NINA Brage (Norsk institutt for naturforskning)
Not a member yet
4778 research outputs found
Sort by
Ecological traits predict population trends of urban birds in Europe
Get PDFThe population dynamics of urban animals has been so far remarkably understudied. At the same time, urban species’ population trends can provide important information on the consequences of environmental changes in cities. We modelled long-term population trends of 93 bird species breeding in urban areas in 16 European countries as a function of species’ traits, characterising variability in their urbanization and ecology. We found that: (i) earlier colonisers have more negative population trends than recent colonisers; (ii) more urbanized open habitat species had more positive population trends than less urbanized open habitat species; (iii) highly urbanized birds breeding above the ground had more negative trends than highly urbanized ground breeders. These patterns can be explained by several processes occurring in cities as well as outside city borders. Namely, (i) pre-industrial colonisers might struggle to persist in rapidly changing urban areas, limiting their foraging and breeding opportunities of the birds. (ii) Open habitats are under pressure of intensive agricultural exploitation in rural areas, which may negatively affect populations of less urbanized birds. In contrast, urban areas do not experience such pressure keeping the trends of urbanized open habitat species more positive. (iii) Differences in population trends between highly urbanized ground and above-ground breeders suggest that the latter may lose their breeding opportunities in modern buildings that do not provide suitable breeding sites. Our results indicate that even once successful, city dwellers may not keep pace with changes in urban areas, but these areas may also provide suitable habitats for biodiversity. Urban ecology Population dynamics Urban birds Urbanization Bird ecology Time since urbanizationpublishedVersio
Integrating otolith and genetic tools to reveal intraspecific biodiversity in a highly impacted salmon population
Get PDFIntraspecific biodiversity is vital for species persistence in an increasingly volatile world. By embracing methods that integrate information at different spatiotemporal scales, we can directly monitor and reconstruct changes in intraspecific biodiversity. Here we combined genetics and otolith biochronologies to describe the genotypic and phenotypic diversity of Chinook salmon (Oncorhynchus tshawytscha) in the Yuba River, California, comparing cohorts that experienced a range of hydroclimatic conditions. Yuba River salmon have been heavily impacted by habitat loss and degradation, and large influxes of unmarked hatchery fish each year have led to concern about introgression and uncertainty around the viability of its wild populations, particularly the rarer spring-run salmon. Otolith strontium isotopes showed that Yuba River origin fish represented, on average, 42% (range 7%–73%) of spawners across six return years (2009–2011, 2018–2020), with large interannual variability. The remainder of adult Chinook salIntegrating otolith and genetic tools to reveal intraspecific biodiversity in a highly impacted salmon populationpublishedVersio
Elucidating nematode diversity and prevalence in moose across a wide latitudinal gradient using DNA metabarcoding
Get PDFParasitic nematodes are ubiquitous and can negatively impact their host by reducing fecundity or increasing mortality, yet the driver of variation in the parasite community across a wildlife host’s geographic distribution remains elusive for most species. Based on an extensive collection of fecal samples (n = 264) from GPS marked moose (Alces alces), we used DNA metabarcoding to characterize the individual (sex, age class) and seasonal parasitic nematode community in relation to habitat use and migration behavior in five populations distributed across a wide latitudinal gradient (59.6◦N to 70.5◦N) in Norway. We detected 21 distinct nematode taxa with the six most common being Ostertagia spp., Nematodirella spp., Trichostongylus spp., T. axei, Elaphostrongylus alces, and an unclassified Strongylida. There was higher prevalence of livestock parasites in areas with larger sheep populations indicating a higher risk of spillover events. The individual level nematode richness was mostly consistent across study areas, while the number and type of nematode taxa detected at each study area varied considerably but did not follow a latitudinal gradient. While migration distance affected nematode beta-diversity across all sites, it had a positive effect on richness at only two of the five study areas suggesting population specific effects. Unexpectedly, nematode richness was higher in winter than summer when very few nematodes were detected. Here we provide the first extensive description of the parasitic nematode community of moose across a wide latitudinal range. Overall, the population-specific impact of migration on parasitism across the distribution range and variation in sympatry with other ruminants suggest local characteristics affect hostparasite relationships. Alces alces Migration Habitat use Moose Nematode diversitypublishedVersio
Fiskebiologiske undersøkelser i Bævra 2021-2023
Get PDFUgedal, O., Berg, M., Diserud, O., Foldvik, A., Jensås, J.G., Karlsson, S. & Østborg, G. 2024. Fiskebiologiske undersøkelser i Bævra 2021-2023. NINA Rapport 2460. Norsk institutt for naturforskning.
Bævra er et sterkt regulert vassdrag der store deler av nedbørsfeltet er overført til Svorka kraftstasjon om lag fire kilometer fra sjøen. Lengden på lakseførende strekning er om lag 20 kilometer, hvorav de øverste fem kilometerne er uregulert, mens en strekning på 11,5 kilometer har fått permanent redusert vannføring. På strekningen mellom utløpet av Lille Bævra og utløpet av sideelva Svorka (om lag 9,8 km) er 17 % av nedbørsfeltet fraført, mens på strekningen mellom samløpet med sidelva Svorka og utløpet av kraftstasjonen (1,7 km) er 43 % av nedbørsfeltet fraført. Nedstrøms kraftverksutløpet (om lag 3.5 km elv) er vannføringsregimet endret, men denne strekningen kan likevel ha svært lav vannføring når kraftverket ikke er i drift og det er lav vannføring fra de øvre deler av elva. Det har blitt gjennomført årlige fiskebiologiske undersøkelser i perioden 2005-2023, for å kartlegge bestandsstatus hos laks og sjøaure, vurdere reguleringseffekter på fisk og evaluere virkning av utsettinger. Denne rapporten oppsummerer resultatene fra undersøkelser i 2021-2023, og gir en oppdatert status for bestandene av laks og sjøaure i vassdraget.
Tetthet og forekomst av ungfisk i Bævra ble sterkt påvirket av flommen i forbindelse med ekstremværet Gyda i januar 2022. Denne flommen førte til stor massetransport og store endringer i elveleiet i flere deler av elva. Rekrutteringen av lakse- og aureyngel i 2022 ble kraftig redusert i hele elva. Resultatene tyder også på at overlevelsen til eldre ungfisk ble redusert, noe som bidro til lave tettheter av eldre ungfisk av begge arter i 2023. Rekrutteringen av aureyngel i 2023 var svært god, spesielt i midtre deler av elva, mens rekrutteringen av laks var betydelig dårligere.
En bestand-rekrutterings modellering av laksen i Bævra viser at overlevelsen fra gyting til yngel (0+) neste høst er svært variabel og sterkt påvirket av miljøvariasjon (Diserud mfl. 2023; NINA rapport 2335). For eldre livsstadier av laks ble det funnet positive sammen-henger mellom tetthet av 0+ ett år og tetthet av 1+ året etter, og tilsvarende positive sammenhenger mellom tetthet av 1+ og tetthet av 2+. Slike sammenhenger viser at hvis en årsklasse er relativt tallrik som yngel så forblir årsklassen også relativt tallrik på senere stadier.
Laksen er mest tallrik i de nedre og midtre deler av elva. I de fleste år har de høyeste tetthetene av yngel og parr av laks blitt registrert på strekningen fra utløpet av kraftverket og opp til utløpet av sideelva Svorka. På strekningen fra utløpet av Svorka og opp til utløpet av Lille Bævra er forekomsten av yngel og parr mer variabel mellom år og tetthetene betydelig lavere. På uregulert strekning oppstrøms utløpet av Lille Bævra har det bare vært sporadiske forekomster av laksunger. I flere av de siste årene har det også vært relativt høye tettheter av lakseyngel og parr nedstrøms utløpet av kraftverket.
Sjøauren utnytter hele den anadrome strekningen til gyting og oppvekst, men tetthet av yngel og parr er svært lav nedstrøms utløpet av kraftverket. Som for laks viser dataene for aure at hvis en årsklasse er relativt tallrik som yngel så forblir årsklassen også relativt tallrik på senere stadier. Det er en tendens til at tettheten av aureparr har avtatt noe på strekningen mellom kraftverksutløpet og Lille Bævra de siste fem årene. Dette kan skyldes noe lavere gytebestander av sjøaure de siste årene, men kan også være påvirket av økt konkurranse med villaks og utsatt settefisk.
Under gytefisktellinger i 2021-2023 ble det observert henholdsvis 77, 31 og 35 lakser. På grunn av vedvarende høy vannføring høsten 2022 ble bare nedre deler av elva undersøkt og gytebestanden kan derfor ha vært en god del større. Det er også sannsynlig at laksebestanden ble en del undervurdert i den nederste delen av elva på grunn av dårlig sikt i 2023.
Under gytefisktellinger i 2021 og 2023 ble det observert henholdsvis 133 og 168 sjøaurer. I 2022 ble det observert svært få individer, men på grunn av sen telling som dekket bare nedre deler av elva ble størrelsen på gytebestanden trolig grovt undervurdert dette året. Høsten 2023 ble det registrert årsyngel av aure over hele elva med til dels høye tettheter i de midtre delene. Gytebestanden av aure var sannsynligvis derfor like tallrik i 2022 som i 2021 og 2023. Mellomstore (1-3 kg) og store (> 3 kg) sjøaurer har utgjort mesteparten av gytebestanden de siste åtte årene med 52-64 % av registreringene. Bestanden består av mange årganger med til dels gammel fisk og framstår av den grunn som ganske robust.
De tre siste årene har det vært innrapportert svært lave fangster av både laks og sjøaure i Bævra. Årlig rapportert fangst av laks har variert fra 9 til 12 individer, med en samlet vekt fra 26 til 40 kg. Årlig rapportert fangst av sjøaure varierte fra 0 til 6 individ(er) med samlet vekt fra 0 til 9 kg. Den rapporterte fangsten av laks og sjøaure de tre siste årene var godt under middels både i antall og vekt sammenliknet med tidligere år i perioden etter at vassdraget ble gjenåpnet for fiske i 1994.
I Bævra har det vært satt ut énsomrige laksunger fra 2011 og laksesmolt fra 2012 med opphav i stamfisk fanget i Bævra. I 2016 og 2017 ble det i tillegg lagt ut noe lakserogn. En kombinert bruk av genetiske metoder og tradisjonelle metoder for skjellanalyse gjør det mulig å fastslå opphavet og utsettingsstadium til kultiveringsfisk i Bævra med stor sikkerhet. Av de i alt 410 voksne laksene som er undersøkt med genetiske metoder de siste ni årene, stammer 95 (23 %) med sikkerhet fra kultiveringsvirksomheten i Bævra. I tillegg er det fanget om lag 10 individ de siste tre årene som kan stamme fra utsetting av smolt i Bævra, men som vi fore-løpig ikke har kunnet tilordne til stamfiskopphav.
Gjenfangstratene av utsatt smolt i Bævra har vært lave i alle år og vurderinger tilsier at sjøoverlevelsen kan være om lag 0,5 % eller lavere. Vurderinger tilsier at overlevelsen til utsatt av smolt i Bævra i de beste årene kan være på høyde med andre elver i fylket hvor det settes ut smolt, men vanligvis lavere. Utsettingene av énsomrig settfisk i Bævra har gitt lavere gjenfangstrater enn tilsvarende utsettinger i Surna. Dette kan skyldes lavere overlevelse fram til smoltutvandring i Bævra, men kan også påvirkes av forskjeller i sjøoverlevelse mellom de to elvene.
Til tross for lave gjenfangster utgjorde kultiverte laks med opphav i stamfisk fra Bævra et vesentlig bidrag til innsig av voksen laks til elva i 2016 og 2017 med hhv. 38 og 32 % av laksen som ble fanget ved sports- og stamfiske. I 2015 og 2018-2020 var bidraget mer moderat med fra 14-28 % av fangsten. Andelen kan ha vært opp til 50 % i 2021, men har vært lavere de to siste årene. Det er større usikkerhet knyttet til hvor stor andel voksen laks med opphav i Bævra stamfisk har utgjort av laksebestanden de siste tre årene enn i de foregående fem årene fordi vi foreløpig ikke har genetisk profil til all stamfisk som har blitt brukt.
All foreliggende informasjon tyder på at det er relativt fåtallige bestander av både laks og sjøaure i Bævra. Beregning av minimumsinnsig og vurdering av andel gytefisk observert ved tellinger tilsier at det årlige innsiget av laks til Bævra var lavere enn 100 lakser i 2023. Det har vært en nedgang i beregnet innsig i de fem siste årene etter en siste topp i 2018 med om lag 250-300 lakser. Det årlige innsiget av gytefisk av sjøaure synes å ha vært noenlunde stabilt de siste åtte årene med i størrelsesorden 160-240 individer hvert år. Bestandene i Bævra synes altså å variere på et relativt lavt nivå og variasjonen er trolig påvirket av både reguleringspåvirkede og naturlige miljøfaktorer som påvirker smoltproduksjonen i elva, samt lakselus og andre forhold som påvirker fiskens overlevelse i sjøen.
Tilstandsvurderinger fra vitenskapelig råd for lakseforvaltning (VRL) tilsier at status for laksebestanden i Bævra er svært dårlig med svært dårlig status for genetisk integritet og dårlig/svært dårlig status for oppnåelse av gytebestandsmål og høstbart overskudd basert på data fra 2015-2019. Bestanden av sjøaure i Bævra blir klassifisert å ha dårlig tilstand. For begge bestandene vurderes vassdragsregulering og lakselus å ha henholdsvis stor og moderat effekt på bestandsstørrelse.Statkraft Energi AS og Svorka Energi A
Decadal increases in carbon uptake offset by respiratory losses across northern permafrost ecosystems
Get PDFTundra and boreal ecosystems encompass the northern circumpolar permafrost region and are experiencing rapid environmental change with important implications for the global carbon (C) budget. We analysed multi-decadal time series containing 302 annual estimates of carbon dioxide (CO2) flux across 70 permafrost and non-permafrost ecosystems, and 672 estimates of summer CO2 flux across 181 ecosystems. We find an increase in the annual CO2 sink across non-permafrost ecosystems but not permafrost ecosystems, despite similar increases in summer uptake. Thus, recent non-growing-season CO2 losses have substantially impacted the CO2 balance of permafrost ecosystems. Furthermore, analysis of interannual variability reveals warmer summers amplify the C cycle (increase productivity and respiration) at putatively nitrogen-limited sites and at sites less reliant on summer precipitation for water use. Our findings suggest that water and nutrient availability will be important predictors of the C-cycle response of these ecosystems to future warming.publishedVersio
Status for norske laksebestander i 2024
Get PDF• Vitenskapelig råd for lakseforvaltning er et uavhengig råd med medlemmer fra ulike institutt og universitet
Vitenskapelig råd for lakseforvaltning er et uavhengig råd opprettet av Miljødirektoratet, som vurderer bestandsstatus for norsk laks, trusselfaktorer, beskatningsnivå og andre tema som berører villaks. Medlemmene (13 forskere fra sju universiteter og institutt) er personlig oppnevnt.
I denne rapporten framlegges vitenskapsrådets analyser av status og utvikling for norske laksebestander og hvilke trusler laksen utsettes for. En trusselvurdering for sjøørret er også inkludert.
• Norsk villaks er på et historisk lavt nivå
Lakseinnsiget, som er antall laks som hvert år kommer tilbake som gytefisk fra havet til Norge, var det nest laveste som noen gang er registrert. Lakseinnsiget i 2023 ble beregnet til rundt 400 000 villaks, inkludert de som ble fanget i fisket, og dette er nært samme lave nivå som bunnåret 2021. De to laveste innsigene har altså kommet i løpet av de siste tre årene. Antall laks som hvert år kommer tilbake til norske lakseelver er mer enn halvert siden registreringene startet tidlig på 1980-tallet (figur 1).
Totalfangsten av laks i elvene og sjøfisket i 2023 var også den nest laveste fangsten som noen gang er registrert etter 1980. Det ble rapportert fanget 82 000 laks i sjøen og elvene i 2023, med samlet vekt 297 tonn. I tillegg ble 19 000 laks (81 t) rapportert gjenutsatt under fiske i elvene. Av all laks fanget i elvene, ble 27 % gjenutsatt. Andelen gjenutsatt laks i elv var den tredje høyeste noen gang registrert.
• Den største nedgangen i laksebestandene har skjedd i Midt-Norge og Vest-Norge, samt i Tanavassdraget
Utviklingen i laksebestandene er forskjellig i ulike deler av landet. Siden 1989 har det vært en betydelig nedgang i lakseinnsiget til Vest-Norge og Midt-Norge. I samme periode har lakseinnsiget til Sør-Norge økt. Endringer i innsiget til Nord-Norge har vært små siden 1989, men det har vært en reduksjon de aller seneste årene.
Forekomsten av smålaks (laks mindre enn 3 kg) er mest redusert. Innsiget av smålaks er redusert i hele landet, men mest i Midt-Norge og Vest-Norge. Innsiget av større laks, det vil si laks fra 3 kilo og større, er redusert i Vest-Norge og Midt-Norge, men har økt i resten av landet, særlig i Sør-Norge.
Tanavassdraget har hatt et markant redusert lakseinnsig sammenlignet med resten av Nord-Norge, med en stor reduksjon av innsiget siden 1989 (82 % reduksjon). Innsiget av både smålaks og større laks er betydelig redusert. Innsiget til Tanavassdraget i 2023 var det laveste siden målingene startet i 1983 (innsiget i 2020-2023 var de fire laveste i tidsserien).
• Laksefiske i sjøen og elvene er betydelig innskrenket
Samlet sett ble 29 % av laksen som kom fra havet mot norske elver fisket i sjøen eller i elvene i 2023 (figur 2). Mest laks fiskes i elvene, og i 2023 ble 18,6 % av laksen som kom fra havet fisket i elvene og 10,5 % ble fisket i sjøen (figur 2).
Det har vært en sterk reduksjon i laksefisket. På 1980-tallet ble mer enn 80 % av laksen tatt i fiske. Drivgarnfisket i sjøen ble forbudt i 1989, og senere har både sjølaksefisket og sportsfisket i elvene blitt innskrenket i flere omganger helt fram til i dag. Laksebestandenes tilstand varierer mye mellom elver og ulike deler av landet. Beskatningen reguleres etter bestandenes tilstand, og hvor mye det fiskes varierer dermed både mellom elver og mellom ulike deler av landet. Mange vassdrag har svært lav beskatning eller blitt stengt for fiske på grunn av at det er lite laks.
Fisket har blitt redusert i enda større grad enn laksebestandene har gått tilbake, og resultatet er at antallet laks som gyter i elvene har økt de senere årene (figur 1). Det reduserte fisket har altså mer enn kompensert for tilbakegangen i laksebestandene.
• De fleste laksebestandene når gytebestandsmålene og forvaltningsmålene
Oppnåelse av gytebestandsmål og beskatning ble i 2023 vurdert for 251 laksevassdrag (inkludert 9 delvassdrag). Gytebestandsmålet var nådd for ca. 70 % av bestandene, og dette var den laveste andelen siden 2014. For hver bestand ble det vurdert om det var et høstbart overskudd. Høstbart overskudd er totalinnsiget minus gytebestandsmålet. Gjennomsnittlig høstbart overskudd var i 2023 det laveste som noen gang er registrert (37 %).
Forvaltningsmålet for en bestand er nådd når det i gjennomsnitt for de fire siste årene var minst 75 % sannsynlighet for at gytebestandsmålet var nådd. Forvaltningsmålene for perioden 2020-2023 var nådd eller sannsynligvis nådd for 91 % av bestandene (figur 3), usikkerhet i mål og vurdering av oppnåelse tatt i betraktning. Det har vært en forbedring i oppnåelsen av forvaltningsmålene siden 2009, med en markant økning i antall og andel bestander der målet var nådd. Den langsiktige bedringen skyldes strengere reguleringer av fisket og dermed redusert beskatning.
• Mange bestander har dårlig eller svært dårlig bestandsstatus
Bestandsstatus er god bare når gytebestandsmålet er nådd samtidig som det er et høstbart overskudd som kan fiskes på. Når en bestand ikke har et normalt høstbart overskudd tyder det på at lokale eller regionale faktorer har påvirket den negativt. En bestand som når gytebestandsmålet, men hvor høstingen er opphørt fordi det ikke er åpnet for fiske, eller er svært liten på grunn av strenge restriksjoner på fiske, har ikke god bestandsstatus.
I 2023 hadde nesten en tredel av laksebestandene svært dårlig status. Særlig Vest-Norge og Midt-Norge har hatt mange bestander med dårlig og svært dårlig bestandsstatus, og i 2023 var det en ytterligere negativ utvikling, særlig i Vest-Norge. I Nord-Norge er status for laksebestandene bedre enn i Vest-Norge og Midt-Norge, men andelen bestander i dårlig eller svært dårlig tilstand har økt siden 2018. Sør-Norge har størst andel bestander i god eller svært god tilstand, og utviklingen siden 2010 har vært positiv.
• De aller største menneskeskapte truslene mot norsk laks er knyttet til effekter av lakseoppdrett og klimaendringer
Lakselus fra oppdrettsanlegg er den største menneskeskapte trusselen mot norsk laks, og i tillegg kommer rømt oppdrettslaks og infeksjoner knyttet til fiskeoppdrett (figur 4 og 5). Antallet laksebestander som vurderes som kritisk truet på grunn av lakselus har økt de senere årene. Mengden rømt oppdrettslaks observert i norske vassdrag er redusert over tid, men genetiske endringer på grunn av innkryssing av rømt oppdrettslaks er påvist eller indikert i et stort antall laksebestander.
Infeksjoner knyttet til fiskeoppdrett er også en betydelig trussel mot norske laksebestander. Kunnskap om effekten er imidlertid dårlig, og usikkerheten om framtidig utvikling er stor. Det er behov for mer kunnskap om slike infeksjoner. Manglende kunnskap kan medføre at dette er en trussel som undervurderes.
• Trusselvurderingen gjøres for en tidsperiode på to til tre laksegenerasjoner fram i tid, og klima kan utgjøre en større trussel mot laksebestander på lengre sikt enn det som er vurdert her
For forvaltningen av laks er klimaendring en trussel som øker betydningen av å ha store og genetisk variable laksebestander som er i stand til å møte de raske endringene. Trusler som rømt oppdrettslaks, lakselus, andre infeksjoner knyttet til lakseoppdrett, fysiske inngrep i vassdrag, negative effekter av fremmede arter, forurensing og andre blir enda større når de skjer i et endret klima. Klimaendringer medfører at behovene for tiltak mot disse andre truslene øker. Det samme er tilfelle for effekter av regulering av vassdrag for kraftproduksjon, men regulering kan i en del tilfeller tilpasses slik at det bidrar til reduserte effekter av klimaendring.
• Andre store trusler mot laks er fysiske inngrep i vassdrag og vannkraftregulering
Fysiske inngrep i vassdrag og vannkraftregulering har lavere risiko for ytterligere framtidig redusert produksjon og tap av bestander enn de tre faktorene knyttet til fiskeoppdrett.
• Negative effekter av kraftregulering og andre fysiske inngrep kan motvirkes av tiltak i mye større omfang enn det som gjennomføres i dag
Mange flere tiltak kan gjøres for å redusere effekter av vannkraftregulering og andre fysiske inngrep. Metoder for å gjøre tiltak er godt utviklet og tilgjengelige.
• Pukkellaks har hatt en markant økning i antall og utbredelse, men kunnskap om effekter på laksebestander er dårlig
Pukkellaks er en fremmed art og en trussel som de siste årene har vært under betydelig utvikling på grunn av markant økning i antall og utbredelse. Mer enn 360 000 pukkellaks ble fisket i elver og sjøen i 2023 ved målrettet utfisking, sportsfiske i elvene og sjølaksefiske. Kunnskapen om effekten på laks, sjøørret og sjørøye er mangelfull. Usikkerheten om framtidig utvikling er derfor stor. Det ble gjort omfattende utfiskingstiltak i mange elver i 2023, med feller installert i 50 elver i Troms og Finnmark der oppvandrende pukkellaks ble sortert ut og avlivet før de fikk gytt. Risiko for ytterligere skade knyttet til pukkellaks er fremdeles moderat selv om det nå gjennomføres omfattende tiltak, fordi det finnes lite kunnskap om effekten av de planlagte tiltakene, og områdene med mye pukkellaks ser ut til å øke utover de områdene der omfattende tiltak er planlagt.
• Parasitten G. salaris og sur nedbør er trusler som i dag påvirker laks i liten grad på grunn av fungerende tiltak
Parasitten G. salaris har vært en av de store truslene mot laks, men vellykkede aksjoner for å utrydde parasitten og bevare laksebestander har medført at bestander av laks kan gjenoppbygges i tidligere smittede vassdrag. I januar 2024 ble det siste vassdraget i Vefsnaregionen friskmeldt. Tiltakene har også begrenset faren for spredning til nye vassdrag. Sur nedbør har også vært en av de store truslene mot laks, men har på grunn av omfattende kalkingstiltak og reduserte utslipp liten risiko for ytterligere framtidig skade, og negativ påvirkning på bestandene er vurdert som lavere enn før.
• Overbeskatning påvirker laks i liten grad på grunn av innskrenkninger i fiske
Overbeskatning var tidligere en stor trussel mot laks, men vurderes nå generelt til å ha en liten påvirkning på laksebestandene. Årsaken er god effekt av betydelige fangstrestriksjoner.
• Trusselbildet for laks i 2024 er relativt likt som året før, men vi har gjort noen endringer i vurderingen av effekter av G. salaris, rømt oppdrettslaks, pukkellaks og overbeskatning
I forhold til trusselvurderingen i 2023 er påvirkningen fra G. salaris redusert fordi det i flere områder er gjennomført svært mange tiltak med god effekt. Påvirkningen og risiko for ytterligere skade fra rømt oppdrettslaks er redusert fordi mengden rømt oppdrettslaks observert i vassdragene er redusert over tid. Påvirkningen fra pukkellaks er redusert på grunn av gjennomførte tiltak og på grunn av forekomst av en mindre andel pukkellaks i Sør-Norge de senere årene enn i 2017. I tillegg er påvirkningen fra overbeskatning redusert på grunn av flere innskrenkinger i fisket.
• Årsaken til de reduserte laksebestandene er de menneskeskapte truslene og redusert sjøoverlevelse
Redusert mengde villaks skyldes delvis at laksen har lav overlevelse i sjøen. Økt alder ved kjønnsmodning har også bidratt. Lokale og regionale faktorer påvirker imidlertid villaksen i stor grad, slik at utviklingen er forskjellig i de ulike landsdelene. I Sør-Norge har laksebestandene økt på grunn av omfattende kalkingstiltak, bedre vannkvalitet og reetablering av laksebestander i vassdrag som var rammet av sur nedbør. Innsiget til Nord-Norge unntatt Tanavassdraget er relativt stabilt, men det høstbare overskuddet har vært noe lavere i senere år, trolig på grunn av dårligere overlevelsesforhold også i de nordlige havområdene. Innsiget til Tanavassdraget har avtatt markant, og er betydelig redusert i forhold til resten av Nord-Norge. Laksebestandene i Tanavassdraget har dårlig status, og mange av bestandene i vassdraget har vært sterkt overbeskattet i mange år. Når bestandene har nådd så lave nivå som de er på nå, så bidrar lav sjøoverlevelse, kanskje kombinert med økt effekt av predasjon, til at gjenoppbygging av bestandene i Tanavassdraget er svært krevende. Fisket i Tanavassdraget og sjøområdene utenfor ble stengt fra 2021.
• Til forskjell fra de andre landsdelene har innsiget av laks til Vest-Norge og Midt-Norge avtatt betydelig – og påvirkning fra lakseoppdrett har bidratt
I kontrast til utviklingen i de andre regionene har innsiget av laks til Vest-Norge og Midt-Norge avtatt betydelig etter 1989. I både Vest-Norge og deler av Midt-Norge er det overveiende sannsynlig at påvirkningen fra oppdrett gir vesentlige bidrag til lavt innsig og lavt og redusert høstbart overskudd.
• Trusselvurdering for sjøørret er også oppdatert i denne rapporten. Lakselus fra oppdrettsanlegg skiller seg ut som den aller største trusselen mot sjøørret
Lakselus fra oppdrettsanlegg er den største trusselen mot sjøørret og vurderes som en ikke-stabilisert bestandstrussel (figur 6). Et stort antall bestander over store deler av landet er rammet av lakselus, også i de deler av landet der sjøørreten til nå har hatt en bedre tilstand enn i resten av landet. Risiko for at bestander blir kritisk truet eller tapt på grunn av lakselus er stor på grunn av manglende tiltak.
• Klimaendring er den nest største trusselen mot sjøørret
Klimaendring er den nest største trusselen mot sjøørret, med en stor risiko for ytterligere negative effekter i framtida. Kanalisering og andre arealinngrep, kulverter og landbruk er bestandstrusler mot sjøørret, men i mindre grad enn lakselus og klimaendringer. Vannkraftregulering, annen vannbruk og infeksjoner har også betydelig negativ påvirkning på sjøørre
Using scale-derived estimates of body size in analyses of Atlantic salmon life-history variation: a cautionary note
Get PDFMeasurements of individual body length at different life stages are critical in understanding fish ecology and evolution. Such data can be obtained via back-calculation from measurements of fish scales or by using the size of the scale as a direct proxy for body length. Using data from Atlantic salmon, we test key assumptions associated with each approach and their implications for investigating how variation in growth earlier in life is associated with age at maturity. The scaling of scale size approximated isometry and was similar among individuals who matured at different ages——validating a key assumption of back-calculation. However, we observed that individuals genetically predisposed to delay maturation have smaller scales for their body size——challenging a key assumption of the “direct scale-size” approach. Depending on the method of body length estimation, the relationship between body length growth earlier in life and age at maturity was observed to differ. Thus, when using scale material to study the relationship between growth and maturation in salmon, we recommend back-calculation and an assumed allometric scaling coefficient. scalimetry, scale reading, scale radius, body size, vgll3, six6publishedVersio
Long-term changes in taxonomic and functional composition of European marine fish communities
Get PDFEvidence of large-scale biodiversity degradation in marine ecosystems has been reported worldwide, yet most research has focused on few species of interest or on limited spatiotemporal scales. Here we assessed the spatial and temporal changes in the taxonomic and functional composition of fish communities in European seas over the last 25 years (1994–2019). We then explored how these community changes were linked to environmental gradients and fishing pressure. We show that the spatial variation in fish species composition is more than two times higher than the temporal variation, with a marked spatial continuum in taxonomic composition and a more homogenous pattern in functional composition. The regions warming the fastest are experiencing an increasing dominance and total abundance of r-strategy fish species (lower age of maturity). Conversely, regions warming more slowly show an increasing dominance and total abundance of K-strategy species (high trophic level and late reproduction). Among the considered environmental variables, sea surface temperature, surface salinity and chlorophyll-a most consistently influenced communities' spatial patterns, while bottom temperature and oxygen had the most consistent influence on temporal patterns. Changes in communities' functional composition were more closely related to environmental conditions than taxonomic changes. Our study demonstrates the importance of integrating community-level species traits across multi-decadal scales and across a large region to better capture and understand ecosystem-wide responses and provides a different lens on community dynamics that could be used to support sustainable fisheries management.publishedVersio
Å gå på tilrettelagte stier: Hvordan opplever aktive turgåere tilrettelegging for friluftsliv?
Get PDFTurgåing i natur er en utbredt aktivitet i Norge. Det er både en politisk og en kulturell forståelse for at det å tilrettelegge stier på ulike måter er et gode for å motivere «alle» til å drive friluftsliv. I denne studien har vi intervjuet 22 aktive turgåere på Nord-Vestlandet om hvordan de opplever tilrettelegging som skilting og trapper som støtte for turgåing i natur. Analysen lener seg på Braun, Clarke og Weates (2016) tematiske analyse, og datamaterialet blir diskutert i lys av et teoretisk rammeverk der Ingolds (2011) begrep «linjer» og Gibsons (2014) begrep «affordances» står sentralt. De fleste turgåerne i undersøkelsen er positive til noe tilrettelegging for at andre skal komme seg på tur, men mange er kritiske til overdreven tilrettelegging fordi endringene bryter med deres preferanser og med hva som gir dem gode naturopplevelser. Det er motstridene synspunkter mellom turgåernes ønsker om å tilrettelegge for andre og deres egne behov, som heller mot at naturen bør forbli slik den er for å tilby glede og utfordringer.Many people enjoy hiking in nature in Norway. There is both a political and cultural understanding that the provision of facilitated trails is beneficial for motivating “everyone” to engage in outdoor activities. In this study, we interviewed 22 active hikers in the North-west of southern Norway about their experiences of such assistance, in terms of signage and steps, that facilitate hiking in nature. The analysis draws on Braun, Clarke, and Weate’s (2016) thematic analysis. The data is discussed against a theoretical framework that consists of Ingold’s (2011) concept of “lines” and Gibson’s (2014) concept of “affordances”. Most hikers were positive about some degree of assistance because they believed this may enable others to experience hiking. However, several hikers in this study are critical of excessive facilitation because the changes disrupt their preferences and what they perceive as being comfortable. There are conflicting views between the provision of assistance for others and the active hikers’ own needs, leaning towards the idea that nature should remain as it is to offer challenges and enjoyment
Rapport om hvordan Trafikklyssystemet påvirker arbeidet med å oppnå målene satt i Kvalitetsnorm for villaks
Get PDFSammenliknet med midten av 1980-årene er mengden villaks som vender tilbake fra havet halvert. Som et ledd i bevaringen av atlantisk laks i Norge ble kvalitetsnormen for villaks vedtatt i 2013. Formålet med Kvalitetsnormen er å «bidra til at viltlevende bestander av atlantisk laks ivaretas og gjenoppbygges til en størrelse og sammensetning som sikrer mangfold innenfor arten og utnytter laksens produksjons- og høstingsmuligheter». Ca. 80 % av villaksbestandene når ikke normen sitt mål om god kvalitet eller bedre, og i 2021 ble villaksen for første gang rødlistet i Norge. Ifølge Vitenskapelig råd for lakseforvaltning er lakselus den største trusselen mot villaks i Norge og står for over en tredel av den totale negative påvirkningen.
Kvalitetsnormen for villaks har hjemmel i Naturmangfoldloven og er retningsgivende for myndighetenes forvaltning av villaks i Norge. Klassifisering etter Kvalitetsnormen er en helhetsvurdering av kvaliteten på villaksbestander basert på bestandenes oppnåelse av gytebestandsmål, høstingspotensial og genetisk integritet. For dette oppdraget er det gytebestandsmål og høstingspotensial som er relevant, fordi det er disse to lakselusa påvirker. Høstingspotensialet er det som i størst grad er styrende for måloppnåelsen i Kvalitetsnormen og vurderes i forhold til det som anses å være et estimert «normalt høstingsnivå» for en bestand. Med «normalt høstingsnivå» menes det høstingsnivået bestanden skal kunne tåle ett gitt år på bakgrunn av kunnskap om naturlig sjøoverlevelse, samtidig som bestanden når gytebestandsmålet.
Systemet for kapasitetsjustering i oppdrettsnæringen omtales som Trafikklyssystemet, og er forankret i Meld. St. 16 (2014-2015) og Innst. 361 S (2014-2015). I Trafikklyssystemet er norskekysten delt inn i 13 produksjonsområder. Avgrensingen av produksjonsområdene er basert på at det skal være minst mulig spredning av lakselus mellom dem. I hvert av produksjonsområdene skal næringens miljøpåvirkning vurderes ved bruk av miljøindikatorer. Trafikklyssystemet vurderes i dag hovedsakelig ut fra én miljøindikator som er estimert dødelighet hos utvandrende laksesmolt (postsmolt) som skyldes lakselus. I henhold til produksjonsområdeforskriften §§ 9-11 kan produksjonen økes, fryses eller senkes dersom miljøpåvirkningen er henholdsvis akseptabel, moderat eller uakseptabel. Dette innebærer at dersom det er sannsynlig at under 10 % av laksesmolten dør som følge av lakselus (akseptabel, grønt lys) kan kapasiteten økes med inntil 6 %. Er det sannsynlig at mellom 10 % og 30 % av laksesmolten dør som følge av lakselus (moderat, gult lys) kan kapasiteten fryses. Er det sannsynlig at over 30 % av laksesmolten dør som følge av lakselus (uakseptabel, rødt lys) kan kapasiteten senkes med 6 %.
Fra og med 2022 er kunnskapsgrunnlaget for vurderingene i Trafikklyssystemet utvidet ved at Styringsgruppens Ekspertgruppe også gjennomfører heterogenitetsanalyser for å belyse om sårbare og viktige laksebestander har en avvikende høyere gjennomsnittlig luseindusert dødelighet av utvandrende smolt enn gjennomsnittet for produksjonsområdet. Bakgrunn for heterogenitetsanalysene er utredningene «Vurdering av kriterier for å vekte laksebestander i Trafikklyssystemet» (Thorstad mfl. 2022), «Vurdering av heterogenitet i lakselusindusert villfiskdødelighet innen produksjonsområder i 2020 og 2021» (Stige mfl. 2022) og Styringruppens råd til NFD i 2022.
Formålet med Trafikklyssystemet er forutsigbar vekst i oppdrettsnæringen. I praksis er det likevel også Trafikklyssystemet som setter grensen for hvor mye villaks som i snitt tillates å dø i et produksjonsområde pga. lakselus. Lakselus er imidlertid ikke det eneste som påvirker villaksen, og ved å isolere en enkelt påvirkningsfaktor tas det heller ikke høyde for eventuelle synergieffekter. Grenseverdiene for lakseluspåvirkning beskrevet ovenfor er de samme uavhengige av hvilke tiltak som rettes mot enkeltbestander.
Klima- og miljødepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet har gitt Styringsgruppen for Trafikklyssystemet i oppdrag å nedsette en arbeidsgruppe som skal utrede hvordan Trafikklyssystemet påvirker arbeidet med å oppnå målene satt i kvalitetsnorm for villaks. Gruppen skal bestå av medlemmer med relevant kompetanse på Trafikklyssystemet og kvalitetsnorm for villaks. Gruppen skal, hvis nødvendig, også kunne innhente annen kompetanse fra relevante fagmiljøer.
Styringsgruppen skal følge opp arbeidsgruppens arbeid og gjennomgå og evaluere arbeidsgruppens rapport, og levere en oppsummering av denne med relevante faglige vurderinger til Klima- og miljødepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet.
Formål
Det overordnede formålet med arbeidsgruppens oppdrag er å utrede hvordan innretningen på Trafikklyssystemet for kapasitetsjustering i oppdrettsnæringen påvirker muligheten for at målene i kvalitetsnormen for villaks nås, og å foreslå eventuelle endringer i innretningen på trafikklyssystemet og/eller andre tiltak som kan gjøres for å nå normens mål.
Mandat
Arbeidsgruppen skal gjennomføre en nærmere utredning av om innretningen på Trafikklyssystemet, herunder grenseverdiene for lakselusindikatoren, påvirker mulighetene for at målene i kvalitetsnormen for villaks nås. Oppdraget gjelder kun villaks, og det skal ikke vurderes endringer i kvalitetsnormen. Arbeidsgruppen skal påpeke eventuelle faglige barrierer og behov for ytterligere kunnskap for å kunne utrede mulige tiltak.
Arbeidsgruppes arbeid og vurderinger skal skje uavhengig av Styringsgruppen. Det vil bli avhold et oppstartsmøte mellom arbeidsgruppen og Styringsgruppen før arbeidet igangsettes.
Arbeidsgruppen skal informere Styringsgruppen om progresjonen i det løpende arbeidet og kontakte Styringsgruppen om det oppstår uklarheter om mandatet og arbeidet. For å avklare eventuelle uklarheter i sluttrapporten ber Styringsgruppen om at det avholdes et informasjonsmøte mellom Styringsgruppen og arbeidsgruppen når et utkast til rapport foreligger. Den endelige rapporten skal oversendes Styringsgruppen senest 1. mars 2024