NINA Brage (Norsk institutt for naturforskning)
Not a member yet
4778 research outputs found
Sort by
A social-ontological perspective on conflicts in the outfields
Get PDF«KAMPEN OM utmarka» var tittelen på den nasjonale temakonferansen som Norsk Bonde- og Småbrukarlag inviterte til på Gardermoen seinhausten 2022. Nett den tittelen var sjølvsagt ikkje tilfeldig, tvert om speglar den kjensla jamt fleire beitebrukarar i utmarka opplever om dagen, dei opplever at det går føre seg ein kamp om kva utmarka er og kva den skal vere. Denne artikkelen handlar nettopp om kva utmarka er. Den handlar om kva me grunnleggande sett snakkar om når me snakkar om utmark. Sagt på ein annan og litt meir filosofisk måte så handlar artikkelen om utmarkas sosiale ontologi og om korleis nett denne ontologien spelar seg ut i den daglege praksisen og forvaltinga av utmarka. Forfattarane argumenterer for at etter fleire tusen år med agrar dominans der jordbrukets interesser og behov har vore mesta einerådande, er det no forskjellige og konkurrerande ontologiar om kva utmarksområda eigentleg er. Med dette melder også spørsmålet seg om me i det heile teke kan og bør snakka om utmark lenger i forvaltning, forsking og politikk. For det kan skjula og tåkelegga, meir enn det klargjer for dei mange konfliktane som finn stad.Today, and for quite some time now across those vast land areas in Norway that have traditionally been understood as outfields, an ongoing debate surrounds the definition about what the outfields should be. This article aims to explore what the outfields are, delving into the fundamental concepts that underlie discussions about them. To put it more philosophically, the article is about the social ontology of the outfields, examining how various ontologies are shaped and is acted in everyday practices in the areas that most of us still refer to as the outfield. The authors argue that, after several thousands of years dominated by agrarian practices where farmers had considerable control over the use of outfields, there are now competing and diverse ontologies emerging in these areas. This realisation raises the question of whether it is still relevant to discuss outfields in research and policy making. The concern is that doing so may confuse and obscure current uses, interests and practices and the conflicts related to them
Retten til rettferdiggjering i utmarka
Get PDFI dette forskingsessayet viser eg korleis utmarka har vore, og er, ein del av basisstrukturen i mange lokalsamfunn i Norge. Utmarka er i endring, og med dette vil basisstrukturane i samfunnet også endre seg. Eg viser korleis utmarka rundt heimplassen min på Nordmøre har vore ein viktig del av lokalsamfunnet, av gardsdrifta og av kvardagen til folk – i fortid og notid. Deretter let eg blant anna nokre sentrale tenkjarar frå samfunnsvitskapen, gjennom nokre små tankeeksperiment, møte og bli kjent med den norske utmarka. Desse møta viser at rettferd i utmarka ikkje berre handlar om fordeling av rettar til ressursar, men like mykje om kva for plass ulike aktørar og interesser skal få ha i utmarkas basisstrukturar, og dermed korleis produksjonen av rettferd skal gå føre seg. Dette handlar om retten til å rettferdiggjere seg og sine interesser i utmarka i ei tid der samtalar om utmarka i stadig større grad dreier frå retten til ein definert bruk mot retten over eit definert areal.In this personal research essay, I explore how the outfields (utmarka) have been and continue to be a fundamental part of the basic structure in many local communities in Norway. As the outfields undergo changes, so will the basic structures of the surrounding local communities. I illustrate how the outfields around the place I grew up have been an important part of the local community, agricultural practices and everyday life – both historically and presently. I engage with some key social science thinkers, and through thought experiments let them get to know the Norwegian outfields. These encounters reveal that justice in the outfields is not solely about distributing rights to resources, but also about determining the roles various actors and interests should play in the basic structures of the outfields. This pertains to the right to justify oneself and one's interests and rights, particularly in a time when discussions increasingly shift from the right to a defined use toward the right over a defined area
Recovery or reorganisation? Long-term increases in riverine taxonomic and functional diversity are confounded by compositional dynamics
Get PDFWhen evaluating biological recovery, shifts in species identity such as non-native status, specialisation, and functional traits should be examined alongside changes in species richness. Lithuania, an ecologically overlooked region, serves as a crucial reservoir for boreal and glacial relict macroinvertebrates. We investigate how and why Lithuanian riverine communities have changed during the intensive period of global environmental changes from 2010 to 2020. Using 41 time-series from Lithuanian rivers, we identified changes in taxonomic and functional diversity. Akin to biological recovery, we observed an overall increase in both taxonomic and functional diversity, likely due to improved water quality, evidenced by increased dissolved oxygen levels and reductions in toxic nitrogen and phosphorus products. However, increases in the richness and abundance of insect and indicator taxa were superseded by increases in non-insect taxa, including crustaceans, molluscs, and annelids. These compositional changes were attributed to climatic changes, notably rising temperatures and reduced discharge. Biodiversity responses to environmental changes were stronger in larger rivers, which are economically important and represent sentinels for further upstream changes. While improvements in water quality benefit various stakeholders and should continue, prioritising mitigation of global environmental change should be the top priority for global cooperation and management schemes.publishedVersio
Assessment of activity and heart rate as indicators for acute stress in Atlantic salmon
Get PDFThe aim of this study was to assess whether activity and heart rate sensor implants can be used to measure stress and thus estimate one important welfare indicator for fish in aquaculture pens, and if such measurements correlate to physiological factors measured through blood sampling. The experiment consisted of two parts: i) a bio-logger study where implanted sensors were used to monitor activity and heart rates for fish undergoing stress (crowding); and ii) an analysis of blood constituents (cortisol, glucose, lactate, and chloride) of a second group of fish undergoing the same treatment. We found that activity measurements can be used to track high-impact stress events but may not be suitable to discern possibly nuanced reactions to stress impacts of lower magnitude. While heart rate was measured reliably, e.g., in showing clear circadian rhythms, it was no credible proxy for predicting stress in this study. Our results thus underline challenges observed in previous work around the use of heart rate as stress indicator, and imply that the translation of its meaning into a proxy for stress needs further work. Although tag-based monitoring of stress is not without its difficulties, studies such as this provide a wealth of information on salmon behaviour and physiology, and the links between these.publishedVersio
Prøvefiske i Søndre Heggelivann, Nordre Heggelivann og Skamrek på Krokskogen
Get PDFMo, T.A., Walseng, B. & Poppe, T.T. 2024. Prøvefiske i Søndre Heggelivann, Nordre Heggelivann og Skamrek på Krokskogen. NINA Rapport 2530. Norsk institutt for naturforskning.
Prøvefiske med nordiske oversiktsgarn og ørretgarn i Søndre Heggelivann, Nordre Heggelivann og Skamrek ble gjennomført i perioden 10.-12.09.2024. Totalfangst var 611 fisk hvorav 133 ørret, 222 abbor, 251 ørekyt og 25 krøkle. Ørret i alle tre innsjøer har god vekst og kvalitet. Ørretbestandene i Søndre Heggelivann og Skamrek vurderes som tynne (fåtallige), mens ørretbestanden i Nordre Heggelivann vurderes som middels tett. Siden 2021 har det hvert år blitt satt ut 1500 1-somrige ørret i Søndre Heggelivann og 500 1-somrige i Skamrek produsert ved OFAs settefiskanlegg. De utsatte ørretene blir fettfinneklippet. Under prøvefisket i 2024 var det én fettfinneklippet blant 22 ørret fanget i Søndre Heggelivann og én fettfinneklippet blant 9 ørret fanget i Skamrek. Den lave andelen av utsatt ørret i fangstene kan skyldes at de utsatte ørretene har dårlig overlevelse. Det anbefales at antall ørret i gjeldende utsettingspålegg opprettholdes, men størrelsen på ørretene som settes ut kan med fordel økes, særlig ørret som settes ut i Søndre Heggelivann, fordi denne innsjøen har mye stor abbor.Bærum kommun
Effects of brown seaweed harvesting on sea- and shorebirds in Norway. Assessment of existing knowledge, spatial overlap and attitudes of interest groups
Get PDFDehnhard, N., Mattisson, J., Christensen-Dalsgaard, S., Junker-Köhler, B., Bargmann, T., Kvalnes, T. 2024. Effects of brown seaweed harvesting on sea- and shorebirds in Norway. Assessment of existing knowledge, spatial overlap and attitudes of interest groups. NINA Report 2502. Norwegian Institute for Nature Research.
There is a high commercial interest in harvest of wild brown seaweed internationally and in Norway. In Norway, harvest of wild seaweed almost exclusively targets two species: the kelp species tangle (Laminaria hyperborea) that grows in the subtidal zone, and knotted wrack (Ascophyllum nodosum), which grows in the intertidal zone. Despite the increasingly mechanized harvest being practiced since the 1970s, relatively little is known about the effects of harvesting on the ecosystem and especially on seabirds and shorebirds that use these habitats.
The aims of this report were to 1) collate information about how much seaweed is harvested annually, monthly and by region, 2) review the existing literature on effects of seaweed harvest on birds, to summarise existing knowledge and identify knowledge gaps, 3) investigate the spatial overlap between areas harvested for kelp and three species of seabirds - a multiyear case study in the region north of Vikna, central Norway, and 4) assess the attitudes of different interest groups towards harvesting of seaweed.
Between 2016 and 2023, on average 149 506 tonnes of kelp and 17 954 tonnes of knotted wrack were harvested in Norway annually. The peak of harvesting for both types of seaweed occurred in the period April-October, which coincides with the migration period and the breeding season of birds.
The literature review identified seven articles that investigated effects of seaweed harvest on birds. One study found acute disturbance effects during harvest on a shorebird species. The other six articles investigated how the modification of the habitat after seaweed removal affected birds, with two articles focusing on tangle (kelp), two on knotted wrack, and one on the removal of beach-cast seaweed. The last article was a review article focusing on ecosystem-effects of kelp harvesting. Overall, the literature review reflected that effects of harvest on seabirds and shorebirds are poorly understood and little studied. For most seabird and shorebird species that occur in the coastal zone in Norway, it remains unclear if and how harvest of seaweed affects food availability and what consequences disturbance during harvest has.
Our case study found a large spatial overlap between areas for kelp harvest and foraging locations of European shags (Gulosus aristotelis) and black guillemots (Cepphus grylle) breeding at Sklinna (65.2°N, 10.99°E). Common guillemots (Uria aalge) from Sklinna and black guillemots from Muddvær, Vega (65.6°N, 11.7°E; located about 50 north of Sklinna) did not use harvested areas much. These results highlight that the overlap between commercially harvested areas can be substantial for some seabird species during the breeding period, but also differ among populations and species. Hence potential effects of kelp harvesting may impact some populations and species more than others.
The survey revealed an overall negative attitude and cautious stance towards the harvesting of seaweed among respondents from all interest groups. Overall, respondents were in support of protective measures like restricting harvest to areas outside of protected areas and limiting it to periods outside of the migration and breeding seasons.
Many seabird and shorebird populations worldwide are experiencing severe declines caused predominantly by anthropogenic impacts. Ecosystem-based management and the reduction of human impact in areas that are important for wildlife, can contribute to stop and reverse this trend. Our report identified numerous knowledge gaps about possible effects of seaweed harvest on seabirds and shorebirds. Closing these knowledge gaps and managing seaweed harvest according to the best knowledge available, are important steps to improve the situation for seabirds and shorebirds.Dehnhard, N., Mattisson, J., Christensen-Dalsgaard, S., Junker-Köhler, B., Bargmann, T., Kvalnes, T. 2024. Effekter av tang- og tarehøsting på sjøfugl og vadefugl i Norge. Evaluering av eksisterende kunnskap, romlig overlapp og folks holdninger. NINA Rapport 2502. Norsk institutt for naturforskning.
Det er stor interesse for å høste tang og tare kommersielt både i Norge og internasjonalt. Den kommersielle tang- og tarehøstingen i Norge fokuserer i all hovedsak på to arter: stortare (Laminaria hyperborea), som vokser i den sublitorale sonen, og grisetang (Ascophyllum nodosum), som vokser i den litorale sonen. Til tross for at den i økende grad mekaniserte høstingen har pågått helt siden 1970-tallet er det svært begrenset kunnskap om effekter av høstingen på økosystemet, og på sjø- og vadefugler i dette habitatet.
Formålet med denne rapporten er 1) å samle og systematisere informasjon om hvor mye tang og tare som høstes, fordelt på år, måneder og region, 2) å gjøre en litteraturstudie av effekten av høsting av tang og tare på fugler, for å oppsummere eksisterende kunnskap og identifisere kunnskapsmangler, 3) å undersøke den romlige overlappen mellom områder hvor tare høstes og tre sjøfuglarter – i en flerårig studie i området nord for Vikna, midt-Norge, og 4) å undersøke ulike interessegruppers holdning til høsting av tang og tare.
I perioden 2016 til 2023 ble det i gjennomsnitt høstet 149 506 tonn med stortare og 17 954 tonn med grisetang per år. Fordelingen av høstingen gjennom året viser at både stortare og grisetang har en høstingstopp i perioden april-oktober, en periode som sammenfaller med trekkperiodene og hekkesesongen til fugler i området.
Litteraturstudiet identifiserte syv vitenskapelige arbeider som undersøkte effekten av tang- og tarehøsting på fugler. Av disse var det en studie som så på og fant akutte forstyrrelseseffekter av høsting på en vadefuglart. De andre seks studiene så på hvordan endringer av habitatet som følge av tang- og tarehøsting påvirket fugler. To studier fokuserte på tarehøsting, to på høsting av grisetang, og en på fjerning av tangvoller i strandsonen. Det siste studiet var en litteraturstudie som fokuserte på økosystemeffekter av tarehøsting. Generelt reflekterte funnene i vår litteraturstudie at en har lite kunnskap om og få studier av effekten av tang- og tarehøsting på sjø- og vadefugl. For de fleste sjø- og vadefuglene som opptrer langs kysten av Norge er det uklart hvordan og i hvilken grad tang- og tarehøsting påvirker næringstilgang og hvilke konsekvenser forstyrrelser under høsting har.
Resultatene i studiet fra Vikna viste at det er stor romlig overlapp mellom områdene for høsting av tare og områdene for næringssøk for toppskarv (Gulosus aristotelis) og teist (Cepphus grylle) på Sklinna (65.2°N, 10.99°Ø). Lomvi (Uria aalge) på Sklinna og teist på Muddvær, Vega (65.6°N, 11.7°Ø; 50 km nord for Sklinna) brukte i mindre grad områder hvor høsting av tare foregikk. Disse resultatene viser av overlappen mellom områder for kommersiell tarehøsting kan være omfattende for en del sjøfuglarter under hekkesesongen, men at det kan være forskjeller mellom bestander og arter. Påvirkningen fra tarehøsting vil dermed kunne variere tilsvarende.
Spørreundersøkelsen vår avdekket at respondentene fra alle interessegrupper generelt viste en tydelig negativ holdning til tang- og tarehøsting og ønske om forsiktighet ved utøvelse av høsting. Respondentene støttet bevaringstiltak som å begrense høsting til områder utenfor verneområder og til perioder som ikke sammenfaller med trekkperiodene eller hekkesesongen.
Mange bestander av sjø- og vadefugler i verden viser kraftige bestandsnedganger, der den viktigste årsaken er antropogene påvirkninger. Økosystembasert forvaltning og reduksjon i menneskeskapte påvirkninger i områder som er viktige for bestander kan bidra til å stoppe og reversere denne trenden. I rapporten vår har vi identifisert en rekke kunnskapsmangler om effekten av tang- og tarehøsting på sjø- og vadefugler. Kunnskapsinnhenting og bærekraftig forvaltning av tang- og tarehøsting i henhold til best mulig praksis, vil være viktige steg framover for å forbedre situasjonen for sjø- og vadefugler og forhindre utilsiktede negative påvirkninger.Statsforvalteren i Trøndela
Kartlegging av salamander i Innlandet
Get PDFTaugbøl, A. 2024. Kartlegging av salamander i Innlandet. NINA Rapport 2544. Norsk institutt for naturforskning.
Det ble satt ruser i totalt 20 lokaliteter hovedsakelig fordelt på tre geografiske områder. Fangsten gav fangst per felledøgn (dvs. fangst per innsatsenhet, CPUE) for storsalamander fra 0.02 – 0.19, som tilsvarer omtrentlig 0.25 og 2,2 dyr per m2. Dette er innenfor normale verdier for arten. Gjennomsnittlig CPUE for småsalamander for dammene var 0.169, som er lavere enn tilsvarende fangst i Akershus. Det ble fanget omtrent like mange av hvert kjønn for begge artene, noe som kan tilsi at tidspunktet for fangst var forholdsvis optimalt. Det ble samlet inn prøver fra fem dammer for å sjekke tilstedeværelsen av en sopp som parasitterer amfibier, Batrachochytrium dendrobatidis. Her slo en av dammene ut som svakt positiv, men resultatet er såpass svakt at dammen må prøvetas på nytt for å konkludere om den er smittet eller om det er en metodisk feil
Ontogeny shapes individual dietary specialization in female European brown bears (Ursus arctos)
Get PDFIndividual dietary specialization, where individuals occupy a subset of a population’s wider dietary niche, is a key factor determining a species resilience against environmental change. However, the ontogeny of individual specialization, as well as associated underlying social learning, genetic, and environmental drivers, remain poorly understood. Using a multigenerational dataset of female European brown bears (Ursus arctos) followed since birth, we discerned the relative contributions of environmental similarity, genetic heritability, maternal effects, and offspring social learning from the mother to individual specialization. Individual specialization accounted for 43% of phenotypic variation and spanned half a trophic position, with individual diets ranging from omnivorous to carnivorous. The main determinants of dietary specialization were social learning during rearing (13%), environmental similarity (5%), maternal effects (11%), and permanent between-individual effects (9%), whereas the contribution of genetic heritability (3%) was negligible. The trophic position of offspring closely resembled the trophic position of their mothers during the first 3–4 years of independence, but waned with increasing time since separation. Our study shows that social learning and maternal effects were more important for individual dietary specialization than environmental composition. We propose a tighter integration of social effects into studies of range expansion and habitat selection under global change.publishedVersio
Overvåking av spredningsveien import av planteprodukter: Basisovervåking 2023 og ti års oppsummering
Get PDFDavey, M.L., Westergaard, K.B., Endrestøl, A., Fossøy, F., Hanssen, O., Brandsegg, H., Laugsand, A.E., Opsahl, N.N., Dahle, S., Andersskog, I.P.Ø., Staverløkk, A., Åström, J. 2024. Overvåking av spredningsveien import av planteprodukter: Basisovervåking 2023 og ti års oppsummering. NINA Rapport 2484. Norsk institutt for naturforskning.
Fremmede arter er regnet som en av de største truslene mot verdens biologiske mangfold. De kan medføre store økologiske og samfunnsøkonomiske kostnader, og de kan være svært kostnadskrevende å bekjempe. Det mest kostnadseffektive tiltaket mot fremmede arter er å forhindre introduksjonen og redusere spredningen ved å oppdage dem tidlig. Gjennom overvåking av deres spredningsveier er det mulig å oppdage artene i introduksjonsfasen av invasjonen og dermed kunne iverksette tiltak for å begrense spredningen så tidlig som mulig.
Prosjektet «Overvåking av spredningsveien import av planteprodukter», utført på oppdrag for Miljødirektoratet, har som mål å kostnadseffektivt overvåke og beregne kvantitativt hvor mange fremmede arter som kommer til Norge som blindpassasjerer via spredningsveien import av planteprodukter, og hvilken risiko disse utgjør for det stedegne biologiske mangfoldet. Her rapporterer vi metode og resultater for 2022 og 2023, og vi gjør en oppsummering av dataene fra 2014-2023. I tillegg rapporterer vi for opsjonen «Bruk av ny teknologi», hvor målet har vært å vurdere DNA strekkoding som en metode for å identifisere plantespirer fra spireforsøker av frø som følger med den importerte plantejorda som «forurensing».
I 2023 har vi videreført basisovervåkingen som ble etablert i tidligere år med innsamling av levende invertebrater fra jordprøver, bankeprøver og lysfeller (innendørs på importlokaliteter) og spiring av karplanter fra jordprøver fra importerte hageplanter. Det ble tatt prøver av 17 konteinere, som inneholdt 11 376 invertebratindivider (eksklusivt midd og spretthaler). Vi har artsidentifisert 1676 spirte frø fra jordprøvene, som inkludert 127 individer som tilhørte 8 forskjellige fremmede arter. Totalt 256 invertebratindivider ble identifisert fra bankeprøvene i 2023, og lysfellene fanget et estimert antall på 35 000 invertebratindivider. Årets arbeid på opsjonen «Bruk av ny teknologi» har fokusert på vurdering av DNA-strekkoding for identifisering av karplantespirer i vekstforsøk, og vi anbefaler at prosjektet bruker DNA strekkoding som et støtteverktøy til morfologisk artsbestemmelse for å kunne identifisere spirer som har få morfologiske karakter eller hvor man mangler riktig kunnskap for å gjøre en sikker bestemmelse. Bruk av denne metoden kan redusere sårbarhet med hensyn til mangel på taksonomiske eksperter og samtidig kan det føre til mer nøyaktig identifisering av vanskelig individer og taksa.
I løpet av prosjektperioden (2014-2023) overvåket vi mellom 110 og 230 L jord (38 – 105 kg) fra importert planter hvert år, som utgjør under 0,0001% av mengden av jord og vekstmedium som årlig importeres til Norge. Over 34 000 karplanteindivider har vært identifisert og vurdert, mot Fremmedartslista og 35 fremmede arter, 4 dørstokkarter, og 24 potensielt fremmede arter oppdaget. Blant materialet fra jordprøver og lysfeller satt ut på importlokalitetene har vi vurdert litt under 175 000 invertebrater (unntatt midd og spretthaler), og oppdaget 28 fremmede og 37 dørstokkarter. I tillegg har vi oppdaget flere arter som ikke er kjent som stedegne i Norge og heller ikke er vurdert på Fremmedartslista. Disse artene kategoriseres ut fra tilgjengelig kunnskap fra resten av Europa enten som mulige stedegne arter som har ikke vært rapportert fra Norge ennå, eller potensielle fremmede arter som bør sendes til ekspertkomiteene for vurdering som dørstokkarter.
Observerte oppdagelsesrater for arter som er nye for prosjektet (første oppdagelse av en fremmed/dørstokk art i løpet av prosjektet) var hovedsakelig under 5 karplantearter og 10 invertebratarter per år, og holdt seg stort sett jevnt gjennom prosjektperioden. Men disse ratene var avhengig av prøvetakingsinnsats både for planter og invertebrater, som viser at videre tolkning av introduksjonstrender basert på dataene må ta hensyn til det for å få pålitelige estimater av introduksjonsrater. Introduksjonstrykk per art var relativt lav for de fleste artene, uavhengig av risikokategori, unntatt planteartene Conyza canadensis (HI) (oppdaget fra 9% av jordprøvene, 2.7 individer/L jord) og Epilobium ciliatum subsp. ciliatum (SE) (oppdaget fra 14% av jordprøvene, >4 individer/L jord), og billen Carpelimus zealandicus (PH) (oppdaget fra 15% av jordprøvene med gjennomsnitt >35 individer/L jord), som alle hadde høye introduksjonstrykk gjennom flere år.
Vi har identifisert flere mulig synergier mellom «Overvåking av spredningsveien planteimport»-programmet, andre overvåkingsprogrammer, og eksisterende strukturer for fremmedartsforvaltning som kan videreutvikles i framtiden. Vi anbefaler at eksisterende database og innsynsløsning oppdateres og forbedres for å tilgjengeliggjøre dataene fra prosjektet til videre horisontskanning og risikovurdering av arter på Fremmedartslista. Med formelle rutiner for å sette sammen forekomstdata fra «Overvåking av spredningsveien planteimport», «Tidlig oppdagelse av nye fremmede arter» og nasjonale overvåkingsprogrammer for planter og insekter er det mulig å identifisere arter som er tidlig i den biologiske invasjonsprosessen og dermed legge grunnlag for prioritering av tiltak mot fremmede arter. Pilotprosjektet på metastrekkoding har vist at i kombinasjon med programmet for Nasjonal insektovervåking har vi mulighet til å overvåke import av fremmede insekt-haplotyper i tillegg til fremmede arter, og oppdage genetisk forurensing i stedegne bestander.Davey, M.L., Westergaard, K.B., Endrestøl, A., Fossøy, F., Hanssen, O., Brandsegg, H., Laugsand, A.E., Opsahl, N.N., Dahle, S., Andersskog, I.P.Ø., Staverløkk, A., Åström, J. 2024. Monitoring the invasion pathway of imported horticultural plants. Basic monitoring 2023 and a ten year summary of results. NINA Rapport 2484. Norwegian Institute for Nature Research.
Invasive species are considered one of the most significant threats to global biodiversity and have substantial ecological and socioeconomic costs. Eradication measures are often expensive, and their success and cost effectiveness rely heavily on early detection and rapid response. Monitoring of introduction pathways detects organisms in the introduction phase of biological invasions, allowing for the implementation of control measures to minimize introduction pressure, hindering spread and further colonization. The project “Monitoring the invasion pathway of imported horticultural plants”, commissioned by the Norwegian Environment Agency aims to monitor and calculate how many invasive species arrive to Norway as contaminants and hitchhikers with plant products, and to assess the risk they pose to local biodiversity, in a cost-effective way. Here, we present the results from monitoring activities in 2023 and select activities undertaken in 2022, as well as a summary of the past ten years of monitoring (2014-2023). We also report the results from the supplementary work-package “Using new technology”, where the goal was to evaluate DNA barcoding as a method for species identification of contaminant seedlings germinated from the soil of imported plants.
Basic monitoring activities continued in 2023 as in previous years, with the germination of seeds from soil samples collected from imported garden plants, and the collection of live invertebrates from soil samples, beating of plants and light-traps deployed indoors at plant import facilities. We sampled soils from 17 shipping containers and recovered 11 376 invertebrates (excluding mites and springtails). A total of 1676 viable vascular plant seeds were identified from the soil samples, including 127 individuals of 8 different invasive species. More than 250 invertebrates were sampled from the aboveground parts of the imported plants, and an estimated 35 000 invertebrates were captured in light traps deployed indoors at import facilities. Activities in this year’s “utilizing new technologies” work package focused on evaluating DNA barcoding as a method to identify vascular plant seedlings in germination trials. Based on our results, we recommend the method is implemented as a support tool for taxonomists to facilitate easier and more precise identification of particularly difficult individuals and taxa, and to compensate when specialized taxonomic expertise is lacking.
Over the course of the project period and its earlier development phases we have monitored between 110 and 230 L (38-105 kg) of soil from imported plants each year, which comprises under 0.0001% of the annual mass of plants with soil and growth medium imported to Norway each year. Over 34 000 vascular plant individuals have been evaluated, and 35 invasive, 4 doorknocker, and 24 potential invasive species have been detected. Among the material from soil samples and light traps set out at import localities, we have evaluated almost 175 000 invertebrates (excluding mites and springtails) which include 28 invasive and 37 doorknocker species. A portion of the species detected are neither known to be native in Norway nor have they been evaluated for the current version of the Norwegian Invasive Species List. We have further evaluated divided this group of species into putative native species that have likely gone previously undetected in Norway, and potential invasive species that should be sent to the Norwegian Biodiversity Information Centre’s expert committees for further evaluation as doorknocker species in future horizon scanning exercises.
Invasive species introduction rates (based on the first observation of an invasive/doorknocker species during the program) have typically been below 5 plant species and 10 insect species each year, with no clear positive or negative trends during the project period. However, these rates were clearly linked to sampling effort for both groups, which indicates that any interpretation of introduction trends must take sampling effort into account in order to draw robust conclusions. Introduction pressure for individual species was low for the majority of invasive and doorknocker species, regardless of their risk categories. Exceptions to this pattern were the plants Conyza canadensis (HI) occurring in 9% av soil samples with 2.7 seeds/L soil) and Epilobium ciliatum subsp. ciliatum (SE) (occurring in 14% of soil samples with >4 seeds/L soil), and the beetle Carpelimus zealandicus (PH) (occurring in 15% of soil samples with >35 individuals/L soil).
We have identified several potential synergies between the “Monitoring the introduction pathway of imported horticultural plants” program, other monitoring programs, and the existing structure for managing invasive species in Norway that can be further developed in the future. We recommend establishing an improved database structure and visualization platform to ensure effective information flow from the project, so data is readily available to inform horizon scanning and further risk assessments of species on the national invasive species list. With formal routines to combine data from this project, the “Early detection of invasive species” project, and national monitoring programs for plants and insects, it is possible to identify species that are early in the biological invasion process and further inform prioritizing of species for eradication and control measures. A pilot project using metabarcoding to identify insects has shown that when combined with data from the National insect monitoring program, we have the possibility to monitor not just the import of invasive species, but also the import of foreign insect haplotypes and to identify resulting genetic pollution among populations of native species.Davey, M.L., Westergaard, K.B., Endrestøl, A., Fossøy, F., Hanssen, O., Brandsegg, H., Laugsand, A.E., Opsahl, N.N., Dahle, S., Andersskog, I.P.Ø., Staverløkk, A., Åström, J. 2024. Monitoring the invasion pathway of imported horticultural plants. Basic monitoring 2023 and a ten year summary of results. NINA Rapport 2484. Norwegian Institute for Nature Research.
Invasive species are considered one of the most significant threats to global biodiversity and have substantial ecological and socioeconomic costs. Eradication measures are often expensive, and their success and cost effectiveness rely heavily on early detection and rapid response. Monitoring of introduction pathways detects organisms in the introduction phase of biological invasions, allowing for the implementation of control measures to minimize introduction pressure, hindering spread and further colonization. The project “Monitoring the invasion pathway of imported horticultural plants”, commissioned by the Norwegian Environment Agency aims to monitor and calculate how many invasive species arrive to Norway as contaminants and hitchhikers with plant products, and to assess the risk they pose to local biodiversity, in a cost-effective way. Here, we present the results from monitoring activities in 2023 and select activities undertaken in 2022, as well as a summary of the past ten years of monitoring (2014-2023). We also report the results from the supplementary work-package “Using new technology”, where the goal was to evaluate DNA barcoding as a method for species identification of contaminant seedlings germinated from the soil of imported plants.
Basic monitoring activities continued in 2023 as in previous years, with the germination of seeds from soil samples collected from imported garden plants, and the collection of live invertebrates from soil samples, beating of plants and light-traps deployed indoors at plant import facilities. We sampled soils from 17 shipping containers and recovered 11 376 invertebrates (excluding mites and springtails). A total of 1676 viable vascular plant seeds were identified from the soil samples, including 127 individuals of 8 different invasive species. More than 250 invertebrates were sampled from the aboveground parts of the imported plants, and an estimated 35 000 invertebrates were captured in light traps deployed indoors at import facilities. Activities in this year’s “utilizing new technologies” work package focused on evaluating DNA barcoding as a method to identify vascular plant seedlings in germination trials. Based on our results, we recommend the method is implemented as a support tool for taxonomists to facilitate easier and more precise identification of particularly difficult individuals and taxa, and to compensate when specialized taxonomic expertise is lacking.
Over the course of the project period and its earlier development phases we have monitored between 110 and 230 L (38-105 kg) of soil from imported plants each year, which comprises under 0.0001% of the annual mass of plants with soil and growth medium imported to Norway each year. Over 34 000 vascular plant individuals have been evaluated, and 35 invasive, 4 doorknocker, and 24 potential invasive species have been detected. Among the material from soil samples and light traps set out at import localities, we have evaluated almost 175 000 invertebrates (excluding mites and springtails) which include 28 invasive and 37 doorknocker species. A portion of the species detected are neither known to be native in Norway nor have they been evaluated for the current version of the Norwegian Invasive Species List. We have further evaluated divided this group of species into putative native species that have likely gone previously undetected in Norway, and potential invasive species that should be sent to the Norwegian Biodiversity Information Centre’s expert committees for further evaluation as doorknocker species in future horizon scanning exercises.
Invasive species introduction rates (based on the first observation of an invasive/doorknocker species during the program) have typically been below 5 plant species and 10 insect species each year, with no clear positive or negative trends during the project period. However, these rates were clearly linked to sampling effort for both groups, which indicates that any interpretation of introduction trends must take sampling effort into account in order to draw robust conclusions. Introduction pressure for individual species was low for the majority of invasive and doorknocker species, regardless of their risk categories. Exceptions to this pattern were the plants Conyza canadensis (HI) occurring in 9% av soil samples with 2.7 seeds/L soil) and Epilobium ciliatum subsp. ciliatum (SE) (occurring in 14% of soil samples with >4 seeds/L soil), and the beetle Carpelimus zealandicus (PH) (occurring in 15% of soil samples with >35 individuals/L soil).
We have identified several potential synergies between the “Monitoring the introduction pathway of imported horticultural plants” program, other monitoring programs, and the existing structure for managing invasive species in Norway that can be further developed in the future. We recommend establishing an improved database structure and visualization platform to ensure effective information flow from the project, so data is readily available to inform horizon scanning and further risk assessments of species on the national invasive species list. With formal routines to combine data from this project, the “Early detection of invasive species” project, and national monitoring programs for plants and insects, it is possible to identify species that are early in the biological invasion process and further inform prioritizing of species for eradication and control measures. A pilot project using metabarcoding to identify insects has shown that when combined with data from the National insect monitoring program, we have the possibility to monitor not just the import of invasive species, but also the import of foreign insect haplotypes and to identify resulting genetic pollution among populations of native species.Miljødirektoratet: M-2656|202
Increasing uptake of ecosystem service assessments: best practice check-lists for practitioners in Europe
Get PDFAiming at understanding the role of plural values in decision-making, the IPBES Values Assessment defined nature valuation broadly as including biophysical, economic and socio-cultural assessments, including ecosystem service assessment. IPBES reviews of scientific literature revealed a lack of documentation of uptake by stakeholders across method types. The EU project SELINA aims to contribute to increasing uptake of ES assessments at different governance levels. This paper reviews guidance in national and local applications by compiling study design recommendations for ES assessments from 111 guidance documents on ES assessments covering 12 European languages. Guidance documents are evaluated for seven diagnostic topics suggested to increase relevance and robustness of ES assessments: ecosystem condition variables; capacity-potential; supply-demand; spatial scaling and resolution capability; social and health benefit compatibility; economic valuation compatibility; and uncertainty assessment. The paper develops the guidance recommendations across these topics into a set of checklists for practitioners and contractors of ES assessments. We find synergies between these study design features and gaps in guidance in relation to the policy cycle. Checklists are aimed at projects self-assessing and improving their design and implementation to increase robustness of their ES assessment. From a knowledge supply perspective, this is expected to increase the likelihood of uptake of results by stakeholders. We end the paper with some cautions on limitations to uptake from different perspectives and the demand for and political uses of ES assessment knowledge. ecosystem condition, social benefits, health benefits, economic valuation, ecosystem accounting, spatial scale, spatial resolution, ecosystem capacity, ecosystem potential, uncertaintypublishedVersio