NINA Brage (Norsk institutt for naturforskning)
Not a member yet
4778 research outputs found
Sort by
Fangstrapport for edelkreps i Kongsvinger- og Eidskog kommune
Get PDFTaugbøl, A. 2024. Fangstrapport for edelkreps i Kongsvinger- og Eidskog kommune. NINA Rapport 2543. Norsk institutt for naturforskning.
Edelkreps er i stadig tilbakegang, hovedsakelig grunnet smitte av sykdommen krepsepest, men også grunnet lav pH og kalkinnhold, samt gjengroing. Fiske etter edelkreps i Kongsvinger og Eidskog kommuner har tidligere har hatt stor rekresjonsmessig verdi og har gitt grunneiere gode inntekter. Med krepsepestutbruddet i 1971 døde imidlertid edelkrepsen ut i de beste fangstområdene og bestandene i omkringliggende områder gikk senere tilbake som følge av forsuring.
Det har ikke vært påvist smitte i de utsatte lokalitetene siden 1975, og edelkrepsen er delvis kommet tilbake til de utslåtte lokalitetene. Området er allikevel sårbart for krepsepest da sykdommen ble påvist molekylært i Billa i 2016, med mistanke om utbrudd i de nedre delene av Vrangselva. For å redusere muligheten for spredning av sykdommen ble det innført forbud mot å fange kreps i Eidskog kommune i 2016.
I dette studiet ble det påvist kreps i fem av seks lokaliteter, men med svært lave fangster. Mer rettet fangst mot stedene med funn og utvidet kartlegging i nærliggende områder anbefales som videre arbeid da tallene som er fremskaffet her er noe usikre ved at det ble fisket noe sent på sesongen
Nordmenns holdninger til store rovdyr: 2010, 2017 og 2023
Get PDFKrange, O. & Figari, H. 2024. Nordmenns holdninger til store rovdyr: 2010, 2017 og 2023. NINA Rapport 2407. Norsk institutt for naturforskning.
Rapporten undersøker nordmenns holdninger til de fire store rovpattedyrene (bjørn, ulv, jerv, og gaupe) og forvaltningen av dem. Den diskuterer hva nordmenn mener om å ha disse rovdyrene i Norge, og i sitt eget nærområde, samt eventuelle forskjeller mellom by og land. Undersøkelsen tar for seg variasjonen i holdninger, og sammenligner resultatene med tidligere undersøkelser og en undersøkelse fra Sverige. Data er samlet inn gjennom to spørreundersøkelser: en nasjonalt representativ undersøkelse og en fra 13 kommuner som ligger innenfor forvaltningssonen for ulv. Rapporten har tre hovedtemaer:
1. Generelle holdninger til rovdyr: Undersøker nordmenns syn på tilstedeværelsen av store rovdyr i Norge og deres vurderinger av å ha dem i naturen der de bor. Dette inkluderer en sammenligning med resultater fra tilsvarende undersøkelser gjennomført i 2010, 2017 og 2018.
2. Rovdyrholdninger i kontekst: Ser på hvordan holdningene varierer med ulike bakgrunnsvariabler som by versus land, og om man bor i områder med rovdyr. Analyserer også holdningene i lys av sosiale og kulturelle faktorer.
3. Ulovlig avliving av ulv: Utforsker synet på ulovlig avliving av ulv og hvordan respondentene tror andre i nærmiljøet ser på dette. Sammenligner dette med tidligere undersøkelser og trekker paralleller til fenomenet "majoritetsmisforståelsen".
Generelle holdninger til rovdyr:
• Overordnet har holdningene til store rovdyr vært relativt stabile over trettenårsperioden. Mønsteret er det samme: Rovdyr er populære i Norge. De er mer populære på større steder enn på mindre steder, men også i rurale områder er det vanligere å like enn å mislike at jerv, bjørn, gaupe og ulv finnes i Norge.
• Det er langt vanligere å være positiv enn negativ til store rovdyr i Norge, men andelen som er positive til å ha dem i eget nærområde er litt mindre enn andelen som liker at de finnes i landet.
• Respondentene i lokalsamfunnsutvalget representerer et unntak. I utvalget som er trukket i 13 «rovdyrkommuner» er andelen som sterkt misliker ulv betydelig høyere enn i det nasjonale utvalget. Forskjellen mellom utvalgene når det gjelder de andre rovdyra er ikke like stor.
• Overvekten av positive holdninger til å ha rovdyr i Norge har i liten grad med den såkalte NIMBY-effekten (Not In MY Back Yard) å gjøre.
Rovdyrholdninger i kontekst:
• Det er betydelig variasjon i støtten til ulike forvaltningstiltak. Informasjonstiltak og undervisning om positive sider ved rovdyr får bred støtte, mens avlivningstiltak, som hiuttak, har lav oppslutning.
• Holdninger til rovdyr påvirkes av bakgrunnsfaktorer som kjønn, alder, utdanning, bosted, holdning til jakt, kulturell kapital og politisk fremmedgjøring. Tillit til «miljøinstitusjoner» betinger po sitive holdninger og tillit til «sunn fornuft» negative.
Ulovlig avliving av ulv:
• Siden 2017 har det vært en generell nedgang i aksepten for ulovlig jakt på ulv, både nasjonalt og i lokalsamfunn innenfor ulvesonen.
• Andelen som finner det "fullstendig uakseptabelt" har økt, mens andelen som anser det som "fullstendig akseptabelt" har avtatt.
• Lokalsamfunnsutvalgene viser en tendens til økt polarisering, med en liten økning i andelen som støtter ulovlig jakt.
• Det er betydelig diskrepans mellom hva folk tror om nærmiljøets holdning til ulovlig ulvejakt og deres faktiske meninger. Mange overvurderer støtten til ulovlig jakt i eget lokalsamfunn. Dette kan blant annet skyldes påvirkning fra synlige, men ikke nødvendigvis representative stemmer i lokalmiljøet.
Rapporten viser at rovdyrkonflikten er kompleks og at holdningene er relativt stabile. Undersøkelsen styrker tidligere funn om at noen sosiale grupper opplever forvaltningen av rovdyr som et maktovergrep fra urbane eliter. Dette skaper en følelse av avmakt som kommer til uttrykk som mistillit til institusjoner og aktører som oppfattes som ansvarlige for rovdyrpolitikken. Skepsis til rovdyr skyldes ikke bare by-land-motsetninger, men er for eksempel også uttrykk for politisk fremmedgjøring og føyer seg slik inn i mer generelle samfunnsmotsetninger
Developing a method for assessing the relative abundance of red squirrels in low-density populations
Get PDFRed squirrel (Sciurus vulgaris) populations have steadily declined in the UK due to habitat loss and, over the last 150 years, as a result of competition from the invasive American grey squirrel (Sciurus carolinensis). The estimated red squirrel population stands at approximately 140,000 individuals, with as few as 1,000 to 1,500 remaining in the priority conservation areas of Wales (Anglesey, Clocaenog and Mid Wales). In the 1990s, Clocaenog Forest in North Wales had a red squirrel density comparable to other upland coniferous forests in the UK. However, recent monitoring indicates a significant decline over the past two decades. This decline coincides with the establishment of grey squirrels in the 1980s. The study aimed to 1) evaluate the effectiveness of camera traps in detecting red squirrels at low densities, 2) investigate their occupancy and habitat preferences across Clocaenog Forest, 3) identify challenges in monitoring low-density red squirrel populations, and 4) provide recommendations for a reliable, cost-effective monitoring strategy suitable for volunteer implementation. GIS data were used to delineate forest management units categorised by age of the trees and species composition. A stratified random sampling strategy selected 60 camera locations across conifer stands in three age categories (< 20 years, 20-40 years and 40+ years). Twenty cameras were deployed for 10 days during three independent surveys (November 2023 – January 2024). Each site was ground-baited with sunflower seeds and hazelnuts for seven days before camera activation. The initial survey, totalling 590 camera days, did not detect any red squirrels but recorded grey squirrels and pine marten (Martes martes) at several sites. A secondary targeted survey of 200 camera-days in a favoured habitat type (40+ years old coniferous stands) detected red and grey squirrels at two sites each. Our findings indicate a significantly low population density of red squirrels within the forest, with the species likely absent from many areas. The methodology used here proved effective in other forested regions of North Wales, suggesting that the lack of detections in Clocaenog reflects genuinely low red squirrel numbers rather than flaws in the approach. Research is needed to understand what is limiting red squirrel expansion. Potential drivers include habitat structure, tree species composition, coning cycle patterns and the presence of grey squirrels, which could be further exacerbated by localised predation pressure, road traffic mortality and poor weather conditions. Suggested management actions may include intensified grey squirrel control, reinforcement of red squirrel populations and changes in forest management practices. A consistent monitoring scheme, combining volunteer and professional efforts, is essential for tracking the status of the red squirrel population and determining the efficacy of these conservation measures.publishedVersio
Naturrekneskap i fin skala gjer det mogleg å sjå klima- og naturpåverknad frå utbygging i samanheng
Get PDFNaturrekneskap er eit rammeverk utvikla av FN for å gi standardiserte data om tilstand og utvikling i naturen. Kartfesta data ligg til grunn for rekneskapane. Sjølv om metoden har vore mest brukt i relativt grov skala, kan naturrekneskap også lagast for mindre område. I denne artikkelen viser vi kva som kan gå inn i ein forenkla naturrekneskap på fin skala, med eit døme frå ei hyttegrend i Bykle kommune. For analyseområdet dokumenterer vi naturpåverknad frå hytteutbygging gjennom 1) arealrekneskap for økosystem, 2) utvalde indikatorar for tilstanden i økosystema, og 3) rekneskap for karbonlagring i økosystema med vekt på myr. Dømet viser korleis ein naturrekneskap kan gje eit oversyn over økologien i eit analyseområde, inkludert tilstand og utvikling i «kvardagsnaturen», ikkje berre sjeldsynt, spesiell eller truga natur. Dømet viser òg korleis klima- og naturpåverknad frå eit utbyggingsprosjekt kan sjåast i samanheng. naturrekneskap, karbonkalkulator, økologi, arealplanleggingpublishedVersio
Jaguar at the Edge: movement patterns in human-altered landscapes
No full textHuman-caused habitat loss and fragmentation have significantly impacted the natural environments of large carnivores, altering their movement patterns and increasing risks such as hunting and road collisions. This study aims to understand the movement of jaguars (Panthera onca) through forests, agriculture of varying patch sizes, their distances to these structures, and roads and drainages. By analyzing movement speed, revisits, time spent inside these structures, and the timing of the last visit, data from 54 GPS-tagged jaguars in South America reveal a pronounced tendency to revisit the edges of these landscape variables. Additionally, jaguars showed a stronger affinity for natural areas, spending more time in large forest patches and reducing their speed in natural drainages. Areas with extensive agriculture had fewer revisits, and jaguars moved faster near roads. These results demonstrate the level of tolerance and the dangers this species faces in a landscape with anthropogenic aspects. This comprehensive assessment of movement patterns and landscape use provides valuable insights into how landscape structure influences habitat preference and mobility rates, which is crucial for future jaguar conservation and management strategies. Panthera onca Recursive movement Forest edge Forest patch Agriculture Road DistanceJaguar at the Edge: movement patterns in human-altered landscapespublishedVersio
Comparing methods and indices for biodiversity and status assessment in a hydropower-regulated river
Get PDFThe EU Water Framework Directive (WFD) aims to achieve good status of aquatic habitats. Classification of ecological status and identifying the stressors impacting aquatic habitats is essential for achieving this aim. Here, we evaluate different methods and indices for assessing ecological status in a hydropower-regulated river in central Norway using kick-sampling and macroinvertebrate identification through morphology and DNA as well as using environmental DNA. In Norway, the ASPT index (Average Score Per Taxon) is commonly used to evaluate ecological condition in general, although the index only provides evidence for organic pollution. We observed lower than expected diversity in the regulated river, but this was not reflected in the ASPT index, which showed “Good” to “High” status for all samples and methods. An alternative index, the IBIBI (Intercalibrated Benthic Invertebrate Biodiversity Index), returned “Bad” to “Moderate” status using the same data. The DNA-based identification methods returned in general higher species richness and somewhat higher index values than morphological species identification did. Our study exemplifies the importance of including relevant biological quality indices in WFD compliant assessments, and we advocate inclusion of a pressure-independent index like IBIBI in Norwegian river management and DNA-based identification methods for future river management in general. eDNA · DNA metabarcoding · Benthic macroinvertebrates · River management · Community compositionpublishedVersio
Advancements in Riverine Fish Movement Modeling: Bridging Environmental Complexity and Fish Behavior
Get PDFUnderstanding fish movement and response in relation to their environment near infrastructure and migratory barriers is crucial for developing sustainable fisheries management solutions. Intermediate-scale (time scales of minutes to days and spatial scales less than 2 km) movement models are a contemporary approach for understanding and predicting movement patterns of riverine fish in light of their changing environment, which is predominately water flow (i.e., flow direction, flow magnitude, and rates of change). These models can be complex and require interdisciplinary knowledge. For more than 60 years, different approaches have been developed for investigating, reproducing, and predicting the movement outcomes of fish decision making. Due to the breadth of model frameworks available, a systematic review is helpful to summarize the available knowledge including a description of general model properties, environment modeling, agent characteristics, and methods of data use, output, and validation. The analysis of 38 studies found a wide range of model frameworks and architectures. Despite the lack of consistency, each model imposed some combination of the following behaviors: response to flow direction (i.e., rheotaxis), response to flow velocity magnitude, response to turbulence, response to depth, and memory/experience of the individual. There is a clear need for more consistent modeling approaches, increased consideration of memory/experience, inclusion of a wider range of species, incorporation of more detailed environmental covariates, and use of time-dependent solutions in fish movement models. Fish movement; agent-basedmodel; individual-based model;fish behavior; fish passage;ethohydraulicspublishedVersio
The Implications of Atlantic Salmon (Salmo salar L.) Fatty Acid Profiles for Their Thiamine Status
Get PDFThiamine deficiency is an ongoing issue across the Northern Hemisphere, causing reproductive failure in multiple salmonid populations. In the Baltic Sea, a large brackish water system in northern Europe, previous research has suggested that this deficiency is associated with lipid-rich diets with a high proportion of docosahexaenoic acid (DHA, 22:6n-3). The mechanism proposed is that a diet abundant in highly unsaturated fatty acids, such as DHA, depletes thiamine as an antioxidant defense in adult salmonids, rather than allocating thiamine to the offspring. In light of this existing hypothesis, we here explore the relationship between diet history and the related fatty acid (FA), profiles, and thiamine status of Atlantic salmon (Salmo salar L.) in three systems: the Baltic Sea, the North Atlantic Ocean, and Lake Vänern. Atlantic salmon inhabiting each system is known to have unique feeding histories and thiamine status. Our results showed that despite extensive sampling effort and distinct FA profiles, indicative of their diverse diets, there were no correlations between any FAs, including DHA, and the thiamine status of these populations. This finding does not support the above-mentioned hypothesis that diets rich in easily oxidized FAs would lead to lower thiamine concentrations in salmon tissues. Additionally, we found that changes in the salmon FA profiles throughout their life cycle are consistent for both low-thiamine populations from the Baltic Sea and medium-thiamine populations from North Atlantic Ocean, suggesting that these changes might not be involved in thiamine deficiency development. Atlantic salmon | DHA | diet history | fatty acids | M74 | thiamin | thiamineThe Implications of Atlantic Salmon (Salmo salar L.) Fatty Acid Profiles for Their Thiamine StatuspublishedVersio
Overvåking av elvemusling i Norge. Årsrapport for 2023
Get PDFLarsen, B.M., Magerøy, J.H., Skogmo, K. & Johansen, K.N. 2024. Overvåking av elvemusling i Norge. Årsrapport for 2023. NINA Rapport 2412. Norsk institutt for naturforskning.
I «Handlingsplan for elvemusling Margaritifera margaritifera 2019–2028» inngår kartlegging og overvåking som ett av fem prioriterte satsingsområder. Overvåkingsprogrammet for elvemusling som ble etablert i 2000, ble oppsummert og evaluert i 2017 (NINA Rapport 1350) og videreført med et nytt og revidert opp-legg for perioden 2018–2023. Programmet omfatter nå 40 lokaliteter, som skal undersøkes en gang hvert sjette år. Dette innebærer årlige undersøkelser av fra to til fem lokaliteter med standard overvåkingsmetodikk (totalt 20 A-lokaliteter) og fra to til fem lokaliteter med en enklere metodikk (totalt 20 B-lokaliteter). I 2023 ble det undersøkt åtte lokaliteter: Fire A-lokaliteter (Oselva, Åelva, Vardneselva og Karpelva) og fire B-lokaliteter (Hopselva, Nyttingneselva, Borgelva og Gryttingselva).
Overvåkingsprogrammet i seg selv er viktig for å dokumentere utvikling over tid. Like viktig er det at et systematisk innsamlet materiale fra mange lokaliteter vil frambringe ny generell kunnskap. Dette kan igjen initiere andre undersøkelser som er viktig for forvaltningen av elvemusling.
Hopselva (Vestland, tidligere Hordaland fylke) har status som B-lokalitet og er ikke undersøkt tidligere i overvåkingsprogrammet, men det finnes en tilstandsbeskrivelse fra 2010. I 2010 og 2023 oppnådde Hopselva henholdsvis 6 og 9 av 36 poeng i poengmodellen (en verdivurdering som bedømmer status og levedyktighet for elvemusling). Bestanden har gått fra liten levedyktighet (sårbar for ytterligere reduksjon og kan kreve omfattende tiltak) til sannsynlig levedyktig, men tiltak bør fortsatt utredes/gjennomføres. Rekrutteringen er svak, men tallene kan likevel tyde på at bestanden har økt noe i antall fra 2010 til 2023. På grunn av en lav andel muslinger mindre enn 50 mm (1,1 %) og ingen muslinger mindre enn 20 mm i 2023, oppnådde Hopselva en naturindeks på bare 0,6. Økologisk tilstand ble vurdert å være moderat. Det skal imidlertid lite til før tilstanden blir ytterligere forverret, og det er nødvendig å utrede tiltak for å oppnå miljø-målene mht. elvemusling i vassdraget.
Oselva (Vestland, tidligere Hordaland fylke) har status som A-lokalitet og er undersøkt tidligere i overvåkingsprogrammet i 2004 og 2012. I 2004, 2012 og 2023 oppnådde Oselva henholdsvis 17, 23 og 19 av 36 poeng i poengmodellen. Det var derfor en reduksjon i antall poeng i 2023, men bestanden bedømmes fortsatt å ha høy levedyktighet og meget høy verneverdi. Rekrutteringen har avtatt fra 2012 til 2023, og dette er årsaken til at antall poeng er redusert. Det var fortsatt 7 % av muslingene som var mindre enn 50 mm, men andelen muslinger mindre enn 20 mm (nyrekruttering) ble redusert fra 3 % i 2012 til 1 % i 2023. Oselva hadde en naturindeks på 1,0 i 2012, men denne falt til 0,8 i 2023. På samme måte gikk økologisk tilstand ned fra å være svært god i 2012 til å være god i 2023. Oselva opprettholder foreløpig et tilfredsstillende miljømål, men det er viktig å følge med på utviklingen slik at tilstanden ikke forverrer seg.
Nyttingneselva (Vestland, tidligere Sogn og Fjordane fylke) har status som B-lokalitet og er ikke undersøkt tidligere i overvåkingsprogrammet, men det finnes tilstandsbeskrivelser fra 2003 og 2016. I 2023 oppnådde Nyttingneselva 16 av 36 poeng i poengmodellen. Bestanden bedømmes å være sannsynlig levedyktig, men tiltak bør utredes/gjennomføres. På grunn av en noe svak rekruttering (henholdsvis 0,9 og 6,6 % muslinger mindre enn 20 og 50 mm) oppnådde Nyttingneselva en naturindeks på 0,8 i 2023 og økologisk tilstand ble vurdert å være god. I 2003 oppnådde Nyttingneselva 20 poeng i poengmodellen, naturindeks på 1,0 og økologisk tilstand var svært god. Det har dermed vært en negativ utvikling i løpet av de siste 20 årene. Da rekrutteringen er noe svak og habitatkvaliteten er vurdert som dårlig i 2023, er det usikkert om rekrutteringen er høy nok til å sikre bestanden på lang sikt. For å oppnå en økologisk tilstand, der miljømålene er tilfredsstilt, må andelen muslinger mindre enn 50 mm øke og nyrekruttering må også forekomme regelmessig.
Borgelva (Nordland fylke) har status som B-lokalitet og er ikke undersøkt tidligere i overvåkingsprogrammet, men det finnes tilstandsbeskrivelser fra 2007 og 2016. I 2023 oppnådde Borgelva 17 av 36 poeng i poengmodellen. Dette var en reduksjon i forhold til 2016, da Borgelva oppnådde 20 poeng. Det er varia-sjonen i rekruttering mellom år som gir størst utslag. Bestanden ble bedømt å ha høy levedyktighet og meget høy verneverdi i 2016, men ble redusert til sannsynlig levedyktig i 2023, og tiltak bør utredes/gjennomføres. På grunn av en noe svak rekruttering (henholdsvis 3,4 og 5,2 % muslinger mindre enn 20 og 50 mm) oppnådde Borgelva en naturindeks på 0,8 i 2023 og økologisk tilstand ble vurdert å være god. Da rekrutteringen er noe svak, er det usikkert om den er høy nok til å sikre bestanden på lang sikt. For å oppnå en stabil høy økologisk tilstand, der miljømålene er tilfredsstilt, må andelen muslinger mindre enn 50 mm øke og nyrekruttering må også forekomme regelmessig.
Gryttingselva (Nordland fylke) har status som B-lokalitet og er ikke undersøkt tidligere i overvåkingspro-grammet, men det finnes en tilstandsbeskrivelse fra 2007. I 2023 oppnådde Gryttingselva 33 av 36 poeng i poengmodellen. Dette var en økning i forhold til 2007, da Gryttingselva oppnådde 25 poeng. Det er variasjonen i rekruttering mellom år og manglende graving i substratet i 2007 som gir størst utslag. Bestanden ble bedømt å ha høy levedyktighet og meget høy verneverdi både i 2007 og 2023. På grunn av god rekruttering i 2023 (henholdsvis 10,2 og 39,7 % muslinger mindre enn 20 og 50 mm) oppnådde Gryttingselva en naturindeks på 1,0 og økologisk tilstand ble vurdert å være svært god.
Åelva (Nordland fylke) har status som A-lokalitet og er undersøkt tidligere i overvåkingsprogrammet i 2006 og 2013. I 2006, 2013 og 2023 oppnådde Åelva henholdsvis 32, 32 og 28 av 36 poeng i poengmodellen. Bestanden bedømmes å ha høy levedyktighet og meget høy verneverdi. Men rekrutteringen har avtatt noe fra 2004 og 2011 til 2023, og dette er årsaken til at antall poeng er redusert. Åelva hadde fortsatt en relativt høy andel muslinger mindre enn 50 mm (22,2 %), men andelen muslinger mindre enn 20 mm (nyrekruttering) ble redusert fra henholdsvis 12 og 5 % i 2006 og 2013 til bare 2 % i 2023. Åelva oppnådde likevel en naturindeks på 1,0 i 2023, det samme som tidligere. Økologisk tilstand ble også fortsatt vurdert å være svært god. Åelva opprettholder derfor et tilfredsstillende miljømål, men det er viktig å følge med på utviklingen slik at tilstanden ikke forverrer seg.
Vardneselva (Troms fylke) har status som A-lokalitet og er ikke undersøkt tidligere i overvåkingsprogrammet, men det finnes en tilstandsbeskrivelse fra 2009. I 2023 oppnådde Vardneselva 19 av 36 poeng i poengmodellen. Dette var en svak økning i forhold til 2009, da Vardneselva oppnådde 17 poeng. Det er variasjonen i rekruttering mellom år og manglende graving i substratet i 2009 som gir dette utslaget. Bestanden ble bedømt å ha høy levedyktighet og meget høy verneverdi i 2023. Rekrutteringen de siste årene framstår likevel som noe lav, og det er en indikasjon på at bestanden har avtatt i antall i de siste årene. Men på grunn av en høy andel muslinger mindre enn 50 mm (23,9 %), og 2,8 % muslinger mindre enn 20 mm, oppnådde Vardneselva en naturindeks på 1,0 i 2023. Økologisk tilstand ble også vurdert å være svært god.
Karpelva (Finnmark fylke) har status som A-lokalitet og er undersøkt tidligere i overvåkingsprogrammet i 2005 og 2015. I 2023 oppnådde Karpelva 33 av 36 poeng i poengmodellen. Dette var en økning i forhold til 2005 og 2015, da Karpelva oppnådde henholdsvis 20 og 28 poeng. Det er variasjonen i rekruttering mellom år som gir størst utslag. Bestanden bedømmes likevel å ha høy levedyktighet og meget høy verneverdi i alle de tre årene. Da andelen muslinger mindre enn 50 mm var >10 % i 2023 og nyrekruttering (muslinger mindre enn 20 mm) forekommer, oppnådde Karpelva en naturindeks på 1,0 og økologisk tilstand ble vurdert å være svært god. Dette er uforandret sammenlignet med 2015, men det var en økning både i naturindeks og økologisk status sammenlignet med 2005
Etablering og restaurering av yngledammer for amfibier i Vestby kommune
Get PDFVan der Kooij, J. & Dervo, B.K. 2024. Etablering og restaurering av yngledammer for amfibier i Vestby kommune. NINA Rapport 2434. Norsk institutt for naturforskning.
Dette prosjektet inngår som èn av i alt fire utredninger i forbindelse med utvidelse av Vestby Næringspark Ø, og har hovedfokus på etablering og restaurering av yngledammer for amfibier. Innenfor planområdet ligger Todammen, hvor det er registrert storsalamander, småsalamander, spissnutefrosk, buttsnutefrosk og padde. To av amfibieartene er rødlistet; spissnutefrosken som sårbar (VU) og storsalamanderen som nær truet (NT). Tiltakene som foreslås i denne rapporten, vil være tilstrekkelig for å kompensere for eventuelle tap av amfibienes funksjonsområde ved utvidelse av Vestby Næringspark Ø. Avbøtende tiltak som bevarer bestandene av spissnutefrosk og storsalamander, vil også sikre de tre andre artene av amfibier; buttsnutefrosk, padde og småsalamander. Påvisningen av soppen Batrachochytrium dendrobatidis (Bd) våren 2023 på et individ av padde, medfører at bestandene til alle de fem amfibieartene i Todammen med nærområder må betraktes som smittet.
For å kompensere for eventuell igjenfylling av yngledammer for spissnutefrosk i og ved Todammen, må det etableres minst tre nye områder som bør kunne huse minst 150 eggleggende hunner. Dette vil kompensere for de rundt 50 eggleggende hunnene som ble observert i 2023. Yngledammene for spissnutefrosk bør være grunne, men ha et permanent vannspeil. Det vil gjøre de mindre egnet som yngledam for salamander, som predaterer på egg og rumpetroll hos froskene.
De foreslåtte nye områdene er: Øst for Søndre Sundby (A8), Øst for Brandstadveien (D33) og Brandstadveien Store Åmot (D36).
Ved etablering av nye dammer for spissnutefrosk, må i tillegg til selve yngledammen, også kvaliteten på landarealene restaureres for å sikre at de nye områdene kan huse et tilstrekkelig antall spissnutefrosk. Dette innebærer god tilgang på lys, men samtidig undervegetasjon med høy fuktighet.
For å kompensere for eventuelt igjenfylling av Todammen, må det kompenseres med restaurering av minst tre yngledammer for storsalamander med et samlet areal på minst 1 500 m2. Dette vil kunne kompensere for en anslått bestand på rundt 500 storsalamander i Todammen i 2023. Storsalamander foretrekker litt større og dypere ynglelokalitet enn froskene. De foreslåtte dammene for restaurering er: Øvre Langli – tundam (B23), Nedre Langli 4 – Nordre beitedam (B26) og Østre Bylterud (D12).
Vi anbefaler flytting av egg fremfor å flytte voksne dyr. Flytting av egg fra Todamsystemet til de restaurerte/nyanlagte dammene vil både sørge for at det genetiske materialet fra Todammen blir ivaretatt og at arten kan etablere seg raskt på det nye stedet. Egg er i utgangspunktet ikke smittet med Bd, men desinfisering av eggene vil ytterligere redusere faren for spredning. Alle de nyetablerte eller restaurerte dammene må overvåkes i minst 5 år for å evaluere effekten av nye og forbedrede habitater. Ytterligere tiltak må gjennomføres hvis bestandsmålene ikke blir nådd. Eventuell tilrettelegging av overvannsløsningen som amfibiehabitat ved en utvidelse av næringsparken og habitatforbedringene på Ødemørk, skal komme som et tillegg til nyetablering av tre lokaliteter for spissnutefrosk og tre dammer for storsalamander