NINA Brage (Norsk institutt for naturforskning)
Not a member yet
4778 research outputs found
Sort by
Thick‑billed Murres in breeding pairs migrate and overwinter far apart but in similar photic environments
Get PDFScheduling between mates in species with long-term pair bonds can be essential for positive fitness. The annual cycle in photoperiod is the primary environmental cue used by many animals to synchronize behavior and physiology among members of a population, and animals that migrate must have similar annual schedules to ensure successful breeding. However, we know little about whether members of mated pairs in migratory species experience similar photic environments across the year, which could allow for synchronization in annual phenology. Here, we used light-based geolocation to estimate positions of mated pairs of Thick-billed Murres (Uria lomvia, a seabird a.k.a. Brünnich’s Guillemot) which bred above the northern polar circle in Greenland. We tested the hypothesis that individuals in mated pairs occur in more similar locations and photic environments than randomly matched females and males. We found no difference in the amount of spatial separation or in the photic environment between mates and randomized heterosexual pairings. In general, the distance between females and males ranged from 1,198.5 km during August to 737.4 km during January. The sexes remained in photic environments with highly correlated photoperiods and moderately correlated times of solar noon in UTC. The spatial separation of, but similar photic environments experienced by, female and male murres regardless of pair status is probably adaptive by facilitating the synchronization of annual schedules between sexes, while allowing individuals in mated pairs the freedom to pursue the best foraging opportunities during migration and overwintering independent of their mate. Greenland · Pair migration · Photoperiod · Seabird · Thick-billed Murre · Uria lomviaThick‑billed Murres in breeding pairs migrate and overwinter far apart but in similar photic environmentspublishedVersio
DNA-basert overvåking av brunbjørn i Norge i 2023
Get PDFBrøseth, H., Kopatz, A. & Kleven, O. 2024. DNA-basert overvåking av brunbjørn i Norge i 2023. NINA Rapport 2454. Norsk institutt for naturforskning.
Det har over en periode på snart 25 år vært gjennomført omfattende DNA-basert overvåking av brunbjørn (Ursus arctos) bestanden i Skandinavia, noe som gjør at vi i dag trolig har noe av den beste og mest detaljerte kunnskapen om en brunbjørnbestand i verden. Det nasjonale overvåkingsprogrammet for rovvilt har i 2023 samlet inn og mottatt 1642 prøver med antatt opphav fra brunbjørn til DNA-analyse, som er rundt 250 flere enn i 2022. Av disse var det 904 prøver (55 %) som resulterte i en DNA-profil av god nok kvalitet til individ- og kjønnsbestemmelse.
Ut ifra de individbestemte prøvene ble det påvist 178 ulike individer, hvorav 79 (44 %) var hunnbjørner og 99 (56 %) var hannbjørner. Dette er en økning på 3 individer (2 %) sammenlignet med 2022, og det høyeste antallet individer som er påvist siden den DNA-baserte overvåkingen av brunbjørn ble landsdekkende i 2009. Bjørnene ble hovedsakelig påvist i og omkring tidligere kjente og avgrensede brunbjørnområder i Norge; øst i Hedmark, nordøst i Trøndelag, indre Troms, Anárjohka-Karasjok og Sør-Varanger. Utviklingen i antall påviste individer i de ulike rovviltregionene viser den samme hovedtendensen som man har sett de senere årene, med en tydelig økning i region 5 (Hedmark), nedgang i region 6 (Trøndelag) og en svak økning i region 8 (Troms og Finnmark).
Det ble i 2023 påvist like mange hunnbjørner i Norge som i løpet av 2022; totalt 79 ulike individer. Dette er det høyeste antallet registrerte hunnbjørner siden landsdekkende DNA-basert innsamling ble iverksatt i 2009. Utviklingen i antall påviste hunnbjørner i de ulike rovviltregionene gjenspeiler i hovedtrekk utviklingen i antall påviste individer de siste 5 årene, hvor man ser en økning i region 5 (Hedmark) og deler av region 8 (Finnmark).
Basert på de individbestemte prøvene fra hunnbjørner, påvist gjennom den DNA-baserte overvåkingen, er antall årlige ynglinger i Norge beregnet til 9,6 (95 % usikkerhetsintervall: 4,7 - 15,1) i 2023. Dette er marginalt høyere enn i 2022, og det høyeste antallet estimerte årlige ynglinger av brunbjørn siden den DNA-baserte overvåkingen over hele landet startet opp i Norge.
Det er store forskjeller i antall og utvikling av beregnede årlige bjørnekull mellom de ulike rovviltregionene. Beregningene for de tre rovviltregionene hvor det ble påvist hunnbjørner i 2023 var på 5,0 ynglinger i region 5 (Hedmark), 1,5 i region 6 (Trøndelag) og 3,1 i region 8 (Troms og Finnmark). I alle disse tre rovviltregionene viser antall beregnede bjørnekull marginale endringer fra 2022 til 2023.
Det er i 2023 en kjent avgang på 8 brunbjørner i Norge, som er lavere enn foregående år. Alle disse er medregnet blant årets 178 påviste individer. Fem av bjørnene er felt på skadefelling og tre er skutt under lisensjakt. Som tidligere år er det en tydelig overvekt av hanner i forhold til hunner blant de døde bjørnene. Alle har latt seg bestemme til individ, og bare en av dem er tidligere ikke påvist i analysene av innsamlet hår- og ekskrementmateriale.Brøseth, H., Kopatz, A. & Kleven, O. 2024. DNA-based monitoring of brown bear in Norway in 2023. NINA Report 2454. Norwegian Institute for Nature Research.
The Scandinavian brown bear population (Ursus arctos) in Norway and Sweden has been monitored extensively and continuously for almost 25 years. Due to the extensive and regular application of DNA-based methods, we likely have one of the most comprehensive, detailed data sets as well as knowledge on a brown bear population available globally today. The Norwegian Large Predator Monitoring Program analyzed 1,642 biological samples in 2023, assumingly originating from brown bears. From those, 904 samples (55%) provided a DNA-profile suitable for successful identification of sex and individual.
Based on the DNA-profiles 178 different individuals were identified, of which 79 (44%) were female and 99 (56%) male brown bears. Compared to the results obtained in 2022, this is an increase of three individuals (2%) and is the highest number of individuals identified since countrywide DNA-based monitoring of brown bears was initiated in 2009 within Norway. Brown bears occurred mainly in previously described areas in Norway; in eastern Hedmark, northeast in Trøndelag, inner Troms, Anárjohka-Karasjok and Sør-Varanger. The trajectory of the number of identified individuals in different predator management regions followed the general trend recorded over the last years, showing a distinct increase in region 5 (Hedmark), a slight decrease in region 6 (Trøndelag) and a slight increase in region 8 (Troms and Finnmark).
Compared to 2022, the number of identified female brown bears were the same this year; 79 different individuals. This is the highest number of females detected since the countrywide, DNA-based monitoring of brown bears started. This increase in numbers of females reflects the general trajectory on the number of detected individuals in the different predator management regions in Norway, with an increase in region 5 (Hedmark) and parts of region 8 (Finnmark).
The samples, which were successfully identified as female brown bears in the season of 2023, were used to estimate the annual number of reproductions in Norway: 9.6 (95% CI: 4.7-15.1). This is marginally higher compared to 2022, and is the highest, estimated number of annual reproductions in Norway since countrywide DNA-based monitoring was initiated in Norway.
In the different predator management regions, the estimated number of annual reproductions was significantly different, with marginal changes compared to 2022. Females were detected in three of the regions in 2023. The number of annual reproductions in region 5 (Hedmark) went from 5.1 (2022) to 5.0 (2023), in region 6 (Trøndelag) from 1.4 (2022) to 1.5 (2023) and in region 8 (Troms and Finnmark) the number of reproductions changed from 3.0 (2022) to 3.1 (2023).
In 2023, 8 dead brown bears were registered in Norway, which is lower than last year. The dead individuals are included among the identified 178 brown bears. Five brown bears were removed due to lethal management control and a further three were shot under licensed hunt. As in previous years in Norway, most of the dead recoveries were male brown bears. For all dead bears, their DNA profile allowed for individual identification, and only one individual was not earlier de-tected among the non-invasive genetic samples collected
Kartlegging av gyte- og ungfiskområder i anadrome deler av Drivavassdraget
Get PDFFoldvik, A., Sundt-Hansen, L., Hindar, K. & Solem, Ø. 2024. Kartlegging av gyteområder og ungfisk-habitat i anadrom del av Drivavassdraget. NINA Rapport 2352. Norsk institutt for naturforskning.
På oppdrag fra Driva Kraft DA har Norsk institutt for naturforskning (NINA) kartlagt skjultilgang, habitatforhold og gyteplasser i anadrom del av Driva. Kartleggingen av gyte- og oppvekstområder for laksefisk ble utført etter metodene beskrevet i håndbok for miljødesign i regulerte laksevassdrag. Kartleggingen ble foretatt i løpet av flere feltrunder i løpet av sommeren og høsten 2022, på hele elvestrekningen nedstrøms Magalaupet og i deler av sideelva Grøvu. Under kartleggingen ble substrat, elveklasser, skjultilgang og gyteområder registrert. Kartlegging ble utført fra rafteflåte, elvekajakk eller ved vading, avhengig av hva som var mest hensiktsmessig i de ulike delene av elva.
Med unntak av enkelte lengre strykpartier finnes det egnete gyteområder jevnt fordelt med korte avstander i Driva. Strekningen fra Grensehølen til Sunndalsøra har de største gytearealene, men også strekningen fra Aalbu til Ishol har betydelige gyteareal. Tilgangen på skjul i form av hulrom var lavere enn forventet, noe som særlig var framtredende i de nedre delene. Lav skjultilgang ser ikke ut til å være som følge av gjentetting av substratet. Habitatkvaliteten er i noen områder betydelig forringa som følge av elveforbygninger og grusuttak
The great tit HapMap project: A continental-scale analysis of genomic variation in a songbird
Get PDFA major aim of evolutionary biology is to understand why patterns of genomic diversity vary within taxa and space. Large-scale genomic studies of widespread species are useful for studying how environment and demography shape patterns of genomic divergence. Here, we describe one of the most geographically comprehensive surveys of genomic variation in a wild vertebrate to date; the great tit (Parus major) HapMap project. We screened ca 500,000 SNP markers across 647 individuals from 29 populations, spanning ~30 degrees of latitude and 40 degrees of longitude – almost the entire geographical range of the European subspecies. Genome-wide variation was consistent with a recent colonisation across Europe from a South-East European refugium, with bottlenecks and reduced genetic diversity in island populations. Differentiation across the genome was highly heterogeneous, with clear ‘islands of differentiation’, even among populations with very low levels of genome-wide differentiation. Low local recombination rates were a strong predictor of high local genomic differentiation (FST), especially in island and peripheral mainland populations, suggesting that the interplay between genetic drift and recombination causes highly heterogeneous differentiation landscapes. We also detected genomic outlier regions that were confined to one or more peripheral great tit populations, probably as a result of recent directional selection at the species' range edges. Haplotype-based measures of selection were related to recombination rate, albeit less strongly, and highlighted population-specific sweeps that likely resulted from positive selection. Our study highlights how comprehensive screens of genomic variation in wild organisms can provide unique insights into spatio-temporal evolutionary dynamics. adaptation, birds, ecological genetics, genomics/proteomics, molecular evolution, population genetics – empiricalpublishedVersio
Oppsummering fra dialogforum om mangfoldige naturverdier i skog. 18. september 2023.
Get PDFEgeland, C., Helseth, E.V., Aspøy, H., Bredin, Y. K., Figari, H. & Krange, O. 2024. Oppsummering fra dialogforum om mangfoldige naturverdier i skog. 18. september 2023, NINA Rapport 2415. Norsk institutt for naturforskning
ECOREALs andre dialogforum, «Mangfoldige naturverdier i skog», ble arrangert 18. september 2023 i Forskningsparken, Oslo. Det bredt sammensatte forumet hadde 27 deltagere, og adresserte følgende problemstilling: «hvordan kan vi forstå de mangfoldige naturgodene fra skogen, og hvordan kan vi verdsette og forvalte dem på en balansert måte?». Første del av programmet bestod av seks faginnlegg. Andre del bestod av gruppearbeid, der fire spørsmål ble diskutert (se under). Gruppene var sammensatt av personer fra ulike organisasjoner. Gruppearbeidet ble ledet av medlemmer fra ECOREAL, og oppsummeringer av gruppediskusjonene ble presentert ved dagens slutt. Hovedpunkter fra gruppearbeidet kan kort oppsummeres slik (se også kap 3.):
Hvilke goder og verdier knyttet til skog vinner fram i forvaltning og beslutningsprosesser?
Flere ga uttrykk for at økonomiske nytteverdier vinner fram på bekostning på kulturelle og relasjonelle verdier (blant annet knyttet til friluftsliv og helse), og iboende verdier (som at skogen har en verdi i seg selv). Tømmerdrift ble diskutert, men også andre former for naturinngrep, som hyttebygging og småkraftverk. Samtidig pekte flere på at skogbruket opererer innenfor rammene av lovverket og sertifiseringsordningene, at disse setter grenser for virksomhetene, og at regelverket nettopp er ment å ivareta mangfoldet av verdier. Det ble vektlagt at skogbruket er en sammensatt sektor med både store og små aktører, som arbeider for å realisere uensartede og komplekse verdier. Andre pekte på at lovverk og sertifiseringsordningen gir stort rom for tolkning, og at dette gir skogbruket stor autonomi og innflytelse over den praksisen som i dag får dominere.
Er det behov for breiere inkludering av ulike verdisyn og verdier i skogforvaltningen?
Gruppene var enige om at det viktig med bred inkludering av verdisyn, men det var ulike syn på hvorvidt andre verdier alt er godt nok ivaretatt, og også om i hvilken utstrekning slike verdier bør inkluderes i praktisk skogforvaltning. Synspunktene varierte med hensyn til hvilke aktører som kan bidra til integrering av ulike verdisyn, på hvilke måter, og under hvilke vilkår. En gruppe la vekt på at de kulturelle og sosiale verdiene bør tillegges større vekt. En annen gruppe oppfattet skogbruket som svært lukket for innspill fra andre, med strenge interne regler og kontroll. På tvers av gruppene var det ganske bred enighet om at det er rom for å involvere allmennheten i større grad. Det ble pekt på behov for alternative måter å fastsette verdiene på, slik at de bedre kan synliggjøres og formaliseres i forvaltning og beslutningsprosesser.
Hva kan man eventuelt vinne og også tape med en slik endring?
Flere gevinster ble trukket fram, som bevaring av naturmangfoldet, bevaring av karbonlagre, gode naturopplevelser og bedret folkehelse. Slike mulige gevinster ble sett i sammenheng med, og i kontrast til, skogbrukets økonomiske utbytte. Skogbruksaktører ble følgelig identifisert som de som ville tape på endringene, mens naturen og den litt abstrakte allmenheten ble sett som vinner. Andre pekte på at en bredere inkludering av verdier kan føre til treghet i beslutningsprosessene, som følge av økt administrativ kompleksitet og dermed mindre effektivitet i skogforvaltningen.
Hva er eventuelt barrierer og muligheter for en slik breiere inkludering?
Noen av gruppedeltakerne mente at skogbruket selv representerte motstand mot å ta bedre hensyn til mangfoldet av verdier. Det ble også understreket at den lokalt forankrete skogforvaltningen kan stå under press fra mektige lokale aktører. Enkelte argumenterte for å flytte makt fra lokalt til regionalt eller statlig nivå, og for at dette kan øke mulighetene til deltakelse for berørte aktører som er dårlig representert i praktisk skogforvaltning. Det ble også vist til at manglende kunnskap om verdiene som finnes i et skogsareal kan representere en barriere mot inkludering av flere verdier i beslutningsprosesser
A paleogenomic investigation of overharvest implications in an endemic wild reindeer subspecies
No full textOverharvest can severely reduce the abundance and distribution of a species andthereby impact its genetic diversity and threaten its future viability. Overharvestremains an ongoing issue for Arctic mammals, which due to climate change nowalso confront one of the fastest changing environments on Earth. The high-arcticSvalbard reindeer (Rangifer tarandus platyrhynchus), endemic to Svalbard, experi-enced a harvest-induced demographic bottleneck that occurred during the 17–20thcenturies. Here, we investigate changes in genetic diversity, population structure,and gene-specific differentiation during and after this overharvesting event. Usingwhole-genome shotgun sequencing, we generated the first ancient and historical nu -clear (n = 11) and mitochondrial (n = 18) genomes from Svalbard reindeer (up to 4000BP) and integrated these data with a large collection of modern genome sequences(n = 90) to infer temporal changes. We show that hunting resulted in major geneticchanges and restructuring in reindeer populations. Near- extirpation followed by pro-nounced genetic drift has altered the allele frequencies of important genes contribut-ing to diverse biological functions. Median heterozygosity was reduced by 26%, whilethe mitochondrial genetic diversity was reduced only to a limited extent, likely due toalready low pre-harvest diversity and a complex post-harvest recolonization process.Such genomic erosion and genetic isolation of populations due to past anthropogenicdisturbance will likely play a major role in metapopulation dynamics (i.e., extirpation, recolonization) under further climate change. Our results from a high-arctic casestudy therefore emphasize the need to understand the long-term interplay of past,current, and future stressors in wildlife conservation.
ancient DNA, bottleneck, conservation genomics, genomic erosion, population genomics,Svalbard reindeerpublishedVersio
Elegi. Om sorg, tap og tid til å takle tomme fjell
Get PDFDen 15. mars i 2016 fant nokre NINA-forskarar ei døyande reinssimle i Nordfjella villreinområde. Etter obduksjon vart det påvist at simla døydde av sjukdomen Chronic Wasting Disease (CWD), også kalla skrantesjuke på norsk. Dette essayet er basert på retrospektive samtalar med lokale fjellfolk, villreinjegerar og andre knytt til villreinforvaltinga i lokalsamfunna kring Nordfjella. Essayet skildrar korleis oppdaginga av skrantesjuka, forhandlingane om tiltaka, og til sist, uttaket av all villrein i sone 1 i Nordfjella som vart avslutta i februar 2018, skaka dei lokale fjellfolka. Samtalane vart gjennomført seinhausten 2021, meir enn fem år etter oppdaginga av skrantesjuka, då hadde fjella vore tomme for villrein i tre og eit halvt år. Essayet syner oss at slike alvorlege skakingar pregar menneskjer og ikkje minst pregar det forholdet mellom menneskjer. Analysen vert presentert i seks stadium og dreg vekslar på Elisabeth Kübler-Ross sine empirisk baserte teoriar om sorgarbeid knytt til pasientar og pårørande etter at ei dødeleg diagnose er stilt. Essayet konkluderer med at om me ønskjer å ivareta den historisk sett høge og viktige tillita mellom lokale og sentrale aktørar i naturforvaltinga framover treng me å lage rutinar og bygge opp kompetanse for sorgterapi i møte med framtidige naturkriser.On the 15th of March 2016, some NINA researchers found a dying reindeer in the Nordfjella wild reindeer area. After an autopsy, it was proven that the reindeer had died of Chronic Wasting Disease (CWD). This essay is based on retrospective interviews with local mountain people, reindeer hunters and others connected to reindeer management in the local communities surrounding Nordfjella. The essay describes how the discovery of the disease, the subsequent negotiations about which measures to take, and finally, the culling of all wild reindeer in zone 1 in Nordfjella, which was completed in February 2018, shook the local mountain people. The interviews were carried out in the late autumn of 2021, more than five years after the discovery of the CWD, when the mountains had been emptied of wild reindeer for three and a half years. The essay underlines that such severe shock affects people and, not least, it affects the relationship between people. The analysis is presented in six stages and draws alternately on Elisabeth Kübler-Ross's empirically based theories about grief work linked to patients and their families after a terminal diagnosis has been made. The essay concludes that if we wish to safeguard the trust between local and central actors in nature management in the future, we need to create routines for, and build up competence in, grief therapy in the face of natural crises
Kartlegging og overvåking av eremitt Osmoderma eremita i Norge 2023.
Get PDFEndrestøl, A., Hanssen, O. & Flåten, M. 2024. Kartlegging og overvåking av eremitt Osmoderma eremita i Norge 2023. NINA Rapport 2468. Norsk institutt for naturforskning.
Eremitt Osmoderma eremita er en stor, brunsvart bille i familien skarabider. Den lever i gamle, hule løvtrær og er vurdert som truet i store deler av Europa. I Norge ble den ansett å være utdødd inntil den ble gjenfunnet i Tønsberg i 2008. Den er listet i kategori «kritisk truet» (CR) i Norsk rødliste for arter 2021, og ble i egen forskrift av 20. mai 2011 vedtatt som prioritert art, med hjemmel i naturmangfoldloven. I tillegg er den listet på vedlegg til EUs habitatdirektiv, i vedlegg II i Bernkonvensjonen og vurdert som «nær truet» (NT) på global rødliste.
Denne rapporten beskriver resultatene av eremitt-undersøkelsene i 2023, og som ble definert gjennom tre deloppdrag; A) Overvåking (Tønsberg gamle kirkegård), B) Utsetting (eikehagen ved Berg, Tønsberg) og C) Videoovervåking.
På Tønsberg gamle kirkegård fant vi i 2023 spor etter yngling av eremitt i 23 trær (ekskrementer eller larver). I to av trærne var det ikke tidligere påvist spor av eremitt. Antall trær på kirkegården med påvist yngling i perioden 2009–2023 er dermed 27 – alle i ask (Fraxinus excelsior).
Vinteren 2023/2024 hadde sterk kulde i januar 2024, der enkelte trær fikk sprekker på opp til 1 cm. Disse sprekkene ble undersøkt for larver, men ingen ble påvist.
Det ble samlet inn fire voksne individer (to hanner og to hunner), og fire larver fra Tønsberg gamle kirkegård 31. juli–2. august 2023. Alle åtte individene ble satt ut 2. august 2023 i det samme eiketreet i eikehagen ved Søndre Berg som ved tidligere utsettinger (2017–2022). I forkant av utsettingen ble ingen voksne individer eller larver observert inni eiketreet, men en hann ble sett vandrende på utsiden av treet. Videoanalysen viste forøvrig at det allerede var voksne individer av eremitt i treet da videooptakene ble satt i gang 20. juli. På det meste ble seks voksne individer observert samtidig på video, og siste individet ble observert 3. september 2023. Det ble ikke sett spor etter arten på opptakene fra eikestokken på Tønsberg gamle kirkegård i perioden 20. juli–3. august 2024 (perioden som ble analysert).
Vi anbefaler en fortsatt overvåking av populasjonen på Tønsberg gamle kirkegård, både gjennom tradisjonell kartlegging og videoovervåking. Lengre tidsserier med data vil gi bedre kunnskap om populasjonsutviklingen og sammenhengen med andre faktorer som for eksempel tilstanden på habitatet (trærne), og kan gi et bedre grunnlag for forvaltningtiltak. Ytterligere utsetting av individer og overvåking av disse gir redusere sårbarhet for arten og redusert risiko for utdøing fra enkelthendelser.Endrestøl, A., Hanssen, O. & Flåten, M. 2024. Mapping and monitoring of the Hermit Beetle Osmoderma eremita in Norway 2023. NINA Report 2468. Norwegian Institute for Nature Research.
The Hermit Beetle Osmoderma eremita is a large, brown beetle in the family Scarabaeidae. It lives in old, hollow trees and is considered endangered in many parts of Europe. In Norway, it was thought to be extinct until it was rediscovered in Tønsberg municipality in Vestfold county in
2008. It is listed as critically endangered (CR) in the Norwegian Red List for species in 2021 and was on the 20th May 2011 pronounced a «Prioritized Species» according to the «Biodiversity Act» in Norway. In addition, it is listed in Appendix II and IV of the EU Habitat Directive, on the Appendix II in the Bern Convention, and is considered Near Threatened (NT) on the Global Red List.
This report describes the results of a project on the Hermit Beetle in Norway in 2023. The project was divided into three subprojects; A) Monitoring (Tønsberg old cemetery in Tønsberg municipality), B) Introduction (at the oak forest at Berg, Tønsberg municipality) and C) videomonitoring.
After searching the trees on Tønsberg old cemetery in 2023, evicence of breeding (excrement or larva) of the Hermit Beetle were found in 23 trees. Two of the trees with traces of the Hermit Beetle were new, i.e. no traces of the beetle had previously been found in these trees. It is therefore proven to be breeding in 27 trees in total during 2009–2023 – all in ash (Fraxinus excelsior).
During the winter 2023/2024, there was severe cold in January 2024. Some trees developed cracks of up to 1 cm. These cracks were examined for the presence of larvae of the Hermit Beetle, but none were detected.
Four adult individuals (two males and two females) were collected, as well as four larvae, from Tønsberg old cemetery on 31. July–2. August 2023. The eight individuals were introduced to the same oak tree at Søndre Berg on August 2. 2023 as the previous individuals introduced there (2017–2022). No adult individuals or larvae were observed in the oak tree prior to the release, but one male was seen wandering on the outside of the tree. However, the analysis of the video recordings showed that there were already adult individuals of the Hermit Beetle in the tree when the video recordings were started on 20 July. At the most, six adult individuals were observed simultaneously on recordings, and the last individual was observed on 3. September 2023. No trace of the species was seen on the recordings from the oak log at Tønsberg old cemetery in the periode 20. July–3. August 2024 (the periode anayzed).
We recommend further monitoring of the population at Tønsberg old cemetery, both through traditional surveys and video surveillance. Longer time series with data will give better knowledge related to population dynamics and the connection and responses to other factors such as the condition of the habitat (trees), as a basis for conservation measures. Additional release of individuals in the new locality at Berg will reduce the risk of local extinction for the species.Statsforvalteren i Vestfold og Telemar
Why do avian responses to change in Arctic green-up vary?
Get PDFGlobal climate change has altered the timing of seasonal events (i.e., phenology) for a diverse range of biota. Within and among species, however, the degree to which alterations in phenology match climate variability differ substantially. To better understand factors driving these differences, we evaluated variation in timing of nesting of eight Arctic-breeding shorebird species at 18 sites over a 23-year period. We used the Normalized Difference Vegetation Index as a proxy to determine the start of spring (SOS) growing season and quantified relationships between SOS and nest initiation dates as a measure of phenological responsiveness. Among species, we tested four life history traits (migration distance, seasonal timing of breeding, female body mass, expected female reproductive effort) as species-level predictors of responsiveness. For one species (Semipalmated Sandpiper), we also evaluated whether responsiveness varied across sites. Although no species in our study completely tracked annual variation in SOS, phenological responses were strongest for Western Sandpipers, Pectoral Sandpipers, and Red Phalaropes. Migration distance was the strongest additional predictor of responsiveness, with longer-distance migrant species generally tracking variation in SOS more closely than species that migrate shorter distances. Semipalmated Sandpipers are a widely distributed species, but adjustments in timing of nesting relative to variability in SOS did not vary across sites, suggesting that different breeding populations of this species were equally responsive to climate cues despite differing migration strategies. Our results unexpectedly show that long-distance migrants are more sensitive to local environmental conditions, which may help them to adapt to ongoing changes in climate. climate change, migration, NDVI, nest initiation, phenology, shorebirdspublishedVersio
Nasjonal overvåking av dagsommerfugler og humler i Norge. Oppsummering av aktiviteten i 2023
Get PDFÅström, S., Åström, J., Bøhn, K. & Dahle, S. 2024. Nasjonal overvåking av dagsommerfugler og humler i Norge. Oppsummering av aktiviteten i 2023. NINA Rapport 2388. Norsk institutt for naturforskning.
Siden 2009 har Norsk institutt for naturforskning (NINA) på oppdrag fra Miljødirektoratet gjennomført arealrepresentativ overvåking av dagsommerfugler og humler i Norge. Inventeringene foretas i gressmark og åpen skogsmark i lavlandet av frivillige registranter som rekrutteres og organiseres gjennom Sabima. Overvåkingen av dagsommerfugler og humler ble i 2023 utført i de fire etablerte regionene: region Øst (tidligere fylkene Vestfold og Østfold), region Sør (tidligere fylket Vest-Agder og Rogaland), region Trøndelag, samt region Vest (Vestland og Møre og Romsdal).
Prosjektet leverer data for indikatorene dagsommerfugler og humler i hovedøkosystemene åpent lavland og skog til Naturindeks for Norge, som ledes av Miljødirektoratet. En separat nettside for prosjektet med en egen innsynsløsning beskriver de innsamlete dataene i detalj (http://view.nina.no/humle_sommerf/), helt tilbake til starten av prosjektet.
De innsamlete dataene for 2009-2023 er benyttet til å beregne artsgruppenes samfunnsindeks, som er indikatorene som blir brukt i Naturindeks. Dataene er også analysert med konvensjonelle statistiske metoder. Region Vest ble inkludert i prosjektet i 2022, så med kun to år med overvåkingsdata er det fortsatt for tidlig å kunne si noe om trendene der.
Generelt sett ser trenden i perioden bra ut for dagsommerfugler, men med blandede resultater for humler. Dagsommerfugler viser en samlet oppadgående tidstrend i alle tre regioner, selv om det er på ulike nivåer i de forskjellige regionene. Nivåene for de forskjellige bestandsmålene av dagsommerfugler er høyest i region Øst. Humler viser en oppadgående tidstrend i region Sør, mens regionene Øst og Trøndelag viser nedadgående trender for humler, selv om de forskjellige bestandsmålene av humler sammenlignet mellom regioner generelt ikke ligger på ulike nivåer. Blomsterdekke ved transektene viser en økning i Trøndelag, mens det har avtatt over tid i regionene Sør og Øst. Blomsterdekke viste seg å være en viktig faktor for både dagsommerfugler og humler, og forklarer mye av variasjonen i alle analysene. Likevel er det viktig å bemerke at det fortsatt finnes andre ukjente faktorer som påvirker trendene hos både dagsommerfugler og humler i regionene.Åström, S., Åström, J., Bøhn, K. & Dahle, S. 2024. National monitoring of butterflies and bumblebees in Norway. Summary of the activity in 2023. NINA Report 2388. Norwegian Institute for Nature Research.
The Norwegian Institute for Nature Research (NINA) has, on behalf of the Norwegian Environment Agency, conducted area representative surveys of butterflies and bumblebees since 2009. The surveys are performed by citizen scientists in grassland and open woodland in the lower parts of Norway (i.e. excluding alpine areas) and are coordinated by The Norwegian Biodiversity Network (Sabima). In 2023, the surveys were carried out in the four established regions: region Øst (eastern Norway; former counties Vestfold and Østfold), region Sør (southern Norway; former county Vest-Agder and Rogaland), region Trøndelag (central Norway), and region Vest (Vestland and Møre and Romsdal).
The project delivers data to the Nature index for Norway (led by the Norwegian Environment Agency) for the indicators butterflies and bumblebees in open lowland and woodland. A separate web page has been created as an information channel for communicating the data from the project in detail. At this site (http://view.nina.no/humle_sommerf/), the citizen scientists and the public can find information about all data collected since the start of the project.
Community indices for the years 2009-2023 were calculated from the collected data. The data were also analysed with conventional statistical methods. Region Vest was included in the project in 2022, so with only two years of monitoring data it is still too early to be able to say anything about the trends there.
In general, the trend for this period looks good for butterflies, but with mixed results for bumblebees. Butterflies show an overall upward time trend in all three regions, but at different levels in the different regions. The levels for the various measurements of butterflies are highest in region Øst. Bumblebees show an upward time trend in region Sør, while region Øst and Trøndelag show downward trends for bumblebees, although the levels for the various measurements of bumblebees did not differ between the regions. The registered cover of flowering plants on the transects shows an increase in Trøndelag, while it has decreased over time in the Sør and Øst regions. Flower cover thus proved to be an important factor for both butterflies and bumblebees and explains much of the variation in all the analyses. Nevertheless, it is important to note that there are still other unknown factors that drive the trends in both butterflies and bumblebees in the regions