NINA Brage (Norsk institutt for naturforskning)
Not a member yet
4778 research outputs found
Sort by
Assessing the potential of camera traps for estimating activity pattern compared to collar-mounted activity sensors: a case study on Eurasian lynx Lynx lynx in south-eastern Norway
Full text linkThe diel activity patterns of animals convey information about physiology, ecological niches and animal behaviour relevant for both applied conservation and more theoretical research. However, these patterns are challenging to study in the field. The current gold-standard approach to quantify movements and activity patterns of medium to large wildlife species is to use global positioning systems (GPS) collars equipped with activity sensors (e.g. accelerometers). A more recent approach consists of inferring activity patterns from the time-stamped pictures of wildlife obtained from camera traps now routinely used in wildlife monitoring projects. However, few studies have attempted to validate estimates of activity patterns obtained from camera traps against those obtained from activity sensors. In this study, we compared the diel activity pattern of the Eurasian lynx Lynx lynx inferred from detections by a network of over 300 camera traps active between 2010 and 2020, to activity patterns obtained from 18 GPS-collared lynx (8 females, 10 males) equipped with 2-axis accelerometer sensors, in the same area of southern Norway. Our results suggest that camera traps can be used to estimate diel activity curves that are comparable to those obtained from accelerometers. In our study, 75 detections were sufficient to approximate the diel activity pattern obtained from accelerometer. Subsampling indicated that a low number of detections results in a coarser approximation of the diel activity pattern. Accelerometer, activity pattern, camera trap, lynx lynx, methodologypublishedVersio
Effekter av arealbruk og arealbruksendringer på biodiversitet, økosystemtjenester og karbonlagring i Norge. Et systematisk kart og beslutningsstøtteverktøy
Full text linkNilsen, E.B., Simensen, T., Singsaas, F.T., Eriksen, L.F., Stokland, H., Sutcliffe, T.E., Kolstad, A., Pilotto, F. & Grainger, M. 2024. Effekter av arealbruk og arealbruksendringer på biodiversitet, økosystemtjenester og karbonlagring i Norge. Et systematisk kart og beslutningsstøtteverktøy NINA Rapport 2472. Norsk institutt for naturforskning
Nedbygging av naturarealer og endringer i menneskelig arealbruk vurderes som de viktigste årsakene til tilbakegang og tap av arter og naturtyper både globalt og i Norge. Arealendringer påvirker økosystemenes sammensetning, struktur og funksjon, og påvirker dermed økosystemenes evne til å produsere ulike goder og tjenester vi mennesker får fra naturen – omtalt som naturgoder eller økosystemtjenester. Grunnleggende kunnskap om utbygging og andre arealbruksendringer er grunnlaget for å kunne vurdere hvilken virkning disse endringene har for naturmangfold og økosystemtjenester. Vi har i dette prosjektet utviklet et systematisk kart over tilgjengelig forskning på effekter av arealbruk og arealbruksendringer på biodiversitet og økosystemtjenester (inkludert karbonlagring) i Norge. Vår oversikt inkluderer også forskning som fokuserer på konflikter og styring knyttet til arealbruk, samt verktøy for planlegging og forvaltning.
I vårt materiale er det en stor overvekt av forskning som faller inn under fagdisiplinen naturvitenskap, mens samfunnsvitenskapelige studier i mindre grad er representert. Blant naturvitenskapelige studier er de hyppigst studerte økosystemene i vårt materiale skog, etterfulgt av semi-naturlige økosystemer og fjell. Når det gjelder arealbrukstyper er det effekter av landbruk og biologisk ressursutnyttelse som er mest studert. Det er svært få naturvitenskapelige artikler som omhandler betydningen av vern eller restaurering. Videre avdekker vår gjennomgang at det er flest studier på bestandsnivå, artssamfunn eller artsegenskaper, mens det er færre studier på økosystemnivå (både struktur og funksjon). Et mindre antall studier fokuserer på effekter på økosystemtjenester, hvorav de fleste omhandler karbonopptak og få omhandler opplevelses- og kunnskapstjenester. Det er en overvekt av studier på lokal- eller regional skala og få studier som har inkludert data fra hele landet.
Studier som fokuserte på samfunnsvitenskapelige problemstillinger hadde en overvekt av analytisk tilnærming med fokus på styring og forvaltning. Også i denne delen av litteraturen var det flest studier som fokuserer på bruk av biologiske ressurser (særlig skogbruk, men også jakt og fiske), samt jordbruk (særlig jordbruksproduksjon). Sammenliknet med den naturvitenskapelige litteraturen var det en høyere andel som fokuserte på vern. Samlet for den samfunnsvitenskapelige litteraturen fant vi at flere studier fokuserer på styring og verktøy, og relativt få omhandler konflikter. De hyppigst benyttede metodene i vårt materiale var intervjuer og dokumentstudier. Få studier benyttet analytiske tilnærminger knyttet til "gjennomgripende endringer", tverrsektorielle prosesser og bærekraft.
Vår gjennomgang av eksisterende systematiske litteratursammenstillinger avdekket at disse i stor grad fokuserer på skog, elv og innsjø, eller semi-naturlige økosystemer. Flertallet omhandler effekter av landbruk (produksjon og beiting) og biologisk ressursutnyttelse (inkludert skogbruk), men det er også en betydelig andel av artiklene i denne kategorien som omhandler betydningen av nedbygging, energiproduksjon, transport og restaurering. Mange av de eksisterende litteratursammenstillingene er av lav kvalitet.
Vår systematiske sammenstilling av litteraturen har gitt en fyldig oversikt over hvilke tema det er mye forskningsbasert kunnskap om og hvilke tema det er lite kunnskap om. På et overordnet plan mangler det innenfor naturvitenskapen studier med en eksperimentell tilnærming som er egnet til å avdekke årsaks-virkningsforhold, og det er få studier som har undersøkt effekter av arealbruk på nasjonal skala. Søket vårt identifiserte også få samfunnsrelaterte studier på enkelte tema som har fått mye politisk oppmerksomhet de siste årene, inkludert effekter av arealbruk og arealbruksendringer på karbonlagring og effekter av vindkraft. Mange av disse temaene har også stor betydning for kunnskapsbasert arealforvaltning, og bør vektlegges i framtidig prioritering av forskning og kunnskapsoppbygging.Nilsen, E.B., Simensen, T., Singsaas, F.T., Eriksen, L.F., Stokland, H., Sutcliffe, T.E., Kolstad, A., Pilotto, F. & Grainger, M. 2024. Effects of land-use and land-use change on biodiversity, ecosystem services and carbon storage in Norway. A systematic map and decision support tool. NINA Report 2472. Norwegian Institute for Nature Research.
Development in natural areas and changes in human land use are considered to be the most important causes of the decline and loss of species and habitats both globally and in Norway. These changes affect the ecosystem's composition, structure and function, which in turn affects an ecosystem's ability to produce various goods and services we humans receive from nature - referred to as “nature’s goods” or “ecosystem services”. Basic knowledge about development and other land use changes is the basis for being able to assess the effect these changes have on biodiversity and ecosystem services. In this project, we have developed a systematic map of available research on the effects of land use and land use changes on biodiversity and ecosystem services (including carbon storage) in Norway. Our overview also includes research that focuses on conflicts and governance related to land use, as well as tools for planning and management.
Our findings show a large preponderance of research that falls under the discipline of natural science, while social science studies are represented to a lesser extent. Among natural science studies, the most frequently studied ecosystems in our material are forests, followed by semi-natural ecosystems and mountains. When it comes to land use types, the effects of agriculture and biological resource utilisation are the most studied. However, there are very few natural science-specific articles that deal with the importance of area protection or restoration. Furthermore, our review reveals that most studies are focused on the populations, species communities or species characteristics, while there are fewer studies at the ecosystem level (both structure and function). A smaller number of studies focus on effects on ecosystem services, most of which deal with carbon uptake and a few address cultural services. Most studies are on a local or regional scale and few studies have included data from the whole country.
Studies that focused on social science issues had a predominance of an analytical approach with a focus on management and administration. In this body of literature, most studies focused on the use of biological resources (especially forestry, but also hunting and fishing), as well as agriculture (especially agricultural production). In contrast to the natural science literature, a higher proportion focused on area protection. Overall within the social science literature, we found that several studies focus on governance and tools, and relatively few deal with conflicts. The most frequently used methods in our material were interviews and document studies. Only a few studies employed analytical approaches related to "pervasive changes", cross-sectoral processes and sustainability.
Our review of existing systematic literature reviews revealed that these largely focus on forests, rivers and lakes, or semi-natural ecosystems. The majority address with the effects of agriculture (production and grazing) and biological resource utilisation (including forestry), but there is also a significant proportion of the articles in this category which deal with energy production, transport and restoration. We found that many of these existing literature reviews are of low quality.
Our systematic map of the literature provides a comprehensive overview of topics with abundant research-based knowledge and those with little understanding. Generally, in the natural sciences, there is a lack of studies employing an experimental approach suitable for detecting cause-effect relationships, and few of these studies that have investigated the effects of land use on a national scale. Our search also identified few social science studies on certain topics that have received a lot of political attention in recent years, including effects of land use and land use change on carbon storage and effects of wind power. Many of these topics are also of great importance for knowledge-based land management and should be emphasised in future prioritisation of research and knowledge building.Norges forskningsrå
Styringsgruppens oppsummering og evaluering av utredningen om hvordan Trafikklyssystemet påvirker måloppnåelsen i Kvalitetsnorm for villaks
Full text linkInnledning og bakgrunn for vurderingen:
Klima- og miljødepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet har gitt Styringsgruppen for trafikklyssystemet i oppdrag å nedsette en arbeidsgruppe som skal gjennomføre en utreding om hvordan innretningen på Trafikklyssystemet for kapasitetsjustering i oppdrettsnæringen påvirker muligheten for at målene i Kvalitetsnormen for villaks nås. Gruppen skal også foreslå eventuelle endringer i innretningen på trafikklyssystemet og/eller andre tiltak som kan gjøres for å nå normens mål. Det skal ikke vurderes endringer i Kvalitetsnormen.
Styringsgruppen skal gjennomgå og evaluere arbeidsgruppens rapport, og levere en oppsummering av denne med relevante faglige vurderinger til Klima- og miljødepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet.
Trafikklyssystemet, som beskrevet i Produksjonsområdeforskriften, har blant annet som formål å regulere produksjonskapasiteten i akvakulturnæringa ved opprettelse av produksjonsområder og innenfor rammene av en miljømessig bærekraftig utvikling. Kvalitetsnorm for ville bestander av atlantisk laks (Salmo salar) (heretter Kvalitetsnormen) vurderer kvaliteten på Norske laksebestander og er retningsgivende for myndighetenes forvaltning av vill laks. Spesielt er det oppnåelse av delnormen gytebestandsmål og høstingspotensial i laksebestandene som kan bli berørt av lakselusas påvirkning på vill laks. Økt dødelighet i sjøfasen vil redusere andelen av utvandrende postsmolt som overlever og derfor også mengden villaks som vender tilbake til elvene.
Styringsgruppen har utarbeidet arbeidsgruppens mandat i samråd med Klima- og miljødepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet. Formålet med arbeidsgruppens arbeid er: «å utrede hvordan innretningen på Trafikklyssystemet for kapasitetsjustering i oppdrettsnæringen påvirker muligheten for at målene i Kvalitetsnormen for villaks nås, og å foreslå eventuelle endringer i innretningen på trafikklyssystemet og/eller andre tiltak som kan gjøres for å nå normens mål.»
Resultatet fra evalueringen foreligger nå i «Rapport om hvordan Trafikklyssystemet påvirker arbeidet med å oppnå målene satt i Kvalitetsnorm for villaks» (vedlegg 1), hvor alle gruppens medlemmer stiller seg bak arbeidsgruppens konklusjoner og anbefalinger.
Styringsgruppen vil påpeke at arbeidsgruppens mandat gjelder forholdet mellom Trafikklyssystemet og Kvalitetsnormen for villaks. Trafikklyssystemet gjelder også lakselusas påvirkning på sjøørret og sjørøye, og sjøørret er i dag vedtatt inkludert i trafikklysvurderingene. Arbeidsgruppas vurderinger og konklusjoner gjelder derfor påvirkningen på villaks og tilsvarende vurderinger er ikke gjort for de to andre artene
Undersøkelse av fremtidig behov og muligheter for kultivering av fisk i Lærdalselva
Full text linkKarlsson, S., Alfredsen, K., Diserud, H. O., Gabrielsen S-E., Lo, H., Grimelid, T., Kristensen, T., Robertsen, G., Sættem, L. M., Ugedal, O. & Urke, H. 2024. Undersøkelse av fremtidig behov og muligheter for kultivering av fisk i Lærdalselva. NINA Rapport 2375. Norsk institutt for naturforskning.
Lærdalselva er det største vassdraget i Sognefjorden og er et nasjonalt laksevassdrag. Laksebestanden og sjøørretbestanden har blitt negativt påvirket av en rekke forskjellige menneskeskapte aktiviteter, inkludert vannkraftregulering, habitatendringer tilpasset jordbruk, veibygging og lakseparasitten Gyrodactylus salaris. I tillegg er både laksebestanden og sjøørretbestanden kraftig påvirket av lakselusdødelighet i sjøen som følge av lakseoppdrett. Den viktigste kompensasjonen for tapt produktivitet som følge av vannkraftregulering er bygging av fire laksetrapper som har økt den anadrome strekningen med 16 km. Etter friskmelding for G. salaris med påfølgende reetablering har imidlertid ikke den øverste fisketrappen i Svartegjel vært åpen og fiskeutsettinger har ikke blitt gjennomført oppstrøms Svartegjel. Bestanden av laks og sjøørret er i en dårlig tilstand med knapt oppnådd gytebestandsmål og ikke høstbart overskudd.
I dette prosjektet har en bredt sammensatt gruppe av forskere innen forskjellige fagdisipliner benyttet eksisterende data og ny kunnskap til å vurdere hydrologiske forhold med fokus på å identifisere effekter fra kraftreguleringen. Dette for å kunne peke på habitattiltak som kan øke produktiviteten i vassdraget. Videre er nyere data på sommertemperatur fra flere lokaliteter både ovenfor, nedenfor og i utløpet av Stuvane kraftverk sammenstilt for å undersøke hvordan temperaturen er endret som følge av reguleringen, og hvordan disse endringene kan ha påvirket vekst og produksjon av ungfisk. Sammenhengen mellom gytebestandsstørrelse og forventet rekruttering er undersøkt og vi viser at en slik sammenheng ikke kan estimeres i dag, men vil være mulig når miljøbetingelsene har stabilisert seg etter tiltak. Til slutt er det fremlagt en ny kultiveringsstrategi og råd om fremtidig overvåkning og evaluering av nye tiltak.
Det er tydelige endringer på hydrologien i Lærdalselva som følge av vannkraftregulering, med betydelig høyere vannføring på vinter og tidlig vår og lavere vannføring på sein vår og sommer nedstrøms vannkraftsutløpet ved Stuvane. Størrelsen og frekvenser av flommer har blitt redusert etter regulering noe som påvirker sedimentasjonsprosessen og morfologien i vassdraget. Isdekket nedstrøms Stuvane har blitt fjernet etter reguleringen og ført til en betydelig endring i de fysiske forholdene vinterstid. Simuleringer av å fjerne eller justere terskler viste at det kan gi en positiv effekt på gyte- og oppveksthabitatet i området oppstrøms og nedstrøms terskelkronen.
Reguleringen med oppstart av Borgund kraftverk i 1974 medførte økte sommertemperaturer på strekningen med fraført vann (temperatur målt ved Nedre Hegg, like oppstrøms Sjurhaugfoss), men ingen påviselig endring i sommertemperatur ved Tønjum som ligger et godt stykke nedstrøms utløp av kraftverkene. Etter oppstart av Stuvane kraftverk i 1988 førte reguleringen til en lavere sommertemperatur ved Tønjum nedstrøms kraftutløpet. Samlet sett har vanntemperaturen om sommeren (gjennomsnitt for juni-september) blitt redusert med i størrelsesorden 0.3-0,5 grader i elva nedstrøms kraftverksutløpet. Vår vurdering er at denne reguleringseffekten kan ha ført til en beskjeden økning i smoltalder og liten reduksjon i smoltproduksjon som følge av redusert vekst hos ungfisk. En sammenlikning av smoltalder fra skjellmateriale fra før og etter regulering viser en liten nedgang i gjennomsnittlig smoltalder hos laks. De siste 20 årene har tempe-raturene imidlertid økt både oppstrøms og nedstrøms kraftverksutløpet som følge av klimaendringer, og uten drift i Stuvane kraftverk kunne gjennomsnittlig sommertemperatur nedstrøms utløpet ha vært noe høyere enn den er i dag.
Fra habitatkartlegging og flaskehalsanalyser ble det identifisert flere tiltak som kan øke produktiviteten i vassdraget. Justering av terskler og ripping av elvebunn vil kunne øke skjultilgangen som er identifisert som en flaskehals. Tiltak som bedrer habitatkvalitet for ungfisk i hovedelva, vil trolig kunne øke produksjonen med mellom 7 000 og 13 000 laksesmolt. Dette gjelder spesielt nedstrøms Sjurhaugfoss til sjøen i områder/strekninger med lav fallgradient. Det er imidlertid grunn til å peke på at positive og holdbare tiltak i Lærdalselva nedstrøms Kuvelda vil være avhengig av at tidligere erfaring med tilførsel av store mengder løsmasser fra Tynjedalen ikke påny finner sted. Det pågående NVE Pilotprosjekt Miljøkartlegging tar mål av seg å evaluere tiltak som skal bedre habitatkvalitet i Lærdalselva nedstrøms Voll etter massetransport fra Kuvelda.
Åpning og restaurering av kiler forventes å kunne øke produksjonen med mellom 2 500 og 4 000 smolt. Trolig vil det være overvekt av sjøauresmolt i kilene. Forlenget lakseførende strekning fra Sjurhaugfoss til Heggfoss etter bygging av laksetrapper er det tiltaket som har størst potensial til å øke produksjonen, og kan kompensere for tapt produksjon i vassdraget med mellom ca. 33 000 og 57 000 laksesmolt.
Fiskeutsettinger har en lang historie i Lærdalselva, men effekten av disse er lite kjent. I denne rapporten presenterer vi generelle retningslinjer for på best mulig måte å ivareta genetisk integritet og genetisk variasjon. I tråd med denne fremlegger vi en kultiveringsplan for å reetablere laksebestanden inntil den ved naturlig gyting kan utnytte det fulle produksjonspotensialet i Lærdalselva. Vi foreslår utsettinger av startfôret yngel og øyerogn tilsvarende en produksjon på 14 000 smolt i området ovenfor Sjurhaugfoss under forutsetning av at laksetrappen i Svartegjel blir åpnet innen denne utsatte fisken returnerer som gytelaks. Kultiveringsplanen er foreslått etter beste praksis for å ivareta biosikkerhet, genetisk integritet og genetisk variasjon, med en sterk anbefaling om at det gjennomføres oppfølgende evalueringer av kultiveringen slik at nødvendige justeringer kan gjøres.
I dette prosjektet har vi samlet kunnskap om fiskebestandene og de fysiske forholdene i Lærdalselva med et mål om å identifisere tiltak som kan føre til så stor økning i produksjonen av sjøørret og laks som mulig. Gevinsten i form av økt fiskeproduksjon fra de foreslåtte habitatforbedrende tiltakene og fiskeutsettinger er estimert, men hvor stor effekten faktisk blir må kvantifiseres ved fremtidig overvåkning. Vi foreslår flere spesifikke måter å gjennomføre overvåkningen på. Disse inkluderer en videreføring av både ungfiskregistreringer og gytefisktellinger, samt innsamling av vevsprøver for genetisk sporing av utsatt fisk. Fremtidig innsamling av data vil bli avgjørende for å kunne evaluere de ulike tiltakene og gjennomføre justeringer der man ser at det er nødvendig.Østfold Energi A
Eurostat mandatory condition variables applied to Norway
Full text linkFramstad, E., Czúcz, B. & Nowell, M. 2024. Eurostat mandatory condition variables applied to Norway. NINA Report 2480. Norwegian Institute for Nature Research.
As part of efforts to develop a European system for ecosystem accounts, Eurostat is developing guidance notes (GN) on accounts for ecosystem extent and condition as well as for ecosystem services. Eurostat has invited Member States to produce draft estimates of ecosystem accounts according to the proposed EU regulation for such accounts. Statistics Norway and the Norwegian Environment Agency, with NINA as a subcontractor, have taken on a project to test the Eurostat GN on ecosystem condition accounts applied to Norway.
In this report we present the results of the testing of the eight mandatory condition variables. These are specified in the EU legal text for ecosystem accounts and elaborated in the Eurostat GN and apply to the ecosystems Settlements and other artificial areas, Cropland, Grassland, Forest and woodland, and Coastal beaches, dunes and wetlands. The concepts and practical implementation of the variables are discussed, in particular with respect to their adherence to the principles of the internationally recognized framework for ecosystem accounts SEEA EA.
For three of the variables, the GN specifies ‘target areas’ for the variables that cover more than one ecosystem, something we find to conflict with the recommendations of the SEEA EA. For these variables we propose alternative approaches that are more consistent with the SEEA EA. In two alternatives for a fourth variable, we test the effect of using Norwegian versus European data sources, as updating frequency of the Norwegian data is uncertain.
The quantification of values for the various variables is based on existing map data for ecosystem extent and distribution, data from representative sampling of ecosystems, data from modelling combined with observation data, and data from products based on remote sensing data. This has resulted in values for seven of the eight mandatory condition variables. For soil organic carbon in cropland and grassland sufficient data are not yet available in Norway. The results of the testing of the mandatory ecosystem condition variables are summarized in Table 6 at the end of the report. For the variables 1.1 Green areas in cities and adjacent towns and suburbs and 11.1 Share of artificial impervious area cover for coastal beaches, dunes and wetlands, the results of the respective alternatives are quite different, due to different ‘target areas’ and variable data. For other variables, the results are close to what we would expect from other studies.
Some challenges relating to the allocation of variable data to their respective ecosystem types and the access and handling of the various data sources are discussed. Before a regular implementation of ecosystem condition accounts, these challenges should be resolved. Although not required for the current EU ecosystem condition accounts, we also reflect on how reference levels for the respective condition variables may be determined.Framstad, E., Czúcz, B. & Nowell, M. 2024. Eurostats obligatoriske tilstandsvariabler anvendt for Norge. NINA Rapport 2480. Norsk institutt for naturforskning.
Som ledd i å utvikle et europeisk system for naturregnskap er Eurostat i ferd med å utvikle retningslinjer for regnskap for økosystemers arealomfang og tilstand, så vel som for naturgoder. Eurostat har invitert medlemslandene til å produsere utkast til naturregnskap i henhold til EUs foreslåtte forordning for slike regnskap. SSB og Miljødirektoratet, med NINA som underleverandør, har satt i gang et prosjekt for å teste Eurostats veiledning for økosystemers tilstandsregnskap for Norge.
Her presenterer vi resultatene av testingen av de åtte obligatoriske tilstandsvariablene. Disse er beskrevet i både EU forslag til lovtekst og i Eurostats veiledning og gjelder for økosystemene byer og annen kunstig mark, dyrket mark, grasmark, skog, samt kyststrender, dyner og våtmark. Vi diskuterer både konseptuelle og praktiske forhold ved fastsetting av verdier for tilstandsvariablene, spesielt i hvilken grad Eurostats spesifikasjoner overensstemmer med prinsippene i det internasjonalt anerkjente rammeverket for naturregnskap SEEA EA.
For tre av variablene angir Eurostats veiledning at beregningene skal omfatte områder med mer enn én økosystemtype, noe vi finner å være i konflikt med anbefalingene til SEEA EA. For disse variablene foreslår vi alternative tilnærminger som er mer konsistente med SEEA EA. I to alternative tilnærminger for en fjerde variabel tester vi hvordan data fra henholdsvis norske og euro-peiske kilder påvirker resultatet, siden oppdateringsfrekvensen for de norske dataene er uavklart.
Fastsetting av verdier for tilstandsvariablene er dels basert på eksisterende kartdata for økosystemers arealomfang og fordeling, data fra representativ feltinnsamling, data fra modellering kombinert med feltdata, og dels data fra fjernmålingsbaserte produkter. Dette har gitt grunnlag for å beregne verdier for sju av de åtte obligatoriske variablene. For organisk jordkarbon er ennå ikke tilstrekkelige data tilgjengelig. Resultatene fra testingen av de obligatoriske tilstandsvariablene er oppsummert i tabell 6 på slutten av rapporten. For variablene 1.1 Grønne områder i byer og tilknyttete tettsteder og 11.1 Arealandel av kunstige tette flater for svaberg, kyststrender og dyner er resultatene for de enkelte alternativene ganske forskjellige, noe som skyldes ulike områder og data for beregning av variabelverdier. For øvrige variabler er verdiene omtrent som forventet ut fra resultater i andre studier.
Noen utfordringer knyttet til tilordning av variabelverdier til deres respektive økosystemer og tilgang og håndtering av de ulike datakildene er diskutert. Før man innfører ordinært økologisk tilstandsregnskap, må disse utfordringene løses. Selv om EUs opplegg for økologisk tilstandsregnskap foreløpig ikke krever fastsetting av referanseverdier, har vi diskutert hvordan slike verdier eventuelt kan fastsettes for de enkelte tilstandsvariablene
Under ice plankton and lipid dynamics in a subarctic lake
Full text linkClimate warming causes shorter winters and changes in ice and snow cover in subarctic lakes, highlighting the need to better understand underice ecosystem functioning. The plankton community in a subarctic, oligotrophic lake was studied throughout the ice-covered season, focusing on lipid dynamics and life history traits in two actively overwintering copepods, Cyclops scutifer and Eudiaptomus graciloides. Whereas C. scutifer was overwintering in C-IV to C-V stage, E. graciloides reproduced under ice cover. Both species had accumulated lipids prior to ice-on and showed a substantial decrease in total lipid content throughout the ice-covered period: E. graciloides (60%–38% dw) and C. scutifer (73%–33% dw). Polyunsaturated fatty acids of algal origin were highest in E. graciloides and declined strongly in both species. Stearidonic acid (18:4n-3) content in E. graciloideswas particularly high and decreased rapidly during the study period by 50%, probably due to reproduction. The copepods differed infeeding behavior, withthe omnivoreC. scutifer continuingto accumulate lipids until January, whereasthe herbivorousE. graciloides accumulated lipids from under-ice primary production during the last months of ice-cover. Our findings emphasize the importance of lipid accumulation and utilization for actively overwintering copepods irrespective of the timing of their reproduction.publishedVersio
Limited evidence for genetic differentiation or adaptation in two amphibian species across replicated rural–urban gradients
Full text linkUrbanization leads to complex environmental changes and poses multiple challenges to organisms. Amphibians are highly susceptible to the effects of urbanization, with land use conversion, habitat destruction, and degradation ranked as the most significant threats. Consequently, amphibians are declining in urban areas, in both population numbers and abundance, however, the effect of urbanization on population genetic parameters remains unclear. Here, we studied the genomic response to urbanization in two widespread European species, the common toad Bufo bufo (26 localities, 480 individuals), and the smooth newt Lissotriton vulgaris (30 localities, 516 individuals) in three geographic regions: southern and northern Poland and southern Norway. We assessed genome-wide SNP variation using RADseq (ca. 42 and 552 thousand SNPs in toads and newts, respectively) and adaptively relevant major histocompatibility complex (MHC) class I and II genes. The results linked most of the genetic differentiation in both marker types to regional (latitudinal) effects, which also correspond to historical biogeography. Further, we did not find any association between genetic differentiation and level of urbanization at local scales for either species. However, urban smooth newts, but not toads, have lower levels of within population genome-wide diversity, suggesting higher susceptibility to the negative effects of urbanization. A decreasing level of genetic diversity linked to increasing urbanization was also found for MHC II in smooth newts, while the relationship between MHC class I diversity and urbanization differed between geographic regions. We did not find any effects of urbanization on MHC diversity in the toad populations. Although two genetic environment association analyses of genome-wide data, LFMM and BayPass, revealed numerous (219 in B. bufo and 7040 in L. vulgaris) SNPs statistically associated with urbanization, we found a marked lack of repeatability between geographic regions, suggesting a complex and multifaceted response to natural selection elicited by life in the city. amphibians, genomics, MHC, urbanizationpublishedVersio
Loss of Sunda clouded leopards and forest integrity drive potential impacts of mesopredator release on vulnerable avifauna
Full text linkAmongst the unintended consequences of anthropogenic landscape conversion is declining apex predator abundance linked to loss of forest integrity, which can potentially re-order trophic networks. One such re-ordering, known as mesopredator release, occurs when medium-sized predators, also called mesopredators, rapidly increase in abundance following the decline in apex predator abundance, consequently reducing the abundance of mesopredator prey, notably including terrestrial avifauna. We examine the cascading impacts of declining Sunda clouded leopard abundance, itself consequent upon a reduction in forest integrity, on the mesopredator community of Sabah, Malaysia, to determine whether the phenomenon of mesopredator release is manifest and specifically whether it impacts the terrestrial avifauna community of pheasants and pittas. To explore this trophic interaction, we used a piecewise structural equation model to compare changes in the relative abundance of organisms. Our results suggest that loss of forest integrity may have broad impacts on the community and trigger mesopredator release, the two acting additively in their impact on already vulnerable species of terrestrial avifauna: a result not previously documented in tropical systems and rarely detected even on a global scale. The limiting effect that the Sunda clouded leopard has on the Sunda leopard cat could illuminate the mechanism whereby mesopredator release impacts this system. Both Bulwer’s pheasant and pittas appear to be significantly impacted by the increase in Sunda leopard cats, while the great argus pheasant shows similar compelling, although not statistically significant, declines as Sunda leopard cats increase. The inverse relationship between Sunda clouded leopards and Sunda leopard cats suggests that if a mesopredator release exists it could have downstream consequences for some terrestrial avifauna. These results suggest the under-studied interface between mammalian carnivores and avifauna, or more broadly species interactions in general, could offer important conservation tool for holistic ecosystem conservation efforts. Forest integrity Mesopredator release Bird Structural equation model Trophic cascade Oil palm plantationspublishedVersio
Transdisciplinary diagnostic framework for biodiversity decision-making assessment. D1.7
Full text linkThis deliverable describes the process of developing a transdisciplinary diagnostic framework for biodiversity decision-making carried out in Work Package 1 (WP1) of the EU funded research project PLANET4B. The aim of the process was to help researchers and practitioners in our project become more conscious of the theoretical approaches and languages that may condition the interventions we study and the policy and additional recommendations that we make to societal actors. The starting proposition for this work was that we as PLANET4B partners come from a wide range of different disciplines and practices. Therefore, we needed a shared learning process of our different theoretical and practical lenses and languages. This is necessary to increase our potential as a project to design for transformational change in Work Packages to follow. We report on our testing of Meadows’ (1999) leverage points framework (LPF) as a potential shared conceptual language for transformational change across the places, actors and theories that situate both placebased and sectoral case studies in the project. We report on the opportunities and limitations of the LPF in connecting to (i) theories of change used by research partners in their cases, as well as (ii) bridging conceptually to other “integrating analytical approaches” where PLANET4B has partner expertise; namely “intersectionality analysis”, “discourse analysis” and “reflexivity-contextualisation of interventions”. The report recognises that these integrating approaches are but a subset of possible systems analysis tools in transformative change research. The process of understanding and applying Meadows’ (1999) leverage points framework achieved some shared language and understanding across research disciplines. It helped us to compare assumptions about transformative change across our different case studies. As such, we think we achieved the “process objective” of this initial stage of PLANET4B of using a common framework to diagnose our case studies. However, case studies and experts on other integrating analytical approaches identified several limitations of the LPF. Limitations include the LPF itself being a particular theoretical systems analysis lens which in some cases could exclude practitioners through its unfamiliar concepts. Furthermore, the LPF was identified as being ‘structuralist’ or ‘mechanistic’ in the particular way we tested it in our case studies, not addressing concepts such as agency, power and decision-making. It was critiqued for not being specific to decisions about biodiversity and the related nature values.publishedVersio
Assessing Movements between Freshwater and Saltwater by Brown Trout (Salmo trutta L.) Based on Otolith Microchemistry
Full text linkBy analyzing otolith microchemistry, we examined the use of freshwater and marine environments by brown trout Salmo trutta L. that spawn in the Swedish River Emån and migrate to the Baltic Sea. We estimated the time juveniles spent in freshwater and the number of times the fish returned to freshwater, presumably to spawn. Twenty-six percent of the fish migrated to sea by 1 year of age. However, 13% spent less than one year in the river. Most brown trout (48%) migrated to the sea between 1 and 2 years of age. On average, brown trout, which averaged 4.4 years in age (range 3–6 years), returned to freshwater 2.3 times, and there was an inverse relationship between time spent in freshwater after hatching and the number of visits to freshwater. Our results do not support the classical life history pattern, where brown trout spend one or more years in freshwater before migrating to the sea. Here, we found evidence that part of the population leaves freshwater during their first year. While the cause for precocial migration in the River Emån is not known, our results from this permanently flowing river do not support the idea proposed for other Baltic Sea populations, where the risk of drought has been suggested to be the cause. precocious migrants; life history; salmonid; Baltic Sea; phenotypic variation; strontium; calcium; migrationpublishedVersio