NINA Brage (Norsk institutt for naturforskning)
Not a member yet
4778 research outputs found
Sort by
Kartlegging av naturverdier i Holmliaparken, Oslo
Full text linkMienna, I.M. & Bendiksen, E. 2025. Kartlegging av naturverdier i Holmliaparken, Oslo NINA Rapport 2418. Norsk institutt for naturforskning.
NINA har på oppdrag fra Bymiljøetaten i Oslo kommune foretatt en undersøkelse av naturverdiene i Holmliaparken i bydel Søndre Nordstrand. Holmlia er et av Oslos siste store boligutbyggingsområder, og kartleggingen er foretatt i forbindelse med planer om ny turvei og andre tilretteleggingstiltak.
Oppgaven har vært naturtypekartlegging etter håndbok 13-metoden samt kartlegging av fremmedarter innenfor hele Holmliaparken.
Området har lite totalareal, og mesteparten er betydelig kulturpåvirket, men det ble identifisert og kartlagt fire mindre naturtypelokaliteter; to rike sumpskoger (truet naturtype Rik svartorsumpskog, VU), én dam og én gammel boreal lauvskog, alle vurdert til lokal verdi – C-område. Holmliaparken har relativt mange forekomster av fremmedarter, som er kartlagt og innlagt i Artskart (https://artskart.artsdatabanken.no/).Oslo kommune, Bymiljøetate
Status of the Tana/Teno River salmon populations in 2024
Full text linkAnon. 2025. Status of the Tana/Teno River salmon populations in 2024. Report from the Tana/Teno Monitoring and Research Group nr 1/2025.
This report is the eighth status assessment of the re-established Tana/Teno Monitoring and Research Group (MRG) after the 2017 agreement between Norway and Finland. After a summary of salmon monitoring time series in Tana/Teno, we present an updated status assessment of fourteen stocks/areas of the Tana/Teno river system. All stocks were evaluated in terms of a management target defined as a 75 % probability that the spawning target has been met over the last four years. A scale of four years has been chosen to dampen the effect of annual variation on the status.
Assessing the stock status is answering the question about how well a salmon stock is doing, how many salmon were left at the spawning grounds and how many should there have been. The question about how many salmon should spawn has been addressed by the defined spawning targets for the different populations (Falkegård et al. 2014). The unprecedented situation in 2021-2024, when a total moratorium of salmon fisheries was put in place both in the Teno/Tana river system and in large areas in Tanafjord and in adjacent coastal areas, meant that in contrast to the several alternative ways of estimating the spawning stock used in earlier years (Anon. 2020), only direct counts of ascending and spawning salmon were used in the assessments in 2021-2024 because of the absence of salmon catches.
The map below summarizes the 2021-2024 stock status of the evaluated parts of the Tana/Teno river system. Symbol colour designates the management target, defined as probability of reaching the respective spawning targets over the last four years. The management target was classified into five groups with the following definitions:
1) Probability of reaching the spawning target over the last four years higher than 75 % and attainment higher than 140 % (dark green color in the summary map below)
2) Probability higher than 75 %, attainment lower than 140 % (light green)
3) Probability between 40 and 75 % (yellow)
4) Probability under 40 %, at least three of the four years with exploitable surplus (orange)
5) Probability under 40 %, more than one year without exploitable surplus (red)
Based on the status assessment, thirteen of the fourteen evaluated areas had a management target below 40 %, and all of these areas were placed in the worst (red) status category due to no exploitable surplus in at least two of the last four years.
Of the stocks with poor status, the most important thing to note is the status of the upper main headwater areas of Kárášjohka, Iešjohka and Anárjohka/Inarijoki and of the Tana/Teno main stem. These areas, which constitute 80.5 % of the total Tana/Teno spawning target, have had consistently low target attainment and low to no exploitable surplus over several years.
To conclude, the situation for different salmon stocks of the Tana/Teno system in 2024 continued to show an overall negative status with exceptionally low spawning stocks and low estimates of pre-fishery abundance. The numbers of large MSW salmon were still low, in line with what was predicted for 2024.
The return of 1SW salmon in Tana/Teno has been low since 2019. This situation turned significantly worse in 2024, with the overall 1SW run size being by far the lowest we have seen. This happened despite relatively good smolt numbers found in the monitoring in 2023. The low 1SW numbers in 2024 has critical implications for the return of 2SW salmon in 2025, which, given the long-term relation between 1SW one year and 2SW the year after, are now expected to be catastrophically bad. Most 2SW salmon are female, and consequently, the overall spawning stock size and resulting egg deposition in 2025 can be expected to be well below the levels from 2024.
Given the critical red status category for thirteen of fourteen assessed areas (the Tana/Teno total not shown in the figure below), the biological advice, based on the recommended stock recovery procedure given in Anon (2022), is that no exploitation should take place for stocks placed in the red category until the forecast indicates the return of an exploitable surplus and status categories increase to at least orange.
The table below summarizes the stock-specific target attainment and probability for enough spawners for 2024, and the average target attainment and probability for reaching the spawning target over the last 4 years (=the management target).
A key task for the MRG is identifying knowledge gaps and give advice on relevant monitoring and research. The declining stock situation and apparent downward trend in mortality from smolt to adult, which was considerably more pronounced from 2023 to 2024 in Tana/Teno compared to neighbouring rivers, has led to a collapse in 1SW salmon in 2024. This collapse has possible connections to either, or both, climate change and the 2023 pink salmon trap. It is crucial that this knowledge gap is prioritized in 2025. We strongly advise prioritizing resources towards an individual-based telemetry study in 2025 with a study design that allows for gathering data on downstream smolt migration and the cost of any delays at the 2025 trap site. Another crucial question, which could be studied simultaneously, is the upstream migration of adult Atlantic salmon and the possible delays and problems the pink salmon trap may cause
Multi-season coastal bird migration in Norway: Insights from avian radar monitoring. Migration for Development
Full text linkCordes, L.S., Hamre, Ø., Marques, E., Nilsson, A.L.K., López, A., Portelo, D., Røer, J.E. & May, R. 2025. Multi-season coastal bird migration in Norway: Insights from avian radar monitoring. NINA Report 2577. Norwegian Institute for Nature Research.
The Migration for Development project is co-funded by industry partners and implemented to complement the VisAviS collaborative research project, which is funded by the Research Council of Norway. As part of this initiative, two avian radars were deployed at coastal sites in Norway to monitor seasonal bird migrations over two years. In this study, we analyse radar data collected at Lista (Farsund municipality) and Utsira during the spring and autumn seasons of 2023 and 2024 (note that the radar at Utsira failed to collect data during the spring of 2023 due to technical issues). The radars use radar cross-section (RCS) values to identify bird tracks and categorize birds by size. However, RCS alone is not a reliable method for bird classification as shown in previous reports. To address this, we utilised annotated tracks to refine our classification of bird and non-bird tracks, applying filters based on typical migration flight characteristics. We estimated mean traffic rates (MTR) and present both temporal and spatial patterns of migration activity across seasons and years.
Our results indicate that the onset of migration activity is strongly associated with sunset, while cessation is linked to sunrise, although to a lesser degree. The MTR at Lista was significantly higher than at Utsira and was more spread throughout the season, particularly in autumn. In contrast, migration activity at Utsira was lower but more concentrated in time. At both locations, autumn MTRs were higher than in spring, with spring migration being almost negligible at Utsira. Birds tended to fly higher and faster during periods of increased MTR. In spring at Lista and autumn at Utsira, migration tracks showed a concentration in a specific direction, whereas autumn migration at Lista suggested potential variation in migratory route preferences. Future steps include: 1) utilizing annotated non-bird tracks to reduce clutter, 2) classifying bird groups using all annotated bird tracks, and 3) exploring migration flight behaviour in relation to weather conditions.Cordes, L.S., Hamre, Ø., Marques, E., Nilsson, A.L.K., López, A., Portelo, D., Røer, J.E. & May, R. 2025. Fugletrekk langs kysten gjennom flere sesonger i Norge: Innsikter fra overvåkning med fugleradar. NINA Rapport 2577. Norsk institutt for naturforskning.
Migrasjon for utvikling-prosjektet er fellesfinansiert av industripartnere og er igangsatt for å komplementere og støtte samarbeidsprosjektet VisAviS som er finansiert av Norges forskningsråd. Som en del av arbeidet ble fugleradarer utplassert på to utvalgte kystlokasjoner i Norge for å registrere sesongbasert fugletrekk over to år. I denne studien analyserer vi radardata fra Lista (Farsund kommune) og Utsira i løpet av vår- og høstsesongene 2023 og 2024 (radaren på Utsira samlet ikke inn data under våren 2023 på grunn av tekniske problemer). Radarene bruker radar-tverrsnitt (RCS)-verdier for å identifisere fluktspor av fugler (fuglespor) og kategorisere fugler etter størrelse. Tidligere arbeid har vist at RCS alene ikke en pålitelig metode for fugleklassifisering. For å forbedre dette benyttet vi observatør bekreftede spor for å forbedre vår klassifisering av fugle- og ikke-fuglespor, og brukte filtre basert på typiske fugletrekk karakteristikker. Vi estimerte trekkaktivitetsfrekvenser (MTR) og presenterer både tidsmessige og romlige mønstre i trekkaktivitet på tvers av sesonger og år.
Våre resultater indikerer at starten på trekkaktiviteten gjennom døgnet er sterkt knyttet til solnedgang, mens avslutningen er koblet til soloppgang, men da i mindre grad. MTR ved Lista var betydelig høyere enn på Utsira og var mer spredt gjennom sesongen, spesielt på høsten. I kontrast var trekkaktiviteten på Utsira lavere, men mer konsentrert i tid. På begge lokaliteter var MTR på høsten høyere enn om våren. Vårtrekket på Utsira var nesten neglisjerbart. Fuglene hadde en tendens til å fly høyere og raskere i perioder med økt MTR. Om våren på Lista og om høsten på Utsira viste trekksporene en konsentrasjon i en spesifikk retning, mens høsttrekket på Lista tydet på potensielle variasjoner i trekkrutepreferanser. Fremtidige analyser av disse dataene kommer til å inkludere: 1) bruk av annoterte ikke-fuglespor for å redusere støy, 2) klassifisere ulike arts grupper av fugl ved å bruke alle registrerte fuglespor, samt å 3) utforske trekk adferd i relasjon til værforhold
Fremmede arter på avfallsmottakene Grønmo, Grefsen og Bygdøy i Oslo kommune. Spredningsrisiko og prioriteringer
Full text linkSolstad, H., Stabbetorp, O.E. & Jansson, U. 2025. Fremmede arter på avfallsmottakene Grønmo, Grefsen og Bygdøy i Oslo kommune. Spredningsrisiko og prioriteringer. NINA Rapport 2609. Norsk institutt for naturforskning.
NINA har på oppdrag for Bymiljøetaten i Oslo kommune gjennomført kartlegging av fremmede arter på Renovasjons- og gjenvinningsetatens mottak for hageavfall, jordmasser og annet på Grønmo og Grefsen gjenvinningsstasjoner og Bygdøy hageavfallsmottak.
Forskrift om fremmede organismer stiller krav om at den ansvarlige for «tiltak som kan medføre utilsiktet spredning av fremmede organismer i miljøet», skal opptre aktsomt for å hindre at tiltaket medfører uheldige følger for det biologiske mangfoldet. En rimelig tolkning av ‘uheldige følger’ for det biologiske mangfoldet er spredning av fremmede arter som har en negativ økologisk effekt jfr. Artsdatabankens risikovurderinger av fremmede arter. En arts spredningsevne er viktig for å avgjøre risiko for spredning og evt. sannsynlighet for ‘uheldige følger for naturmangfoldet’. Derfor ble alle fremmede arter med negativ økologisk effekt vurdert med tanke på overveiende spredningsenhet i landet. Det er angitt om det er frø og/eller vegetative spredningsenheter, og om disse er overjordiske og/eller underjordiske. Ut fra lovverket er tiltak påkrevd for å hindre videre spredning til områder som kan true naturmangfoldet vesentlig.
Det er sannsynlig at mange av fremmedartforekomstene på mottakene ikke er et resultat av aktiviteten på mottakene. De tiltakene som NINA anbefaler her, er anbefalt for å redusere sjansen for uheldige følger for naturmangfoldet, uavhengig av om arten er kommet til området med egenspredning, med hageavfall, hagemasser eller annet.
De fremmede artene med negativ økologisk effekt ble inndelt i fire grupper: Arter med dype underjordsskudd (gruppe 1), arter med middels dype underjordsskudd (gruppe 2), arter med langlevd frøbank (gruppe 3) og arter med overjordsskudd og/eller relativt kortlevd frøbank (gruppe 4). Generelt er artene i gruppe 1 mest krevende å bli kvitt og artene i gruppe 4 er enklest å bli kvitt. Gruppe 1 og 2 vil gi jordmasser med underjordsskudd og/eller frø ved bekjempning og disse må håndteres forsvarlig for å hindre spredning. Tiltak som hindrer spredning ut til de verdifulle naturområdene på Bygdøy bør være førsteprioritet. Andreprioritet er å forhindre spredning til edellauvskog på Grefsen. Tredjeprioritet vil være å gjøre tiltak som hindrer spredning ut til omkringliggende skog på Grønmo.Bymiljøetaten i Oslo kommun
Erfaring med etablering og restaurering av amfibielokaliteter i Vestby kommune i forbindelse med utvidelsen av Vestby Næringspark Ø. Tiltak for spissnutefrosk og storsalamander
Full text linkvan der Kooij, J., Nese, R.J., Torjussen, C.S., Hjerpaasen, L.A., Søyland, N.-A., Aksdal, S, Weiby, K.B. & Dervo, B.K. 2025. Erfaring med etablering og restaurering av amfibielokaliteter i Vestby kommune i forbindelse med utvidelsen av Vestby Næringspark Ø. - Tiltak for spissnutefrosk og storsalamander. NINA Rapport 2572. Norsk institutt for naturforskning.
Vestby kommune varslet i 2021 oppstart av planarbeidet for utvidelse av Vestby Næringspark Øst. Da planforslaget lå ute til offentlig ettersyn i 2022 fremmet Statsforvalteren i Oslo og Viken innsigelse til reguleringsplanen, med bakgrunn i at planforslaget ikke ivaretok hensynet til spissnutefrosk (Rana arvalis) og storsalamander (Tritururs cristatus) på en god nok måte. Utvidelsen av Vestby Næringspark Ø omfattet et areal på 223 dekar øst for eksisterende næringspark. Innenfor planområdet var det tidligere laget en erstatningsdam for amfibier.
Vestby kommune startet i 2022 arbeid med tiltak for amfibiene for å imøtekomme kravene til Statsforvalteren i Oslo og Viken. Målet var å gjennomføre tiltak for å sikre bestandene av spesielt spiss-snutefrosk og storsalamander. Tiltakene ble beskrevet i fire ulike fagrapporter og omfattet 1) bindende avtaler med grunneiere for framtidig sikring av ynglelokaliteter for amfibier, 2) etablering eller restaurering av seks amfibiedammer, 3) flytting av bestanden av spissnutefrosk og storsalamander fra erstatningsdammen på arealene til Vestby Næringspark til nye erstatningsdammer, og 4) en plan for overvåking av amfibiene i de nye dammene. Som en del av strategien for å ta vare på amfibiene i Vestby kommune, ble det også planlagt tiltak for amfibier på den kommunale eiendommen Ødemørk.
Denne rapporten beskriver alle tiltak som er gjennomført i 2023 og 2024 for å imøtekomme kravene i innsigelsen til Statsforvalteren for utvidelsen av Vestby Næringspark. Rapporten oppsummerer forslagene fra de fire delrapportene og resultatet med etablering av fire nye ynglelokaliteter for spissnutefrosk og restaurering av seks yngledammer for storsalamander, med tilhørende landområder. På grunn av påvisningen av soppen Batrachochytrium dendrobatidis (Bd) våren 2023 måtte planene for flytting av bestanden av spissnutefrosk og storsalamander endres. Den ble gjennomført våren og sommeren 2024 med innsamling og flytting av egg. For å hindre spredning av Bd ble det utviklet en ny metode som inkluderte både innsamling, desinfisering og kontrollert utsetting av egg fra de to artene.
Det ble gjennomført bestandsestimater og genetiske undersøkelser av bestanden av spissnutefrosk i forkant av utsettingene. Disse undersøkelsene ga innsikt i erstatningsdammens betydning for både totalbestanden av storsalamander og spissnutefrosk i Vestby kommune, og var utgangspunkt for flytting av eggene. Klekkingen av egg ble overvåket og observasjon av overlevelse etter utsettingene ble overvåket. Det er laget et 5-årig overvåkingsprogram for å kontrollere at bestandsmålet om en tredobling av antallet ynglende spissnutefrosk og storsalamander blir nådd. En adaptiv forvaltningsmodell skal sikre at nye tiltak blir gjennomført hvis ikke bestandsmålene nåes i løpet av fem år.van der Kooij, J., Nese, R.J., Torjussen, C.S., Hjerpaasen, L.A., Søyland, N.-A., Aksdal, S, Weiby, K.B. & Dervo, B.K. 2025. Experience with the establishment and restoration of amphibian habitats in Vestby municipality in connection with the expansion of Vestby Business Park East. Measures for moor frogs and great crested newts. NINA Report 2572. Norwegian Institute of Nature Research.
In 2021, Vestby municipality announced the start of the planning process for the expansion of Vestby Business Park East (Vestby Næringspark Øst). When the draft plan made available for public consultation in 2022, the County Governor of Oslo and Viken raised an objection to the zoning plan, citing that the draft did not sufficiently consider the protection of the moor frog (Rana arvalis) and the great crested newt (Triturus cristatus) in a sufficiently good way. The expansion of Vestby Business Park East covered an area of 223 hectares to the east of the existing business park. A replacement pond for amphibians had previously been created within the planning area.
In 2022, Vestby Municipality started to work on measures for amphibians to meet the requirements of the County Governor of Oslo and Viken. The goal was to implement actions to secure the populations of especially the moor frog and the great crested newt. The measures were described in four different technical reports and included: 1) binding agreements with landowners for the future protection of breeding sites for amphibians, 2) establishment or restoration of six amphibian ponds, 3) relocation of the populations of moor frog and great crested newt from the replacement pond on the Vestby Business Park land to new replacement ponds, and 4) a monitoring plan for the amphibians in the new ponds. As part of the strategy to protect the amphibians in Vestby Municipality, measures for amphibians were also planned on the municipal property Ødemørk.
This report describes all the actions carried out in 2023 and 2024 to meet the requirements in the objection from the County Governor for the expansion of Vestby Business Park. The report summarizes the proposals from the four sub-reports and the results, which included the establishment of four new breeding locations for moor frogs and the restoration of six breeding ponds for great crested newts, along with the associated land areas. Due to the detection of the fungus Batrachochytrium dendrobatidis (Bd) in the spring of 2023, the plans for relocating the populations of moor frogs and great crested newts had to be changed. This relocation was carried out in the spring and summer of 2024 with the collection and relocation of eggs. To prevent the spread of Bd, a new method was developed that included egg collection, disinfection, and controlled release of eggs from the two species.
Population estimates and genetic studies of the moor frog population were conducted prior to the release. These studies provided insight into the significance of the replacement pond for both the total population of great crested newts and moor frogs in Vestby municipality and were the starting point for the relocation of the eggs. The hatching of eggs and survival after release were monitored. A 5-year monitoring program has been established to ensure that the population goal of tripling the number of breeding moor frogs and great crested newts is achieved. An adaptive management model will ensure that new measures are implemented if the population goals are not met within five years.Vestby kommun
Scenarioanalyse. Evaluering av effekten av tunnelbygging på Brokke-Suleskard veien for villrein. Statistisk kunnskapsgrunnlag for å støtte tiltaksplanen for Setesdal Ryfylke villreinområde
Full text linkSee abstract in English below
Panzacchi, M., van Moorter, B., Niebuhr, B.B. & Lelotte, L. 2025. Scenarioanalyse. Evaluering av effekten av tunnelbygging på Brokke–Suleskard-veien for villrein. Statistisk kunnskapsgrunnlag for å støtte tiltaksplanen for Setesdal Ryfylke villreinområde. NINA Rapport 2596. Norsk institutt for naturforskning.
Manuela Panzacchi ([email protected]), Bram van Moorter ([email protected]) & Bernardo Brandão Niebuhr ([email protected]), Norsk institutt for naturforskning, Sognsveien 68, 0855 Oslo. Lucie Lelotte ([email protected]) University of Liège, Belgium
I 2020 innførte Norge et kvalitetsnormsystem for å vurdere statusen til villrein. Hvert av de 24 villreinområdene har blitt vurdert basert på tre delnormer, med hver sine måleparametere, hvorav én er menneskelig påvirkning på leveområdene – som i dag utgjør den største trusselen. Videre prosesser må identifisere menneskeskapte påvirkningsfaktorer og implementere «tiltaksplaner» for å sikre at hvert område er tilstrekkelig til å opprettholde levedyk-tige villreinbestander.
Prioritering av de mest effektive avbøtende tiltakene er en krevende oppgave som forutsetter solid kunnskap om villreinens nøkkelområder og vandringskorridorer, den samlede belastningen fra ulike typer forstyrrelser, samt den relative betydningen av hver påvirkningsfaktor. Dette er også avgjørende for å unngå suboptimale løsninger og for å støtte en konstruktiv dialog som reduserer konfliktpotensialet mellom relevante aktører. Rapporten støtter tiltaksplanprosessene i Setesdal Ryfylke, SR, villreinområde ved å gi et kvantitativt, romlig eksplisitt og høyoppløselig kunnskapsgrunnlag for å vurdere forventet effekt av ett av de foreslåtte avbøtende tiltakene.
Villreinens bruk av de sørlige delene av SR har endret seg dramatisk siden 1990-tallet. Etter at Brokke–Suleskardveien ble anlagt i 1992, har omfanget av trekket over veien gradvis avtatt, trolig som følge av økt trafikk og ferdsel på omkringliggende stier. Dette har ført til betydelig redusert arealbruk sør for veien, og enkelte områder er helt gått ut av bruk. Som en del av arbeidet med tiltaksplanen vurderer Agder fylkeskommune å legge Brokke–Suleskardveien (Fv. 450) i tunnel for å redusere barriereeffekten og legge til rette for økt bruk av området blant villrein.
Rapporten presenterer resultater av scenarioanalyser for å vurdere hvordan tre ulike tunnel-alternativer og fremtidig bruk av dagens veitrasé kan påvirke villreinen i SR. For å kunne gi et helhetlig svar, presenterer rapporten først en statistisk oversikt over habitatkvaliteten – både i dag og historisk – over barrierer for villreinens bevegelser, over nøkkelområder og vandringskorridorer, den samlede belastningen fra ulike typer forstyrrelser, samt den relative betydningen av hver enkelt påvirkningsfaktor – både i hele SR, og i fokusområdet. Resultatene bygger på modeller utviklet for alle villreinområder, samt tidligere scenarioanalyser i SR (Panzacchi et al., 2022; van Moorter et al 2023; Dorber et al 2023; Dashbordet: https://www.nina.no/apps/villrein.habitattap; NettApp: https://www.nina.no/Naturmangfold/Hjortedyr/reindeermapsnorway). Resultatene gjelder simler - den mest sårbare delen av bestanden - og viser at:
• Om sommeren oppholder simler seg i områdene opptil noen kilometer nord for veien, som er den største sammenhengende området med gjenværende funksjonelt habitat i SR.
• Så snart veien stenges for høsten – eller før det, når trafikken er betydelig redusert – kommer simlene for å beite i områdene rundt veien. Om vinteren fortsetter simlene å bruke området, som fungerer som et godt og funksjonelt vinterhabitat. Alle simlene trekker tilbake nord før 20 april, lenge før veien åpner 21 mai. Det kan finnes potensielt egnede kalvingsområder sør for veien, men forbindelsen til de nåværende sommerbeiteområdene fremstår som svak.
• Trafikkerte veier skaper i hovedsak barrierer for villrein, og derfor kan tunnelutbygging generelt være et svært effektivt tiltak for å gjenåpne tapte korridorer mellom viktige beiteområder. Når det gjelder Fv.450 er situasjonen kompleks. Effekten avhenger av hvordan området over og rundt den planlagte tunnelen vil bli benyttet, og av forvaltningsmål for villreinens arealbruk.
• Fv. 450 har høy biltrafikk om sommeren, noe som skaper en barriereeffekt og hindre kryssing av veien. I tillegg brukes veien også til rekreasjonsaktiviteter. Den er tilknyttet stier, hytter, turistattraksjoner og vannkraftstasjoner, og ligger i ett område med betydelig antall beitedyr. Den resulterende samlede belastningen skaper en diffus habitatforringelse i et relativt stort influensområde både nord og sør for veien – noe som holder simlene på avstand fra veien.
• I tillegg finnes det i dag gode vinterområder og potensielle kalvingsområder sør for veien, men utbredelsen av sommerbeiter i dette området er relativt begrenset Tidligere var sommerhabitatet mer utbredt i SR, særlig i vest, men også rundt og opptil ca. 10–15 km sør for Fv. 450. Det fortsatt finnes enkelte lommer med egnet sommerhabitat lenger sør for veien, men disse er små og spredt i den sørligste delen av villreinens utbredelses område – noe som begrenser mengden habitat som eventuelt kan gjenvinnes med tunnelen.
• Område rundt og sør for veien er mye mer attraktivt i høstperioden og om vinteren, da simlene krysser veien tidvis allerede før veien stenges - etter at trafikken er veldig betydelig redusert.
• Tunnelbygging vil først og fremst legge til rette for at villrein lettere kan bruke området tidligere på sensommeren og høsten, samt øke sjansen for bruk av området nært dagens veitrasé om sommeren – selv om dette avhenger av hvordan området over tunnelen blir brukt.
• Dersom tunnelen bygges uten endringer i turisthytter, stier og andre forstyrrelseskilder, blir estimert habitatgevinsten om sommeren ca. 2,3 km² (tilsvarende omtrent 322 fotballbaner), som i stor grad vil være innenfor noen få kilometer rundt dagens veitrasé. Modellene predikerer ikke noen vesentlig økning i bruken av områdene lengre sør for veien, på grunn av både turisme, sauebeiting og gradvis lavere habitat egnethet jo lenger sør man kommer.
• Tunnelbygging i kombinasjon med Tiltakspakkene 1 og 2 (omplassering av Øyuvsbu, Storsteinhytta, og tilknyttende infrastruktur) gir klart størst effekt, med en gevinst på 31 km² sammenhengende og godt sommerhabitat – tilsvarende 4 384 fotballbaner - fordelt over et større område øst for Rosskreppfjorden og langs dagens veitrasé. Ytterligere tiltak for å redusere de viktigste forstyrrelseskildene både nord og sør for veien kan forsterke effekten enda mer.
• Det beste alternativet er å bygge en 17 km lang tunnel uten vei eller stier på toppen. Den 17 km tunnelen vil dekke de viktigste potensielle korridorene. Effekten av både de 9 og 11 km lange tunnelene er derimot ganske like, da tunnelene stopper litt for nært mulige korridorer.
• Effekten av tunnelen er sterkt avhengig av hvordan området over og rundt tunnelen skal brukes. Enhver handling som fører til økt trafikk og menneskelig aktivitet vil øke habitat-forringelsen og redusere sannsynligheten for at villrein kommer nær området, og i verste fall motvirker den positive effekten av å fjerne barrieren.
• Å beholde en mindre trafikkert vei over tunnelen innebærer en risiko, da det er vanskelig å begrense den rekreasjonsmessige bruken av områdene rundt veien. For at tunnelen skal ha ønsket effekt, bør den overliggende veien enten fjernes eller trafikken begrenses kraftig.
• Å etablere turstier over tunellen også innebærer en viss risiko. Verken traseen for mulige nye stier eller antall forventede besøkende er fastsatt per i dag. I verste fall, avhengig av turistvolumet, kan omfanget av forstyrrelser føre til en netto negativ effekt.
Vi konkluderer at tunnelbygging, uten stier eller veier over tunnelen, kan være et godt tiltak sett i sammenheng med en mer helhetlig plan for å redusere forstyrrelsen i området.
Det finnes ingen garanti for at villrein vil begynne å bruke tidligere tapte beiteområder igjen. Vi anbefaler derfor å være ambisiøs, tenke helhetlig fra villreinens perspektiv og ha som mål å frigjøre et utvalgt nøkkelområde fra all mulig forstyrrelser. Målet er «beitero». Vi anbefaler å:
- Vurdere ulike tiltak i SR, samt evt. utviklingsplaner / utbyggingsprosjekter, i sammenheng.
- Ta et bredere perspektiv på alle gode, nåværende og tidligere, beiteområder i SR, og utforsk muligheten for tiltak som kan bidra til å gjenopprette eller øke bruken og konnektivitet av disse områdene (inkludert mot vest). Statistiske analyser kan evt. støtte prosessen.
- Sett langsiktige og målbare forvaltningsmål for villreinens arealbruk i SR, f.eks.: (i) at simler bruker området rundt og sør for veien tidligere på høsten; (ii) at simler bruker området både om høsten og om sommeren; (iii) at kalvingsområdene sør for veien tas i bruk igjen.
- Utforske: (i) forstyrrelser i vinterferien/Påske, brøyting; (ii) konnektivitet mellom mulige kalvingsområder sør og sommerbeiteområder; (iii) mengden uforstyrrede sommerbeiteområder.
- Styrke kunnskapen og vurdere tiltak for de viktigste påvirkningsfaktorer, inkl. sauebeiting.
- - - - - - - - - - - - - - - - - - -Panzacchi, M., van Moorter, B., Niebuhr, B.B. & Lelotte, L. 2025. Scenario Analyses. Evaluating the effect of building a tunnel on the Brokke-Suleskard road for wild reindeer. Statistical support fot the development of the Mitigation Plan for wild reindeer in Setesdal Ryfylke. NINA Report 2596. Norwegian Institute for Nature Research.
Manuela Panzacchi ([email protected]), Bram van Moorter ([email protected]) & Bernardo Brandão Niebuhr ([email protected]), NINA. Lucie Lelotte ([email protected]) University of Liège, Belgium
Norway recently adopted a “quality norm” system to assess the status of wild reindeer. Each of the 24 management areas are assessed based on three parameters, one of which is human impact on habitats, currently a major threat. Further work is needed to identify anthropogenic drivers and identify/implement targeted action plans (“tiltaksplaner”) to ensure that each area meets quality standards sufficient to maintain viable populations for future generations.
Prioritizing the most effective mitigation measures is a demanding task that requires solid knowledge of key reindeer areas and migration corridors, the cumulative impact of various types of disturbances, and the relative importance of each impact factor. A robust knowledge base is also essential to avoid suboptimal solutions and to support constructive dialogue that reduces the potential for conflict among stakeholders.
This report supports the action plan processes in the Setesdal Ryfylke (SR) wild reindeer area by providing a quantitative, spatially explicit, and high-resolution knowledge base to assess the expected effect of one of the proposed mitigation measures.
Reindeer use of the southern parts of SR has changed dramatically since the 1990s. After the Brokke–Suleskard road was constructed in 1992, crossings over the road have gradually decreased—likely due to increased traffic and human activity on surrounding trails. This has led to a significant reduction in land use south of the road, with some areas no longer used at all. As part of the action plan work, Agder County is considering placing Brokke–Suleskard road (Route 450) in a tunnel to reduce its barrier effect and facilitate increased reindeer use of the area.
The report presents the results of scenario analyses to assess how three different tunnel alternatives and future use of the current road could affect reindeer in SR. To provide a comprehensive answer, the report first presents a complete statistical overview of habitat quality—both current and historical—barriers to reindeer movement, key areas and migration corridors, the total impact from different types of disturbances, and the relative importance of each impact factor—both throughout SR and in the focus area. The results build upon models developed for all wild reindeer areas and on earlier scenario analyses in SR (Panzacchi et al., 2022; van Moorter et al. 2023; Dorber et al. 2023; Dashboard: https://www.nina.no/apps/villrein.habitattap; WebApp: https://www.nina.no/Naturmangfold/Hjortedyr/reindeermapsnorway).
The results focus on females - the most vulnerable part of the population - and show that:
• In summer, GPS-collared females stay in areas north of the road, the largest continuous area with remaining functional habitat in SR.
• As soon as the road is closed in autumn—or just before, when traffic and disturbances are significantly reduced—the females begin grazing near the road. In winter, they continue to use the area, which functions as viable winter habitat. All females retreat north of the road before April 20, well before the road reopens on May 21. There may be suitable calving areas south of the road, but connectivity to current summer pastures may be weak.
• Roads with high traffic primarily act as barriers to reindeer, so tunnel construction can be an effective measure to reopen lost corridors between key grazing areas. For Route 450, the situation is complex, and the effect of building a tunnel greatly depends on how the area above and around the planned tunnel is going to be used.
• Route 450 has high traffic volume during summer, creating a barrier effect that prevents road crossings. Additionally, the road is used for recreation, and also connected to trails, cabins, tourist attractions, hydropower stations - and is in an area with a significant number of grazing sheep. The resulting cumulative impact causes diffuse habitat degradation over a relatively large “zone of influence” both north and south of the road, keeping reindeer at a distance.
• Furthermore, although there are currently good winter areas and potential calving areas south of the road, the extent of summer pastures south of the road is relatively limited. Previously, summer habitat was more widespread in SR, especially in the west, but also adjacent to and up to 10–15 km south of Route 450. Although some patches of suitable summer habitat still exist further south, these are small and scattered in the southernmost part of the reindeer range – limiting the amount of habitat that could potentially be regained with the tunnel.
• The area adjacent to and south of the road is more attractive in autumn and winter, as females occasionally cross the road even before it is closed, once traffic is significantly reduced.
• The tunnel will first and foremost promote an earlier use of the area in late summer/autumn and increase the chance of using the area during summer — although this depends on how the area above the tunnel will be managed.
• If the tunnel is built without any changes to tourist cabins, trails, or other disturbance factors, the estimated summer habitat gain is about 2.3 km² (equivalent to 322 football fields), mostly within a few kilometers around the current road alignment. The model does not predict a substantially increased use of the area further south, due to disturbance and low suitability.
• Constructing the tunnel in combination with other planned mitigation measures (relocation of Øyuvsbu, Storsteinhytta, and related infrastructure) yields the greatest benefit, with a gain of 31 km² of well connected summer habitat—equivalent to 4,384 football fields—spread over a larger area east of Rosskrefppfjorden and along the current road.
• The best alternative is a 17 km long tunnel without a road or trails on top. The 17 km tunnel would enable to re-establish the most important potential corridors. The effects of the 9 and 11 km tunnels are quite similar, as they both would enable re-establishing some of the potential corridors, but at the same time stop a bit too close to other potential corridors.
• The tunnel’s effectiveness depends heavily on how the area above and around it will be used. Any activity that increases traffic and disturbance will reduce the likelihood of reindeer approaching the area, in the worst case countering the positive effect of removing the barrier.
• Retaining a reduced-traffic road over the tunnel involves a risk, as it may be difficult to limit recreational use of the areas around the road. For the tunnel to have the desired effect, the overlying road should either be removed entirely or the car traffic significantly reduced.
• Establishing hiking trails over the tunnel also carries risks. The location and number of trails is still to be discussed, and the expected tourist volume unknown. In the worst case, depending on tourist volume, the extent of disturbance could result in a net negative effect.
In conclusion, building the tunnel, without trails or roads over it, would be a good measure as part of a broader plan to reduce disturbances in the area. There is no guarantee that reindeer will return to previously lost grazing areas. We therefore suggest to be ambitious, take a holistic view from the reindeer’s perspective, and aim to obtain an area free from all possi-ble disturbance. The goal is “grazing peace.” We suggest to:
- Assess various measures in SR, as well as any development plans, in a holistic context.
- Take a broader perspective on all good and also former grazing areas in SR, and explore the possibility of mitigation measures to help restore or increase the use and connectivity of these areas (including to the west). Statistical analyses may support the process.
- Set precise, long-term, and measurable management goals for reindeer habitat use in SR. E.g.: (i) females shall use the area around and south of the road earlier in the fall; (i) females shall use the area also in summer; (iii) calving areas south of the road shall be used again
- Increase knowledge and consider mitigating the main impact factors, including sheep grazing.Agder Fylkeskommun
Hunting regulations and movements of alpine reindeer
No full textMost ungulate populations are regulated by hunting, and harvest rate is regulated through quotas and hunting season duration. Hunting is well known to affect behaviour of ungulates, but how annual variation in quotas and hunting season duration affects individual behaviour remains uncertain. Harvest rates reach their highest level when aiming to limit outbreaks of infectious diseases. In Norway, marked changes to hunting regulations of wild reindeer Rangifer tarandus were implemented as part of chronic wasting disease (CWD) management (2019‒2022) in the Hardangervidda population, Norway. Here, we quantify the movements (step length) of 135 female GPS-marked alpine reindeer during years (2001‒2022) with largely variable levels of quotas, harvest rates (0‒33%) and hunting season duration (31‒58 days). A strong predictor of movement was season with a decline from mid- August to early October, and longer and more variable movement distances during daytime compared to the night. Reindeer moved more in years with higher harvest rates, but mainly in late September and not in the beginning of the hunting season. Movements were higher during weekends, only in early September. Our study shows that responses to hunting of an alpine ungulate living in open habitat appear to differ from those of forest living ungulates. The high level of sociality of reindeer may further increase disturbance effects relative to less social and forest-dwelling species. Hunting season occurs at a critical time before the winter season in northern Europe, and further studies are needed to investigate whether increased movements during hunting affect body conditionpublishedVersio
Restoring genetic diversity to facilitate the implementation of the EU Nature Restoration Law
Full text linkGovernments and economic blocs are recognising that the world faces a biodiversity crisis. The restoration of biodiversity to the levels prior to widespread human induced damage has been incorporated as a crucial component of conservation in the Global Biodiversity Framework of the Convention of Biological Diversity. The Nature Restoration Law (NRL) forms part of the European Union’s response and after its adoption by the European Parliament and the Council of the European Union, it has formally become the Nature Restoration Regulation (NRR). The NRL aims to play a role in restoring ecosystems, habitats and species but does not expressly include genetic diversity, the third biodiversity component. Considering genetic diversity in strategic biodiversity planning is important to help nature adapt to rapid anthropogenic change. We have reviewed the text of the NRL and note opportunities to incorporate genetic diversity in National Restoration Plans to augment its implementation. In particular, genetic diversity assessments are well aligned with the NRL’s aspiration to enhance connectivity, and genetic indicators can assess the effectiveness of its implementation. Here we give examples where restoration has incorporated genetic diversity to ensure long term wide-reaching success. This is of relevance beyond the NRL and applies generally to policy for nature restoration efforts globally, especially those related to the Global Biodiversity Framework. NRL NRR Regulation Indicators for genetic diversity CBD GBF European UnionpublishedVersio
Effektiv bestandsstørrelse av ørret i Dokka
Full text linkWacker, S., Karlsson, S. & Taugbøl, A. 2025. Effektiv bestandsstørrelse av ørret i Dokka. NINA Rapport 2593. Norsk institutt for naturforskning.
Dokka er vurdert å være den viktigste gyteelven for storørret i Randsfjorden. Dokka er kraftig påvirket av vannkraftregulering og regulanten er pålagt utsettinger av ørret i både Dokka og Randsfjorden. Gytefisktellinger ved bruk av snorkling eller drone tyder på en liten bestand av storørret i Dokka, der maksimalt 50 gytefisk ble observert og maksimalt anslått antall gytefisk av stor ørret var 90. Storørreten i Dokka anses være sårbar og det er et stort behov for presise mål på bestandsstatusen. I denne rapporten estimerer vi effektivt antall gytefisk av ørret i Dokka for to gyteår. Effektivt antall gytefisk er et mål som beskriver bestandenes evne til å opprettholde genetisk variasjon og egenart over tid. Overvåking av effektiv bestandsstørrelse er derfor viktig ved forvaltning av små bestander og i vurderinger av effekter av kultivering. Effektivt antall gytefisk er vanligvis betydelig lavere enn bestandsstørrelse fordi ikke alle individer bidrar til rekruttering og fordi gytefiskene bidrar med ulikt antall avkom. Vi bruker slektskapsanalyse blant ungfisk for å estimere effektivt antall gytefisk i foreldregenerasjonen.
Vi estimerte effektivt antall gytefisk til å være i underkant av 100 individer i gyteårene 2022 og 2023. Effektivt antall gytefisk ble mest sannsynlig underestimert fordi antall ungfiskprøver var lavt i forhold til bestandsstørrelsen. Dette var spesielt tilfelle for gyteår 2022 og det var også usikkerhet i dette estimatet fordi noen ungfisk mest sannsynlig tilhørte tidligere gyteår. Tar man utgangspunkt i tidlige studier av laks der det finnes gode estimater av forholdet mellom effektivt antall og faktisk antall gytefisk, vil effektivt antall gytefisk på 100 individer bety at faktisk antall gyteørret i Dokka er mellom 200 og 400 individer. Det er ukjent om dette forholdet er likt for ørret og det foreligger lite kunnskap om dette for innlandsørret. Antall gytefisk er med høy sannsynlighet høyere enn effektivt antall gytefisk og at telling av gytefisk ved hjelp av snorkling eller av drone derfor underestimerer gytebestanden. Det er ukjent hvor stor andel av produksjonen i Dokka som stammer fra stasjonær fisk og gyteparr, men dette kan være med på å forklare forskjellen mellom konvensjonelle tellinger av gytefisk der disse ikke blir inkludert, og effektivt antall gytefisk som inkluderer genetisk bidrag fra all gytefisk.
Vi fant en stor forekomst av halvsøsken mellom ungfisk fra de to gyteårene. Dette indikerer at ørreten i betydelig grad er stedegen og tilbakevandrer til Dokka over flere gyteår. Det var stor usikkerhet i tilordning av halvsøskenpar i denne undersøkelsen og undersøkelse av flere ungfisk og/eller undersøkelse ved bruk av flere genetiske markører ville gi bedre kunnskap om i hvilken grad ørreten er stedegen i Dokka. Videre undersøkelse av genetisk struktur blant ørretbestandene i Randsfjorden vill gi kunnskap om i hvilken grad ørret gyter i den samme elven hvert år og i hvilken grad bestandene er uavhengige fra hverandre i forhold til gyting. Denne kunnskapen kan ha stor betydning for forvaltningen av storørret i Dokka.
Effektivt antall gytefisk av ørret i Dokka påvirkes av utsetning av kultivert fisk. Om utsetninger av kultivert fisk reduserer totalt effektivt antall gytefisk avhenger av om bidraget fra utsettinger er uforholdsmessig stort i forhold til antall stamfisk brukt og effektivt antall gytefisk i den naturlige bestanden. Andel kultivert fisk blant gytefisk i Dokka varierte mellom 11% og 30% i tidsrommet 2019 til 2023, der inkluderte stamfisk varierte fra 9 til 14 individer. En enkel analyse tyder på at kultiveringspraksisen bidrar til å redusere den effektive bestandsstørrelsen til ørret i Dokka. Et større datagrunnlag og årsklassevise analyser vil være viktig for å kunne justere kultiveringen slik at man kan få et bidrag fra utsettinger som øker (istedenfor minker) den totale effektive bestandsstørrelsen.
Undersøkelsen viser noen av mulighetene for genetisk overvåkning av ørretbestander i Norge. Genetiske undersøkelser kan gi viktig kunnskap om den effektive bestandsstørrelsen og bidra til økt kunnskap om for eksempel stedegenhet av ørret i vassdraget. Genetiske analyser kan også bidra til å justere kultiveringspraksisen slik at man i størst mulig grad ivaretar den genetiske variasjonen i bestanden
Oldedalen Skysslag har kome seg gjennom både ulykker, finanskrise og pandemi, men vil dei takle klimaendringane?
Full text linkBriksdalsbreen inst i Oldedalen i Nordfjord, på nordvestsida av Jostedalsbreen, har vore ein turistattraksjon i over hundre år. I 1924 gjekk bønder i dalen saman om å danne Oldedalen Skysslag for å hindre skysskarane å underby kvarandre på pris i kampen om å frakte turistar inn til breen. Initiativtakarane til Skysslaget var klare på at føremålet med laget var å sikre gardane stabil inntekt. Framleis er inntekta frå skyssing av turistar ei viktig tilleggsinntekt for gardsbruka, og berre gardsbruka inst i Oldedalen kan vere med i Skysslaget. Skyssaktivitet har røter fleire hundre år tilbake til tida då bøndene var pliktige til å stille opp med hesteskyss mot betaling. Slik skyss har vore organisert fleire stader i landet, men i dag er aktiviteten til Oldedalen Skysslag unik. Laget har overlevd fleire kriser opp gjennom åra. Ei dødsulykke på 1990-talet, finanskrisa i 2007-08 og nedgang i turisttrafikken grunna finanskrisa og seinare koronapandemien ramma skysslaget hardt. Men kva vil skje med grunnlaget for skyssaktiviteten når klimaendringane gjer seg meir gjeldande? Vil turistane framleis kome dersom breen smeltar bort? Slik Skysslaget ser det, vil turistane framleis kome. Dei erfarer at heilskapen i naturen – med fossefall, bratte fjellsider, grøne lier og turkise vatn – held fram med å gjere dalen til ein attraksjon.Briksdalsbreen, a glacier on the northwestern side of Jostedalsbreen in Olden Valley, near Loen in Nordfjord, has a century-long history as a tourist attraction. In 1924, farmers in the valley established an association dedicated to transporting tourists near the glacier front. The initiators of the association were farmers in Olden Valley who wished to secure a stable extra source of income for the farms in the valley and prevent internal competition regarding price. The income from the transport activity of tourists is still important to the farms in the area, and membership of the association is only open to farms located farthest up Olden Valley. Transporting tourists is a century-old activity, and farmers were once obliged to provide transport in horse-drawn carriages for payment. Such shuttles have been organized in several parts of the country, but today, the activity of Oldedalen Skysslag (Oldedalen Transport Association) is unique. The association has survived several crises over the years, including a fatal tourist accident and a decline in tourist traffic due to the financial crisis and the COVID-19 pandemic. However, what will happen when climate change really makes its mark? Will tourists still come if the Briksdal glacier melts away? According to the board of the transport association, the totality of the natural experience of passing through Olden Valley, with its waterfalls, steep mountain sides, green hills, and turquoise waters, will continue to fascinate visitors and ensure that the valley remains a much-loved tourist attraction