NINA Brage (Norsk institutt for naturforskning)
Not a member yet
4778 research outputs found
Sort by
Sum of freshwater habitat degradation as a major driver for collapsing seatrout (Salmo trutta L.) stocks in regions of Norway? – A case-study from Central Norway
Full text linkHabitatdegradering av små vassdrag som drivkraft for kollaps i sjøørretbestander i Norge? – Eksempelstudie fra midt-norske sjøørretvassdrag. Bestander av sjøørret i Norge viser langvarig nedgang, og det observeres mer eller mindre sammenbrudd i bestander for noen kystområ-der og i regioner av landet. Økt dødelighet i marin fase av livssyklusen hos sjøørret har blitt fremhevet som hovedårsak til utviklingen. Årsakene til bestandsnedgangen synes imidler-tid vesentlig mer sammensatt. Nedgangen kan ha startet for flere tiår siden, men manglende betsandsdata og endringsblindhet kan ha kamu-flert utviklingen. En gradvis forringelse av sjøørretens produksjonsområder, spesielt etter andre verdenskrig og fram til i dag, har gitt et redusert produksjonspotensial i mange mindre vassdrag. Samlet sett kan kritiske grenser for å produsere levedyktige sjøørretbestander nå være nådd. Dette forsterkes av lavere sjøover-levelse i tillegg. I denne studien foreslår vi enkle metoder for å kvantifisere endringer i areal og produksjonskapasitet for små sjøørretvassdrag ved å bruke Trondheim kommune, Midt-Norge, som en case-studie. Fra å ha en tilgjengelig vass-dragslengde for sjøørreten på nesten 57 km i 37 bekker og små elver, med et vanndekt areal på mer enn 187 000 m², gjenstår kun 17 km og rundt 59 000 m² i dag. Dette gir et lengde- og arealtap på ca. 70%. Redusert vann- og habitat-kvalitet i de gjenværende vassdragstrekningene fører til ytterligere tap, fra 70% til ca. 90%. Årsaken er gradvis økende samlet menneskelig belastning. Situasjonen synes lik for andre kystområder i regionen og i Norge fra midt- Norge og sørover. Vi konkluderer med at den gradvise, vedvarende nedgangen i gode gyte- og oppvekstområder for sjøørret i små vassdrag samlet sett kan bidra vesentlig i det observerte sammenbruddet av sjøørretbestander i noen regioner i Norge. En eventuell økt dødelighet i den marine fasen forsterker dette, og gir det o bserverte sammenbruddet hos enkelte sjø-ørretbestander i dag. Samtidig med fortsattfokus på utfordringer med sjøoverlevelse, må det gjøres betydelig større restaureringsinnsats i norske vassdrag enn i dag for å snu utviklingen. Det er umiddelbart behov for omfattende, storskala restaureringer av små og store vass-drag, og vesentlig økt fokus på bedre forvaltning og vern av de få lite berørte og gjenværende sjøørretvassdragene. Vår tilnærming kan bidra til å etablere økt kunnskap om den faktiske r eferansetilstanden for små sjøørretvassdrag. Videre bidrar metodene til gode prioriteringer av restaureringstiltak for aktuelle vassdrag. Samlet sett vil dette være avgjørende for å snu den negative utviklingen sjøørretbestandene, både lokalt, regionalt og nasjonalt, og kan bidra til at sjøørreten igjen kan oppnå livskraftige bestandsnivåer.publishedVersio
Spissnutefrosken i Vestby Kommune. Betydning av genetisk struktur og soppen Batracochytrium dendrobatidis (Bd) ved etablering av nye yngellokaliteter
Full text linkTaugbøl, A., van der Kooij, J., Brandsegg, H., Spets, M. & Dervo B.K. 2024. Spissnutefrosken i Vestby Kommune. Betydning av genetisk struktur og soppen Batracochytrium dendrobatidis (Bd) ved etablering av nye yngellokaliteter. NINA Rapport 2405. Norsk institutt for naturforskning.
Denne rapporten oppsummerer populasjonsstruktur hos spissnutefrosk (Rana arvalis) og ut-testing av algesoppen Batrachochytrium dendrobatidis (Bd) via hudsvaberprøver fra storsalamander (Tritururs cristatus), småsalamander (Lissotriton vulgaris), nordpadde (Bufo bufo), buttsnutefrosk (Rana temporaria) og spissnutefrosk fra Vestby, Akershus. Bakgrunnen for denne rapporten er et ønske om en faglig vurdering av hvilken effekt utvidelse av Vestby Næringspark kan ha på bestanden av spissnutefrosk. Arealene hvor utvidelsen av Vestby Næringspark Ø er planlagt, fungerer i dag som funksjonsområde for de nevnte fem amfibieartene. Kommunen ønsker å kompensere med avbøtende tiltak for at amfibieartene som per i dag bruker Todamområdet, skal kunne opprettholde både bestandsstruktur og -størrelse etter en eventuell utvidelse av næringsparken. Aktuelle tiltak er å flyte voksne eller egg av amfibier til erstatningslokaliteter, etablere nye ynglelokaliteter og eller forbedre landhabitatet på arealer som ikke blir berørt av en eventuell utvidelse av næringsparken. Dette krever kunnskap om både bestandsstørrelse og -struktur hos de amfibieartene som er mest truet av en eventuell nedbygging. I tillegg er det viktig å ha kunnskaper om forekomst av soppen Batrachochytrium dendrobatidis (Bd), da dette vil ha betydning for eventuell flytting av dyr.
Bd er en algesopp i rekken Chytridiomycota, en av de mer primitive typene av sopp vi kjenner til i dag. Bd påfører amfibier infeksjonssykdommen chytridiomykose via zoo-sporer, da amfibier fungerer som vertskap for Bd og blir bærere av zoosporangier. Bd ble først påvist i Norge ved miljø-DNA-prøver i 2017 fra filtrerte prøver fra damvann i Drøbaksområdet, og er senere påvist i østre deler av Oslomarka, Nittedal og ned mot Moss. For å kartlegge mulig smitte i Vestby ble til sammen 59 individer fordelt på de fem amfibieartene som forekommer i Vestby, testet for Bd-smitte. Kun ett individ av nordpadde testet positivt. Selv om èn positiv prøve av Bd tilsier lavt smittetrykk må allikevel hele området rundt Vestby Næringspark Ø betraktes som potensielt smittet med Bd, selv om antall reelt smittede individer trolig er veldig lav. Påvisning av Bd har medført at flytting av amfibier fra Todamsystemet og ned til Ødemørk ikke lengre er ønsket.
Spissnutefrosken er rødlistet som sårbar (VU) i Norge, og et av tiltakene for å bevare bestanden som per i dag gyter i Todammen og området rundt, kan være å flytte eggklaser til nærliggende dammer. Egg er trolig ikke smittet av Bd, men for å utelukke smitte i vannet ved transport bør vann og egg-klaser behandles med sopp-drepende midler for å unngå økt risiko for spredning av Bd-smitte.
Et alternativ kan også være å hente inn egg fra spissnutfrosk fra en bestand som ikke er smittet med Bd, og som ligger nær geografisk til Ødemørkdammene. For å undersøke om det eksisterer delpopulasjoner av spissnutefrosk i området, ble det samlet inn egg under gytetiden til spissnutefrosk våren 2023. For å unngå nært slektskap ble det samlet inn ett egg per egg-klase, fordelt på ni lokasjoner som ble sendt til DNA-anlyse. Etter genotyping av 66 individer på fire mikrosatelittmarkører ble det ikke påvist noen populasjonsstruktur i området. Det må dog understrekes at datasettet for genetisk variasjon er meget begrenset. Det at det heller ikke påvist struktur på tvers av E18, der vi forventer forskjeller, gjør at konklusjonen om ingen populasjonsstruktur trolig ville blitt endret ved bruk av et større datasett
Seasonal environmental transitions and metabolic plasticity in a sea-ice alga from an individual cell perspective
Full text linkSea-ice microalgae are a key source of energy and nutrient supply to polar marine food webs,
particularly during spring, prior to open-water phytoplankton blooms. The nutritional quality of
microalgae as a food source depends on their biomolecular (lipid:protein:carbohydrate) composition.
In this study, we used synchrotron-based Fourier transform infra-red microspectroscopy (s-FTIR) to
measure the biomolecular content of a dominant sea-ice taxa, Nitzschia frigida, from natural land-fast
ice communities throughout the Arctic spring season. Repeated sampling over six weeks from an inner
(relatively stable) and an outer (relatively dynamic) ford site revealed high intra-specifc variability in
biomolecular content, elucidating the plasticity of N. frigida to adjust to the dynamic sea ice and water
conditions. Environmental triggers indicating the end of productivity in the ice and onset of ice melt,
including nitrogen limitation and increased water temperature, drove an increase in lipid and fatty
acids stores, and a decline in protein and carbohydrate content. In the context of climate change and
the predicted Atlantifcation of the Arctic, dynamic mixing and abrupt warmer water advection could
truncate these important end-of-season environmental shifts, causing the algae to be released from
the ice prior to adequate lipid storage, infuencing carbon transfer through the polar marine system.publishedVersio
Spatio-temporal dynamics in microalgal communities in Arctic land-fast sea ice
Full text linkSea ice microalgae are an important source of energy for the polar marine food web, representing the primary
carbon source prior to pelagic phytoplankton blooms. Here we investigate community dynamics of sea ice
microalgal communities in land-fast sea ice across six different fjords in high-Arctic Svalbard, Norway, during
Spring (April – May). We found that light (0.1 – 23% incoming PAR / 0.1 – 193 μmol photons m-2s
-1) played a
central role in determining community composition, with more diverse assemblages observed in sites with more
light transmitted to the bottom ice community. In April, microalgal assemblages were similar when under-ice
light transmittance was similar, independent of geographical location, however this light-derived separation
of community structure was not evident in May. At all sites, assemblages were dominated by pennate diatoms,
with the most abundant taxon being Nitzschia frigida. However, with increasing under-ice light transmittance, we
saw an increase in the relative abundance of Dinophyceae, Navicula spp. and Thalassiosira spp.. A positive
relationship between light and δ13C enrichment and C:N ratios in the ice algal biomass demonstrated the effect of
light on the biochemical composition of ice algae. Light did not correlate with cell abundance or chlorophyll a
concentration. With anticipated changes to Arctic sea ice extent and snow cover as a result of climate change, we
will see shifts in the light transmitted to the bottom ice community. These shifts, whether caused by reduced light
transmittance from increased snow cover or increased light transmittance from thinning ice, snow depth or
increased rainfall, will likely alter sea ice microalgal community composition, which in turn, may influence the
success of secondary production and biogeochemical cycling in polar waterspublishedVersio
Metoder for vurdering av norske laksebestander i 2024
Full text linkVitenskapelig råd for lakseforvaltning 2024. Metoder for vurdering av norske laksebestander i 2024. Metoderapport fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltning nr 1.
Vitenskapelig råd for lakseforvaltning er et uavhengig råd opprettet av Miljødirektoratet, som vurderer bestandsstatus for norsk laks, trusselfaktorer, beskatningsnivå og andre tema som berører villaks. Medlemmene (13 forskere fra sju universiteter og institutt) er personlig oppnevnt. Vitenskapsrådet har blant sine hovedoppgaver å beskrive bestandsstatus for laks i forhold til gytebestandsmål, høstbart overskudd og trusselnivå, gi råd om beskatningsnivå, klassifisere laksebestandene i henhold til kvalitetsnorm for laks, og vurdere menneskelige påvirkningsfaktorer både for laks og sjøørret.
Vitenskapsrådet publiserer statusbeskrivelser og råd primært gjennom en årlig rapport, men også i egne temarapporter. Metodene som vitenskapsrådet bruker, har endret seg en del siden oppstarten i 2009. Metodebeskrivelsene finnes derfor spredt i en rekke årsrapporter og temarapporter. For å unngå at vitenskapsrådets rapporter skal bli for lange har vi i de siste årene henvist til tidligere rapporter, noe som har gjort det vanskelig å finne fram til metodebeskrivelsene. Nå samles alle de viktigste metodebeskrivelsene i en ny rapportserie.
I denne første metoderapporten presenteres metodene slik de er per 2024. Dette inkluderer beregning av lakseinnsiget, vurdering av oppnåelse av gytebestandsmål, høstbart overskudd, beskatning og overbeskatning, klassifisering etter kvalitetsnormen for villaks, klassifisering av menneskeskapte påvirkningsfaktorer for både for laks og sjøørret, og vurdering av menneskeskapte trusler mot laks og sjøørret. Nye metoderapporter vil utgis ved behov, det vil si når det gjøres metodeendringer av betydning
Time series of freshwater macroinvertebrate abundances and site characteristics of European streams and rivers
Full text linkFreshwater macroinvertebrates are a diverse group and play key ecological roles, including accelerating nutrient cycling, fltering water, controlling primary producers, and providing food for predators. Their diferences in tolerances and short generation times manifest in rapid community responses to change. Macroinvertebrate community composition is an indicator of water quality. In Europe, eforts to improve water quality following environmental legislation, primarily starting in the 1980s, may have driven a recovery of macroinvertebrate communities. Towards understanding temporal and spatial variation of these organisms, we compiled the TREAM dataset (Time seRies of European freshwAter Macroinvertebrates), consisting of macroinvertebrate community time series from 1,816 river and stream sites (mean length of 19.2 years and 14.9 sampling years) of 22 European countries sampled between 1968 and 2020. In total, the data include >93 million sampled individuals of 2,648 taxa from 959 genera and 212 families. These data can be used to test questions ranging from identifying drivers of the population dynamics of specifc taxa to assessing the success of legislative and management restoration eforts.publishedVersio
A complete homogenization of water temperatures duringwidespread flooding
Full text linkThermal regimes can vary substantially across small geographic distances in rivers,and the factors responsible for creating a diverse thermal landscape can operate onmultiple spatial and temporal extents. This short communication reports on the tem-perature dynamics in seasonal, off-channel habitats in the lower reach of the Gud-brandsdalslågen River in South-Eastern Norway (61 o N). The river is ordinarilycharacterized by a snowmelt-driven hydrograph but was subjected to widespread,rain-driven flooding in August 2023. At the onset of spring runoff in mid-May, thedifferences between cooler and warmer sites exceeded 5C (range 3–10C) and con-tinued to diverge until early July (range 6–21C). Differences persisted through theregular rain-driven spates in summer but were entirely diminished during the floodwhich started on August 7. By August 10, the water temperatures at all 14 sites hadconverged at 12.3C. The homogenization was likely the result of the sheer volumeof runoff through Gudbrandsdalslågen, overriding any locally modulating factors suchas groundwater inputs and isolation from the main channel. This suggests a relativelystrong influence of locally modulating factors in the study area under normal hydro-logical conditions in summer, and a complete dominance of runoff temperature dur-ing the flooding event. Disruptive events such as flooding can hence periodicallyrevert the thermal heterogeneity by changing the relative importance of the factorsthat create patchy thermal regimes, with potential ramifications for aquatic organismsthat occupy relatively warmer habitat patches in summer. extreme events, fish community, habitats, precipitation, thermal regimepublishedVersio
Fremmede karplanter langs Sporveiens strekninger innenfor Oslo kommune. Kartlegging av utvalgte T-bane- og trikkelinjer
Full text linkJansson, U. Mienna, I.M. & Stabbetorp, O. 2024. Fremmede arter langs Sporveiens strekninger innenfor Oslo kommune. Kartlegging av utvalgte T-bane- og trikkelinjer. NINA Rapport 2381. Norsk institutt for naturforskning
NINA har på oppdrag for Bymiljøetaten i Oslo og Sporveien AS gjennomført kartlegging av fremmede arter langs Sporveiens strekninger i Oslo kommune. Fremmede arter utgjør en stor trussel mot biologisk mangfold særlig fordi de er invasive og kan fortrenge mange andre arter, både planter og dyr. Fokus har vært på strekninger i nærheten av biologisk viktige arealer. Hoveddelen av feltregistreringene ble utført av Ulrika Jansson og Ida Marielle Mienna gjennom at utvalgte strekninger ble gått i felt (ca. 40 % av T-banestrekninger over jord og 40 % av trikkestrekninger over jord). Det ble også gjennomført datainnsamling fra T-bane i fart (ytterligere 40 % av T-banestrekningene). Arter ble registrert digitalt med hjelp av en NINA-utviklet app («SMASH-Artsapp») og habitat (leveområde) ble angitt etter NiN 2.0. Som et supplement til feltregistreringene lastet vi ned observasjoner av fremmede karplantearter i Oslo kommune fra Artskart den 20.februar 2024.
Det ble gjort 2210 funn av fremmede karplantearter i prosjektet fordelt på 137 arter. De fleste av funnene påviste arter i de tre høyeste risikokategoriene, der særlig arter med svært høy risiko (SE) ble funnet hyppig (82 % av funnene). Svært høy risiko innebærer at arten har en sterk negativ effekt på norsk natur eksempelvis, ved å fortrenge stedegne arter.
For fem av de fremmede artene (kanadagullris, russekål, rødhyll, hvitsteinkløver og platanlønn) ble det gjort over 100 funn av hver art, og særlig kanadagullris er svært vanlig forekommende langs Sporveiens arealer i Oslo med totalt 379 funn. De fleste funnene er representert av flere individer av arten, og noen steder er det flere titalls kvadratmeter som er dekket av arten. 37 forskjellige fremmede arter ble registrert med 10 eller flere funn i felt (56 arter inkludert tidligere funn publisert på Artskart) og 47 arter ble kun registrert med ett funn i felt (81 inkludert tidligere funn publisert på Artskart). Fremmede arter forekommer i ulik tetthet langs Sporveiens strekninger, og arealer som peker seg ut med særs mange funn er dels på vestkanten (Majorstuen, Vestre Aker, Smestad, Ullern) og dels på østkanten (Ekeberg, Bryn, Oppsal Manglerud) av byen. Det er også en god del funn ved Sinsen og Storo. Fravær av fremmede arter mellom enkelte stasjoner er i større grad et resultat av at alle arealer ikke er undersøkt enn at det ikke forekommer fremmede arter her.
Arealer med biologisk viktig natur (naturtyper kartlagt etter DN Håndbok 13, naturtyper etter Miljødirektoratets instruks (MI), restaurerte naturmiljøer, verdifulle kulturlandskap, utvalgte kulturlandskap og verneområder), finnes i direkte tilknytting til Sporveiens arealer. Vi ønsket derfor å undersøke hvilke arealer med biologisk viktig natur var i nærheten av områder med mange funn av fremmede arter for å komme fram til en prioriteringsliste for gjennomføring av tiltak. For hvert område med biologisk viktig natur summerte vi antall fremmedartsfunn, antall fremmede arter, antall funn per risikokategori og antall funn av hver art innenfor en 100 m buffer fra området.
Basert på tettheter av fremmede arter og prioriteringskriterier anbefaler vi først og fremst å fortsette bekjempelse i og i tilknytting til Verneområdet Ekebergskråningen naturreservat (VV00002671). Deretter anbefaler vi rydding i og i tilknytting til Restaurerte naturmiljøer (inkludert arealer med den utvalgte naturtypen slåttemark). Dette gjelder områdene Vestveien, Utsikten – Ekebergskråningen, Ekebergskråningen nordøst, Sjømannskolen – Ekebergskråningen, Ekebergskrånngen ved Jomfrubråten, Ulsrud, Blyttsgate, Husebybakken, Forskningsparken og Gaustadbekken.
Når det gjelder områder med viktige naturtyper og spredningskilder nær viktig natur så gir kapittel 4 og Vedlegg 1 en god oversikt over hvilke viktige naturtyper som ligger i nær tilknytting til Sporveiens arealer. Forvaltningen kan basert på egne målsettinger og tilgjengelige ressurser prioritere hvilke av arealene det bør gjøres tiltak i.
Det er viktig å bekjempe de høyest prioriterte fremmede artene (Tabell 3), men når man først gjennomfører bekjempelse anbefales det at alle forekomster av fremmede arter fjernes i det aktuelle området. Det ble i tillegg tegnet ut enkelte større sammenhengende forekomster av fremmede arter på kart. Disse arealene kan fungere som spesielt problematiske spredningskilder. Det anbefales å utføre bekjempelse i disse områdene før man gjennomfører bekjempelse i inntilliggende arealer for å unngå at de fremmede artene sprer seg tilbake til arealene det er gjennomført bekjempelse i. Arealer som er tilplantet med fremmede arter (blomsterbed, hekker etc.) er ikke avgrenset her, men også slike arealer kan være viktig å følge opp for å hindre gjeninnføring av fremmede arter.
Ved feltkartleggingen ble det også identifisert to områder som kan utvikle seg til artsrike blomsterenger dersom de skjøttes riktig. Riktig skjøtsel vil være rydding og fjerning av busker og trær, bekjempelse av fremmede arter og slått av engarealene i løpet av august hvert år, med fjerning av høyet etter slått. Blomsterrike engarealer er viktige for pollinerende insekter og øker i tillegg estetiske verdier til området. Sporveiene kan fungerer både som spredningskorridorer og nye områder for fremmede karplanter. Risiko for etablering og spredning kan begrenses ved riktig prioritering av tiltak for å fjerne uønskede arter og skjøtsel av områder som er viktig for f.eks. pollinatorer.
Bekjempelse av fremmede arter er et langvarig arbeid, men målrettet og betimelig gjennomføring av tiltak vil ha god effekt over tid. Dette er et viktig ledd i bærekraftig bruk av arealer og bedre måloppnåelse av mål om å ta vare på arter og natur
Fiskebiologiske undersøkelser i Vefsna. Samlerapport 2019-2023
Full text linkHolthe, E., Kanstad-Hanssen, Ø., Jensås, J. G., Bjørnå, T., Lo, H., Berg, M. Tønder. T.S. 2024. Fiskebiologiske undersøkelser i Vefsna. Samlerapport 2019-2023. NINA Rapport 2441. Norsk institutt for naturforskning.
Norsk institutt for naturforskning (NINA) og Veterinærinstituttet (VI) har i perioden 2019-2023 hatt ansvaret for å gjennomføre fiskebiologiske undersøkelser i Vefsna for å evaluere reetableringsarbeidet av laks- og sjøørretbestandene oppstrøms Laksforsen etter fjerning av lakseparasitten Gyrodactylus salaris i vassdraget. Dette er sluttrapporten for arbeidet som er gjennomført siden 2019.
Fra 2019 har det blitt gjennomført kvantitativt elektrisk fiske av ungfisk på tre referansestasjoner nedstrøms Laksfors. Av de 15 stasjonene som skulle undersøkes oppstrøms, er det bare i årene 2019, 2021 og 2022 at alle 15 har blitt undersøkt. I 2020 ble det gjennomført elektrisk fiske på tolv stasjoner, mens det i 2023 ble gjennomført elektrisk fiske på 14 stasjoner. Tettheten av årsyngel av laks har i prosjektperioden ikke vært ulik de tetthetene en fant på 1970-tallet både oppstrøms og nedstrøms Laksfors, mens tettheten av eldre naturlig produserte laksunger har vært betraktelig lavere enn tetthetene som ble funnet på 1970-tallet. Også for ørretunger har tetthetene nedstrøms Laksfors vært lavere enn på 1970-tallet. Oppstrøms Laksfors har tetthetene av årsyngel av ørret vært høyere enn på 1970-tallet, mens tettheten av eldre ørretunger oppstrøms Laksfors har vært noe lavere enn på 1970-tallet.
Lengde ved alder hos laksunger oppstrøms Laksfors er høyere enn den var på 1970-tallet, og lengden har økt i undersøkelsesperioden. For årsyngel er gjennomsnittlig lengde på 38 mm, mens den på 1970-tallet var på 34 mm. Også for årsyngel av ørret er lengden i perioden 2019-2023 større enn før lakseparasitten kom til vassdraget. Større lengde ved alder kan ha sammenheng med at vanntemperaturen i Vefsna har økt siden 1970-tallet, men også at tetthetene er lave, og konkurranseforholdene dermed er lavere nå enn tidligere.
All utsatt fisk fra genbanken er merket med et fargestoff som øyerogn. Dette gjør det mulig å spore utsatt fisk på senere livsstadium ved analyser av otolitter. I tillegg har skjellprøver blitt benyttet for å avdekke om voksen laks stammer fra utsettinger i vassdraget. I perioden 2019-2023 er det i alt analysert otolitter fra 803 ungfisk samlet inn oppstrøms Laksfors. Utsattandelen hos laksunger oppstrøms Laksfors har vært forholdsvis stabil på om lag 40 %. For årsyngel har merkeandelen i snitt vært på 23 %, det vil si at 77 % av de innsamlede årsynglene av laks har vært naturlig produserte. Hos eldre laksunger har utsattandelen i gjennomsnitt vært på 55 %. Det er overraskende at andelen av eldre laksunger ikke har gått ned i undersøkelsesperioden. I Austervefsna og Svenningdalselva er det funnet få naturlig produserte laksunger i siden 2019. Dette tyder på at laksen har problemer med å forsere de ulike vandringshindrene i dette vassdragsavsnittet. I Svenningdalselva har lav oppgang i Storforsen vært begrensende for produksjonen av laks oppstrøms. Andelen voksen laks som stammer fra utsettinger har falt fra over 60 % i 2019 til bare ti prosent i 2023. Dette er i tråd med forventningene, da det stadig skal vende tilbake ett større antall naturlig produsert laks til vassdraget. Det er sannsynliggjort at det er voksen laks med opphav fra genbanken på Bjerka, eller etterkommere av disse som har dominert i vassdraget fra 2015-2023.
Hos voksen laks fanget i Vefsna har tilveksten første år i sjø, vært bedre for naturlig produsert laks enn utsatt laks. Samtidig har veksten første år i sjø hos naturlig produsert laks vært økende siden reetableringsprosjektet startet, men er i prosjektperioden 2019-2023, fem prosent lavere enn den var på 1970-tallet. I perioden 2014-2018 var tilveksten første år i sjø 18 prosent lavere enn på 1970-tallet.
Gytefisktellingene som er gjennomført nedstrøms Laksfors, og videotellinger i fisketrappa i Laksforsen viser at gytebestandsmålet for laks i vassdraget med stor sannsynlighet ikke har vært oppnådd i noen av undersøkelsesårene. Mengden voksen laks som returnerer til vassdraget følger estimatene for bestandsutviklingen som ble beregnet ved oppstarten av reetableringsprosjektet. Ut fra en økning i oppgang av fisk i fisketrappa i Laksfors i prosjektperioden kan det se ut som om bestanden av både laks og sjøørret er økende i prosjektperioden