NINA Brage (Norsk institutt for naturforskning)
Not a member yet
4778 research outputs found
Sort by
Ecological interactions between farmed Atlantic salmon and wild Atlantic cod populations in Norway: A review of risk sources and knowledge gaps
Full text linkAquaculture provides an important and expanding source of protein rich and healthy food to the world. However, to minimize environmental harm from aquaculture, interactions with wild fish communities need to be thoroughly assessed. Here, we characterize the existing knowledge pertaining to such interactions, exemplified with Atlantic salmon (Salmo salar) farming in open net pens along the Norwegian coast and potential consequences for wild Atlantic cod (Gadus morhua) populations. Importantly, the wild cod fishery also provides a protein rich, high quality food source with high economic value. We identify seven risk sources that may affect behaviour, physiology, and survival in wild cod. Of particular importance is the large amount of waste feed that causes wild fish to aggregate around farms, thereby altering a multitude of ecological interactions including predation and disease transmission. Moreover, altered food quality in pellets may alter physiological processes and cause mortality to vulnerable life-stages in wild cod. More research is needed on mechanisms and thresholds for harm. As the most important cod fisheries are found in northern Norway, where climate change also is rapid, we expect stronger and potentially more harmful interactions between fish farming and wild cod fisheries as aquaculture continues to expand. We hope that our analysis will inspire further research, on farmed salmon and wild cod interactions, but also on aquaculture and wild fish interactions in general. Such research is fundamental for the development of management systems that can reduce the impact of aquaculture on fisheries and the environment.Ecological interactions between farmed Atlantic salmon and wild Atlantic cod populations in Norway: A review of risk sources and knowledge gapspublishedVersio
Lange tidsserier i Atna- og Vikedalsvassdragene - Resultater 2023
Full text linkJensen T.C., Lungrin, E., Eikland, K.A., Magerøy, J., Myrvold, K.M., Pilotto, F., Saksgård, R., Schneider, S., Skancke, L.B., Skjelbred, B., Tonstad A.M. & Velle, G. 2024. Lange tidsserier i Atna- og Vikedalsvassdragene - Resultater 2023. NINA Rapport 2474. Norsk institutt for naturforskning.
Målet med prosjektet ”Lange tidsserier i Atna- og Vikedalsvassdragene” er å følge de biologiske samfunnene i de to vassdragene over tid for bl.a. å kunne dokumentere, og om mulig forstå de naturlige variasjonene og eventuelle endringer som kan relateres til menneskelige aktiviteter. Prosjektet er et samarbeid mellom NINA, NIVA og NORCE LFI. Denne rapporten gir en kort gjennomgang av arbeidet som ble utført i 2023. I Atnaelva ble det gjort undersøkelser av begroingsalger, bunndyr og fisk. Som i tidligere år økte antallet begroingsalger og bunndyr (døgn- vår- og steinfluer, såkalte EPT-taksa) nedover i vassdraget, noe som er vanlig for vassdrag uten menneskelig påvirkning. Sammensetningen av begroingsalger tyder på lite tilførsel av næringssalter og forurensning til Atnaelva. Forholdsvis lav tetthet av ørretunger avspeiler elvens næringsfattige karakter. I Atnsjøen var temperaturen lavere enn det som er vanlig med en svakt utviklet termoklin. Gjennom hele sommerperioden ble det registrert høy oksygenmetning på dypet noe som indikerer lav produktivitet/nedbrytning. Dette underbygger Atnsjøens oligotrofe karakter. Planteplanktonbiomassen var høyest i juni og var dominert av svelgflagellater, gullalger, grønnalger og fureflagellater. Biomassen av planteplankton og planteplanktonsammensetningen indikerer god til svært god økologisk tilstand. Dyreplankton hadde størst tetthet i september, og sammensetning av arter er typisk for næringsfattige forhold. Aure og røye utgjorde størstedelen av fangsten fra garnfisket. Steinsmett og ørekyte utgjorde bare en lav andel av den totale fangsten. I Vikedalsvassdraget viste de vannkjemiske målingene god vannkvalitet i 2023 uten tegn til forsuringsepisoder. Sammensetningen av begroingsalger tydet likevel på at noen områder (bl.a. bekk fra Røyravatnet) er noe forsuringspåvirket. Bunndyrundersøkelsene viser at ukalkede deler av vassdraget fortsatt er moderat forsuringsskadet. Tilstedeværelsen av relativt høye antall forsuringssensitive arter gir derimot en indikasjon på en stabilt bedre økologisk tilstand nært miljømålet etter tidligere å ha vært kraftig påvirket av forsuring. Tettheten av ørretunger var litt høyere i Vikedalselva sammenlignet med Atna. En mer grundig presentasjon av resultatene har vært gjort med noen års mellomrom, første gang i 2004 (bare for Atna) og sist i 2010.Miljødirektoratet: M-2802|202
Downstream migration success of Atlantic salmon smolts in River Tana, 2021
Full text linkGjelland, K.Ø., Johansen, N.S., Orell, P., Kytokörpi, M., Grønmo, S. & Holter, T. 2024. Downstream migration success of Atlantic salmon smolts in River Tana, 2021. NINA Report 2396. Norwegian Institute for Nature Research.
Several of the salmon stocks in the Tana watercourse have had a severe decline over the last two decades. The status of the stocks in the upper headwaters are currently very low. This has caused the Finnish and Norwegian management to agree on closing all Atlantic salmon fishery in the Tana watercourse and the Tana fjord from 2021. There is a concern that that predation on out-migrating smolt may have a much stronger impact on population growth when the population is small as compared to when the population is large. This may hinder the expected salmon population recovery during the fishing moratorium. There is a pressure to have predator culling on smolt eaters such as the northern pike and the sea trout. The effect of such potential measure is not known, as the effect of predation itself on Atlantic salmon population growth is not known.
The pattern and survival of the freshwater phase of the smolt migration have not yet been studied. The aim of this study was to investigate migration pattern and survival of radio tagged smolts, and to identify bottle necks on the 240 km long route from the tagging site to the ocean. To achieve this, we planned to tag 100 smolts, and track them on a network of 22 fixed radio receivers as they migrate down the watercourse.
The smolt migration is normally at its peak between mid-June and mid-July in the Tana watercourse. The smolt trap was initially placed in the small tributary Geaimmejohka on 22nd of June. No salmon smolts were caught there until the 28th of June, and the trap was then moved to the much larger tributary Kárášjohka. From 3rd – 7th of July the trap was fishing successfully, and a total of 65 salmon parr/smolts were caught, and 27 smolts (14.3 cm length, standard deviation ± 8.2 cm) were tagged and released. During the first days of July there was a heat wave in Finnmark, and water temperature rose above 20°C already the 4th of July. The water temperature led to high stress, and mortality during smolt catch and handling. The tagging was therefore ended long before we reached the goal of 100 tagged smolts.
Only 3 of 27 tagged smolts reached the sea. 18 of the 21 smolts that migrated at least 3 km, became stationary later and were categorized as dead by predation based on the detection pattern in the tracking history. There was no clear relationship between smolt length and survival. Neither was there a clear relationship between smolt length and observed migration distance, although there was a weak tendency for larger individuals to make it farther. Smolt migration speed as measured by travel time and distance between fixed radiologgers varied between 3.7 and 75 km/day. The migration speed varied consistently over the different parts of the migration route, although there was considerable individual variation. Moreover, there was a clear relationship between migration speed in the headwaters and how far the individuals made it along the migration route. All three individuals that made it to the sea had among the highest early migration speed.
The mortality rate in the headwater/tributary Kárášjohka was much higher than in the Tana River. The predation risk may truly be higher in this area if predator density is higher. To some extent this may also be a result of smolts being more vulnerable just after release, as the handling stress may lead to reduced avoidance capabilities.
In conclusion, the Atlantic smolt survival during migration from the Kárášjohka / Iešjohka confluence towards the sea was low. The low survival can at least partly be attributed to predation, but stress associated with high water temperatures during catching and tagging of the smolts caused some direct and indirect mortality. The survival rates found in this study are therefore underestimates or minimum estimates for out-migrating smolts in the watercourse. On the other hand, if we consider smolts that were able to migrate more than 30 km as healthy, the survival was still very low (25 %).Gjelland, K.Ø., Johansen, N.S., Orell, P., Kytokörpi, M., Grønmo, S. & Holter, T. 2024. Downstream migration success of Atlantic salmon smolts in River Tana, 2021. NINA Rapport 2396. Norsk institutt for naturforskning.
Over de siste to tiårene har flere av laksebestandene i Tanavassdraget hatt en negativ utvikling, og statusen for bestandene i de store tilløpselvene har de siste årene vært ned mot 20 % av gytebestandsmålet. Fra 2021 har norske og finske forvaltningsmyndigheter derfor stengt laksefisket i vassdraget. Det er en bekymring for at predasjon på utvandrende smolt har mye større effekt på bestanden når bestandsstørrelsen er liten, og det er fryktet at predasjonspresset skal hindre den forventede veksten i bestanden som følge av fredningen. Det er derfor et lokalt press på å drive predasjonskontroll, med målrettet uttak av fiskespisere som gjedde og (sjø-) ørret.
Utvandringsmønster og overlevelse til utvandrende smolt gjennom ferskvannsfasen i vassdraget er ikke tidligere studert. Målet med dette studiet var å undersøke overlevelse og vandringshastighet til radiomerket smolt, samt å vurdere om det finnes flaskehalser langs den 240 km lange utvandringsruta hvor smolten er spesielt sårbar for predasjon. For å gjøre dette var målet å merke 100 smolt, samt å følge de ved hjelp av manuell peiling og et nett med 20 faste loggestasjoner.
Smoltutgangen fra Tanavassdraget foregår grovt sett fra midt i juni til midt i juli, men med flere ukers forskyvning mellom år. Smoltfella ble først rigget opp i den lille sideelva Geaimmejohka 22. juni, og var aktiv der frem til 28. juni. Ettersom det ikke lyktes å fange smolt der ble fella flyttet til en ny lokalitet like nedstrøms samløpet av de to store tilløpselvene Iešjohka og Kárášjohka 3. juli. Frem til 7. juli ble 65 laksesmolt/parr fanget, og 27 smolt (14.3 cm, standardavvik ± 8.2 cm) ble gjenutsatt med radiomerke operert inn i bukhulen. I løpet av merkeperioden kom det en varmebølge til Karasjok, og vanntemperaturen økte til over 20 °C allerede 4. juli. Varmen førte til at fangst og merking ble avsluttet før målet om 100 merka smolt var nådd.
Kun tre av 27 merka smolt nådde sjøen. Skjebnen til den merka smolten ble delt i 5 kategorier, ettersom noen forble i området etter utsetting, eller radiosignalene forsvant. 21 smolt migrerte minimum 3 km før merkene ble stasjonære, og 18 av disse ble senere vurdert som død ved predasjon. Det var ingen klar sammenheng mellom smoltstørrelse og overlevelse, men en tendens til at større smolt nådde lenger ned i vassdraget. Vandringshastigheten varierte betydelig mellom individene og på ulike elvestrekninger (3.7 - 75 km/dag). Smolten som holdt høyest hastighet øverst på undersøkt strekning hadde større sjanse for å nå havet.
Dødeligheten var mye høyere innledningsvis, i den nedre del av Kárášjohka, enn i Tanaelva. Strekningen i Karasjohka kan være spesielt utsatt på grunn av høyere tetthet av predatorer, men lav overlevelse på denne strekningen skyldes i noen grad kombinasjonen av merkeeffekter kombinert med stress som følge av høy vanntemperatur.
Vi konkluderer med at det var lav smoltoverlevelse fra samløpet mellom Iešjohka og Kárášjohka til Tanafjorden (240 km) i 2021. Predasjon er trolig en viktig faktor for å redusere overlevelsen til laksesmolten langs denne elvestrekningen. Men stress som følge av høy vanntemperatur vanntemperaturen under fangst og merking resulterte også i merkeeffekter som økte dødeligheten både direkte og indirekte. Overlevelsesestimatene fra dette studiet må derfor anses for å være underestimat eller minimumsestimat for utvandrende smolt i Tana. Imidlertid hadde selv smolt som overlevde de første 30 km, og derfor må ansees som lite påvirket av håndteringen, svært lav overlevelse (25 %).Norwegian Environmental Agency - M-2747|202
New forms of home blindness: Rethinking fieldwork methods in digitalized environments
Full text linkDigital Anthropology has in the past two decades emerged as a field that seeks to better grasp experiences of being human within digital technology and culture. However, digital technology is today so entangled in everyday practices that it gives as little meaning to single it out as a specific field of inquiry as it does to leave it out. Based on ethnographic fieldwork in Norway, one of the most digitalized countries in the world, we argue that the ubiquity of the digital re-actualizes classic debates in the discipline on ‘home blindness’ emerging from the methodological challenges of doing fieldwork in familiar surroundings. We argue that building on methodological and analytical perspectives from the home blindness debate can help us better understand what it means to be human in digital environments.publishedVersio
Integrating local ecological knowledge and remote sensing reveals patterns and drivers of forest cover change: North Korea as a case study
Full text linkSatellite-based remote sensing approaches provide a cost-efficient means to collect information on the world’s forests and to repeatedly survey large, or inaccessible, forest areas. However, it may not always be possible to ground truth–associated findings using direct ecological field surveys conducted by trained forest scientists. Local ecological knowledge (LEK) is an alternative form of data which could be used to complement, interpret and verify information from satellite data. Using a case study on the Democratic People’s Republic of Korea (North Korea), we evaluate the potential for integrating remote sensing and LEK data, gathered with non-specialist former residents, to understand patterns and drivers of forest cover change. LEK reports often concurred with, or provided key information to enable interpretation of, satellite data. This revealed that between 1986 and 2021, North Korea experienced high, but uneven, rates of deforestation. There was a pronounced northwards deforestation shift in the mid-1990s, coinciding with a period of extreme hardship and famine (the “Arduous March”), and associated with clearance of trees in more forested northern provinces as an economic and fuel resource, and conversion of forest to agricultural cropland. Loss of forest cover in North Korea has continued and recently accelerated, to a rate of > 200 km2 per annum between 2019 and 2021. This increases the vulnerability of North Korean socio-ecological systems to future environmental change and is an obstacle to the recovery of threatened species across the Korean Peninsula. We recommend that LEK- and remote sensing–based approaches are considered within a suite of complementary techniques to analyse forest changes where ecological field surveys cannot be conducted. Democratic People’s Republic of Korea (DPRK) · Northeast Asia · Normalized Difference Vegetation Index (NDVI) · Deforestation · Cropland expansion · Mixed methods researchpublishedVersio
Downstream migration success of Atlantic salmon smolts in River Tana, 2021
Full text linkRapporten publiseres 2. april
Local and global land use pressures in nature based municipalities
Full text linkFosen-Orkland-regionen i Trøndelag representerer et tverrsnitt av utviklingstrekk og pressfaktorer i norsk utmark. Fornybar energi og industriell transformasjon under «det grønne skiftet» og ulike former for næringsutvikling og kommodifisering gjennom rekreasjonsøkonomien i utmarka er viktige endringsfaktorer i regionen. Artikkelen ser på forholdet mellom beitebruk, hyttebygging og vindkraft innenfor regionen, og diskuterer dette i spennet mellom kommunal planlegging og autonomi og de ulike driverne og aktørene på lokalt og nasjonalt nivå, og som del av store internasjonale endringer. Datamaterialet er basert på en workshop med planleggere innenfor kommunal forvaltning fra alle kommunene i Fosen- og Orkland-regionen, intervju og samtaler med representanter for forvaltning, reindrift og vindkraft, medier, Fosendommen og juridiske kommentarer til den. Konsekvensene av arealbruksendringene i regionen er økt naturtap, dårlig koordinert arealbruk over kommunegrenser, vanskeligheter med å fortsette beiting og økt press på sør-samisk reindrift. Mange utmarkskommuner har ikke tilstrekkelig kapasitet til å håndtere disse utfordringene på plansida og kommunepolitiske hensyn knyttet til velferdstjenester for sine innbyggere begrenser evnen til å avvise eller stille tilstrekkelige krav til utbyggingssøknader. Vindkraftutbygging har til nå vært sentralstyrt etter Energiloven. Konfliktene rundt vindkraft har medvirket til at mye av tilknyttet ansvar og oppgaver skal overføres til kommunalt nivå og Plan- og bygningsloven. Dette vil kreve en betydelig oppbygging og samordning av kompetanse og kapasitet, og i artikkelen foreslås en videreutvikling av et regionalt samarbeidsforum, der arealsaker som vindkraft og hyttebygging inngår. Bedre økonomiske fordelingsprinsipper kan være en del av en slik bedre koordinert arealbruk og -forvaltning. Så lenge driverne for arealbruksendringer er så sterke, er det imidlertid grunn til å forvente fortsatt store tap av sammenhengende naturområder og press på tradisjonelle beitenæringer.The Fosen-Orkland region in Trøndelag county offers a cross-section of trends and pressures between renewable energy developments, traditional grazing practices and various forms of business development and commodification through the “green transformation” and the recreational economy. Sheep farming and indigenous, South Sámi reindeer herding represent important land use by grazing the outfields, but these practices are under pressure. The article focuses especially on recreational cabin developments and wind energy processes, including the Fosen supreme court verdict that deemed the decision for building 151 wind turbines invalid, due to violation of indigenous reindeer herding rights and human rights. While wind energy planning until now has been a centralized responsibility, a transfer to municipality level has been seen as a means to strengthen the democratic process but many municipalities do not have sufficient planning capacity to handle the current land use challenges, nor the political and economic integrity. Local politicians tasked with providing welfare services to inhabitants often struggle to reject development applications. This has lead to poorly coordinated land use, nature losses and increased pressure on pastoralist practices. A strengthened regional level for better collaboration and coordination of planning and development activities with the municipalities could be a solution but weakening the autonomy of municipalities is controversial. A reorganization of the distribution of economic benefits from land developments is essential to ensure better land management
Feasibility and knowledge gaps to modeling circumpolar seabird bycatch in the Arctic
Full text linkAlteration and diminution in sea ice cover in the Arctic region will give rise to an intensifcation and expansion of fishing activities in the Arctic and associated marginal seas. Increased fshing activity, especially in the summer, could pose a direct threat to the millions of seabirds breeding in this region, as well as non-breeding migrants, and potentially result in an increase of bycatch mortality. To inform what conservation and management actions may be needed, an analysis of where seabirds/fsheries interaction are most likely to occur is required. Here, we establish what information would be required to efectively model circumpolar bycatch risk of seabirds in the Arctic, and then we assess the availability of the requisite data. The quality and availability of fshing efort, and bycatch monitoring efort data are not homogeneous among Arctic countries. Undertaking a true circumpolar analysis at this time would be difcult, and with the current data accessibility, many assumptions would have to be made, potentially leading to caveats in the results. Improved communications between the various agencies and institutes working on fsheries and seabirds would strengthen the quantitative basis for future analyses. We ofer suggestions on how to improve bycatch estimates and the identifcation of high-risk areas for seabird bycatch in the Arctic Bycatch reduction · Gillnet mortality · Longline mortality · FisheriespublishedVersio
Visitors’ relations to recreational facilities and attractions in a large vulnerable mountain region in Norway: Unpacking the roles of tourists and locals
Full text linkA growing number of research studies show increasing trends of visitation to vulnerable areas, which may have negative impacts on both the local ecosystem and people's nature experience. Most of the studies deal with visitor segmentation and that different group of visitors have different impacts on the environment. This study presents site-specific visitor data at entrance level (n = 28) to examine visitor's characteristics, volume, and potential environmental impact in a large mountain area (>8000 km2) that hosts the last populations of wild reindeer in Europe. To understand visitor behaviour and their impact on the reindeer we applied push-pull strategies for the visitors to the different entrances. Our results revealed that the entrances differed considerably regarding visitor characteristics and volume, and while some entrances are typical tourism places (pull strategies), others were dominated by locals and wilderness seekers (push strategies). Based on visitors' hike length and on-off trail behaviour, our results showed that the tourist entrances had a lower impact on the wild reindeer range than entrances predominantly used by locals or wilderness seekers. Tourist entrances were predominantly used by foreign and first-time visitors on day trips, who used designated facilities, and left a relatively small spatial footprint in the fringe of the study area. By contrast, local people and wilderness seekers often made multiple day trips and commonly used off-trail areas. Additionally, our study identified a very special case of mass tourism, to a spectacular cliff, that had emerged in the last decade due to the posting of photos on social media. In describing the diversity of entrances to a vulnerable area, we argue that there is a need for management strategies that treat each entrance as unique, and as requiring site-specific solutions that provide positive experiences for visitors while minimizing the impact on the natural environment. Ecotourism Push-pull factors Nature-based tourism Outdoor recreation Protected areas visitor managementVisitors’ relations to recreational facilities and attractions in a large vulnerable mountain region in Norway: Unpacking the roles of tourists and localspublishedVersio
Stamlakskontroll 2023
Full text linkKarlsson, S., Florø-Larsen, B., Havn, J. B., Arntzen, S. N., Tønder, T. S., Berg, S., Eriksen, L. B. & Forfang, K. 2024. Stamlakskontroll 2023. NINA Rapport 2465. Norsk institutt for naturforskning
I henhold til Miljødirektoratets retningslinjer for utsetting av anadrom fisk ble skjell fra all stamlaks høsten 2023 sendt inn til Veterinærinstituttet for registrering, arkivering og skjellanalyse. Ut fra vekstmønster i skjellene ble laksen klassifisert som villaks, rømt oppdrettslaks, utsatt (kultivert), usikker eller som ikke lesbar. Stamlaks klassifisert som rømt oppdrettslaks ble ikke godkjent, mens de andre ble fortløpende videresendt til NINA for genetisk analyse for å beregne mulig opphav i rømt oppdrettslaks. I alt ble skjell fra 1070 laks fra 46 forskjellige vassdrag analysert. Blant disse var 908 klassifisert som villaks, 12 som rømt oppdrettslaks, 144 som utsatt laks og 7 som usikre. Skjellprøver fra 1051 laks ble videresendt for genetiske analyser. Av disse hadde 139 en lav sannsynlighet for å ha rent villaksopphav og ble ikke godkjent som stamlaks. Av de skjellprøvene som ble videresendt til genetisk analyse, var 1034 identifisert som vill eller utsatt, og 138 av disse (13,3 %) ble forkastet ved at de hadde sannsynlig opphav i rømt oppdrettslaks. Mellom elver varierte andelen forkastet stamlaks blant de som ble identifisert som vill eller utsatt, fra 0 % (10 bestander med én til 38 stamlaks analysert) til 50 % forkastet (to av fire i Opo og én av to i Usma)