NINA Brage (Norsk institutt for naturforskning)
Not a member yet
4778 research outputs found
Sort by
Overvåking av spredningsveien import av planteprodukter: Basisovervåking 2024 og metodeutvikling
Full text linkDavey, M.L., Dahle, S., Fossøy, F., Hanssen, O., Laugsand, A.E., Opsahl, N.N, Staverløkk, A., Westergaard, K.B. & Endrestøl, A. 2025. Overvåking av spredningsveien import av planteprodukter: Basisovervåking 2024 og metodeutvikling. NINA Rapport 2614. Norsk Institutt for Naturforskning.
Fremmede arter er regnet som en av de største truslene mot verdens biologiske mangfold. De kan medføre store økologiske og samfunnsøkonomiske kostnader, og de kan være svært kostnadskrevende å bekjempe. Det mest kostnadseffektive tiltaket mot fremmede arter er å forhindre introduksjonen og redusere spredningen ved å oppdage dem tidlig. Gjennom overvåking av deres spredningsveier er det mulig å oppdage artene i introduksjonsfasen av invasjonen og dermed kunne iverksette tiltak for å begrense spredningen så tidlig som mulig.
Prosjektet «Overvåking av spredningsveien import av planteprodukter», utført på oppdrag for Miljødirektoratet, har som mål å kostnadseffektivt overvåke og beregne kvantitativt hvor mange fremmede arter som kommer til Norge som blindpassasjerer via spredningsveien import av planteprodukter, og hvilken risiko disse utgjør for det stedegne biologiske mangfoldet. Her rapporterer vi metode og resultater for 2024, i tillegg til noen gjenstående artsbestemmelser fra innsamlingene i perioden 2021-2023. Vi rapporterer opsjonen «Bruk av ny teknologi», hvor vi 1) har testet DNA-metastrekkoding for å øke antall taksa vi kan vurdere som fremmed eller ikke, og 2) har testet myggfeller som en metode for å fange mulig smittebærende stikkemygg og sviknott som også kan følge med importerte planter som «forurensing».
Prøvetaking for basisovervåking ble videreført som tidligere år med innsamling av jordprøver fra 15 fraktkonteinere, bankeprøver, og lysfeller satt opp innendørs på to importlokaliteter. Totalt spirte det 2033 karplanter fra de innsamlet jordprøvene, som inkluderte 439 individer fra 15 forskjellige fremmed- eller dørstokkarter. Til forskjell fra tidligere år brukte vi DNA-metastrekkoding til å artsbestemme leddyr fra jordprøver, lysfeller og myggfeller. Dette førte til at vi fikk vurdert arter mot Fremmedartslista fra mer enn dobbelt så mange leddyr-ordner som tidligere år. Totalt oppdaget vi 18 fremmede eller dørstokkarter og 64 arter som hører ikke hjemme i norsk natur eller har vært vurdert for Fremmedartslista. Disse krever videre vurdering av eksperter som mulige dørstokkarter for Norge. DNA-metastrekkoding ble også for første gang i overvåkingsprogrammet brukt til å identifisere leddormer fra importerte planter. Vi oppdaget en fremmed meitemarkart, og også to arter som er fremmede i andre europeiske land, men som ikke har vært vurdert som fremmede for Norge. Et pilotforsøk med myggfeller, med mål om å fange mulig smittebærende stikkemygg og sviknott, var stort sett mislykket. Fangstsuksessen var dårlig, hvor nesten ingen individer ble fanget på den ene lokaliteten, mens over 80% av individene som ble fanget på den andre tilhører en ekstremt vanlig sørgemyggart utenfor målgruppen. Basert på våre resultater anbefaler vi at vi kjører videre med morfologisk basert overvåking av biller og sommerfugler, at DNA-metastrekkoding blir tatt i bruk som en fast del av overvåkingsprogrammet for andre leddyr grupper, og at myggfellene testes én sesong til før de blir vurdert for eventuell fast bruk i programmet.Davey, M.L., Dahle, S., Fossøy, F., Hanssen, O., Laugsand, A.E., Opsahl, N.N, Staverløkk, A., Westergaard, K.B. & Endrestøl, A. 2025. Monitoring the invasion pathway of imported horticultural plants: Basic monitoring 2024 and continued method development. NINA Report 2614. Norwegian Institute for Nature Research.
Invasive species are considered one of the most significant threats to global biodiversity and have substantial ecological and socioeconomic costs. Eradication measures are often expensive, and their success and cost effectiveness rely heavily on early detection and rapid response. Monitoring of introduction pathways detects organisms in the introduction phase of biological invasions, allowing for the implementation of control measures to minimize introduction pressure, hindering spread and further colonization. The project “Monitoring the invasion pathway of imported horticultural plants”, commissioned by the Norwegian Environment Agency aims to monitor and calculate how many invasive species arrive to Norway as contaminants and hitchhikers with plant products, and to assess the risk they pose to local biodiversity, in a cost-effective way. Here, we present the results from monitoring activities in 2024 and select activities undertaken in 2021-2023. We also report the results of two activities in the supplementary work-package “Using new technology”: 1) evaluating DNA metabarcoding as a supplementary activity to increase the taxonomic breadth of the invertebrate monitoring program and 2) evaluating CO2 baited traps for capturing imported mosquitoes and biting midges that may be vectors of human disease.
Basic monitoring activities for plants continued in 2024 as in previous years, with the sampling of soils from 15 shipping containers and the collection of live invertebrates from beating of plants, light traps, and mosquito traps deployed indoors at plant import facilities. The germination of seeds from the soil samples collected from imported garden plants yielded a total of 2033 viable vascular plant seeds were identified from the soil samples, including 439 individuals of 15 different invasive or doorknocker species. Contrary to previous years, DNA-metabarcoding was used to identify invertebrates from soil, light-trap, and mosquito-trap samples, which allowed the evaluation of potential invasive species from more than double the number of arthropod orders as has previously been covered by this monitoring program. In total, 18 invasive or doorknocker arthropod species were detected across the two plant import localities investigated. In addition, some 64 species were detected that have not previously been reported from Norway, nor have been evaluated for the Norwegian Invasive Species List. These taxa require expert evaluation to determine if they represent new doorknocker species for Norway. In addition, DNA metabarcoding of the COI region allowed earthworms to be evaluated for the first time in the project, and one invasive species was detected, in addition to two species that are considered invasive in other countries in Europe but have not been evaluated for the Norwegian Invasive Species list. Finally, a trial of CO2-baited mosquito traps in this year’s “utilizing new technologies” work package with the goal of trapping insect vectors of human disease was largely unsuccessful. Trap success was variable, with almost no individuals trapped at one of the localities, and more than 80% of the individuals trapped at the second locality belonging to a common fungus gnat that is ubiquitous in greenhouses and is not a target insect of the trap system. Based on our results we recommend continuing with morphological identification of beetles and butterflies, incorporating DNA-metabarcoding of soil samples and light trap material as a permanent activity in the project in order to monitor additional invertebrate groups, and accumulating a second season of data before evaluating continued use of CO2 baited mosquito traps.Miljødirektoratet: M-3003|202
Land sparing and land sharing in spatial planning:bridging historical ideals and contemporary applications
No full textThe ‘land sparing and land sharing’ framework clarifies how land use can either concentrate intensive activities in specific areas (‘sparing’) or integrate multiple uses across a wider landscape (‘sharing’). Originally developed in agricultural research, it is increasingly relevant to land-use dilemmas across sectors and scales, including urban growth, forestry, and energy. This perspective article explores its potential to support spatial planning. I show that the framework’s key concerns—land-use intensity, multifunctionality, and spatial arrangement—have deep roots in applied geography, planning, and conservation. Coupled with insights from land system science, the framework offers a structure for clarifying trade-offs, anticipate unintended consequences, and guide blended strategies along a sparing–sharing continuum. As its empirical foundations continue to develop, the framework can offer planners a useful lens for exploring land-use trade-offs and comparing alternative development strategiespublishedVersio
Scandinavian Brown Bear Research Project. A 40 year research summary
Full text linkTallian, A., Arnemo, J., Evans, A., Friebe, A., Fröbert, O., Hansen, J., Heeres, R., Hertel, A., Kopatz, A., Mattisson, J., Ordiz. A., Støen, O.G., Thiel, A., Zedrosser, A., and Kindberg. J. 2025. Scandinavian Brown Bear Research Project - A 40 year research summary. NINA Report 2589. Norwegian Institute for Nature Research.
The Scandinavian Brown Bear Research Project (SBBRP) is one of the world's longest running research projects on brown bears. In the following report, we describe the current state of knowledge about brown bears in Scandinavia, summarize key findings, methodologies, and implications of the research conducted under the SBBRP over the last four decades, and outline future directions. This report is divided into 8 sections; each section also includes ’Key Points’ in the beginning, which summarizes important information found in each section.
Section 1 provides background information, including a short history of the SBBRP and how its research and mission have evolved through time, as well as descriptions of our core study areas in Sweden, and an overview of both current and historical methodologies. Section 2 gives an overview of the brown bear population in Scandinavia. This includes details about their current and historical ranges and how those have been influenced by management, gives an overview of their population ecology including population size and demography, describes the general characteristics of brown bears, discusses health and disease, and summarizes what we know about brown bear genetics and connectivity. Section 3 discusses brown bear behavior and ecology including their diet and foraging patterns, their habitat, movement, dispersal, home range characteristics, and space use, the fundamentals of their mating system, reproduction, and overall fitness, and their social and individual behavior putting those into the context of intraspecific interactions, and describes their denning ecology. Section 4 describes the Scandinavian brown bear in the context of interactions with other species in the landscape. This includes prey species such as moose, reindeer, and livestock, as well as sympatric predators such as wolves, wolverine, and lynx. Section 5 discusses human-brown bear interactions from multiple angles. This includes how human disturbance can affect bear behavior, the effects of hunting on the bear population as well as on their behavior and evolution, and also looks at what we know about direct human-bear encounters in Scandinavia. Section 6 gives an overview of general brown bear physiology, describes what is known about ecotoxicology in bears such exposure to lead (Pb), and summarizes how bears have been used as translational models in human medical research. Section 7 is focused on research tools and ethics, highlighting how the SBBRP has been at the forefront of brown bear capture-anesthesia methodology over the last 40 years, as well as describing our research on how capture can affect bear physiology and behavior.
Finally, Section 8 discusses the future and long-term goals of the SBBRP and highlights core areas of future research and development. Our long-term goal is to continue to monitor the Scandinavian brown bear population and facilitate local management decisions, contribute to the understanding of brown bear biology and ecology in the context of our changing world, and provide nature-based solutions based on brown bear physiology to the field of human medicine
Broad-Scale Meta-Analysis of Drivers Mediating Adverse Impacts of Flow Regulation on Riparian Vegetation
Full text linkOver two-thirdsof global rivers are subjected to flow regulation. Although it is widely recognized that flow regulation can adverselyaffect riparian vegetation—a critical component of river ecosystems—the specific roles of various drivers remain poorly understood. To address this gap, we conducted a broad-scale meta-analysis, aiming to elucidate how different factors mediate the adverse impacts of flow regulation on riparian vegetation. This meta-analysis encompassed 59 papers, spanning 278 dams constructed on 146 rivers. We extracted data on four key indices of riparian vegetation: species richness and abundance of all riparian species, and those indices exclusively for non-native species. Indices were compared between regulated and free-flowing or pre-damming rivers to quantify the impact of flow regulation. Our meta-analysis revealed a moderate but significant reduction in the richness and abundance of all riparian species under flow regulation, coupled with a strong increase in the abundance of non-native species. Riparian vegetation in arid and continental climate regions experienced stronger negative impacts than those in tropical and temperate climates. Furthermore, the adverse effects on riparian vegetation were more pronounced downstream of dams than upstream. Considering climate region, study identity, and relative position to the dam as random variables, it became evident that years since flow regulation emerged as the most important factor influencing species richness. Over time, richness gradually recovered from initially low levels. However, this recovery was slowed by increasing flow regulation intensity (percentage of annual runoff stored). Additionally, the impact was more evident in larger rivers. To support regulated river management, we recommend prioritizing the protection of riparian vegetation in arid and continental climates, with emphasis on areas downstream of dams, limiting flow regulation intensity, particularly in larger rivers, and monitoring non-native species to prevent disproportionate spread.acceptedVersio
Exploring the use of Eurostat’s mandatory and voluntary indicators in Norway
Full text linkCzúcz, B., Framstad, E., Clappe, S. & Nowell, M. 2025. Exploring the use of Eurostat’s mandatory and voluntary indicators in Norway. NINA Report 2604. Norwegian Institute for Nature Research.
Norway is often considered as a frontrunner in developing ecosystem condition variables and condition accounts. This is partly due to the long-standing national policy interest and investments in research and monitoring to provide a detailed overview about the condition of Norwegian ecosystems. This resulted in several national frameworks for assessing the condition of various ecosystem types, including the Norwegian Nature Index, the IBECA (Index-based Ecosystem Condition Assessment) system, and the Norwegian implementation of the EU Water Framework Directive (WFD). In this report we rely on this rich heritage to provide an assessment of the mandatory and voluntary ecosystem condition variables that are, respectively, mandated in EU Regulation 2024/3024 and proposed by Eurostat’s Task Force for development of a system for ecosystem accounting in the European Union.
As a starting point for this report, we provide a thorough discussion of the theoretical foundations of ecosystem condition accounting with an emphasis on the relationship between ecosystem extent and condition accounts. Ecosystem typologies are often optimised only for practical ‘mappability’ in the context of extent accounts. Nevertheless, these typologies, and the related ecosystem type maps are also critically important for condition accounting. In this report we present a first discussion of those critical features of ecosystem typologies and map data products, which can be decisive for the feasibility of a subsequent condition account. We present and discuss the main criteria for the identification and development of condition variables to ensure that variables are meaningful and theoretically sound, as well as feasible to implement in practice. Furthermore, we discuss the different ways to ensure a clear and meaningful connection between the individual condition variables and their ‘parent’ ecosystem types. Recognising the importance of the ‘parent’ ecosystem types for condition variables, we cross-linked the Norwegian ecosystem types to the new EU ecosystem typology developed by the Eurostat Task Force for ecosystem extent accounting, and its recent Norwegian implementation. In addition, we also discuss the remaining tensions and inconsistencies between Norwegian and EU-level ecosystem typologies, and their implications on ecosystem condition variables.
To assess the Norwegian applicability of the mandatory EU condition variables, we present the results of a detailed testing exercise. The first results of this exercise were already presented and discussed in NINA Report 2480. Since then, Eurostat has presented an updated version of the Guidance Notes for ecosystem condition accounts (GN/EC). Here we summarise again the main conclusions for all these variables, adjusting them in view of the revised GN/EC wherever necessary. In addition, for variable 1.1 (Green areas in cities and adjacent towns and suburbs) we have extended the analysis with additional calculation workflows, and we present the new results in an extended discussion. Furthermore, we also present a crosscutting analysis, identifying recurrent conceptual problems affecting several mandatory variables. According to our assessment, the most critical problem affecting some mandatory condition variables (1.1, 1.2, 11.1) is a disconnection between the numeric values of the variables (and the underlying calculation workflow) and the ‘parent’ ecosystem type. We also highlight the only mandatory variable that is still not available in a Norwegian implementation, due to the lack of suitable national data sources (variable 2.1/3.1: Soil organic carbon stock in topsoil in cropland and grassland).
To evaluate Eurostat’s voluntary condition variables, we collated a comprehensive list of condition variables that had been identified in the context of the different Norwegian ecosystem condition assessment frameworks. We laid particular emphasis on the data sources behind the Nor-wegian variables, as well as their alignment with Norwegian and EU ecosystem types. We also present detailed comparisons of the spatial and temporal data structure of the different variables, as well as ECT types and their connection to the parent ecosystem type. Furthermore, we also identified and analysed the different types of inconsistencies between the proposed condition variables and the SEEA EA principles, and the potential applicability of the Norwegian condition variables for the assessment of progress towards the goals and targets of the Kunming-Montreal Global Biodiversity Framework.
In most of these comparisons we could identify the impacts of a fundamental difference in the composition of the EU variables and the direction of Norwegian development efforts. The Norwegian list is dominated by data from diverse biodiversity monitoring programmes, while the EU list is dominated by variables based on remote-sensing products, complemented with reporting obligations of the EU Member States. Furthermore, the Norwegian list also demonstrates a substantial effort in (re)using biodiversity data originally collected for the Water Framework Directive for the purpose of ecosystem condition accounting. In the last section of Chapter 4 we present pilot condition accounts and detailed methodological descriptions for three Norwegian condition variables which are ’close enough‘ to voluntary EU condition variables.
While these differences cause a substantial difference in the composition of the two sets of variables, this also creates a significant opportunity for mutual learning and collaborations. In Chapter 5 we conclude this report by identifying the most important operational lessons for the future development of condition variables both in Norway, and at the European level.
This report is a deliverable for the project 101157104— 2023-NO-EGD which has been financed by a grant from Eurostat.Czúcz, B., Framstad, E., Clappe, S. & Nowell, M. 2025. Vurdering av bruk av Eurostats obligatoriske og frivillige indikatorer i Norge. NINA Rapport 2604. Norsk institutt for naturforskning.
Norge har relativt tidlig startet utviklingen av variabler for økosystemtilstand og tilstandsregnskap. Dette skyldes dels etablert nasjonal politikk og investeringer i forskning og overvåking for å få god oversikt over tilstanden til norske økosystemer. Dette har resultert i flere nasjonale rammeverk for å vurdere tilstanden til ulike økosystemtyper, inkludert Naturindeksen for Norge, fagsystemet for vurdering av økologisk tilstand (spesielt IBECA-metoden), og arbeidet med implementering av EUs vannrammedirektiv (WFD). I denne rapporten baserer vi oss på denne omfattende erfaringen for å vurdere de obligatoriske og frivillige variablene for økosystemtilstand som henholdsvis er pålagt gjennom EUs forordning 2024/3024 og foreslått av Eurostats arbeidsgruppe for utvikling av et europeisk system for økosystemregnskap.
Vår gjennomgang tar utgangspunkt i det teoretiske grunnlaget for tilstandsregnskap for økosystemer, med vekt på forholdet mellom regnskap for økosystemets arealomfang og tilstand. En del økosystemtypologier er kun tilpasset praktisk kartlegging knyttet til arealregnskap. Disse typologiene og tilhørende økosystemtypekart er imidlertid også viktige for tilstandsregnskap. Vi diskuterer avgjørende egenskaper ved økosystemtypologier og kartdataprodukter som kan være viktige for å gjennomføre et påfølgende tilstandsregnskap. Vi presenterer og diskuterer også hovedkriteriene for å identifisere og utvikle tilstandsvariabler slik at variablene er meningsfylte og faglig velfunderte, samt gjennomførbare i praksis. Videre diskuterer vi forskjellige måter for å sikre en klar og meningsfull forbindelse mellom de enkelte tilstandsvariablene og deres relevante økosystemtyper. Vi viser koblingene mellom norske økosystemtyper og den norske implemen-teringen av EUs økosystemtypologi, utviklet av Eurostats arbeidsgruppe for økosystemers arealregnskap. I tillegg diskuterer vi eksisterende avvik mellom norsk implementering og beskrivelsen av EU-typologien, samt deres konsekvenser for tilstandsvariablene.
For å vurdere norsk anvendelse av de obligatoriske tilstandsvariablene, presenterer vi resultatene fra en detaljert uttesting av disse. De første resultatene fra denne testen ble allerede presentert og diskutert i NINA Rapport 2480. Siden da har Eurostat presentert en oppdatert versjon av sin veileder for økologisk tilstandsregnskap. Her oppsummerer vi de viktigste konklusjonene for alle disse variablene, justert i lys av den reviderte veilederen der det er nødvendig. I tillegg har vi utvidet analysen med flere beregningsalternativer for variabel 1.1 (Grønne områder i byer og tilstøtende tettsteder), og vi presenterer de nye resultatene i en utvidet diskusjon. Videre presenterer vi også en tverrgående analyse, som identifiserer felles konseptuelle problemer for flere obligatoriske variabler. Ut fra vår vurdering er det mest kritiske problemet, som påvirker noen obligatoriske tilstandsvariabler (1.1, 1.2, 11.1), en manglende kopling mellom variablenes numeriske verdier (og underliggende beregninger) og den relevante økosystemtypen. Det er én obligatorisk variabel som fortsatt ikke kan implementeres i Norge på grunn av mangel på egnete nasjonale datakilder (variabel 2.1/3.1 Organisk jordkarbon for dyrket mark og grasmark).
For å evaluere Eurostats frivillige tilstandsvariabler sammenstilte vi en omfattende liste over tilstandsvariabler som har blitt utviklet i arbeidet med ulike norske systemer for økosystemvurdering. Vi la særlig vekt på datakildene bak de norske variablene, samt deres tilpasning til norske og europeisk økosystemtypologier. Vi presenterer også detaljerte sammenligninger av den romlige og tidsmessige datastrukturen til de ulike variablene, samt deres ECT-typer og tilknytning til variablenes spesifikke økosystemtyper. Videre identifiserte og analyserte vi ulike typer inkonsistenser mellom de foreslåtte tilstandsvariablene og SEEA EAs prinsipper, samt potensiell bruk av de norske tilstandsvariablene for vurdering av framdrift mot målsettingene i Kunming-Montreal Global Biodiversity Framework.
I de fleste av disse sammenligningene kunne vi identifisere effektene av en grunnleggende forskjell i sammensetningen av EU-variabler og innretningen på utviklingen av de norske variablene. Den norske listen domineres av data fra ulike overvåkingsprogrammer for biologisk mangfold, mens EU-listen domineres av variabler basert på fjernmålingsprodukter, supplert med rapporteringsforpliktelser for EUs medlemsland. Videre viser den norske listen også at data opprinnelig innsamlet for oppfølging av vannforskriften, i betydelig grad er (gjen)brukt i økologisk tilstandsregnskap. I den siste delen av kapittel 4 presenterer vi pilotregnskap for økologisk tilstand og detaljerte metodebeskrivelser for tre norske tilstandsvariabler som omtrent tilsvarer utvalgte frivillige EU tilstandsvariabler.
Selv om disse forskjellene skaper betydelig ulikhet i sammensetningen av de to settene med variabler, gir dette også en klar mulighet for gjensidig læring og samarbeid. I kapittel 5 avslutter vi denne rapporten ved å påpeke de viktigste operasjonelle lærdommene for framtidig utvikling av tilstandsvariabler både i Norge og på europeisk nivå.
Denne rapporten er en del av rapporteringen fra prosjektet 101157104— 2023-NO-EGD som er finansiert av et tilskudd fra Eurostat.Statistics Norway (SSB), Norwegian Environment Agency (NEA
Methodology for mapping reviews, evidence maps, and gap maps
No full textMapping reviews are valuable tools for synthesizing and visualizing research evidence, providing a comprehensive overview of studies within a specific field. Their visual approach enhances accessibility, enabling researchers, policymakers, and practitioners to efficiently identify key findings, trends, and knowledge gaps. These reviews are particularly significant in guiding future research, informing funding decisions, and shaping evidence-based policymaking. In environmental science—similar to health and social sciences—mapping reviews play a crucial role in identifying effective conservation strategies, tracking interventions, and supporting targeted programs. Unlike systematic reviews, which assess intervention effectiveness, mapping reviews focus on broad research questions, aiming to chart the existing evidence on a given topic. They use structured methodologies to identify patterns, gaps, and trends, often employing visual tools to enhance data accessibility. A well-defined scope, guided by inclusion and exclusion criteria, ensures a transparent study selection process. Comprehensive search strategies, often spanning multiple databases, maximize evidence capture. Effective screening, combining automated and manual processes, ensures relevance, while data extraction emphasizes high-level categories such as study design and population demographics. Advanced software tools, including EPPI-Reviewer and MindMeister, support data extraction and visualization, with evidence gap maps highlighting robust areas and research voids. Despite their advantages, mapping reviews present challenges. The categorization and coding of studies can introduce subjective biases, and the process demands substantial resources. Automation and artificial intelligence offer promising solutions, improving efficiency while addressing integration and multilingual limitations. As methodological advancements continue, interdisciplinary collaboration will be essential to fully realize the potential of mapping reviews across scientific disciplinespublishedVersio
Biologiske resipientundersøkelser av Vikelva (Saltdal kommune) i 2024. Ungfisktellinger og bunndyrundersøkelser, med kvalitativ vurdering av vannvegetasjon og nedslamming
Full text linkBergan, M.A & Aanes, K.J. 2025. Biologiske resipientundersøkelser av Vikelva (Saltdal kommune) i 2024. Ungfisktellinger og bunndyrundersøkelser, med kvalitativ vurdering av vannvegetasjon og nedslamming. NINA rapport 2559. Norsk institutt for naturforskning
Høsten 2024 ble det gjennomført undersøkelser av ungfisk av ørret og laks i Vikelva ved Rognan i Saltdal kommune. Bunndyrundersøkelser ble gjennomført vår og høst. Undersøkelsene er en del av et overvåkingsprogram knyttet til settefiskproduksjon med Vikelva som vannkilde og resipient. Nytt for 2024 er gjennomføring av en kvalitativ vurdering av vannvegetasjon og utstrekning av sedimentert organisk materiale (nedslamming) på elvebunnen.
Overvåking av fiskebestandene
I anadrom strekning av Vikelva viser resultatene en livskraftig og tallrik ungfiskbestand av ørret/sjøørret. Elva har alle forventede aldersklasser av ungfisk, med tilfredstillende tetthet av årsyngel og en spesielt sterk årsklasse av antatte ettåringer. Samlet ungfisktetthet i 2024 er det nest høyeste nivået som er registrert, og tilsvarer «Svært god» økologisk tilstand. Undersøkelsene i 2024 påviser ikke laksunger i Vikelva. I den ferskvannstasjonære elvestrekningen i Vikelva avdekkes svært gode livsbetingelser for å holde en livskraftig og tallrik bestand av elvelevende ørret dersom vannmiljøet ikke påvirkes. Resultatene fra ungfisktellingene i 2024 viser de høyeste ungfisktetthetene som noen gang har blitt registrert i elva, og forsterker den positive utviklingen som fra forrige undersøkelse i 2022. I 2024 har enkeltstasjoner vidt høye årsyngel- og ungfisktettheter at resultatene tilsvarer «Svært god/god» økologisk tilstand for Vikelva som helhet. Ørretbestanden er i fortsatt reetablering på ferskvannstasjonær strekning, men nærmer seg det som man forventer er vassdragets bæreevne på enkelte vassdragsavsnitt.
Bunndyrovervåking
Bunndyrundersøkelser over to perioder i 2024 viser svært god vannmiljøtilstand i hele Vikelva gjennom overvåkingsåret. Økologisk tilstand klassifiseres til minimum «God» eller bedre på alle stasjoner i begge overvåkingsrunder. Bunndyrfaunaen i hele Vikelva har god produksjon og et rikt biologisk mangfold. Dette gir et godt næringstilbud for ungfisk av ørret gjennom året. Resultatene fra overvåkingsprogrammet de siste årene viser samlet sett en svært positiv utvikling i bunndyrsamfunnet og økologisk tilstand. Samlet vannkjemisk belastning på Vikelva er stabilisert og vesentlig redusert i 2024.
Kvalitativ vurdering av vannvegetasjon og sedimentforhold
Observasjoner av økt påvekst (elvemose, alger, sopp og bakterier) på elvebunnen og nedslamming av elvehabitater i Vikelva har tidligere vært menneskeskapt; en effekt av økt tilførsel av næringssalter og lett nedbrytbart organisk materiale, i tillegg til utslipp av giftige komponenter til vannet. Utslippene er sanert i dag. Status i 2024 er en vesentlig bedring sammenlignet med foregående år, med synlig mindre nedslamming av finpartikluært materiale og lavere andel begroing nedstrøms utløpet fra settefiskanlegget. Befaringene som ble gjennomført vår, sommer og høst i 2024, og de kvalitive kartleggingene av elvebunnen i Vikelva, viser et vassdrag hvor forholdene er mer bestemt av naturgitte forhold i vannstrengen og langs vassdraget. Det visuelle inntrykket avspeiler nå en vannkvalitet som er nær naturtilstanden.Salten Smolt A
Development of the "SELINA Super-Query" in a pan-European Horizon Europe project: A systematic literature search on Ecosystem Condition, Ecosystem Services and Ecosystem Accounting
Full text linkThis data paper introduces the "SELINA Super-Query," a comprehensive systematic search query developed within the EU-Horizon project SELINA. This framework serves as a foundational tool for subsequent literature reviews and it is accompanied by an open-access database containing 108,064 potentially relevant literature items. The SELINA Super-Query is designed to efficiently identify English-language, peer-reviewed research articles published between 2018 and 2022 in the fields of ecosystem condition, ecosystem services and ecosystem accounting. By employing this unified systematic search strategy in the initial phase of a large research project, follow-up research tasks can effectively build on a consistent, well-defined knowledge base, thereby enhancing the project's overall research cohesion and productivitypublishedVersio