Institutt for samfunnsforskning - Vitenarkiv
Not a member yet
1021 research outputs found
Sort by
Det etniske hierarkiet: Diskriminering på grunnlag av landbakgrunn, religion og hudfarge i det norske arbeidsmarkedet
Get PDFDenne artikkelen analyserer resultatene fra et omfattende felteksperiment der 2779 fiktive jobbsøknader fra likt kvalifiserte personer med bakgrunn fra i alt 37 land ble sendt ut til like mange stillingsutlysninger i det norske arbeidsmarkedet. Analysene dokumenterer eksistensen av et etnisk hierarki i en norsk kontekst. Særlig jobbsøkere med navn fra Afrika, Midtøsten og Sør-Asia diskrimineres i ansettelsesprosessen. Søkere fra europeiske land, samt fra USA og Russland, møter også diskriminering, men i langt mindre grad. I tillegg til landbakgrunn og hudfarge viser våre analyser at også religiøs tilhørighet bidrar til å forme muligheter på arbeidsmarkedet. For majoritetsnorske søkere har tilknytning til kristendom en signifikant negativ effekt på sannsynligheten for å kalles inn til jobbintervju. Et slikt signal har ingen betydning for søkere fra Europa, USA og Russland, og en positiv effekt for søkere fra ikke-europeiske land. Tilknytning til islam har derimot sterk negativ effekt for sistnevnte gruppe, og særlig for menn. Resultatene diskuteres i lys av teorier om og tidligere forskning på etniske hierarkier i internasjonalt perspektiv.Det etniske hierarkiet: Diskriminering på grunnlag av landbakgrunn, religion og hudfarge i det norske arbeidsmarkedetpublishedVersio
Framing of Civil Society Organizations’ Communication on Facebook: Examining the Impact on Audience Engagement in Norway
Get PDFpublishedVersio
Contextual factors influencing voluntary organizations’ inclusiveness and individual participation in leisure activities: The Case of Norway
Get PDFWhile research on participatory inequalities in organized leisure has mainly focused on individual resources and contextual factors, studies linking the individual, organizational and contextual levels are lacking. This study remedies this by investigating the degree to which contextual, organizational and individual factors enhance or inhibit participation in membership-based voluntary leisure organizations among children and adolescents in Norway. We studied the individual, organizational and contextual factors by examining how these factors affect participation across municipalities. Our analyses based on individual, organizational, and municipal data investigate, using a mixed-effects approach, the extent to which organizational resources, organizational inclusiveness, and local public policy are associated with increased participation in leisure activities. Our findings show that contextual factors have little direct explanatory power but moderate individual and organizational characteristics while public policies addressing the supply of leisure activities are at best ineffective and should be aimed to a greater extent at reducing socio-economic inequalities at the individual level.Contextual factors influencing voluntary organizations’ inclusiveness and individual participation in leisure activities: The Case of NorwaypublishedVersio
Downplaying difference: how ethnoracial minorities strive for labour market access in an egalitarian context
Get PDFThis article explores the type of destigmatisation strategies minorities use to access employment in Norway, a country characterised by ambiguous egalitarianism, a rapidly changing demographic, and a public “silence about race”. Analysing 52 interviews with minority Norwegians about their job search behaviour, we found that they hide or downplay minority-specific cues in their resumes to avoid immigrant stereotypes and to signal Norwegianness. Non-white informants also engage in detailed management of their phenotypical appearance through photographs but seldom frame their strategies as responses to racial stereotypes. These findings suggest that Norwegian minorities respond to a clearly defined hierarchy of national belonging relatedto immigrant status, which includes an unarticulated racial component.Drawing on comparative scholarship on destigmatisation, we argue that minorities’ job search strategies are shaped by broader sociocultural factors and highlight the importance of conducting studies of this kind in national contexts that lack a language for addressing racial differences.Downplaying difference: how ethnoracial minorities strive for labour market access in an egalitarian contextpublishedVersionpublishedVersio
Union decline through extension of collective agreements?
Get PDFThis study investigates the effects of the mandatory extension of collective agreements on union membership. This relationship is investigated using a differencein-differences frameworkonthestaggeredindustry-and county-wide introduction of mandatory extension in Norway from 2005 to 2011. The introduction of mandatory extension was championed by labour and social partners and motivated by the EU enlargement of 2004 in response to increasing labour immigration. However, mandatory extension could lead to lower union membership through free-rider behaviour. It is therefore a question of whether the cure is worse than the problem it is supposed to solve. The results show that mandatory extension had an overall negative effect on union density in the affected industries of about −2.7 percentage points. The effect varies between the different industries but is never positive. These findings give credence to the free-rider hypothesis, where mandatory extension is expected to lead to lower union density because there is less incentive to become a union member when workers can obtain the benefits of the collective agreement without paying the union dues. In line with the theoretical expectations, the effect is stronger where the gap between collective wage and non-union wage is largest. However, negative effects are also present where this wage gap is small, showing that the results are valid in different contexts.Union decline through extension of collective agreements?publishedVersionpublishedVersio
Volunteering and quality of life among immigrants
No full textI denne rapporten har me undersøkt forholdet mellom deltaking i frivillig arbeid og livskvalitet blant innvandrarar i Noreg. Ved hjelp av tre rundar av livskvalitetsundersøkinga til SSB (2020, 2021, og 2022) har me analysert tre forskingsspørsmål: 1) Er det ein samanheng mellom indikatorar for livskvalitet og frivillig arbeid blant innvandrarar i Noreg? 2) Er det forskjellar mellom innvandrarar og befolkninga elles når det gjeld samanhengen mellom livskvalitet og frivillig arbeid? 3) Er det forskjellar mellom ulike innvandrargrupper når det gjeld samanhengen mellom livskvalitet og frivillig arbeid?
Når det gjeld koplinga mellom frivillig arbeid og livskvalitet, finn me ein positiv samanheng, som er tilnærma lik blant innvandrarar og befolkninga elles. Innvandrarar som har delteke i frivillig arbeid, skårar noko høgare på livskvalitetsindeksen enn innvandrarar som ikkje har delteke i frivillig arbeid, men samanlikna med betydninga av særleg helse for livskvalitet, er betydninga av frivillig arbeid lita. Auka tidsbruk på frivillig arbeid er heller ikkje knytt til ein tydeleg auke i livskvalitet.
Når det gjeld forskjellar mellom ulike innvandrargrupper med omsyn til samanhengen mellom livskvalitet og frivillig arbeid, viser resultata at den positive samanhengen mellom frivillig arbeid og livskvalitet er relativt lik på tvers av ulike sosiale sosioøkonomiske og helsemessige karakteristikkar i innvandrarbefolkninga.publishedVersio
National Policies Supporting Gender Equality in Academic Careers: Are the “Global Leaders” Doing What It Takes?
Get PDFpublishedVersio
Kvinner og deres barn holdt tilbake mot sin vilje i utlandet. Fenomenforståelse og mulig bistand
Get PDFpublishedVersio
Tilrettelegging for integrering av flyktninger i Norge. Organisering, tiltak og erfaringer
Get PDFHvordan kan norske myndigheter best legge til rette for integrering av flyktninger? De siste årene har norske kommuner måttet finne løsninger som passer til stadig nye grupper flyktninger. Denne studien viser hvor man lykkes godt og hvor det kan være behov for justeringer.publishedVersio
Registerdataanalyse: sykefravær, inkludering og frafall fra arbeidslivet. Delrapport 2
Get PDFVi undersøker utviklingen i arbeidsmarkedsdeltakelsen blant dem som står i fare for sykemelding og frafall fra arbeidslivet, etter yrker og bransjer ved å bruke registerdata om arbeidsforhold, sykefravær og helse samt en utsatt gruppe som har hull i CV-en. Hensikten har vært å belyse en mulig målkonflikt i arbeidslivspolitikken: er det slik at ønsket om å få ned sykefraværet og redusere frafallet fra arbeidslivet står i et motsetningsforhold til at personer med helseutfordringer og personer med hull i CV-en skal oppnå høyere arbeidsdeltakelse? Vi fant at økt predikert risiko for sykefravær reduserer fremtidig arbeidsdeltakelse og gir en høyere sannsynlighet for frafall og uføretrygd, uavhengig av høyt eller lavt sykefravær i bedriften. Videre finner vi at individuelle kjennetegn betyr langt mer for sykefravær enn bedriftsegenskaper, og individets sykefraværstilbøyelighet er en viktig indikator på fremtidig frafall og uførhet. Vi ser også at personer som har høy sykefraværstilbøyelighet som enten bytter jobb og eller kommer i jobb etter å ha vært uten jobb, blir oftere sysselsatt i bedrifter som er mindre sykefraværsfremmende. Det betyr at ny jobb for personer med høy sykefraværstilbøyelighet innebærer en forbedring ved at den nye jobben gir mindre fravær. Over tid ser vi også tegn til at personer med høy sykefraværstilbøyelighet har noe lavere sannsynlighet for frafall fra arbeidslivet. Blant unge som har som har hull i CV-en, ser vi en betydelig redusert sannsynlighet for å være i arbeid ved alder 30 år, og særlig ser vi dette blant dem som i tillegg til hull i CV-en har en psykisk diagnose. Redusert sysselsetting blant de som har hull i CV-en ser videre ut til å være relativt stabilt over tid. Dermed peker resultatene våre samlet sett på at mer inkludering gir høyere sykefravær og større risiko for fravær. Imidlertid ser det ut til at man over tid har bedret inkluderingen av de med høy sykefraværstilbøyelighet, men at sysselsettingen er lav blant unge med hull i CV, og for denne gruppen ser vi få tegn til forbedring i form av økt sysselsetting over tid.Registerdataanalyse: sykefravær, inkludering og frafall fra arbeidslivet. Delrapport 2publishedVersio