Institutt for samfunnsforskning - Vitenarkiv
Not a member yet
1021 research outputs found
Sort by
Tilbake til normalen? Frivillig engasjement i Norge, 1998–2023
Get PDFDenne rapporten analyserer utviklingen i frivillig innsats i Norge over tid, basert på spørreundersøkelser fra 1998–2023. Analysene viser at det frivillige engasjementet er på et stabilt høyt nivå. Over 60 prosent av befolkningen rapporterte i 2023 å ha utført frivillig arbeid i løpet av de siste tolv månedene. Frivillig arbeid er mest vanlig i idrett og sport, etterfulgt av velforeninger og nærmiljøorganisasjoner. Gjennom årene har det vært en nedgang i frivillig arbeid innenfor hobby og fritid, mens frivillig arbeid knyttet til borettslag og boligbyggelag har økt noe. Den gjennomsnittlige tiden brukt på frivillig arbeid har imidlertid sunket noe siden 2014.
Tidligere var det flere menn enn kvinner som deltok i frivillig arbeid. Disse kjønnsforskjellene er imidlertid ikke lenger statistisk signifikante. Menn deltar fortsatt mer i idretten, mens flere kvinner enn menn deltar innenfor velferd. Personer i aldersgruppen 30–49 år er mest aktive i frivillig arbeid, blant annet på grunn av barns deltakelse i fritidsaktiviteter. Deltakelsen i frivillig arbeid har økt over tid i den eldste aldersgruppen (67–79 år), men sunket i den yngste (16–29 år). Nedgangen er større blant unge menn enn blant unge kvinner.
Andelen som gir pengegaver til frivillige organisasjoner, og beløpene som gis, er relativt stabile over tid. Medlemskap i frivillige organisasjoner har heller ikke endret seg betydelig over tid. Det har vært en økning i medlemskap i arbeidslivsorganisasjoner og i hobby- og fritidsorganisasjoner, mens det har vært en nedgang i medlemskap i organisasjoner innenfor kunst og kultur og helse, pleie, og redningsarbeid. Medlemskapet anses fortsatt som viktig blant de frivillige, men de har i mindre grad enn tidligere en sterk tilknytning til enkeltorganisasjoner.
Samlet sett indikerer analysene at frivillig sektor har kommet seg raskt på beina etter koronapandemien. Selv om det har vært noen endringer, inkludert mindre tidsbruk på frivillig arbeid og mindre frivillig arbeid blant unge menn, er omfanget av innsatsen nesten på samme nivå som før pandemien.publishedVersio
Årsmelding 2023
Get PDFÅrsmelding 2023 for Institutt for samfunnsforskning. Rapporten inneholder instituttets nøkkeltall, informasjon om forskningstemaer, vitenskapelig publisering og forskningsformidling
Lønnskartlegging: et verktøy for et mer likestilt arbeidsliv?
Get PDFDenne rapporten handler om lønnskartleggingsplikten i likestillings- og diskrimineringslovens aktivitets- og redegjørelsesplikt (ARP). Etter aktivitetsplikten skal arbeidsgiver i alle offentlige virksomheter, og i private virksomheter med mer enn 50 ansatte, undersøke om det finnes risiko for diskriminering eller andre hindre for likestilling, herunder annethvert år kartlegge lønnsforhold fordelt etter kjønn. Tilstanden for kjønnslikestilling og hva virksomhetene gjør for å oppfylle aktivitetsplikten skal redegjøres for i offentlig tilgjengelig dokument. Denne studien undersøker lønnskartleggingsplikten gjennom tre ulike innfallsvinkler. For det første undersøker vi hvordan norske virksomheter utfører lønnskartleggingsplikten, hvordan de forklarer og forstår lønnsforskjeller mellom kvinner og menn, og hvilke tiltak de gjennomfører. For det andre belyser vi virksomhetenes erfaringer med lønnskartleggingen, og hvilke utfordringer og nytteverdier de ser. For det tredje utreder vi muligheten for å fremskaffe nasjonal oversikt over lønnsforskjellene mellom kvinner og menn på virksomhetsnivå og hvorvidt digitale løsninger kan lette virksomhetenes arbeid med lønnskartlegging og bidra til å framskaffe oversikt over resultatene. Denne rapporten er skrevet på oppdrag fra Kultur- og likestillingsdepartementet (KUD).publishedVersio
Hører jeg til her – fortsatt? Identitet og sårbarhet som eldre arbeidstaker
Get PDFI mangfoldsarbeidet pålagt bedrifter gjennom aktivitets- og redegjørelsesplikten (ARP) er alder utelatt som mangfoldsdimensjon. I denne kvalitative studien undersøker vi hvordan ulike prosesser på arbeidsplassen former identiteten til seniorarbeidstakere. Funnene viser at seniorer, på lik linje med minoritetsgrupper, opplever identitetstrusler, særlig i form av «tilhørighetstvil» og «kategoriseringstrusler», som skaper usikkerhet om deres plass på arbeidsplassen og gjør dem sårbare for aldersbaserte stereotypier. For å håndtere dette benytter seniorer strategier som å tone ned alderen, insistere på at alder er irrelevant, eller vektlegging av sin erfaringsbaserte kompetanse. Dette antyder at mangfoldsarbeidet for minoritetsgrupper som arbeidsgivere er pålagt, også er relevant for seniorer.Hører jeg til her – fortsatt? Identitet og sårbarhet som eldre arbeidstakerpublishedVersio
It’s not about the information, it’s about the situation”: Understanding the misalignment between EU deterrence messaging and migrants’ narratives
Get PDFpublishedVersio
Bør folk jobbe mindre for å hjelpe gamle foreldre? Befolkningens oppfatninger om kvinner og menn
Get PDFDette notatet undersøker befolkningens oppfatninger om voksne barns ansvar for å ta seg av sine foreldre og om disse oppfatningene varierer med «barnets» kjønn. Analysen er basert på et spørsmål fra CORE SURVEY 2022 – Likestillingsundersøkelsen, der halvparten av respondentene ble spurt hvorvidt kvinner over 60 år bør redusere arbeidstiden for å hjelpe gamle foreldre, og den andre halvparten ble spurt om hvorvidt menn bør gjøre dette. Det er ingen sterk oppslutning om at eldre arbeidstakere bør jobbe mindre for å ta seg av gamle foreldre, men det er større oppslutning om / mindre motstand mot at menn bør gjøre det, enn at kvinner bør gjøre det. Kvinner er oftere enn menn uenige i at kvinner og menn bør redusere arbeidstiden for å ta seg av gamle foreldre, og oppslutningen er mindre i eldre enn yngre aldersgrupper. Det er også en klar sammenheng mellom oppslutning om at likestilling er viktig, og holdninger til om eldre arbeidstakere bør jobbe mindre for å hjelpe gamle foreldre. Sammenhengen er negativ når det spørres om kvinner, og positiv når det spørres om menn.publishedVersio
Kjønnede oppfatninger om eldre arbeidstakere? Analyser av befolkningens syn på kvinners og menns arbeidsprestasjoner, fleksibilitet og teknologiske kompetanse
Get PDFDette notatet undersøker hvilke oppfatninger befolkningen har om eldre arbeidstakeres arbeidsprestasjoner, fleksibilitet og teknologiske kompetanse, og om disse oppfatningene varierer avhengig av om man spør om kvinnelige eller mannlige arbeidstakere. Analysen er basert på tre spørsmål fra CORE SURVEY 2022 – Likestillingsundersøkelsen, der halvparten av respondentene ble spurt om hvilke oppfatninger de har om kvinnelige eldre arbeidstakere, og den andre halvparten om hvilke oppfatninger de har om mannlige eldre arbeidstakere. Befolkningen har overveiende positive oppfatninger om eldre arbeidstakeres produktivitet og ønske om å lære nye ting, mens oppfatningene om eldre arbeidstakeres teknologiske kompetanse er mer delte. Befolkningen uttrykker litt mer positive oppfatninger om kvinnelige enn om mannlige eldre arbeidstakere. Oppfatningene varierer mellom ulike grupper i befolkningen. Kvinner har mer positive oppfatninger om både kvinnelige og mannlige eldre arbeidstakere enn det menn har, og eldre aldersgrupper har mer positive oppfatninger enn de yngste aldersgruppene. Analysene viser også at de som mener at diskriminering av eldre er utbredt i samfunnet generelt, utrykker mer positive oppfatninger om eldre arbeidstakere enn de som mener at slik diskriminering sjelden forekommer.publishedVersio
Keeping the magic alive: The multiple functions of magic concepts
Get PDFDespite scholarly fascination with magic concepts, empirical research on how they fare in practice is scarce. This study explores how magic concepts retain their magic when used in public organizations. Using survey data and case studies, we identify “trust” as a magic concept in Scandinavian municipalities and develop a typology of its four central functions. We find that the concept of trust is used to confirm and confront old organizational practices, as well as to calibrate and catalyze new ones. We suggest that the multivocal character of magic concepts enables them to fit multiple agendas simultaneously, strengthening their ability to stay magic.Keeping the magic alive: The multiple functions of magic conceptsacceptedVersio