Institutt for samfunnsforskning - Vitenarkiv
Not a member yet
1021 research outputs found
Sort by
Kunnskapsoppsummering om barn og unges deltakelse i fritidsaktiviteter. Dimensjoner i deltakelse, barrierer, behov og tiltak
Get PDFOmdømmet: Glansbilde eller speilbilde?
No full textÅ være bevisst sitt omdømme er nødvendig, men er det et glansbilde eller speilbilde som presenteres for omverdenen?Omdømmet: Glansbilde eller speilbilde?publishedVersio
Angezweifelte und Ignorierte Ansichten im Rahmen des Asylsystems – Partizipationsdefizite von Unbegleiteten Minderjährigen in Deutschland und Norwegen
Get PDFThe construction of unaccompanied minor asylum seekers (UMAs) as a vulnerable group places UMAs into a social category that the welfare state is required to deal with. In general, welfare states have the choice of addressing UMAs’ needs, either under the scope of the asylum system combined with special provisions, or to place them on a separate track and thus exclude them from ordinary migration framework. This article takes a comparative analysis of the Norwegian (migration track) and German (separate track) asylum and welfare system on how the regulations available for UMAs intersect and how these procedures shape the lived experiences of UMAs and their options for participation in their decisions on their asylum cases, as well as in their everyday lives. When discussing three characteristics of UMA status (their position as protection seeker, as under age, as unaccompanied), we will especially focus on participation rights in how regulations regarding the age assessment, asylum procedure, residence status, legal representation and welfare provisions are applied in practice. To this end, we will highlight experiences of UMA gathered through interviews in Norway and Germany.Contested and unheard voices within the asylum framework–participation challenges of unaccompanied minors in Germany and NorwaypublishedVersio
Privat rengjøringshjelp ‒ en løsning på tidsklemma i barnefasen?
Get PDFDette notatet undersøker befolkningens bruk av rengjøringshjelp basert CORE Survey 2022 – Likestillingsundersøkelsen. Vi analyserer foreldre som lever i par og som har minst ett barn under 20 år i husholdningen. Spørsmålet om kjøp av hjelp til husvasken ble stilt som følger: «Har du/husholdningen for tiden noen form for betalt, privat hjelp til rengjøring av boligen eller til annet husarbeid? Kommunal hjemmehjelp regnes ikke med». Analysene viser at kjøp av rengjøringshjelp er lite utbredt, noe som er i tråd med hva tidligere studier har vist. Omtrent 10 prosent av familiene har rengjøringshjelp, men blant de med høye inntekter og de som bor i Oslo-området er dette mye mer vanlig. Mer bruk av rengjøringshjelp i Oslo-området kan både handle om at tilgjengeligheten av slike tjenester er større, og at normer endres der hvor kjøp av hjelp til rengjøring er mer vanlig. Men også i Oslo-området er det mest vanlige å stå for husvasken selv.Privat rengjøringshjelp ‒ en løsning på tidsklemma i barnefasen?publishedVersio
Stor oppslutning om at likestillingen bør føres videre, men unge menn er mer skeptiske enn andre
Get PDFDette notatet undersøker befolkningens generelle oppslutning om likestilling, basert på et spørsmål om hvorvidt man mener at likestillingen mellom kvinner og menn bør føres videre, er ført langt nok, eller er ført for langt. Spørsmålet er stilt i valgundersøkelsen siden midten av 1980-tallet og inngår også i CORE Survey 2022 ‒ Likestillingsundersøkelsen. Vi finner at majoriteten, både menn og kvinner, mener at likestillingen bør føres videre, men oppslutningen er likevel betydelig lavere blant menn enn blant kvinner. Menn mener derimot oftere enn kvinner at likestillingen er ført langt nok, og at den er ført for langt. Yngre menn mener sjeldnere enn eldre at likestillingen bør føres videre, oftere at likestillingen er ført langt nok eller for langt. Blant kvinner er det ingen klar sammenheng mellom alder og oppslutning om at likestillingen bør føres videre. Det at yngre menn sjeldnere enn eldre svarer at likestillingen bør føres videre, kan skyldes at mange unge menn opplever at likestilling nå er oppnådd mellom kvinner og menn. Det kan også reflektere at likestillingsdebatten i stor grad har vært kvinnesentrert.Stor oppslutning om at likestillingen bør føres videre, men unge menn er mer skeptiske enn andrepublishedVersio
Organisasjonslandskap i endring: Mellom medlemsdemokrati og samfunnsinnovasjon
Get PDFI denne rapporten søker vi å beskrive kjennetegnene ved og utviklingen i det norske frivillige organisasjonslandskapet. Vi undersøker empiriske trekk og endringer på ulike nivåer, organisasjonenes strukturer, medlemsinvolvering, bruk av digitale medier, økonomi og rammevilkår. I tillegg undersøker vi frivillige aktiviteter for barn og unge.
Samlet sett tegner rapporten et bilde av en mangfoldig frivillig sektor med et stort antall lokale og nasjonale organisasjoner. De frivillige organisasjonene har sammensatte samfunnsroller som blant annet dreier seg om å legge til rette for individuell utfoldelse, løse samfunnsutfordringer og representere ulike interesser i sivilsamfunnet overfor det offentlige og omgivelsene. Analysene i denne rapporten illustrerer ulike sider ved disse rollene.publishedVersio
Collaborative governance and effectiveness during emergency response actions in Norway
Get PDFThe challenges of emergency response often reflect wicked problems that transcend conventional public policy and require networked strategies. This article examines how the combination of hierarchical and network elements in the Norwegian model of “collaborative emergency preparedness” affects emergency outcomes. This model supports formal volunteer and public collaboration and enables a mix of command and network coordination. A survey of more than 1500 volunteers from Norway's major emergency response organizations shows that procedures, leadership, communication and technology significantly influence the quality of coordination and perceived effectiveness. Trust in the police and the volunteer's own organization also influences perceived effectiveness, depending on who is leading the operation. The results are, to a large extent, consistent with our integrated theoretical framework, showing that both formal and informal elements influence the response effectiveness in a hybrid governance system.Collaborative governance and effectiveness during emergency response actions in NorwaypublishedVersio
Heritability of class and status: Implications for sociological theory and research
Get PDFMost individual-level outcomes of interest to sociologists are indirectly influenced by genetics, including socioeconomic outcomes like education, income, wealth, and occupational status. Despite this knowledge, an integration of sociological theories of class and status with the research literature on genetic heritability is largely lacking, and no previous studies have investigated the role of genetics specifically for class attainment – a central concept in sociology. To amend this, we estimate how much variation in such positions can be attributed to genetic and environmental factors in roughly 5000 Norwegian twin pairs. The results suggest that the variability in class and status attainment is influenced by genetics to a non-negligible degree, while shared environmental factors play a modest role as well. This is in line with previous findings using genetically informed designs to study other socioeconomic outcomes. Our study suggests that in addition to social environments, variation in class and status attainment can partly be explained by genetics.Heritability of class and status: Implications for sociological theory and researchpublishedVersio
The 'boy problem' in public policy
Get PDFThe article investigates how gender differences in school performance are conceptualized in recent Swedish and Norwegian public commission reports against the backdrop of an increasing public focus on “problem boys” and boys' underachievement in school as a policy challenge. We found substantive country differences, despite regime similarities and the considerable level of gender equality norms and policy diffusion within the Nordic region. Whereas Swedish reports address gender differences in school performance and behavior equipped with radical feminist perspectives and theories of patriarchal oppression, Norwegian reports largely avoid explicit references to feminist theory and include analyses of the unfair burdens of boys in school and society. It is argued that the diverging approaches are connected to features of the commissions and of the wider knowledge regimes of the two gender equality forerunners, but also to historical differences in the ideological underpinnings of Swedish and Norwegian gender equality policy making.publishedVersio