Institutt for samfunnsforskning - Vitenarkiv
Not a member yet
1021 research outputs found
Sort by
Mellom arbeidsliv og familieliv: Hvilken betydning har arbeidsmarkedssituasjonen for om menn og kvinner velger å få barn?
Get PDFDenne rapporten belyser hvordan en rekke forhold som gjelder arbeidslivet og menns og kvinners økonomiske sikkerhet henger sammen med beslutningen om å få barn. I registerdata finner vi en sterk positiv sammenheng mellom både hennes og hans lønnsinntekt og sannsynligheten for å få barn. Det er store forskjeller mellom menn og kvinner i betydningen av arbeidstid: Når hun jobber deltid, har de større sannsynlighet for å få et første barn, mens sannsynligheten er lavere hvis han jobber deltid. Begges deltid er imidlertid positivt forbundet med sannsynligheten for å få et tredje barn. Ved hjelp av spørreundersøkelser ser vi på betydningen av økonomisk sikkerhet og tanken om å ha tilbakelagt visse milepæler før man får barn. Yngre respondenter ønsker færre barn enn eldre, og menn ønsker i snitt færre barn enn kvinner. Gjennomsnittlig antall ønskede barn ligger høyere enn det faktiske gjennomsnittlige barnetallet i befolkningen. Mens like mange kvinner og menn ønsker barn overhodet, øker kjønnsforskjellene i andelen som ønsker seg flere barn. Yngre respondenter ønsker i særlig mindre grad et tredje barn, og de oppgir en klart høyere ønsket alder ved første fødsel. Kvinner oppgir i snitt en ønsket alder ved første fødsel som er et drøyt år lavere enn hva menn oppgir i snitt. Særlig de eldre mennene i spørreundersøkelsen oppgir en ideell alder for å få første barn som er langt lavere enn det deres jevnaldrende i befolkningsstatistikken var da de fikk barn for første gang. Respondentene mener fast forhold og fast jobb er viktigst for beslutningen om å få barn. Færre mener at det å være ferdig utdannet og ha god økonomi er veldig viktig, og enda færre oppgir at det er veldig viktig å eie egen bolig eller å ha gode karriereutsikter. I registerdata finner vi også at sannsynligheten for å få barn stiger langt raskere i årene etter at personen har fått fast jobb enn i årene før.publishedVersio
Kommunale botiltak for barn og unge: En hvit flekk i velferdsstaten
Get PDFDenne rapporten handler om kommunale botiltak. Dagens barnevernlov gir ikke regler om godkjenning, kvalitet og tilsyn med kommunale botiltak for barn og unge, slik det gis for fosterhjem og institusjon. Dette gjør at det er mindre mulighet til innsyn i og kontroll med tiltaket. De vanligste botiltakene for barn og unge er hybel med oppfølging og bofellesskap. Tallet på barn som er plassert i et botiltak, er voksende, både i absolutte tall og som andel av barn plassert utenfor hjemmet.
Vi deler gruppen som benytter kommunale botiltak, i tre. Den ene er barn under 18 år med botiltak som frivillig hjelpetiltak under barnevernloven. Den andre gruppen er unge flyktninger som er kommet til landet som enslige mindreårige, og som bosettes i en kommune. Den siste er unge mellom 18 og 23 år som tidligere har hatt tiltak etter barnevernloven, og som har botiltak som del av sitt ettervern.
Rapportens hovedkonklusjoner handler for det første om likebehandling. Mangel på minstekrav skaper store forskjeller i botiltak mellom kommunene. Vi finner også vesentlige forskjeller mellom unge flyktninger og andre ungdommer. Videre finner vi at bemanning er den helt sentrale kvalitetsfaktoren. Det må være et uomtvistelig krav om at det er nok ressurser til at hver beboer har minst én voksenperson som denne kan utvikle et fortrolig og tillitsfylt forhold til, og som denne opplever vil ham eller henne det beste. Et tredje sentralt tema er medvirkning. Vi finner at den medvirkningen som finner sted i den løpende kontakten mellom ungdom og ansatte, er avgjørende, men like viktig for å sikre innflytelse over eget liv er formelle kanaler og arenaer for medvirkning. Avslutningsvis anbefaler vi at det innføres en tilsynsordning for kommunale botiltak.publishedVersio
Nye former for samfunnsengasjement og kollektiv handling
Get PDFKapittel 1 i "Fra kollektiv til konnektiv handling? Nye former for samfunnsengasjement og kollektiv handling i Norge".publishedVersio
Midlertidige ansettelser og grupper med svak tilknytning til arbeidslivet
Get PDFFra 1. juli 2015 åpnet arbeidsmiljøloven for en generell adgang til å ansette midlertidig for en periode på inntil 12 måneder. I denne rapporten undersøker vi hvordan regelendringen påvirket tilknytningen til arbeidslivet for personer som tilhører utsatte grupper: unge med lite utdanning, innvandrere og personer med nedsatt arbeidsevne. I tillegg undersøker vi hvordan regelendringen påvirket den generelle jobbskapingen i økonomien, for å svare på om det ble flere jobber etter reformen, og om andelen midlertidige jobber økte. Vi bruker både Arbeidskraftsundersøkelsen (AKU), som er en utvalgsundersøkelse, og koblede arbeidsgiver- og arbeidstakerregistre. I AKU har vi informasjon om midlertidige ansettelser. I registerdataene lager vi en tilnærming til midlertidige jobber ved å dele jobber inn etter varighet: Korte jobber er jobber som varer kortere enn et år, lange er jobber som varer lenger enn et år. Vi finner en økt andel midlertidige/korte jobber i økonomien etter reformen. Økningen skjer i bransjer med allerede høy midlertidig-andel og i lavtlønnsyrker. Det er få tegn til at reformen har bidratt til økt sysselsetting totalt sett. Personer fra utsatte grupper har en større andel av de midlertidige/korte jobbene etter reformen, men har ikke økt sin totale sysselsettingsandel. Både utsatte grupper og majoritetsbefolkningen har derfor lavere jobbsikkerhet etter reformen. Reformen ble innført i en periode der norsk økonomi gikk inn i en nedgangskonjunktur. Vi kan dermed ikke helt utelukke at disse endringene ville funnet sted uansett.publishedVersio
Beyond coverage: the politics of occupational pensions and the role of trade unions. Introduction to special issue
Get PDFacceptedVersio
Voter Mobilisation in a High-Turnout Context: Get Out the Vote Experiments in the 2017 Norwegian Parliamentary Election
Get PDFWhat can be done to increase voter participation in elections? One possibility is to contact voters individually and try to get them to the polls. This report contains results from several experiments with “Get Out the Vote” mobilisation techniques in the Norwegian local elections of 2015 and the parliamentary election of 2017. These experiments include letters in the post, SMS text messages and phone calls to voters. The general finding is that mobilisation drives such as these are more effective in local elections where turnout is lower than in parliamentary elections. SMS text messages and letters in the post can be quite effective in mobilising low-turnout groups, such as immigrants and young voters in local elections.publishedVersio