Institutt for samfunnsforskning - Vitenarkiv
Not a member yet
1021 research outputs found
Sort by
The Sámi Parliament in Norway: a “breaking in” perspective
Get PDFThe Sámediggi (Sámi Parliament) in Norway was established in 1989 after the critical juncture of the Alta conflict. As the Indigenous Sámi people are dispersed, a self-determination body with political autonomy was chosen, neither fitting into a territorial nor a non-territorial model of autonomy. We examine how the Sámediggi has developed as an institution for Sámi self-determination, the kind of self-determination being developed and the features it has, and why the model of self-determination is not founded on territorial autonomy and self-rule but still has a territorial basis. Having neither an exclusive Sámi territory nor lawmaking or fiscal powers, the Sámediggi depends on cooperation with Norwegian institutions. Rather than breaking out from the state, the Sámediggi’s strategy is breaking in – indigenising national, regional and local governments from the inside through consultations and formal agreements, thereby extending Indigenous perspectives and participation into non-Indigenous affairs. Sámi self-determination can thus be described as relational, resulting in a process marked by both setbacks and advances.The Sámi Parliament in Norway: a “breaking in” perspectivepublishedVersio
Chutes and Ladders? Job Opportunities for Generation Covid
Get PDFFocusing on jobs for youth, this study analyzes the development of job postings in Norway during the first and second waves of the COVID-19 pandemic in 2020. Jobs for youth are defined by the top 20 three-digit occupations for young workers, and postings for these occupations took a heavier hit than other jobs during the pandemic. We also identify the top 20 occupations for entrants immediately after completing their highest education to reveal that, during the pandemic, entry jobs for young people with lower education declined the most. Using 2018 and 2019 as reference years, we show that the decline started before ‘lockdown’ policies were in place but worsened during the lockdown. As the economy reopened, job posting rates improved but did not reach the 2018 and 2019 levels.Chutes and Ladders? Job Opportunities for Generation CovidpublishedVersio
Hva vet vi om klasse i akademia?
Get PDFDette notatet har som siktemål å kartlegge empirisk kunnskap om sammenhengen mellom sosial bakgrunn og akademiske karrierer i Norge. Det finnes mye empirisk forskning, både i Norge og internasjonalt, på sammenhengen mellom høyere utdanning og sosial bakgrunn generelt, men til sammenlikning vet vi lite om hvordan sosial bakgrunn former tilgangen til akademiske karrierer. Denne gruppen er produsenter av kunnskap og verdensbilder, og derfor særlig viktig å beskrive fra et ulikhetsperspektiv. I notatet presenterer jeg en kartlegging av empirisk forskning, både kvalitativ og kvantitativ, fra de siste 20 årene. Norsk og nordisk forskning står særlig i fokus, men siden feltet er lite, trekker jeg også på funn fra internasjonal forskning. Kartleggingen bekrefter inntrykket av at det finnes lite empirisk kunnskap om hvordan sosial bakgrunn former akademiske karrierer, og tilnærmet ingen studier fra Norge. Sammenliknbar internasjonal forskning viser at det er grunn til å tro at sosial bakgrunn spiller en rolle igjennom hele utdanningsløpet, også helt inn i akademiske karrierer, men hvor i løpet ulikhet oppstår forblir et empirisk spørsmål for videre forskning. I oppsummeringen peker jeg på fruktbare veier å gå for studier i fremtiden, der behovet for mer kunnskap er stort.publishedVersio
Beliefs about children as an obstacle to women's and men's careers. Results from a survey
No full textette notatet undersøker oppfatninger om hvorvidt det å få barn begrenser kvinners og menns muligheter til karriere. Analysen er basert på et spørsmål fra CORE SURVEY 2022 – Likestillingsundersøkelsen, der halvparten av respondentene ble spurt hvor enige eller uenige de er i at barn begrenser kvinners muligheter til karriere, og den andre halvparten fikk det samme spørsmålet om menn. Omtrent halvparten av både kvinner og menn mener at barn begrenser kvinners muligheter til karriere. Det er atskillig lavere oppslutning om at barn begrenser menns muligheter til karriere, men det er likevel 14 prosent som mener dette. Oppslutningen om at barn begrenser menns muligheter til karriere, er høyere blant menn enn blant kvinner, og den er høyest blant menn under 45 år, hvor en av fire mener at barn begrenser menns muligheter til karriere. Det er større variasjon i folks syn på om barn begrenser menns enn kvinners karriere. Blant både kvinner og menn er det en tendens til at oppfatningen om at barn begrenser menns karriere, er mest utbredt blant de yngste og blant de som har små barn. Den er også mer utbredt blant de som mener at likestilling er oppnådd i samfunnet, enn blant de som er uenige i dette.publishedVersio
Årsmelding 2024
Get PDFÅrsmelding 2024 for Institutt for samfunnsforskning. Rapporten inneholder instituttets nøkkeltall, informasjon om forskningstemaer, vitenskapelig publisering og forskningsformidling
Explaining interest group position-taking across partisan policy dimensions
Get PDFSome interest groups have policy positions on one or more policy dimensions in partisan policy space while others do not. In this paper we examine explanations for differences in interest group position-taking across policy dimensions. While group characteristics are likely to explain parts of such variation in interest group position-taking, we hypothesise that the salience and polarisation among parties and citizens of the respective policy dimension also matter. By utilising novel survey data on interest group positions (within a predefined policy space) in six different countries as well as survey data on citizen and party positions, we investigate interest group position-taking across policy dimensions. The analysis shows that interest groups with more resources, core interests linked to the examined policy dimensions and a connection to the traditional party system are more likely to have policy positions than other groups. Furthermore, we find evidence of groups supplementing citizens and parties in policy space by articulating positions on policy dimensions that the average citizen and party pays less attention to. Moreover, when party polarisation increases on a dimension, greater party salience is negatively associated with group position taking.Explaining interest group position-taking across partisan policy dimensionspublishedVersio
Organisasjonssignalers innvirkning på den psykologiske kontrakten sent i karrieren
Get PDFDet er et uttalt politisk mål å fremme lengre yrkeskarrierer. Spørsmålet er likevel om senioransatte føler seg støttet og inkludert på arbeidsplassen, eller om de, til tross for politiske retningslinjer, føler seg presset til tidlig pensjonering. Artikkelen utforsker dette temaet ved å analysere hvordan organisasjonssignaler former ansattes oppfatning av den psykologiske kontrakten sent i karrieren. Dette gjøres ved hjelp av kvalitative intervjuer med senioransatte i private selskaper. Analysen viser at organisasjoner sender ulike typer signaler – både strukturelle og interaksjonelle – som kan bryte den psykologiske kontrakten med senioransatte. Dette kan redusere de ansattes motivasjon og føre til tidligere pensjonsavgang. For å oppnå målet med å forlenge arbeidstakeres yrkeskarriere er det viktig at arbeidsgivere anerkjenner sin rolle i å signalisere og opprettholde organisatorisk støtte, både på et strukturelt og interaksjonelt nivå, for å vedlikeholde den psykologiske kontrakten i ansattes sene karriere.Organisasjonssignalers innvirkning på den psykologiske kontrakten sent i karrierenpublishedVersio
CORE Norwegian Gender Balance Scorecard 200 – 2024
Get PDFThe CORE Norwegian Gender Balance Scorecard examines the gender composition on boards and executive committees of the 200 largest companies (by total revenue) in Norway. We are mapping over 1,600 positions within executive committees, differentiating between operational/line positions, staff/support roles, and intermediate positions. We're tracking these developments over time and examining variations in gender composition between companies subject to gender quota legislation for their boards and those without such regulations. The mapping is based on name and image, not gender identity. See Selection and Categorization for more information.The CORE Norwegian Gender Balance Scorecard examines the gender composition on boards and executive committees of the 200 largest companies (by total revenue) in Norway. We are mapping over 1,600 positions within executive committees, differentiating between operational/line positions, staff/support roles, and intermediate positions. We're tracking these developments over time and examining variations in gender composition between companies subject to gender quota legislation for their boards and those without such regulations. The mapping is based on name and image, not gender identity. See Selection and Categorization for more information.publishedVersio
Ytre høyre på nett i Skandinavia
Get PDFI denne brosjyren undersøker vi hvilke likheter og forskjeller som finnes mellom de skandinaviske landene når det gjelder ytre høyres tilstedeværelse på nett.publishedVersio
Frivillig innsats i norsk eldreomsorg – politikk og praksis
Get PDFDenne rapporten handler om frivillig innsats i kommunenes eldretjenester. Slik innsats kan organiseres av frivillige organisasjoner og frivilligsentraler eller av kommunene selv. At kommunene selv påtar seg oppgaven med å organisere frivillig innsats, er imidlertid relativt nytt i den norske sivilsamfunnsmodellen. Vi studerer omfanget av de tre måtene å organisere frivillige på. Videre undersøker vi hvordan frivilligsentraler jobber, hvordan frivillige organisasjoner oppfatter samarbeidet med kommunene, og kommunenes vurderinger knyttet til hvem som ska l rekruttere de frivillige. Vi peker også på mulige implikasjoner av hvem som organiserer frivilligheten. Analysene i rapporten er basert på tidligere gjennomførte spørreundersøkelser til frivilligsentraler og frivillige organisasjoner. I tillegg har vi gjennomført en ny spørreundersøkelse til alle landets kommuner i tillegg til kvalitative studier i tre utvalgte kommuner. I arbeidet med frivillighet på helse og omsorgsfeltet er det i de tre kommunene enten kommunen, frivilligsentraler eller frivillige organisasjoner som først og fremst rekrutterer og koordinerer frivillige i eldreomsorgen. Vi finner at frivillige bidrar i eldreomsorgen i flertallet av kommunene i Norge, og at både frivillige organisasjoner, frivilligsentraler og kommunene selv aktivt rekrutterer frivillige til å gjøre en innsats overfor brukere av kommunale tjenester. Når kommunene selv rekrutterer de frivillige, er det fordi de ønsker å øke den frivillige innsatsen i tjenestene. Det er primært størrelsen på kommunen som kan predikere om kommunen rekrutterer frivillige selv kommuner med flere innbyggere har oftere denne praksisen. Undersøkelsene viser at det jevnt over er et godt samarbeid mellom kommunene og de frivillige organisasjonene. De som jobber med frivillighet på omsorgsfeltet, e r opptatt av å verne om skillet mellom frivillig og profesjonell innsats, uansett om de jobber i kommunen eller har verv i organisasjoner. Vi ser vi få tegn til at frivillighet alene kan være løsningen på utfordringene med ressursmangel som norsk eldreomsorg står overfor