Institutt for samfunnsforskning - Vitenarkiv
Not a member yet
1021 research outputs found
Sort by
Beskytter assimilering mot diskriminering? Opplevd diskriminering blant innvandrere og etterkommere av innvandrere i det norske arbeidslivet
Get PDFArtikkelen sammenligner graden av selvopplevd diskriminering i arbeidslivet blant innvandrere og etterkommere av innvandrere i Norge. Datagrunnlaget er SSBs levekårsundersøkelse blant personer med innvandrerbakgrunn fra 2016, og vi fokuserer på respondenter med bakgrunn fra Pakistan, Tyrkia, Vietnam og Sri Lanka i aldersgruppen 18–39 år. Multivariate analyser viser ingen signifikante forskjeller i opplevd diskriminering på arbeidsplassen mellom innvandrere og etterkommere. Respondenter med pakistansk bakgrunn rapporterer imidlertid oftere om diskriminering enn respondenter med vietnamesisk bakgrunn, men heller ikke for denne gruppen er det forskjeller mellom innvandrere og etterkommere. De viktigste drivkreftene bak opplevelser av diskriminering, for både innvandrere og etterkommere, ser ut til å være nasjonal identifikasjon, akkulturasjon og strukturell integrasjon, men disse trekker i ulik retning. I tråd med klassisk assimilasjonsteori finner vi at nasjonal identifikasjon (sterk tilhørighet til Norge) og akkulturasjon (høy andel norske venner) er positivt korrelert med lavere grad av selvopplevd diskriminering. I tråd med det som gjerne omtales som «integrasjonsparadokset» finner vi imidlertid at strukturell integrasjon (ansatt i yrker med høy status) er positivt korrelert med høyere grad av selvopplevd diskriminering. Avslutningsvis drøfter vi de teoretiske implikasjonene av disse motsetningsfylte funnene.Beskytter assimilering mot diskriminering? Opplevd diskriminering blant innvandrere og etterkommere av innvandrere i det norske arbeidslivetpublishedVersio
Hand in hand? The urban Sámi as an issue in Sámi electoral programmes in Norway, 2009–2017
Get PDFSamer bosatt i byer utgjør en stadig stigende andel av de registrerte i Sametingets valgmanntall. Dermed har de bybosatte samene blitt gjenstand for økt oppmerksomhet, inkludert samepolitisk interesse. Hva skjer så med det samiske partisystemet når bysamene kommer på den samepolitiske dagsordenen? I artikkelen undersøker vi i hvilken grad aktører som stiller liste ved sametingsvalg i Norge, eksplisitt utformer politikk innrettet mot samer som er bosatt i byer. Dette gjøres gjennom en studie av valgprogram for åtte partier og andre listestillere i perioden 2009–2017. Vi finner at bysamer generelt er blitt et tema i valgprogrammene. I 2009 var det tydelige forskjeller mellom de store listestillerne i prioritering av bysamene. Fra og med 2013 har derimot ingen av disse partiene utvetydig prioritert samiske bygdesamfunn på bekostning av bysamene. Det har således funnet sted en konvergens på dette saksfeltet. Noen partier er mer forbeholdne overfor bysamene, men det ser ut til å være primært fordi deres samepolitiske ambisjoner generelt er mer begrensede. Det er derfor ikke treffende å snakke om en skillelinje mellom bysamiske og bygdesamiske partier. Bysamenes situasjon er heller blitt et valensspørsmål; en fellesverdi som de fleste listestillerne vil prioritere, men uten å nedprioritere samiske bygdesamfunn.Hand i hand? Om bysamer som tema i valgprogram ved sametingsvalg i Norge 2009–2017Hand in hand? The urban Sámi as an issue in Sámi electoral programmes in Norway, 2009–2017publishedVersio
Antisemittisme på nett og i sosiale medier i Norge: Kjennetegn, avsendere og motvirkning
Get PDFDe siste årene har det blitt større oppmerksomhet om antisemittisme og andre typer hatefulle ytringer på nett og i sosiale medier. Flere deltar nå i det offentlige ordskiftet, men samtidig kan flere bli utsatt for antisemittiske ytringer og annen netthets. I denne rapporten ser vi på mulighetene for å følge med antisemittisme på nett og i sosiale medier og hva som eventuelt kan gjøres for å motvirke denne typen ytringer.publishedVersio
Kjønnsdelte utdannings- og yrkesvalg: En kunnskapsoppsummering
Get PDFDenne rapporten har som formål å kartlegge og oppsummere den forskningsbaserte kunnskapen om kjønnsdelte utdannings- og yrkesvalg og tiltak for å motvirke disse. Rapporten er skrevet på oppdrag fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. Kjønnsdelingen på arbeidsmarkedet har blitt mindre de siste tiårene, men fremdeles er det norske arbeidsmarkedet svært kjønnsdelt. Kjønnsdelingen på arbeidsmarkedet forklarer nesten halvparten av kjønnsforskjellene i lønn og er også tett knyttet til arbeidstid, arbeidsbetingelser og karriereutvikling. En betydelig del av kjønnsdelingen på arbeidsmarkedet skyldes at ungdom er kjønnsdelte når de velger utdanning. Utdanningsvalg kan likevel ikke forklare hvorfor det er så få kvinner i lederstillinger, hvorfor og når menn og kvinner med samme utdanning får ulike yrkeskarrierer, eller hvorfor det er betydelig kjønnssegregering innad i yrker. Gjennomgangen viser at forskningen på kjønnsdelte utdannings- og yrkesvalg de siste ti årene har vært sterkt preget av et individualisert psykologisk perspektiv, der interesser, preferanser og personlige egenskaper har stått i sentrum. Den systemorienterte forskningen har vært svakere, selv om det finnes noen gode internasjonale sammenliknende studier som tar for seg konsekvensene av hvordan ulike utdanningssystemer og arbeidsmarkeder er organisert. Gjennomgangen viser også at det per i dag gjennomføres en rekke tiltak for å motvirke kjønnsdelte utdanningsvalg på ulike nivåer. Samtidig er få av tiltakene innrettet slik at de kan evalueres. De fleste tiltakene er begrenset i omfang, og det er for lite erfaringsutveksling på tvers av aktørene som initierer og gjennomfører tiltak. Rapporten avsluttes med en gjennomgang av identifiserte kunnskapsbehov innenfor tematikken kjønnsdelte utdanningsvalg, kjønnsforskjeller mellom og innad i yrker, og tiltak for å motvirke kjønnsdelte utdanningsvalg.publishedVersio
Makt - et rusmiddel
Get PDFInnledning til teaterstykket "Pang!"; Rogaland Teater, 2019publishedVersio
The gender difference in sickness absence: Do managers evaluate men and women differently with regard to the appropriateness of sickness absence?
Get PDFAims: Women have much higher rates of sickness absence than men, but the causes of the difference are not well understood. This study examines whether managers have more lenient attitudes toward women’s than toward men’s absence, as this might contribute to higher rates of sickness absence among women. Differences between managers and other employees are also assessed. Methods: Vignettes were used to measure attitudes toward the legitimacy of sickness absence. The vignettes consisted of brief case descriptions of individuals considering asking their physicians for sick leave, with information about the medical condition (mainly taken from the descriptions in ICPC-2), occupation and gender. Respondents judged how appropriate sickness absence was in each case. Quota sampling was used, and the effective sample size was 899 managers and 1396 other employees, and each respondent evaluated either four or six vignettes. Generalised ordinal logistic regression was used. Results: The gender of the vignette person had no effect on the managers’ evaluations of the appropriateness of sickness absence. Irrespective of the gender of the vignette person, however, managers were generally more restrictive than non-managers. Conclusions: Different attitudes on the part of managers toward sickness absence in men and women do not seem to contribute to gender differences in sickness absence, but managers are generally more restrictive than are non-managerial employees.The gender difference in sickness absence: Do managers evaluate men and women differently with regard to the appropriateness of sickness absence?acceptedVersio
Boligens betydning for annen velferd : en gjennomgang av nasjonal og internasjonal forskning
Get PDFSelv om de fleste bor trygt og godt i Norge i dag, gjelder ikke dette alle. Tall fra
2015 viser at rundt 177 000 personer kan regnes som vanskeligstilte på det norske
boligmarkedet dersom man legger Statistisk sentralbyrås definisjon til grunn. Gode
og trygge boforhold er potensielt viktig for å kunne realisere effekter på andre
velferdsområder, som utdanning, helse og arbeidsmarkedstilknytning.
Mens sammenhengene mellom utdanning, helse og arbeidsmarked er relativt godt
dokumentert, er det mindre kunnskap om boligens rolle i velferdspolitikken, særlig
når det gjelder norske forhold. I denne rapporten oppsummerer og evaluerer vi
eksisterende litteratur om hvordan boforhold påvirker en persons utfall når det gjelder
utdanning, arbeidsmarkedstilknytning og helse. Vi er særlig interessert i hva litteraturen
sier om denne sammenhengen for vanskeligstilte grupper, slik som lavinntektsfamilier,
barn, nyankomme flyktninger og personer med fysiske eller psykiske helseproblemer.
Vi retter søkelyset mot tre sentrale temaer i litteraturen som berører effektene av
boforhold på velferdsutfall: disposisjonsform, boligens fysiske kvalitet og nabolag.
Til tross for at litteraturen iblant kommer med ulike konklusjoner, peker noen funn
seg ut. Litteraturen som tar for seg boligeierskap, avdekker stort sett en positiv
sammenheng mellom det å eie bolig og velferdsutfall. Det ser imidlertid ut til at denne
effekten ofte ikke skyldes selve eierskapet, men at den heller går gjennom andre
mekanismer, som bostabilitet eller nabolagseffekter. Boligens fysiske kvalitet ser ut til
å påvirke særlig helsen, og barns utdanningsutfall. Det mest overbevisende resultatet
i den forbindelse er at renoveringer som forbedrer boligens fysiske kvalitet, fører til
bedre helse blant personer med allerede eksisterende helseproblemer, særlig luftveisproblemer. Videre viser mange studier at det å bo trangt har en negativ effekt på
utdanning, særlig for eldre barn. Nabolag ser også ut til å påvirke velferdsutfall. Å bo
i nabolag med høyere gjennomsnittlig inntekt og utdanningsnivå og lavere kriminalitet
ser ut til å ha en positiv innvirkning på utdannings-, arbeidsmarkeds- og helseutfall.publishedVersio
