Institutt for samfunnsforskning - Vitenarkiv
Not a member yet
1021 research outputs found
Sort by
When Information Subsidies Go Live: Conceptualizing the Strategic Role of Personal Storytelling
Get PDFThis conceptual article argues that the strategic use of personal storytelling to attract public attention and gain political impact is insufficiently theorized in political communication, journalism studies, and lobbying research. Claiming the need to study backstage relations among interest groups, professional communication workers, journalists, and decision-makers, it conceptualizes how lay personal stories, with strong moral appeal and claim to authenticity, constitute a powerful form of live information subsidy in both indirect and direct communication strategies to influence decision-makers. Extending the classic theory of information subsidies, the article unpacks the particular value of personal storytelling regarding credibility, legitimacy, and appeal and hypothesizes how and when interest groups select, craft, exchange, and communicate lay personal stories to create public support and influence political decisions. The theorization of strategic personal storytelling is based on the synthesis of distinct research literatures and abductive multi-sited field studies of Norwegian interest groups, government communication, and journalistic source relations, heading the calls for more mixed-method, cross-disciplinary research to advance political communication overall.When Information Subsidies Go Live: Conceptualizing the Strategic Role of Personal StorytellingpublishedVersio
Det eldste hatet i en ny tid
Get PDFDet hevdes ofte at det 21. århundret ble vitne til en dramatisk økning i omfanget av jødehat, og at dette er en «ny» antisemittisme som skiller seg fra middelalderens religiøse antijudaisme og den moderne epokens rasistiske antisemittisme ved at den kommer til uttrykk gjennom demonisering av Israel og sionismen. Påstanden er omstridt; en del vil hevde at prat om en ny antisemittisme er en avsporingstaktikk for å sverte dem som kritiserer Israels politikk. I denne artikkelen undersøker jeg dette spørsmålet nærmere. Først gir jeg et omriss av den ofte opphetede debatten som oppstod rundt spørsmålet om den nye antisemittismen på 2000-tallet. Deretter undersøker jeg hva tilgjengelig empiri om antisemittiske holdninger, hendelser, og jøders opplevde utsatthet kan fortelle oss om hvordan antisemittismen faktisk har utviklet seg de siste tiårene. Har det funnet sted en målbar økning, og i hvilken grad kan vi spore fremveksten av en «ny» antisemittisme knyttet til Israel-fiendtlighet? Og hvordan kan egentlig antisemittismen forklares?Det eldste hatet i en ny tidacceptedVersionacceptedVersio
The Local Party Branch and the Council Party Group: Who Governs?
Get PDFThe relationship between the local party branch organisation and local councillors has been left largely unexplored in the party literature. We explore how this relationship varies within the case of Norway – a multi-party system with large variation in municipal size. Based on a survey of leaders of municipal party branches and local lists, as well as qualitative interviews with branch and list leaders, we analyse the causes of variation regarding two dependent variables: the degree of integration between the party branch and council group and the involvement of party branches in council work. The overall picture is that work in branches and council groups is strongly integrated. However, local branches of left-of-centre parties are likely to be more involved in council work and less likely to be fully integrated with their council groups. The left-of-centre tradition of giving more power to extra-parliamentary organisation seems to prevail.The Local Party Branch and the Council Party Group: Who Governs?publishedVersio
Gender quotas for corporate boards: do they lead to more women in senior executive management?
Get PDFAbstract Purpose The European Union (EU) has recently adopted gender quotas for corporate boards (CBQ), anticipating ripple effects on women’s careers in the companies concerned, as well as throughout the economy. The purpose of this paper is to investigate whether CBQ has spurred ripple effects and discuss mechanisms hindering or facilitating women’s occupancy of top executive positions. Design/methodology/approach Norway was the first country in the world to introduce CBQ in 2003, with full effect from 2008. The policy requires company boards to be composed of 40% of each gender. Drawing on original data mapping boards and executive committees in Norway’s 200 largest companies, the authors analyze the association between CBQ and the gender composition of executive management almost 15 years after the full implementation. The data include both companies covered by the CBQ and large companies not covered. Findings The investigation does not find a positive association between CBQ and more women in executive positions. Thus, the ripple effect hypothesis of CBQ is not supported. CBQ may have contributed to an increased awareness of gender imbalances, yet these findings indicate that to achieve more gender balance in executive positions, scholars and practitioners may need to focus more on gendered conditions and processes in organizations and society throughout executive careers than on the gender composition of boards. Originality/value This paper provides empirical analyses of original data 15 years after the implementation of CBQ. The authors further contribute to scholarly debate by identifying and discussing possible mechanisms that explain how requiring more women on corporate boards may – or may not – have ripple effects on executive management.Gender quotas for corporate boards: do they lead to more women in senior executive management?publishedVersio
Trøblete utenlandsopphold. Barn og unge voksne tilbakeholdt i utlandet: fenomenforståelse og oppfølging
Get PDFpublishedVersio
Lønnsutvikling for ansatte i yrker i arkiv-, bibliotek- og museumssektoren, 2004–2022. Tillegg til ISF-rapport 2023:10
Get PDFNotatet er en tilleggsbestilling til ISF-rapport 2023:10, «Lønns- og karriereutvikling blant høyt utdannede i Norge, 2015–2022». I notatet studerer vi lønnsutviklingen til ansatte i yrker i arkiv-, bibliotek- og museumssektoren i perioden 2004–2022 sammenlignet med andre yrkesgrupper. Notatet oppsummerer funnene. Data og metode er beskrevet i hovedrapportenpublishedVersio
Holdninger til innvandring og integrering før og etter Russlands fullskalainvasjon av Ukraina i februar 2022. Oppdaterte tall desember 2023
Get PDF27 prosent av respondentene i undersøkelsen mente at integreringen fungerer bra eller ganske bra ved utgangen av 2023. Tilsvarende andel lå på 22 prosent høsten 2021. På den annen side mener 40 prosent at integreringen fungerer dårlig, mot 44 prosent høsten 2021.
Holdninger til bosetting av flyktninger i egen kommune er tilbake til nivået som var observert før starten av krigen i Ukraina. 44 prosent av befolkningen mente i desember 2023 at deres kommune bør bosette flere flyktninger. I mars 2022 lå denne andelen på 59 prosent.
Det er klar nedgang siden mars 2023 i andelen som mener at Norge bør ta imot flere flyktninger. Støtten til å ta imot flere arbeidsinnvandrere er stabil.publishedVersio
CORE Topplederbarometer 200 : 2024
Get PDFCORE Topplederbarometer undersøker kjønns-fordelingen i styrer og toppledergrupper i de 200 største selskapene (etter omsetning) i norsk næringsliv. Vi kartlegger over 1600 stillinger i toppledergruppene og skiller mellom operative stillinger/linje, stab/støtte og mellomposisjoner. Vi følger utviklingen over tid og undersøker variasjon i kvinneandel mellom selskap med lovkrav om kjønnsbalanse i styret og selskap uten lovkrav. Kartleggingen er basert på navn og bilde, ikke kjønnsidentitet.publishedVersio
Stor uenighet om kjønnskvotering i bedriftsstyrer
Get PDFDette notatet undersøker befolkningens holdninger til kjønnskvotering i bedriftsstyrer basert på data fra CORE Survey 2022 – Likestillingsundersøkelsen. Resultatene viser at det er betydelig uenighet om dette spørsmålet. Det er 44 prosent som støtter kjønnskvotering og 31 prosent som er imot. Kjønnsforskjellene er markante, hvor 58 prosent av kvinnene er for kvotering, mens kun 31 prosent av mennene er av samme oppfatning. Analysen inkluderer også alder, utdanning, bosted og partipreferanse, og viser at yngre er mindre tilbøyelige til å støtte kvotering enn de som er eldre og at høyt utdannede kvinner er mer tilbøyelige til å støtte kvotering enn kvinner med kortere utdanning. Politiske skillelinjer viser seg tydelig, hvor velgere til Rødt, SV og MDG er mer positive, mens Senterpartiet, KrF, Høyre og FrP-velgere er mer skeptiske. Undersøkelsen bekrefter at det er stor grad av uenighet i holdning til kjønnskvotering i bedriftsstyrer. Tidligere undersøkelser blant norske toppledere har vist relativt høy oppslutning om kvotering i bedriftsstyrer, mens denne undersøkelsen altså fremviser større grad av uenighet i befolkningen generelt.Stor uenighet om kjønnskvotering i bedriftsstyrerpublishedVersio