Institutt for samfunnsforskning - Vitenarkiv
Not a member yet
1021 research outputs found
Sort by
Det norske lokaldemokratiets legitimitet. Tillit, deltakelse og ulikhet
Hvor mye «goodwill» i form av legitimitet og folkets tillit har lokaldemokratiet, dets aktører og institusjoner egentlig å gå på? I denne rapporten belyser vi, ved hjelp av forskjellige perspektiver og et omfattende datamateriale, ulike aspekter ved politisk tillit og demokratisk legitimitet. Premisset vårt er at hvis demokratiet – og det lokale selvstyret mer spesifikt – skal fungere i praksis, må det ha oppslutning i befolkningen. På denne måten handler rapporten om grunnlaget for lokalpolitisk legitimitet og tillit, slik det ligger ikke bare i sosial og politisk (u)likhet i deltakelse og representasjon, men også i de systemer, medvirkningsstrukturer og prosesser som eksisterer i demokratiet, særlig på lokalt nivå. Rapporten retter søkelyset mot spesifikke problemstillinger knyttet til politisk og sosial (u) likhet i deltakelse og politisk tillit som så belyses gjennom empiriske analyser ut fra ulike perspektiver: innbyggerperspektiv, politikerperspektiv, systemperspektiv og prosessperspektiv. Hensikten er å forsøke å forstå generelle mønstre i utviklingen og statusen for den lokalpolitiske legitimiteten og tilliten: Hva skyldes disse mønstrene, og hvilke konsekvenser har de? Det er ikke mulig å gi entydige svar og ei heller å belyse alle årsaker og konsekvenser, men i denne rapporten vil noen av disse bli undersøkt og drøftet nærmere. Avslutningsvis samles trådene, og legitimiteten til det norske demokrati anno 2020 – og lokaldemokrati spesielt – drøftes.publishedVersio
Union Density Effects on Productivity and Wages
We exploit changes in tax subsidies for union members in Norway to identify the effects of changes in firm level union density on productivity and wages. Increased deductions in taxable income for union members led to higher membership rates and contributed to a lower decline in union membership rates over time in Norway. Accounting for selection effects and the potential endogeneity of unionisation, the results show that increasing union density at the firm level leads to a substantial increase in both productivity and wages. The wage effect is larger in more productive firms, consistent with rent-sharing models.publishedVersio
Housing conditions and children's school results: evidence from Norwegian register data
acceptedVersio
Kontinuitet og kontrovers i norsk samfunnsforskning
I år er det 60 år siden Tidsskrift for samfunnsforskning (TfS) ble etablert. Jubileet ble feiret med et spesialnummer (TfS nr. 1/2020), der vitenskapshistorikeren Fredrik Thue ga sin versjon av TfS’ opprinnelse og utvikling (Thue, 2020). 2020 er imidlertid også året for et annet viktig jubileum i norsk samfunnsvitenskap: Institutt for samfunnsforskning (ISF) fyller 70 år. ISF har siden etableringen av TfS i 1960 vært tidsskriftets eier og vertsinstitusjon. Som Thue skriver, reflekterte etableringen av TfS «en reorientering av instituttets program fra atferdsorientert ‘grunnlagsforskning’ til empirisk utforskning av det norske samfunnet» (Thue, 2020, s. 12). Dette faghistoriske symposiet kan ses som en oppfølging av jubileumsutgaven. Vi ser nærmere på etableringen og utviklingen av ISF og inviterer til ytterligere refleksjon over begrepene «problemorientert empirisme» og «opposisjonsvitenskap» som beskrivelser av samfunnsvitenskapenes tidlige faser i Norge.publishedVersio
Organisasjonslandskap i endring 2009–2019: Fra ideologisk samfunnsendring til individuell utfoldelse?
I denne rapporten undersøker vi utviklingen i det norske organisasjonslandskapet i løpet av det siste tiåret basert på en analyse av de første resultatene fra en ny undersøkelse om lokale og nasjonale frivillige organisasjoner. Formålet har vært å følge opp og utdype funn som har vært dokumentert i tidligere forskning, og å gi ny kunnskap om ulike deler av frivillig sektor. Spørsmålene som undersøkelsene har søkt å gi svar på, er blant annet hvilke endringer som skjer i organisasjonspopulasjonen og organisasjonsformer på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå; hvilke samfunnssfærer organisasjonene primært retter seg mot; deres omfang og sammensetning når det gjelder medlemsmasse, ansatte og økonomi, aktiviteter og bruk av sosiale medier, og kontakt med offentlige myndigheter. Rapporten redegjør for utformingen og gjennomføringen av undersøkelsen og presenterer de viktigste funnene om endringer i det frivillige organisasjonslivet. Funnene viser at frivillig sektor i Norge styrker seg på mange områder – ikke ved å reversere utviklingen til den gamle folkebevegelsesmodellen, men ved å utvikle nye særpreg som fyller aktuelle behov for ulike deler av befolkningen. Frivillige organisasjoner gir befolkningen utfoldelsesmuligheter, spesielt på kultur- og fritidsområdet, spiller en viktigere rolle i nærmiljø og arbeids- og næringsliv og har dessuten bred kontakt med offentlige myndigheter. Et utviklingstrekk er at frivillige organisasjoner gir muligheter for å fremme identiteter og interesser til mer spesialiserte og til dels marginaliserte grupper.publishedVersio
Tidsskrift for samfunnsforskning: 'Problemorientert empirisme' gjennom 60 år
Med dette nummeret markerer vi at det er 60 år siden TfS ble etablert. Tidsskriftet skulle bidra til å nå ambisjonene til det da ti år gamle Institutt for samfunnsforskning om å samle fag som sosiologi, statsvitenskap, filosofi og sosialpsykologi i en helhetlig kunnskapsproduksjon som var både samfunnsnyttig, samfunnskritisk og samfunnsreformatorisk. I de seks tiårene som har gått, har TfS hatt rollen som både «flaggskip» og «fellesfjøs» for norsk samfunnsforskning (jf. Gjestland, 2010) med publisering og formidling av norsk, empirisk basert samfunnsvitenskapelig forskning til en bredere offentlighet som viktigste varemerke. TfS har vært en arena for publisering av banebrytende norsk forskning og viktige debatter om aktuelle samfunnsspørsmål på tvers av disiplingrensene.publishedVersio
Children in dual-residence arrangements: Exploring discourses of fairness and children's best interest in Norway
In many countries, dual residence is increasingly common for children when parents separate. This works well for many children, but opinions differ on whether or not it should be the norm. In analysing interviews with 35 nineto 19-year-olds with dual-residence experience in Norway, undertaken in 2018, we find clear traces of prevailing discourses in society. Claims of equality and fairness and claims of children's rights both emerge, the latter being particularly visible in the participants' recommendations to other children. Children value spending much time with both parents, but may still want more flexibility than their parents realise.publishedVersio
Political Cleavages in Indigenous Representation: The Case of the Norwegian and Swedish Sámediggis
Using Lipset and Rokkan’s cleavage theory in an Indigenous context, the article compares political cleavages in internal Sámi politics in Norway and Sweden. The authors discuss the historical legacies of each country’s policies toward the Sámi and subsequent development of party systems before using survey data to analyze cleavages within the Sámi electorates. The analysis shows a prominent cleavage in Sámi politics in Norway regarding the extent of Sámi self-determination, whereas the main cleavage in Sweden can be found in the category-split between reindeer herders and other Sámi created by state policy. Contemporary cleavages in Indigenous politics may, thus, be deeply rooted in nation-building processes.publishedVersio
Ulikhet og ideologi: Hva kan norsk samfunnsforskning lære av Piketty?
Med utgivelsen av Capital in the Twenty-First Century i 2013, satte Thomas Piketty ulikhet på dagsordenen med en kraft som er få akademiske utgivelser forunt. Forskere, allment samfunnsinteresserte så vel som politikere, lærte om hvordan den økonomiske ulikheten i mange land har skutt i været de siste 30–40 årene til fordel for en svært liten minoritet av superrike. I sin siste bokutgivelse – Capital and Ideology fra 2019 – tar Piketty opp igjen tråden fra 2013-utgivelsen. Denne gangen utvider han perspektivet til de politiske og ideologiske strukturene som skaper og reproduserer ulikhet.Pikettys flerfaglige tilnærming til studiet av ulikhet – i kombinasjon med hans betydning for det akademiske og offentlige ordskiftet – gjør det naturlig for oss i TfS-redaksjonen å invitere til et symposium om hans siste bokutgivelse. I dette nummeret har vi derfor invitert tre nestorer innenfor norsk samfunnsforskning, statsviteren Øyvind Østerud, sosiologen Marianne Norli Hansen og samfunnsøkonomen Kalle Moene, til å reflektere rundt hva deres fag kan lære av Pikettys siste bok.Ulikhet og ideologi: Hva kan norsk samfunnsforskning lære av Piketty?publishedVersio