Institutt for samfunnsforskning - Vitenarkiv
Not a member yet
1021 research outputs found
Sort by
Finansiering av frivillighet: Frivillig sektors økonomi og lokallagenes rammevilkår
I denne rapporten undersøker vi hvilke endringer som har skjedd i frivillig sektors økonomi, og hvordan kommunal frivillighetspolitikk – i samspill med den statlige politikken på feltet – påvirker rammevilkårene til lokale frivillige organisasjoner. Rapporten bidrar for det første med oppdaterte tall om økonomien i frivillig sektor, der vi ser nærmere på utviklingen i driftskostnader og inntekter fra ulike kilder på nasjonalt og lokalt nivå. Videre kaster rapporten lys over trekk ved kommunal frivillighetspolitikk og lokale styrings- og tilskuddsregimer gjennom analyser i en rekke utvalgte norske casekommuner. Kunnskap om dette er viktig for å forstå endringer i de økonomiske rammevilkårene for frivilligheten og betydningen for dens aktiviteter og samfunnsrolle.publishedVersio
Climate politics in hard times: How local economic shocks influence MPs attention to climate change
Most countries struggle to implement CO2 reducing policies. Implementation is politically difficult since it typically forces politicians to trade‐off different concerns. The literature on how parties and members of parliament (MPs) handle these trade‐offs is sparse. We use structural topic models to study how MPs in an oil dependent environment responded to a shock in the oil price that created spatially concentrated costs of climate policies. We leverage the rapid oil price drop between parliamentary sessions and MPs’ constituency adherence in a difference‐in‐differences framework to identify if MPs respond differently to variation in the salience of trade‐offs. We find that MPs facing high political costs of climate policies tried to avoid environmental topics, while less affected MPs talked more about investments in green energy when the oil price declined. Our results suggest that the oil price bust created a ‘window of opportunity’ for advocates of the ‘ green shift’.publishedVersio
Holdninger til innvandring, integrering og mangfold i Oslo
Denne rapporten tar utgangspunkt i den nasjonale holdningsundersøkelsen Integreringsbarometeret 2020, men den ser spesielt på holdninger til innvandring, integrering og mangfold i Oslo. Vi har stilt de samme spørsmålene til et ekstra utvalg av respondenter og har sørget for at alle bydelene i Oslo er representert. Hva mener folk i Oslo om innvandring?publishedVersio
The Immigrant-Native Gap in Union Membership: A Question of Time, Sorting, or Culture?
Trade union membership is an indicator of social integration. In this paper, we study the gap in unionization rates between immigrants and natives using high‐quality population‐wide administrative data from Norway. We document that the average unionization rate among immigrants increases strongly with time since arrival, but it never catches up fully with that of natives. Variables describing labour market sorting explain well above half of the gap, mainly because immigrants tend to be employed in firms and industries with lower levels of unionization. There are significant differences in immigrants' unionization by their country of origin, but these differences are also largely accounted for by background characteristics and labour market sorting — and they do not extend to the second generation. We conclude that existing research, which has mainly relied on survey data, has understated the importance of labour market sorting for immigrants' low unionization rates.acceptedVersio
Ønsker om barn – en spørreundersøkelse om fertilitet, arbeidsliv og familiepolitikk
Denne rapporten presenterer hovedfunnene fra en spørreundersøkelse om familiepolitikk og holdninger til å få barn, med 7686 respondenter i alderen 24-46 år. Målet med undersøkelsen er å undersøke oppfatninger blant menn og kvinner som er i eller nettopp har passert fruktbar alder, om hvilke forhold som betyr eller betød noe for valget om å få eller ikke få flere barn. Blant problemstillingene vi tar for oss er: Hvordan ser ønsker om antall barn ut for menn og kvinner i ulike aldersgrupper og innad i par, og hvordan samsvarer ønskene med det faktiske antallet barn? Hva mener kvinner og menn i ulike aldre om når det passer å få barn? Hvordan vurderer menn og kvinner med og uten barn den sannsynlige virkningen av ulike familiepolitiske tiltak på egen fruktbarhet? Hvordan vurderer kvinner og menn innvirkningen det å få barn har på forhold som har med arbeidslivet å gjøre – som karriere, arbeidstid og lønn – og aspekter ved livskvaliteten for øvrig? Hva vurderes som viktige årsaker til ikke å få flere barn eller å få barn overhodet?publishedVersio
Moving beyond: narratives of higher educational aspirations among descendants of immigrants’ in vocational training
publishedVersio
Hvilken valgordning får flest velgere til å stemme? Om sammenhengen mellom valgordninger og valgdeltakelse. (Vedlegg til NOU 2020:6)
Notatet er tatt inn som vedlegg til NOU 2020:6 "Frie og hemmelige valg : ny valglov", side 466 - 477.
https://www.regjeringen.no/contentassets/0516829ddd434b86880c80e9ceec0281/no/pdfs/nou202020200006000dddpdfs.pdfacceptedVersio
Regional variation in health care utilization and mortality
Geographic variation in health care utilization has raised concerns of possible inefficiencies in health care supply, as differences are often not reflected in health outcomes. Using comprehensive Norwegian microdata, we exploit cross-region migration to analyze regional variation in health care utilization. Our results indicate that place factors account for half of the difference in utilization between high and low utilization regions, while the rest reflects patient demand. We further document heterogeneous impacts of place across socioeconomic groups. Place factors account for 75% of the regional utilization difference for high school dropouts, and 40% for high school graduates; for patients with a college degree, the impact of place is negligible. We find no statistically significant association between the estimated place effects and overall mortality. However, we document a negative association between place effects and utilization-intensive causes of death such as cancer, suggesting high-supply regions may achieve modestly improved health outcomes.publishedVersio
Frivillighet i offentlige og offentlig finansierte kulturinstitusjoner. Institusjonenes perspektiv – Delrapport 2
Denne rapporten ser nærmere på offentlige og offentlig finansierte kulturinstitusjoners syn på hva bruken av frivillige aktører innebærer av (positiv) dynamikk og utfordringer. Mer konkret settes det søkelys på temaer som kulturell selvforståelse, rekruttering og samarbeid samt latente spenninger, utfordringer og gevinster ved kulturfrivillighet. Basert på data innhentet gjennom semistrukturerte samtaler med ledere og ansatte ved utvalgte kulturinstitusjoner og eksplorerende analyser er det tre forhold som peker seg ut. For det første er det en generell oppfatning at kulturfrivilligheten representerer en kulturell merverdi i kulturformidlingen og -forvaltningen ved å bidra med en annen type kulturfaglig kompetanse. Slik sett synes potensialet ved kulturfrivillighet å være mer kultur.
For det andre kommer det frem at dynamikken ved kulturfrivilligheten er knyttet til samspillet mellom de frivillige og kulturinstitusjonen, nærmere bestemt mellom de frivilliges engasjement – som er basert på kulturfaglig kompetanse – og institusjonens rom for å støtte og dra nytte av dette engasjementet. Den positive dynamikken oppstår hvis og når de frivillige og institusjonen møtes i et kulturfaglig kompetanse og interessebasert samspill.
For det tredje opplever kulturinstitusjonene reelle utfordringer knyttet til bruken av frivillige. Disse utfordringene er knyttet til formelle og lovpålagte regler, fysiske rammebetingelser og organiseringen og sikringen av den kulturfaglige kvaliteten i oppgavene frivillige utfører. Samtidig gir institusjonene uttrykk for at dette er praktiske utfordringer som kan løses – med de riktige redskapene og nok ressurser og kompetanser er utfordringene håndterbare. Men det viktigste av alt er at kulturinstitusjonene er samstemte i at gevinsten ved kulturfrivilligheten er langt større enn belastningen som det praktiske arbeidet med å legge til rette for frivilligheten innebærer.publishedVersio
What Shapes National Responses to EU Public Procurement Policy? The Case of Health and Social Services in Norway, Germany and England
This article investigates responses to EU public procurement directives in Norway, England and Germany, with a particular focus on health and social services. We used a comparative national patterns approach to analyse parliamentary debates, consultative statements, the media and interviews with stakeholders. The literature contains prominent arguments suggesting that health and social service governance regimes are converging on the liberal model. Some authors argue that with its focus on policies which create markets, the EU is a driving force with an increasing relevance for market-based governance practices. However, the role of EU legislation is unclear as procurement regimes in relation to the governance of health and social services constitute a highly ambiguous terrain. Our study enabled us to show that the form of the debate is highly dependent on path-dependent mechanisms and the degree of openness of the national political system that provides channels for interests to be articulated. Indeed, the Norwegian case study serves as an excellent example of why marketisation has not advanced to the degree predicted in the literature: an inclusive and open political system and a strong non-profit health and service sector meant that the non-profit groups managed to turn the debate in their favour.publishedVersio