Institutt for samfunnsforskning - Vitenarkiv
Not a member yet
1021 research outputs found
Sort by
Atypisk arbeid i Norge, 1995–2018 : Omfang, arbeidstakervelferd og overgangsrater
Get PDFDenne rapporten studerer omfanget av og kvaliteten på atypisk arbeid i norsk økonomi i perioden 1995–2018. Tilknytningsformene vi undersøker, er selvstendig oppdragstakere, midlertidig ansatte og ansatte i vikarbyrå, med registerdata som primær datakilde. Andelen selvstendige synker jevnt over perioden. Midlertidige ansettelser svinger mye med konjunkturene, men nivået holder seg overordnet stabilt fra 1995 til 2018. Andelen ansatte i vikarbyrå vokser over perioden, spesielt etter EU-utvidelsen i 2004, men utgjør fortsatt en liten del av økonomien. Jevnt over ligner selvstendige de fast ansatte i inntekts- og arbeidsvilkår. Fordelingen av selvstendige over inntektsfordelingen er imidlertid todelt, og det ser ut til å ha blitt færre selvstendige med høye inntekter og flere med lave inntekter over perioden. Midlertidige jobber ser i snitt ut til å være typiske startjobber og «ekstrajobber» for unge, med mye deltid og lave inntekter. Vikarbyråansatte jobber like mange arbeidstimer som fast ansatte, og de jobber i vikarbyrå over en lengre del av arbeidsmarkedskarrieren, men har lavere timelønn og inntekt. Fast arbeid og selvstendighet er stabile tilknytningsformer over karrieren. Midlertidig arbeid ser i mindre grad ut til å være en «blindvei», og i større grad ut til å være et «springbrett», både over tidsperioden og i forhold til annet atypisk arbeid. Vikarbyråarbeid har blitt en vanligere og mer langvarig tilknytningsform over tid. Utsatte grupper på arbeidsmarkedet har lavere sannsynlighet for å gå fra midlertidig jobb til fast jobb og fra vikarbyråjobb til fast jobb enn gjennomsnittet.publishedVersio
Fra bosetting til voksenliv: Den kommunale tjenestekjeden for enslige mindreårige flyktninger
Get PDFBosetting av enslige mindreårige innebærer et kommunalt ansvar for å vurdere og å tilby omsorg og oppfølging. Denne rapporten tar for seg kommunenes tjenestekjede og innsats ved bosetting og ved overgangen til at ungdommene selv skal klare seg ved avsluttet oppfølging. I perioden 2014 til i dag har det blitt bosatt 3850 enslige mindreårige flyktninger i norske kommuner. Forskningsprosjektet har bestått av fire delstudier, en studie av det bosettingsforberedende arbeidet, en studie av bosetting og botiltak, en skolestudie og en vergeundersøkelse. Vi har også undersøkt hvordan kommunene forankrer bosettingsarbeidet administrativt, finansieringsordningens betydning for botiltak, enslige mindreåriges overgang til å bli myndige og til å avslutte kommunenes oppfølging, og samarbeidet innad i tjenestekjeden.publishedVersio
Likelønn og det kjønnsdelte arbeidsmarkedet: Individuelle preferanser eller strukturelle begrensninger?
Get PDFDet norske arbeidsmarkedet er varig kjønnsdelt. Kjønnssegregering er en viktig forklaring på kjønnsforskjellene i lønn og er nær knyttet til arbeidstid, arbeidsforhold og karriereutvikling. I den offentlige debatten er lønnsgapet mellom kvinner og menn særlig blitt problematisert som et spørsmål om kjønnssegregering i arbeidsmarkedet og som et spørsmål om individuelle valg og individuell adferd. Samtidig er lønnsnivået systematisk lavere i forhandlingsområder der andelen kvinner er høyest. Denne rapporten ser på de underliggende årsakene som kan hjelpe oss til å forstå lønnsgapet mellom kvinner og menn i det kjønnsdelte arbeidsmarkedet i Norge. Rapporten legger særlig vekt på å undersøke om det er individuelle valg eller strukturelle faktorer ved arbeidsmarkedet som kan forklare lønnsforskjellene mellom kvinnedominerte og mannsdominerte yrker. Selv om dette er viktig å understreke, tar det oppmerksomhet bort fra andre grupper. For eksempel har den kvinnedominerte offentlige sektoren kontinuerlig lavere lønninger enn sammenlignbare sektorer som er mannsdominert. Hvordan likelønnsproblemet forstås og presenteres, har viktige implikasjoner for de politiske løsningene som blir iverksatt. Dokumentanalysen vil derfor konsentrere seg om hvordan lik lønn forstås i den norske debatten, og særlig om hvordan det forstås av Landsorganisasjonen (LO). Spesielt settes det søkelys på hvordan likelønn blir diskutert i tilknytning til lavlønnssektoren og offentlig sektor.publishedVersio
A Human Interest Economy: The Strategic Value of Turning Ordinary People into Exemplars in the News Media
Get PDFThis article explores how personal experience in the form of human interest stories has become a road to visibility, legitimacy, and impact for organizational actors and interest groups. Focusing on news media representations of health, where patients and their experiences with disease play an increasingly central role across media platforms, the article theorizes the hierarchies and dilemmas of a “human interest economy” in which ordinary people become exemplars, based on the authenticity of their experience, and their ability to attract attention and support. Departing from 38 interviews with management and communications professionals in Norwegian health interest groups, the article analyzes how organizations that provide exemplars to the news media adapt to and negotiate generic human interest formats that favor certain diseases, victims, and storylines over others. By discussing how the normative claims of immediate and authentic bottom-up voices in the news media tie in with less visible and more implicit strategic interests, the article adds to the theorizing about the role and power of ordinary people in the news, and how they serve the strategic interests of organizational actors that liaise between journalists and participants.acceptedVersio
Kjønn, karriere og omsorgsansvar blant økonomer: Likestilte idealer - kjønnsskjeve mønstre
Get PDFI denne rapporten undersøker vi likestillingsidealer og likestillingspraksis blant økonomer. Rapporten bygger på en spørreskjemastudie gjennomført høsten 2019, med svar fra 2046 økonomer med mastergrad. Vi finner liten forskjell mellom kvinner og menn når det gjelder ambisjoner om å gjøre karriere, bli leder og tjene mye. Idealet om et likestilt arbeids- og familieliv står også sterkt. Studien viser imidlertid at de mannlige økonomene langt oftere har stillinger på høyt stillingsnivå og med høy årsinntekt. Stillingsnivå og inntekt varierer med grad av omsorgsansvar. Både blant mødre og fedre er det de med minst omsorgsansvar som tjener mest, og som har de høyeste stillingene. Flertallet deler på omsorg for barn. Men blant de som ikke deler likt, er det mødrene som gjør klart mest på hjemmebane gjennom barnas oppvekst. Åtte av ti økonommødre opplever å ha ansvaret for familiens logistikk. De som deler likt på ansvaret for hus og familie er klart mest fornøyd med arbeidsdelingen på hjemmebane, både blant mannlige og kvinnelige økonomer. Mødre som gjør mest selv er mest misfornøyd. Både mannlige og kvinnelige økonomer tar foreldrepermisjon, men mødrenes permisjon er betydelig lengre. Fedre beholder også mer av ansvaret på jobb mens de er i permisjon og tar i mindre grad over ansvaret på hjemmebane. Sammenlignet med forrige undersøkelse i 2007, har oppslutningen om likestilling økt både som ideal og i praksis. Likevel har menn fortsatt klart oftere en partner med en mindre ansvarsfull jobb og lavere lønn. Andelen kvinner på toppledernivå og kvinners andel av menns lønn er også overraskende stabil og fortsatt relativt lav i 2019.publishedVersio
Eldre arbeidstakere med ny teknologi. Kommunikasjon og motivasjon i arbeidslivet under koronatiltakene
Get PDFDen globale koronapandemien førte våren 2020 til strenge smitteverntiltak i Norge. Et viktig tiltak var at skoler og barnehager ble stengt i en periode, og at arbeidstakerne som hadde mulighet til å jobbe hjemmefra, ble sterkt oppfordret til å gjøre dette. Store deler av arbeidsstyrken tilbrakte dermed denne våren på hjemmekontor og kommuniserte i stor grad med kollegaene og omverdenen for øvrig på digitale møteplattformer. Vi vet fra tidligere undersøkelser at det finnes en forestilling om at de eldre arbeidstakerne har en viss vegring mot ny teknologi generelt, og det virket rimelig å anta at dette ville inkludere en vegring mot utstrakt bruk av skjermbasert kommunikasjon. Det «sjokket» norsk arbeidsliv fikk i mars 2020, ga en god anledning til å utforske i hvilken grad dette stemte. Problemstillingene i denne rapporten er: (1) Hvordan opplevde ulike arbeidstakere overgangen til økt bruk av hjemmekontor og digitale møteverktøy, og (2) i hvilken grad har disse endringene påvirket motivasjonen de føler for jobben? Hovedfunnene kan oppsummeres i tre punkter: • De eldre arbeidstakerne har mestret overgangen til nye arbeidsformer like godt som de yngre. • Mange tror imidlertid at situasjonen etter at smitteverntiltakene ble innført, har vært særlig vanskelig for de eldre. • De eldre arbeidstakerne har ikke fått svekket jobbmotivasjonen på noen vesentlig måte i kjølvannet av koronatiltakene, men det kan være grunn til bekymring for motivasjonen hos enkelte av de yngste arbeidstakerne.publishedVersio
Competition and interaction: Party ties to interest groups in a multidimensional policy space
Get PDFPolitical parties and interest groups play a vital role in incorporating societal interests into democratic decision‐making. Therefore, explaining the nature and variation in the relationship between them will advance our understanding of democratic governance. Existing research has primarily drawn attention to how exchange of resources shapes these relationships largely neglecting the role of contextual conditions. Our contribution is to examine whether parties’ structured interactions with different categories of interest groups vary systematically with the pattern of party competition at the level of policy dimensions. First, we argue that higher party fragmentation in a policy space makes organisational ties to interest groups more likely, due to fears of voter loss and splinter groups. Second, we expect higher polarisation between parties on a policy dimension to make ties to relevant groups less likely due to increased electoral costs. We find support for both expectations when analysing new data on 116 party units in 13 mature democracies along nine different policy dimensions. Our findings underline the value of considering the strategic context in which parties and interest groups interact to understand their relationship. The study sheds new light on parties and interest groups as intermediaries in democracy and contributes to a new research agenda connecting interest group research with studies of parties’ policy positions and responsiveness.publishedVersio
Frivillighet, klasse og sosial ulikhet: Norsk frivillighet i et klasseperspektiv
Get PDFHittil har forskningen på ulikhet i frivillig deltakelse basert seg på enkle indikatorer som høyeste utdanningsnivå, inntekt og sosiale nettverk. Det mangler studier som tar i bruk et eksplisitt klasseperspektiv på disse temaene, der ulike former for ressurser blir knyttet til sosial klasse og sosial posisjon, eller frivillig innsats kan være et uttrykk for klassetilhørighet. Ved hjelp av survey-data fra den norske befolkningen undersøker vi i denne studien mer detaljert sammenhengen mellom deltakelse i ulike former for frivillig arbeid og en rekke enkeltindikatorer utover de «vanlige», som hvilket fagområde man har sin høyeste utdanning fra, foreldres utdanning og ulike mål på inntekt og nettverk. I tillegg undersøker vi sosial ulikhet i frivilligheten i et mer eksplisitt klasseperspektiv og med andre metoder enn det som er gjort før. Analysene viser at studenter og personer som har sterke nettverk, har høyt utdanningsnivå eller vokste opp i et hjem med mange bøker, er mer tilbøyelige en andre til å delta i frivillig arbeid. Høyt utdannede er overrepresentert i mange deler av frivilligheten. De utfører også oftere enn andre oppgaver knyttet til styrearbeid, administrasjon og kommunikasjon, mens den tradisjonelle dugnaden tiltrekker seg både lavt og høyt utdannede. Det å ha mange nære venner henger særlig tett sammen med frivillig deltakelse på tro- og livssynsfeltet, mens betydningen av kjennskap til ressurssterke personer er særlig tett knyttet til frivillig innsats på arbeidslivsfeltet.publishedVersio