Institutt for samfunnsforskning - Vitenarkiv
Not a member yet
1021 research outputs found
Sort by
The age profile of European welfare states. A source of intergenerational conflict?
Get PDFpublishedVersio
Fortsatt polarisering i det norske arbeidsmarkedet?
Get PDFArbeidsmarkedene i vestlige land har blitt polarisert over tid ved at middelklasseyrker har blitt automatisert bort. Denne prosessen er tidligere også dokumentert i Norge. Ettersom automatiseringen og digitaliseringen har fortsatt å øke, undersøker vi i denne artikkelen om de polariserende tendensene fortsatt pågår. Ved å analysere norske registerdata for perioden 2004-2018 finner vi stadig økende etterspørsel i toppen av yrkesfordelingen, men ikke økt etterspørsel lengre ned i fordelingen. Oppgraderingen og økt etterspørsel i toppen av arbeidsmarkedet, fortsatt fall i etterspørselen på midten, dempes av at relative lønninger har økt på toppen og falt på bunnen.publishedVersio
Kjønnsgap i holdninger til pensjonssystemet – verdikamp eller økonomisk egeninteresse?
Get PDFDet finnes mye forskning om «kjønnsgapet» i politiske holdninger som innebærer at kvinner slutter sterkere opp om en generøs og omfordelende velferdsstat enn menn. Derimot er det lite kunnskap om et eventuelt kjønnsgap i holdningene til utformingen av pensjonssystemet, et tema som har stor betydning for kvinners økonomiske velferd i pensjonsalderen. Basert på en survey fra 2019 finner vi stor støtte i befolkningen til sentrale omfordelingsmekanismer i pensjonssystemet og at kvinner er enda mer positive enn menn. Kvinner mener oftere at minstepensjonen er for lav, og at taket for opptjening er for høyt, og de er mer positive til omsorgsopptjening og nøytrale delingstall. Kjønnsforskjellene modereres imidlertid betydelig når vi justerer for sosioøkonomiske og demografiske forhold i multiple regresjonsanalyser. Resultatene gir grunn til å problematisere forskningslitteraturens funn om et moderne «kjønnsgap» i velferdspolitiske holdninger. Når spørsmålene knyttes til en konkret ordning, ser vi at både kvinner og menn i hovedsak støtter ordninger de har fordeler av selv.publishedVersio
Helse, medier og makt: Kommunikasjonsregimer i mediene
Get PDFHelse og sykdom angår oss alle og omtales i alle slags formater i nyhetsmedier og i sosiale medier. I de siste tiårene har den personlige erfaringen med sykdom vokst fram i helsejournalistikken. Legene, forskerne, helsemyndigheter og politikere er stadig nøkkelaktører – men de erstattes, flankeres eller utfordres kontinuerlig av stemmene som tilbyr følelse, dybde og innlevelse i hva sykdom handler om i praksis. I forskningsprosjektet Helse, medier og makt har vi studert hvilke budskap som dominerer, og hvilke aktører og stemmer som når gjennom i dette medielandskapet. Vi har satt helsedekningen i Norge inn i en historisk og komparativ kontekst og også belyst spørsmål knyttet til lobbyvirksomhet og politisk innflytelse, makt og avmakt og individ mot system. Ved å gå bak overskriftene i helsenyhetene har vi vist hvilke former for samarbeid, allianser, mediestrategier og lobbyvirksomhet som er skjult for publikum. I tillegg har vi vist hvordan den økende åpenheten om personlige erfaringer med helse og sykdom har bidratt til å bryte ned stigma og skam, samtidig som utviklingen reiser etiske spørsmål om pasientenes selvbestemmelse, samtykkekompetanse og kontroll med egen historie. I denne brosjyren presenterer vi hovedfunnene fra prosjektet.publishedVersio
The 'unfinished' revolution: What is the impact of education on fathers' family work?
Get PDFpublishedVersio
Increased media choice and political knowledge gaps: A comparative longitudinal study of 18 established democracies 1995-2015
Get PDFWe investigate the often-stated, but disputed claim in the political science and political communication literature that increasing media choice widens inequalities in political knowledge. The assumption is that in a high-choice media environment, the politically interested will consume more news while the uninterested will avoid such content, leading, in turn, to widening differences in political knowledge. Although previous studies show that high media choice increases political knowledge gaps in the United States, comparative longitudinal evidence is currently lacking. To fill this gap, we draw on data from four rounds of the Comparative Study of Electoral Systems. Overall, we do not find general support for the high-choice knowledge gap thesis. In most countries, there is no indication that inequality in political knowledge has increased over time. Building on recent insights from political communication research, we question key assumptions of the high choice knowledge gap thesis.publishedVersio
