Institutt for samfunnsforskning - Vitenarkiv
Not a member yet
1021 research outputs found
Sort by
Lowering the Voting Age to 16 in Practice: Processes and Outcomes Compared
Get PDFResearch into the possible consequences of lowering the voting age to 16 used to be rather speculative in nature, as there were few countries that had implemented earlier enfranchisement. This has changed over the past decade. We now have a range of countries in different locations, mostly in Europe and South America, where 16- and 17-year-olds can vote in some or all elections. In many of those places empirical research has given us insights into the experiences of young people and the impact of those changes on political discussions. However, so far these studies have largely been conducted individually in each country, which makes comparisons difficult. This article summarises the key insights from empirical research across countries with lower voting ages. It identifies common patterns, but also highlights differences. Overall, the impact appears to not be negative and often positive in terms of political engagement and civic attitudes. However, the comprehensiveness of effects varies. The article offers some possible frameworks to understand differences, in particular by reflecting on the processes that led to voting franchise changes, but also indicates where gaps in knowledge remain, and what sort of research would be required to produce systematically comparable results.publishedVersio
Beware of the “poverty migrant”: media discourses on EU labour migration and the welfare state in Germany and the UK
Get PDFThis article examines the role of the media in the EU freedom of movement debate through the lens of high-circulation German and UK newspapers during the first half of 2014. It explores how the media problematised migration from Eastern European member states and its influence on national host country labour markets and welfare systems. It also analyses how different media outlets positioned themselves in relation to relevant policies or policy proposals. The findings show that most articles in our sample present low-skill, low-wage working European Union (EU) migrant class referred to as “poverty migrants” as a problem to be addressed at the policy level in contrast with the economically self-sufficient migrant with marketable skills. The article contributes to discussions on work, welfare, and mobility in the EU by cross-fertilising the literature on migration policy, freedom of movement, social rights, and the media.publishedVersio
Delrapport: Følgeforskning og evaluering av forsøk med fritidskortordninger. Erfaringer fra forsøkskommunenes innføring av Fritidskortet
Get PDFDenne delrapporten tar for seg kommunenes erfaringer fra innføringen av forsøket med fritidskort for barn og unge. Fritidskortet er en universell ordning for alle barn og unge fra 6 til fylte 18 år som skal kunne brukes til å dekke utgifter til deltakeravgiften i forbindelse med organiserte fritidsaktiviteter. Forsøket med Fritidskortet gjennomføres i 12 ulike kommuner. Rapporten baserer seg på en forstudie der formålet har vært å undersøke hvordan forsøket har blitt innført og gjennomført i deltakerkommunene og erfaringene de har gjort seg så langt, hva de har lykkes med, og hvilke utfordringer de har møtt på underveis i denne prosessen. Studien baserer seg på intervjuer med prosjektledere i kommunene og en dokumentstudie av politiske og andre plandokumenter fra kommunene.publishedVersio
The Making and Circulation of Corporate Quotas
Get PDFThis chapter examines the making and circulation of gender quotas for corporate boards, a gender-equality policy innovation adopted by Norway’s parliament in 2003. Corporate quotas quickly attracted considerable international attention and have since circulated to a number of European countries. The diffusion of corporate quotas has not led to straightforward copying of the Norwegian regulations, though, as the adopted policies have varying rules for gender composition, implementation, and sanctions. A Nordic model for the spread of corporate quotas could not be identified. The chapter ends with reflection on why an inherently controversial measure such as corporate quotas has become a central gender-equality policy reform, attracting considerable attention on the policy agendas of nation states and on the European Union level throughout the 2000s.publishedVersio
Do unions contribute to creative destruction?
Get PDFWe apply a shift-share approach and historical unionisation data from 1918 to study the impact of regional unionisation changes in Norway on regional wage and productivity growth, job-creation and -destruction and social security uptake during the period 2003–2012. As unionisation increases, wages grow. Lay-offs through plant closures and shrinking workplaces increase, causing higher retirement rates, while job creation, plant entry and other social security uptakes are unaffected. Productivity grows, partly by enhanced productivity among surviving and new firms and partly by less productive firms forced to close due to increased labour costs. Thus, unions promote creative destruction.publishedVersio
Feminisme og holdninger til likestilling – tendenser til polarisering?
Get PDFI dette notatet undersøker vi om den økende likestillingsskepsis og antifeministiske mobiliseringen som finner sted i en rekke land verden over, gjenfinnes i en økende motstand mot feminisme og likestilling i Norge. Vi undersøker om og eventuelt hvordan økende polarisering omkring feminisme og likestilling kommer til uttrykk innenfor en overordnet likestillingsvennlig norsk offentlighet ved analyse av en rekke spørsmål om holdninger til likestilling som er stilt i ulike surveyundersøkelser. Vi har gått igjennom flere store surveyundersøkelser og kartlagt hvilke spørsmål om holdninger til kjønn og likestilling som er stilt over tid. Videre har vi analysert utviklingen i oppslutning om likestilling basert på en del av disse spørsmålene. Vi har vært opptatt av å undersøke om vi ser ulike oppslutningsmønstre for spørsmål om holdninger til kvinners yrkesarbeid, spørsmål om holdninger til menns deltakelse hjemme, spørsmål om arbeidsdelingen blant par med barn og spørsmål om den videre likestillingsutviklingen, og også om endringsmønstrene varierer mellom grupper i befolkningen. Vi har også tatt med spørsmål om syn på selvbestemt abort, fordi det er et sentralt tema i antifeministisk debatt i andre land, og som også har vist seg å ha mobiliserende kraft i den norske debatten. Selv om vi primært ser på spørsmål som har vært gjentatt over tid, viser vi også resultater fra noen spørsmål som har vært stilt kun én eller to ganger. Analysene vi har presentert er hentet fra internasjonale undersøkelser, så som International Social Survey Programme (ISSP), Verdiundersøkelsen og European Social Survey (ESS), samt norske undersøkelser som Valgundersøkelsen og Norsk Monitor. Mange av spørsmålene kan fortone seg som litt utdaterte og preget av å være utformet i en tid da likestillingsdebatten var annerledes enn i dag. Det primære for oss har imidlertid vært å undersøke variasjon i oppslutning mellom grupper og endring over tid. Vi har også vært opptatt av å få fram at måten spørsmålene utformes på, og den konteksten de stilles i, kan ha betydning for det bildet vi får av folks holdninger til likestilling. Vi håper at denne kartleggingen og disse enkle analysene kan bidra med kunnskap om hvorvidt og i hvilken grad normer om likestilling i økende grad er under press som følge av tendenser til polarisering i den offentlige debatten og i opinionen i Norge. I tillegg understreker vi behovet for å analysere og vurdere hva som menes med antifeminisme og hva slags innhold det skal fylles med. Ethvert uttrykk for motstand eller skepsis til likestillingsnormer og feminisme bør ikke tolkes som antifeminisme. Men analysene av variasjon i oppslutning om ulike likestillingsspørsmål som presenteres i dette notatet, kan danne et utgangspunkt for å vurdere om det er tegn på at motstand mot likestilling inngår i eventuelt pågående tendenser til økende polarisering omkring sentrale likestillingsspørsmål i Norge. Hovedfunnet i dette notatet er at vi ikke finner tegn til en økende motstand mot likestilling i form av større skepsis til likestillingsidealer, forstått som likestilte familieroller for kvinner og menn, eller mindre oppslutning om likestillingspolitikk.publishedVersio
From national activation legislation to local practices in Norway—Why the same law gives diverse practices
Get PDFSocial policies are legislated nationally and implemented locally, and despite national attempts at vertical policy coordination, implementation varies. The aim of this article is to better understand variations in local implementation of national policies, emphasising, in particular, structural conditions. Our case is a legislative change in Norway that obliged municipalities to implement compulsory participation and conditionality for young recipients of social assistance. We conducted a comparative case study analysis in which, through 28 qualitative interviews, we compared six municipalities. We found that municipalities that have conceptualised compulsory participation as physical work and long hours in catch-all programmes are also the municipalities that sanction through benefit cuts. The municipalities that were more reluctant to cut benefits were those with the least straining requirements in terms of content and scope. We discuss local variation in terms of local-level path dependence, the size of the municipality and state supervision of municipalities.publishedVersio
Egalitarian inequality: Gender equality and pattern bargaining
Get PDFThis article analyzes the role of the collective wage-setting institution of “pattern bargaining” in maintaining the gendered hierarchies of the labor market and gender pay gap in Norway. The gendered labor market is considered a main cause of the gender pay gap, yet current research and policy has not examined the relation of the gender pay gap to the way sectoral wages are set. Norway is an interesting case because its wage-setting model and gender equality are highly esteemed globally. However, although the wage-setting system in Norway creates an overall more egalitarian wage structure than other advanced industrial countries, it has a built-in gendered inequality that is not part of its current discussion on resolving the gender pay gap. We introduce egalitarian inequality to conceptualize this. The article examines the presentation of the gender pay gap in relation to the gendered labor market, and how the pattern bargaining model is presented as both a solution and a hindrance, and which discourse dominates. We analyze the public discourse on the gender pay gap and the pattern-bargaining model, and its interrelations, through the lens of policy advisory commissions appointed by the government, the Norwegian Official Commissions. The findings reveal a dual commitment of upholding both pattern bargaining and gender equality but hardly any willingness to adjust the pattern bargaining model to combat the gender pay gap. A clear hierarchy is expressed in which gender equality is subordinate to pattern bargaining.publishedVersio