Institutt for samfunnsforskning - Vitenarkiv
Not a member yet
1021 research outputs found
Sort by
Samarbeid mellom kulturskolen og den lokale kulturfrivilligheten
Get PDFFormålet med denne rapporten er å studere samarbeidet mellom kulturskolen og de frivillige foreningene på kulturfeltet gjennom fire overordnede problemstillinger: 1) Hvilke samarbeidsmodeller mellom kultur frivillighet og kommunal kulturvirksomhet finnes det? 2) Hvordan finansieres samarbeidene mellom de kommunale kulturskolene og kulturfrivilligheten? 3) Hvordan jobbes det med bred deltakelse og rekruttering i kulturskolen? 4) Hvordan er samarbeidet mellom kulturfrivillige og profesjonelle aktører? Vi ser at nær sagt alle kulturskoler har en eller annen form for samarbeid med den lokale kulturfrivilligheten. Det varierer imidlertid hvor mange foreninger kulturskolen samarbeider med, og hvor omfattende samarbeidet arter seg. De vanligste formene for samarbeid handler ifølge kulturskolen om overlappende personell (82 prosent), gjennomføring av selve aktivitetene (79 prosent) og dessuten begivenheter som konserter, forestillinger eller treff (78 prosent). Både kulturskolene og kulturfrivilligheten, og da spesielt de som har mest utbredt samarbeid (korps, orkester/band og teater), er godt fornøyde med samarbeidet. Begge typer aktører peker imidlertid på at det ville være ønskelig med mer samarbeid, men at manglende administrativ kapasitet gjør det vanskelig. Økonomi er en avgjørende del av forholdet mellom kulturskolen og kulturfrivilligheten, særlig gjennom at frivilligheten kjøper dirigent- og instruktørtjenester av kulturskolen. De ulike aktørene har oppmerksomhet om å senke terskelen for deltakelse for å rekruttere bredere i befolkningen. Hovedvirkemiddelet ser ut til å være arbeid med å redusere eventuelle økonomiske barrierer for deltakelse. Det er færre virkemidler for å få en mer representativ rekruttering med tanke på for eksempel kjønn eller kulturell bakgrunn.publishedVersio
Civil society in welfare – The roles and potentials of professional nonprofits and voluntary organizations
Get PDFWe explore the potential of civil society as an ideological and organizational force in contemporary Norwegian welfare. To guide our analysis, we developed a conceptual framework of civil society’s role in welfare with four key dimensions related to civil society as a service provider, a pioneer, a value guardian and an improver or advocate. We differentiated between nonprofits that rely primarily on paid staff and voluntary organizations dominated by volunteers and asked: What different roles do voluntary organizations and professional nonprofit welfare providers play in today’s Norwegian welfare society? Our empirical strategy consisted of documentary studies and interview data collected from Norwegian municipalities between 2022 and 2023, comparing substance abuse care, in which nonprofit organizations dominate, with elderly care, in which voluntary organizations are more central. We found that Civil Society Organizations played a limited role compared to the state, but could serve as an important vehicle for welfare change when citizens found such change necessary. While professional nonprofit organizations were involved to a greater extent than voluntary organizations in formulating policies, also the latter could have an ideological influence on services.publishedVersio
Oppfatninger om betydningen av barn for kvinner og menn. Svar fra en spørreundersøkelse
Get PDFDette notatet viser analyser av respondentenes svar på en påstand om at det å få barn er den største gleden i livet for kvinner og for menn, og respondentenes oppfatninger om i hvilken grad det er et problem at stadig flere kvinner/menn velger ikke å få barn.publishedVersio
Conditions for Successful Collaboration in Emergency Response: Evidence From a Survey Experiment of Organized Search and Rescue Volunteers in Norway
Get PDFTrust, previous collaboration history, power asymmetry, and shifts from horizontal to hierarchical governance are factors that have been argued and, to some extent, shown to impact the success of collaboration. However, we know little about how these factors play out in the context of emergency response collaboration, particularly between public authorities and organized search and rescue (SAR) volunteers. Using a conjoint experiment with organized SAR volunteers in Norway, we examine how collaboration that blends hierarchical command and horizontal network coordination works in practice by randomly varying multiple features of a hypothetical mission. Our exploratory study confirms that the shift from horizontal to vertical modes of governance poses a challenge for collaborative emergency response. Furthermore, the findings highlight that trust, as social capital built through repeated interactions, is a key resource in multi-actor emergency management, both as an initial condition and during the response phase.Conditions for Successful Collaboration in Emergency Response: Evidence From a Survey Experiment of Organized Search and Rescue Volunteers in NorwaypublishedVersio
Whistleblowing – an extension of working life democracy? The case of Norway
Get PDFWorking life relations are in a continuous state of change. So are the institutions of working life democracy. In Norway, three well-established components of working life democracy have been in place since the 1960s and 1970s, developing along different institutional tracks: collective bargaining at the national level, employee representation on the boards, and employee participation in protection of health and safety in the work environment. From 2007, legal protection of whistleblowing was included in the Working Environment Act (WEA), anchored in specific institutional arrangements. Before the turn of the century, a common assumption was that whistleblowing mainly targets irregular, even criminal, dispositions of the enterprise. After the inclusion in the WEA, data from Norway from the years 2016 to 2022 demonstrate that to a large extent, psycho-social problems have become the object of whistleblowing. However, institutional specificities limit the handling of social interaction problems by the traditional work environment arrangements. Against the background of its separate institutions for the handling of grievances, it is argued that whistleblowing, along with freedom of expression, are parts of a fourth track of democratization. Even though the institutional setup of whistleblowing has been revised twice since 2007, the findings indicate that additional revisions are still desirable.Whistleblowing – an extension of working life democracy? The case of NorwaypublishedVersio
Holdninger til likestilling og kjønnsroller blant menn og kvinner i ulike grupper. Analyser av utvalgte spørsmål fra CORE Survey 2022 ‒ Likestillingsundersøkelsen. Notat til Mannsutvalget
Get PDFDette notatet er belyser holdninger til likestilling og kjønnsroller i den norske befolkningen, basert på utvalgte spørsmål fra CORE Survey 2022 – Likestillingsundersøkelsen. Spørsmålene viser oppslutning om kjønnslikestilling i politikken, yrkeslivet, utdanningssystemet, familielivet og på andre områder. For hvert spørsmål vises svarfordelingen for hele befolkningen sett under ett og for menn og kvinner separat. I tillegg er svarene brutt ned etter alder, utdanning, bosted og politisk stemmegivning. Notatet er laget på oppdrag fra Mannsutvalget.Holdninger til likestilling og kjønnsroller blant menn og kvinner i ulike grupper. Analyser av utvalgte spørsmål fra CORE Survey 2022 ‒ Likestillingsundersøkelsen. Notat til MannsutvalgetpublishedVersio
Eldre og frivillig innsats
Get PDFOffentlige dokumenter peker på den store ressursen eldre representerer og potensialet for frivillig arbeid. Vi vet imidlertid lite om hvordan frivillige organisasjoner, kommuner og frivilligsentraler ser på eldre frivillige, og tidligere litteratur avdekker også manglende kunnskap om hva som hemmer og fremmer frivillighet blant eldre. I denne rapporten undersøker vi hva frivillighet blant eldre kan bety for lokalsamfunnet de er en del av, både i form av merverdi og eventuelle uheldige sider. Vi undersøker også hva som hemmer og fremmer frivillig innsats fra eldre. Videre analyserer vi strategier for rekruttering og inkludering av eldre som frivillige, og hvordan det fremmes og argumenteres for eldrefrivillighet blant lokale frivillige organisasjoner, i lokalaviser og fra kommunens side i ulike plandokumenter. Rapporten bygger på en spørreundersøkelse i åtte kommuner i Vestland fylke i 2023. I disse kommunene har vi sendt spørreundersøkelsen til alle kommunale og ikke-kommunale frivilligsentraler og lokallagene til seks etablerte frivillige organisasjoner samt deres fylkeskontor. En kort dokument- og lokalmedieanalyse utfyller spørreundersøkelsen.
Sentrale funn er at eldre frivillige har stor betydning for lokalsamfunnet. Eldrefrivillighet antas å bidra til bedre helse og livskvalitet, både blant dem som gjør en frivillig innsats, og blant dem som den frivillige innsatsen er rettet mot. Eldre frivillige bidrar også til bedre kvalitet på tjenester, tilbud og aktiviteter. Respondentene oppfatter at eldre frivillige bidrar med flere timer frivillig innsats enn yngre, og at de i større grad enn yngre forplikter seg til å stille opp og utføre fastlagte oppgaver over lengre tid. Påstander om at eldre frivillige medfører større behov for koordinering, og at involvering av eldre frivillige gir uklare ansvarsforhold mellom ansatte og frivillige, får liten grad av støtte hos respondentene. Historiene om eldre frivilliges bidrag til lokalsamfunnet som presenteres i lokalavisene, er i overveiende grad positive. Tilsvarende finner vi, i det svært begrensede materialet fra kommunale dokumenter der eldrefrivillighet er omtalt, en positiv fremstilling av eldre frivilliges betydning i lokalsamfunnet.
Spørreundersøkelsen viser videre at vektlegging av de eldres ressurser og erfaring i rekrutteringsarbeidet og faktorer som tilrettelegging, at lokaler og arenaer er universelt utformet, og at oppgaver og aktiviteter tilpasses den enkeltes ønsker og kapasitet, fremmer frivillig innsats fra de eldre. Helseutfordringer identifiseres som den viktigste individuelle barrieren mot frivillig innsats fra de eldre. Respondentene fra de kommunale frivilligsentralene vurderer at eldre har mindre tid til frivillig arbeid på grunn av familieforpliktelser o.l., mens respondentene fra de frivillige organisasjonene ikke ser dette som en utfordring.
Rekruttering av eldre er imidlertid en generell utfordring. Respondentene som oppgir at eldre er viktige som målgruppe og som medlemmer, svarer i stor grad at de opplever at det er lettere å rekruttere eldre frivillige enn frivillige under 62 år. Dette indikerer at organisasjoner hvor arbeid blir utført for, med og av eldre i større grad klarer å rekruttere eldre frivillige enn andre organisasjoner. Frivilligsentralene er i større grad opptatt av å rekruttere eldre frivillige enn de frivillige organisasjonene.publishedVersio
Velgerinnflytelse ble fjernet med et pennestrøk
No full textPå valgdagen om litt under et år har velgerne ingen innflytelse på hvilke enkeltpolitikere som velges til Stortinget. Det er vel verdt en diskusjon?Velgerinnflytelse ble fjernet med et pennestrøkpublishedVersio
Da ekstremisten meldte sin ankomst
No full textKommer forskere over urovekkende data, må flere motstridende hensyn avveies. Da er det viktig med et støtteapparat, skriver Signe Bock Segaard.Da ekstremisten meldte sin ankomstpublishedVersio