Institutt for samfunnsforskning - Vitenarkiv
Not a member yet
1021 research outputs found
Sort by
Union effects on product and technological innovations
Get PDFWe present theoretical and empirical evidence challenging early studies that found unions were detrimental to workplace innovation. Under our theoretical model, unions prefer product innovation to labor-saving technological process innovation, thus making union wage bargaining regimes more conducive to product innovation than competitive pay setting. We test the theory with population-representative workplace data for Britain and Norway. We find strong support for the notion that local bargaining leads to product innovation, either alone or together with technological innovation.acceptedVersio
Short- and long-term delegation: what are the effects on politicians’ sense of control?
Get PDFpublishedVersio
Older workers imagining retirement: the collapse of agency, or freedom at last?
Get PDFpublishedVersio
Whose stories are told and who is made responsible? Human-interest framing in health journalism in Norway, Spain, the U.K. and the U.S.
Get PDFHuman-interest narratives are journalistic tools to captivate and engage the audience, influence public opinion and bring revenue to media organizations. This paper analyses how human-interest narratives are used in contemporary health journalism across media systems and health systems. Based on a comparative content analysis of Norwegian, Spanish, U.K. and U.S. newspapers (2016–2017), it studies how human-interest stories are contextualized, health problems explained and responsibility attributed. The article reveals a complex picture of the role of human-interest stories in health coverage. In line with expectations, the study finds that human-interest stories do tend to emphasize individual biomedical treatment of illness and to privilege idealized victims who fit the routines of dominant media dramaturgy. In contrast to theories that consider personalization of news as an individualization of responsibility and dumbing down of public debate, however, the study finds that human-interest narratives are also used to explain health as a structural phenomenon and a collective responsibility, appealing to political intervention and accountability of health authorities. Such claims are more prominent in European human-interest health stories and less frequent in the more strongly commercialized U.S. health and media system.publishedVersio
Lønnsforskjeller mellom kvinner og menn – hvilken rolle spiller bedriften?
Get PDFDenne artikkelen analyserer lønnsforskjeller mellom kvinner og menn i privat sektor i Norge med et spesielt fokus på forskjeller mellom bedrifter av ulik størrelse. Våre analyser viser at lønnsforskjellene mellom kvinner og menn i virksomheter i privat sektor har falt fra 13,5 prosent i 2015 til 11 prosent i 2017, og at den nedadgående trenden som er vist i tidligere undersøkelser har vedvart. Med utgangspunkt i tidligere forskning er det grunn til å tro at lønnsforskjellene mellom kvinner og menn er størst i store bedrifter. I denne artikkelen finner vi at kjønnsforskjellen i lønn er større i de minste bedriftene enn den er i de mellomstore, og den er aller størst i de største bedriftene. Når vi studerer lønnsforskjeller mellom kvinner og menn innad i bedrifter, er timelønnsforskjellen på 9 prosent, og forskjellene er størst i de store bedriftene. Våre funn antyder at det vil være viktig å rette søkelyset mot de prosessene som er ulikhetsskapende innad i både de store og de små bedriftene i arbeidet med å redusere kjønnsforskjeller i lønn framover.publishedVersio
Mobbing og hatytringer blant skoleungdom i Oslo: Betydningen av elevenes minoritetsbakgrunn og skolekonteksten
Get PDFDenne artikkelen undersøker hvorvidt unges etniske og religiøse minoritetsbakgrunn gjør dem mer utsatt for krenkelser og eksklusjon. Studien undersøker dette gjennom analyser av erfaringer med mobbing og hatytringer blant skoleungdom i Oslo og hvordan slike erfaringer henger sammen med elevenes etniske og religiøse bakgrunn og med skolekonteksten i form av andelen elever med innvandrerbakgrunn på skolen. Analysene er basert på data fra 9117 elever på videregående skole som deltok i Ung i Oslo-undersøkelsen i 2018 (Ungdata). Resultatene viser at ungdom med etnisk og religiøs minoritetsbakgrunn er omtrent like utsatt for mobbing som elever med foreldre født i Norden, imidlertid opplever de langt oftere hatytringer som retter seg mot deres hudfarge, etniske eller religiøse minoritetsbakgrunn. Dette gjelder særlig dersom elevene tilhører en annen religion enn kristendom og dersom de går på skoler med lav andel elever med innvandrerbakgrunn. Tilsvarende er elever med foreldre født i Norden oftere utsatt for mobbing og hatytringer på skoler med høy innvandrerandel. Artikkelen bidrar til diskusjonen om hvordan etnisk og religiøs minoritetsbakgrunn kan fungere som markører på annerledeshet og viser hvordan den lokale konteksten kan ha betydning for i hvilken grad slike forskjellsmarkører blir relevante.publishedVersio
Silenced at the border: Norwegian gender equality policies in national branding
Get PDFacceptedVersio
Sosial ulikhet i barn og unges deltakelse i organiserte fritidsaktiviteter
Get PDFDeltakelse i organiserte fritidsaktiviteter er for barn og ungdom en viktig kilde til fellesskap, identitet og mestring. Det er imidlertid grunn til å tro at sosioøkonomiske forskjeller fortsetter å gjøre seg gjeldende i barn og unges deltakelse i slike aktiviteter. Kunnskap om dette er viktig for å forstå endringer i barn og unges oppvekstsvilkår i Norge. Denne rapporten belyser sosioøkonomiske forskjeller i barn og unges deltakelse i organisert fritid og gir kunnskap om hvilke økonomiske og sosiale barrierer som hindrer deltakelse, og dessuten geografiske variasjoner i deltakelse og forskjeller i deltakelse mellom unge med minoritets- og majoritetsbakgrunn. Analysene i rapporten er basert på ungdataundersøkelser: nasjonale representative tverrsnitts- og tidsseriedata for ungdomsskole og videregående fra 2014 til 2019 og tilsvarende data for videregående for perioden 2017–2019.publishedVersio
Kjønn, karriere og omsorgsansvar blant jurister
Get PDFDenne rapporten presenterer funn fra en spørreundersøkelse om kjønn, karriere og omsorgsansvar blant jurister, basert på svarene fra rundt 3400 yrkesaktive medlemmer av Norges Juristforbund.
Juristene i studien har samme utdanningsbakgrunn, relativt like ambisjoner og et ideal om høy grad av likedeling av arbeid både ute og hjemme. Likevel finner vi et tydelig kjønnsskjevt mønster der juristfedre jobber i andre stillinger og tjener klart mer enn juristmødre. Kjønnsforskjellen kan ikke forklares med ulike ambisjoner eller ulike arbeid–familieidealer. 9 av 10 respondenter svarer at de har et ideal om likestilte småbarnsfamilier, vor mor og far jobber like mye og deler likt på ansvaret hjemme. Den faktiske balansen mellom arbeid og familieliv ser imidlertid ut til å være kjønnsskjev allerede fra foreldrepermisjonen. Juristmødre svarer fortsatt i langt større grad enn fedre at de har hovedansvaret for omsorgsarbeidet i familien. De opplever også oftere at det er vanskelig å kombinere familiesituasjonen sin med stillinger som innebærer å måtte takle vedvarende høyt arbeidspress, generell arbeidsinnsats utover normalarbeidsuka, levere på kort varsel og være tilgjengelig for kunder.
Disse lite familievennlige forventningene er klart mer utbredt i høytlønte jobber i privat sektor og på høyere stillingsnivå, og de er naturlig nok enklere å håndtere om man har en samboer/ektefelle som tar hovedansvaret hjemme. Når vi tar høyde for fordelingen av omsorgsansvaret på hjemmebane, er ikke kjønnsforskjellen i lønn statistisk signifikant lenger. Mønsteret av lite familievennlige forventninger og fortsatt kjønnsdelte betingelser på hjemmebane kan dermed ha betydning for hvem som har mulighet til å lykkes og trives i de krevende og høytlønte jobbene – uavhengig av individuell karriereorientering og preferanser for likedeling.
Undersøkelsen kartlegger også juristenes erfaringer med å arbeide under covid-19-pandemien.publishedVersio