Institutt for samfunnsforskning - Vitenarkiv
Not a member yet
1021 research outputs found
Sort by
CORE næringslivsstudie: Hva skaper hindringer og muligheter for kjønnslikestilling i næringslivet?
No full textOppsummering av hovedfunn fra CORE næringslivsstudie. 9 hovedfunn synliggjør et paradoks: det er likestilte holdninger og satsninger, men likevel kjønnsforskjeller i karriere.
CORE næringslivsstudie undersøker likestillingsstatus, holdninger, ambisjoner og opplevde betingelser blant kvinnelige og mannlige medarbeidere i ti selskap i ulike bransjer. Studien er finansiert av Kultur- og likestillingsdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet, og bygger på spørreskjemadata fra 2830 medarbeidere og dybdeintervjuer med 30 medarbeidere og 9 HR-eksperter
A framework for analyzing organizational culture among politicians: Exploring implications for participatory governance schemes
Get PDFIn this article, we develop a theoretical framework for investigating how organizational culture relates to the roles of elected representatives. Based on Douglas's grid and group logic, our framework evaluates two cultural dimensions, negotiability and conflictuality, upon which these roles depend. The negotiability dimension describes elected representatives' roles from a strictly hierarchical and bounded notion of how politics should be handled to a horizontal and inclusive notion. The conflictuality dimension considers politics as confrontation versus a deliberative consensus-oriented way of handling political issues. By investigating a participatory governance measure called “task committees”, we examine how the framework functions empirically. Our analysis shows how different aspects of organizational culture are reflected in councilors' interpretations of and practices related to this interactive participatory governance scheme and illuminates the implications of organizational culture for the use of such schemes.A framework for analyzing organizational culture among politicians: Exploring implications for participatory governance schemespublishedVersio
Kjønnslikestilling i finans 2.0: På vei mot likere muligheter?
Get PDFI denne studien utforsker vi hvilke barrierer som hindrer kjønnslikestilling i frontfinans. Studien bygger på hovedfunn fra «Kvinner i finans – får ikke, kan ikke eller vil ikke?» (Halrynjo mfl., 2019), som viste at selv om finansbransjen i Norge som helhet er kjønnsbalansert, representerer bransjen ulike «arbeidsliv», der frontfinans skiller seg ut som særlig mannsdominert, med store lønnsforskjeller mellom kvinner og menn. Dette forskningsprosjektet konsentrer seg derfor om frontfinans og bygger på 33 dybdeintervjuer med kvinner og menn både i frittstående meglerhus/investeringsbanker og i store forretningsbanker. Studien er gjennomført av CORE, Senter for likestillingsforskning, ved Institutt for samfunnsforskning og finansiert av Finansforbundet og stiftelsen ABG Sundal Collier Stiftelsen – Women in Finance
Tillit,følelser,normerogsosial distansering:Enlongitudinell studie av den norskebefolkningenunderCovid-19-pandemien
Get PDFArtikkelen undersøker forklaringer på etterlevelse av råd om sosial distansering under Covid-19-pandemien i dennorske befolkningen, med vekt på tillit, følelser og sosiale normer. I tråd med teoretiske forventninger er tillit til myn-dighetene viktig for etterlevelse av råd. Den sosiale tilliten mellom mennesker ser derimot ut til å ha vært svakt nega-tivt assosiert med etterlevelse. Også det å føle frykt eller håp i tilknytning til pandemien, og oppfatninger om at andrepersoner i ens sosiale nettverk også etterlever smittevernråd, bidrar til å forklare sosial distansering. Funnene er i trådmed hovedtrekkene i den internasjonale forskningen fra pandemien og viser at de samme forklaringene som er funneti andre land, også gjør seg gjeldende her. Analysene er basert på longitudinelle surveydata i fire runder i perioden mars2020 – januar 2022.Tillit, følelser, normer og sosial distansering :En longitudinell studie av den norske befolkningen under Covid-19-pandemienpublishedVersio
Fremtidens frivillige beredskap. Delrapport 1: Framskrivinger. En analyse av risikoen for uønskede hendelser i fremtiden
Get PDFI delrapport 1 av Røde Kors-prosjektet Fremtidens frivillige beredskap stiller vi følgende to spørsmål: 1) Hvilke typer uønskede hendelser vil vi stå overfor i fremtiden? 2) Hvilket omfang kan vi anta at ulike typer uønskede hendelser vil få? Uønskede hendelser er definert som hendelser som vil utløse behov for koordinert respons og gjenopprettingsarbeid, og som spenner fra søk etter savnede enkeltpersoner til naturkatastrofer, større ulykker og tilsiktede voldshandlinger. For å besvare de to spørsmålene ovenfor sammenstiller vi det vi vet i dag, med framskrivinger av fremtiden. Vi analyserer registerdata over søk- og redningsaksjoner i Norge fra hovedredningssentralene i perioden 2010–2021 og kombinerer disse dataene med blant annet Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskaps analyser av krisescenarioer, Statistisk sentralbyrås befolkningsframskrivinger og Norsk klimaservicesenters klimaframskrivinger. Vi drøfter også hvordan framskrivingene og ulike drivkrefter som påvirker disse, for eksempel teknologisk endringstakt og utenforskap, kan tenkes å påvirke behovet for frivillig beredskap og respons i fremtiden.publishedVersio
Flyktningers sårbarhet : Hvordan blir flyktningers sårbarhet forstått, vurdert, ivaretatt og skapt gjennom lovverk og forvaltningspraksis?
No full textpublishedVersio
Nordnorsk frivillighet etter ett år i koronakrise: Resultater fra undersøkelse blant lag og foreninger i Nord-Norge
Get PDFDenne rapporten gir kunnskap om den nordnorske frivillighetens rolle i møte med koronapandemien og hvordan det står til med lag og foreninger etter ett år i krise. Dette er viktig for å få en bedre forståelse av frivillighetens situasjon når man nå går i retning av en gjenåpning av samfunnet. Rapporten bygger for dette formålet på resultater fra en spørreundersøkelse gjennomført blant nordnorske lag og foreninger som ble gjennomført før sommeren 2021 på oppdrag for SpareBank 1 Nord-Norge.
Hovedfunnene i rapporten viser at mange nordnorske lag og foreninger har opplevd en reduksjon i aktivitetsnivå og medlemmer, frivillige og deltakere under koronapandemien. Det har i tur også hatt betydning for foreningenes økonomi, med reduksjon av både inntekter og kostnader. Samtidig viser rapporten at den nordnorske frivilligheten har vært omstillingsdyktig og innovativ i møte med krisen. En stor del av foreningene har tatt i bruk digitale verktøy for å gjennomføre aktivitet, bidratt med hjelp og bistand under krisen og satt i gang nye aktiviteter de ikke har hatt tidligere.publishedVersio
Frivillighet og koronakrisen. Befolkningens frivillige innsats og frivillige organisasjoners rolle, aktiviteter og økonomi under koronakrisen i Norge
Get PDFI denne rapporten undersøker vi befolkningens frivillige bidrag under koronakrisen, betydningen den har hatt for frivillige organisasjoner, og organisasjoners innsamlingsarbeid. Ved å undersøke dette ønsker vi på den ene siden å gi kunnskap om hvilken rolle frivillig innsats og frivillige organisasjoner har spilt i møte med koronavirusutbruddet. På den andre siden vil vi også belyse hvordan organisasjonslivet har blitt påvirket av krisen. Analysene baserer seg på data fra en befolkningsundersøkelse der det ble stilt spørsmål om frivillig innsats i forbindelse med koronasituasjonen, spørreundersøkelser blant nasjonale og lokale organisasjoner om konsekvenser av koronapandemien samt registerdata om givere, innbetalinger og gavebeløp før og etter koronautbruddet for åtte ulike caseorganisasjoner.publishedVersio
