Institutt for samfunnsforskning - Vitenarkiv
Not a member yet
1021 research outputs found
Sort by
Frivillighetens mobilisering i møte med økte ankomster av flyktninger i 2015 og 2022
Get PDFDette notatet undersøker befolkningens bidrag overfor flyktninger fra Ukraina våren 2022 og sammenligner tallene med en tilsvarende un-dersøkelse gjennomført i kjølvannet av den såkalte «flyktningkrisen» høsten 2015. Spørsmålene som stilles, er: Hvem bidro, og hvordan ble folk rekruttert? Hva bidro de med, og i regi av hvem? Førte flyktningsituasjonene til en bredere frivillig mobilisering enn vanlig? Resultatene viser at om lag én av tre nordmenn bidro, både i 2015 og i 2022. Det var vanligst å bidra med donasjoner, spesielt i form av penger, mens i underkant av 10 prosent bidro med frivillig innsats. Siden undersøkelsen fra 2022 fanger opp en betydelig kortere tidspe-riode, er det nærliggende å anta at andelen som bidro i 2022, reelt sett er større. Blant dem som bidro i 2015 og i 2022, var det en overvekt av «gamle» frivillige, det vil si personer som hadde erfaring med ordinær frivillig innsats året før de økte ankomstene av flyktninger. I 2022 bidro en høyere andel kvinner og godt voksne og eldre enn i 2015. Både i 2015 og i 2022 kom bidragene oftest fra personer som stemmer på partier i sentrum og til venstre, men disse forskjellene var mindre i 2022 enn i 2015. Mer enn halvparten bidro i regi av en tradisjonell frivillig organisasjon, og disse organisasjonene var dermed den klart viktigste kanalen for bidragene. I 2015 ble mange bidrag også kanalisert gjennom mer uformelle kanaler, slik som nye frivillige initiativ og egenorganisering. Vå-ren 2022 var dette mindre vanlig, men det var flere som bidro i regi av private eller offentlige virksomheter. Samlet sett viser studien at sivilsamfunnet både i 2015 og i 2022 spilte en betydelig rolle med hensyn til å hjelpe flyktninger som kom til Norge. Sivilsamfunnsorganisasjoner og nettverk fremstår som en viktig sosial beredskapsinfrastruktur som evner å mobilisere brede lag av befolk-ningen når situasjonen krever det.Frivillighetens mobilisering i møte med økte ankomster av flyktninger i 2015 og 2022publishedVersio
Evaluation of the leisure card-pilot in Norway: Report 2
No full textDenne rapporten presenterer resultatene fra følgeforskning på og evaluering av forsøk med fritidskortordninger. Arbeidet er gjennomført på oppdrag for Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir). Bakgrunnen for evalueringen er at Bufdir på oppdrag fra Barne- og familiedepartementet har iverksatt et forsøk med fritidskortordninger i utvalgte kommuner. Fritidskortet skal være en ordning for alle barn og unge fra 6 til fylte 18 år, og ordningen gir en halvårlig støtte til å dekke deltakeravgift i faste, jevnlig organiserte fritidsaktiviteter. Evalueringen har tatt for seg innføringen og gjennomføringen av forsøket med fritidskortordninger i tolv kommuner som har hatt ordningen fram til høsten 2021.This report presents the results of an evaluation of a pilot of leisure card schemes carried out for the Norwegian Directorate for Children, Youth and Family Affairs (Bufdir). The background for the evaluation is that Bufdir, on behalf of the Ministry of Children and Families, has implemented an experiment with leisure card schemes in selected municipalities. The leisure card is a scheme for all children and youth aged 6 to 18 years of that provides a semi-annual subsidy to cover participation fees in regularly organized leisure activities. The evaluation has addressed the introduction and implementation of the leisure card scheme in the 12 municipalities that have had the scheme up to fall 2021.publishedVersio
Accessibility for disabled persons at the 2021 parliamentary election
No full textEt formål med valgloven er at alle personer med stemmerett skal kunne stemme uavhengig av funksjonsevne. Selv om tilgjengeligheten og tilretteleggingen er god for velgerne i norske valg, kan enkelte oppleve at praktiske forhold gjør det vanskelig å bruke stemmeretten. Med det som utgangspunkt undersøker denne rapporten tilgjengeligheten for velgere med funksjonsnedsettelser i stortingsvalget 2021. Kommunene har ansvaret for at formålet i valgloven blir realisert i landets i overkant av 2800 valglokaler. Måten kommunene løser denne oppgaven på, er dermed avgjørende for tilretteleggingen i og utenfor valglokalene. Rapporten konsentreres om kommunenes arbeid med tilrettelegging for velgerne under forberedelsene til valget, og i hvilken grad de oppfyller kravene til tilgjengelighet og tilrettelegging i og rundt valglokalene. Datamaterialet består av tre kilder: en elektronisk spørreundersøkelse til alle landets kommuner, kvalitative intervjuer med valgansvarlige i ni kommuner, og faktiske observasjoner i 27 valglokaler fordelt på de sistnevnte ni kommunene. Med hensyn til valgforberedelsene viser analysen at kun et mindretall av kommunene involverer representanter for velgere med funksjonsnedsettelser når valget planlegges. Det gjelder med hensyn til valg av valglokaler og i utformingen av informasjonsmateriell. Med hensyn til selve stemmegivningen mener hele 90 prosent av kommunene at den aktuelle velgergruppen vil kunne avgi stemme i samtlige valglokaler i kommunen. Likevel viser observasjonene i valglokalene at det er rom for forbedring når det gjelder blant annet framkommelighet og merking/skilting. Avslutningsvis diskuterer rapporten enkelte konkrete forslag til hvordan tilretteleggingen kan forbedres ytterligere for velgere med funksjonsnedsettelser.A key aim of the Election Act is to ensure that everyone eligible to vote can cast their vote regardless of disability. Although accessibility in Norwegian elections generally is good, there might be variation in availability for certain groups of voters, and some citizens might experience practical obstacles that create barriers against voting. This report analyzes the accessibility of voting for disabled persons in the parliamentary election of 2021. Norwegian municipalities are responsible for conducting elections in more than 2800 polling stations throughout the country. How the municipalities solve this task is decisive for ensuring that polling stations are accessible for everyone. This study therefore focuses on how the municipalities work to ensure accessibility when preparing the election, and to what extent they fulfill requirements of accessibility inside and outside the polling stations. We use data from three sources: an online survey of all Norwegian municipalities, qualitative interviews with local electoral administrators in nine municipalities, as well as factual observation of 27 polling stations in these nine municipalities. When preparing for the election, only a minority of the municipalities involves representatives for persons with disabilities in the planning of the election. This concerns both decisions on the selection of polling stations and the design of informational material. During the voting period, 90 percent of the municipalities report that voters with disabilities are able to cast their vote in all of their polling stations. However, our observations of selected polling stations reveal a potential for improvements, regarding both traversability and signposting. Finally, the report discusses concrete suggestions for further improvements to increase accessibility.publishedVersio
Tilgjengelighet og tilrettelegging for funksjonshemmede ved stortingsvalget 2021
Get PDFEt formål med valgloven er at alle personer med stemmerett skal kunne stemme uavhengig av funksjonsevne. Selv om tilgjengeligheten og tilretteleggingen er god for velgerne i norske valg, kan enkelte oppleve at praktiske forhold gjør det vanskelig å bruke stemmeretten. Med det som utgangspunkt undersøker denne rapporten tilgjengeligheten for velgere med funksjonsnedsettelser i stortingsvalget 2021. Kommunene har ansvaret for at formålet i valgloven blir realisert i landets i overkant av 2800 valglokaler. Måten kommunene løser denne oppgaven på, er dermed avgjørende for tilretteleggingen i og utenfor valglokalene. Rapporten konsentreres om kommunenes arbeid med tilrettelegging for velgerne under forberedelsene til valget, og i hvilken grad de oppfyller kravene til tilgjengelighet og tilrettelegging i og rundt valglokalene. Datamaterialet består av tre kilder: en elektronisk spørreundersøkelse til alle landets kommuner, kvalitative intervjuer med valgansvarlige i ni kommuner, og faktiske observasjoner i 27 valglokaler fordelt på de sistnevnte ni kommunene. Med hensyn til valgforberedelsene viser analysen at kun et mindretall av kommunene involverer representanter for velgere med funksjonsnedsettelser når valget planlegges. Det gjelder med hensyn til valg av valglokaler og i utformingen av informasjonsmateriell. Med hensyn til selve stemmegivningen mener hele 90 prosent av kommunene at den aktuelle velgergruppen vil kunne avgi stemme i samtlige valglokaler i kommunen. Likevel viser observasjonene i valglokalene at det er rom for forbedring når det gjelder blant annet framkommelighet og merking/skilting. Avslutningsvis diskuterer rapporten enkelte konkrete forslag til hvordan tilretteleggingen kan forbedres ytterligere for velgere med funksjonsnedsettelser.publishedVersio
Holdninger til innvandring og integrering før og etter Russlands invasjon av Ukraina 24. februar 2022: Tilleggsanalyse til Integreringsbarometeret 2022
Get PDFHvordan har befolkningens holdninger til innvandring og integrering endret seg etter Russlands storskala invasjon av Ukraina i februar 2022, med en påfølgende rekordstor flyktningstrøm til Norge? For å svare på dette har vi gjentatt nøkkelspørsmål fra Integreringsbarometeret i tre befolkningsrepresentative undersøkelser, gjennomført i mars, juni og oktober 2022.
Rapporten viser at befolkningen umiddelbart etter invasjonen (mars og mai 2022) uttrykte mer positive holdninger til innvandring og til mottak av flyktninger og andre innvandrergrupper enn det de gjorde bare få måneder før invasjonen. Dette gjaldt nesten alle grupper i befolkningen, på tvers av kjønn, alder, utdanning, bosted og politisk ståsted. Den umiddelbare endringen i kjølvannet av invasjonen avtok på lengre sikt, men befolkningen var fortsatt litt mer positive til innvandring høsten 2022 enn det de var høsten 2021.publishedVersio
Fremtidens frivillige beredskap. Delrapport 2. Beredskapsorganisering i møte med fremtiden
Get PDFDelrapport 1 så først og fremst på trender som antas å påvirke fremtidig behov for beredskap (for eksempel flere aksjoner og hendelser, befolkningsvekst og klimaendringer). I delrapport 2 ser vi disse trendene i sammenheng med trendene som påvirker samfunnets, Røde Kors’ og andre frivillige organisasjoners kapasitet til å møte beredskapsbehov i fremtiden.
Rapporten forsøker å svare på disse hovedspørsmålene:
•Hva er det som fungerer godt i dagens Beredskaps-Norge? Og hva bør bli bedre for at man skal kunne oppfylle fremtidens beredskapsbehov?
•Hvordan påvirker samfunnstrender lokale og nasjonale beredskapsbehov?
•Hvordan vurderes beredskapskapasiteten i dag, og tåler man med dagens kapasitet en økning i antall hendelser i fremtiden? Hvilke krav til kompetanse og ressurser vil de skisserte endringene og trendene kunne føre med seg for beredskapen i fremtiden?
•Hvem vil være de viktigste beredskapsaktørene lokalt? Og hva kan vi gjøre for å sikre den lokale beredskapen i møte med en sannsynlig økning (se delrapport 1) i uønskede hendelser?
For å besvare disse spørsmålene bruker vi data samlet inn gjennom intervjuer med offentlige og frivillige beredskapsaktører i Norge og spørreundersøkelser til frivillige og ledere i Røde Kors. Ved hjelp av vårt eget innsamlede datamateriale, sekundærlitteratur på feltet og strategisk fremtidstenkning løfter og drøfter vi en rekke aktuelle problemstillinger som Beredskaps-Norge generelt og frivilligheten spesielt vil stå overfor i tiden frem mot 2050
Polarization in a consensual multi-party democracy – attitudes toward immigration in Norway
Get PDFpublishedVersio
The contributions of health volunteers and health organizations under the pandemic
No full textI denne rapporten undersøker vi hvilke følger koronapandemien har hatt for frivillig innsats. Vi kartlegger også omfanget av koronarelatert aktivitet for helsefrivilligheten nasjonalt og lokalt samt illustrerer innsatsen gjennom eksempler fra noen organisasjoner. Datagrunnlaget er i hovedsak spørreundersøkelser senteret gjorde av befolkningen om frivillig innsats før (høsten 2019) og sent (vinteren 2021/2022) i pandemien, og spørreundersøkelser senteret gjorde av frivillige organisasjoner våren 2020, 2021 og 2022. I en krisesituasjon kan frivillige organisasjoner mobilisere frivillige og spille en sivilsamfunnsrolle ved å være bindeledd til myndighetene. Helsefrivilligheten har bidratt på begge områder under pandemien; gjennom både helseberedskap og sosial beredskap. I en krisetid som det koronapandemien var fra mars 2020 til tidlig 2022, er organisasjonene særlig viktige fordi de oppdager behov, setter i gang prosjekter, og kommuniserer og samarbeider med myndighetene basert på sin spesifikke og lokale kunnskap. Men til tross for slike viktige oppgaver har helsefrivilligheten opplevd nedgang i både medlemskap og frivillig arbeid fra 2019 til 2022, for nesten alle befolkningsgrupper. Befolkningsundersøkelsene viser at nedgangen i andelen som gjør frivillig innsats og var medlemmer i helsefrivilligheten gjennom pandemien, var større enn for andre typer organisasjoner. Størst nedgang finner vi når det gjelder frivillig arbeid for unge under 30 år, for eldre over 60 år og for dem som har barn, mens det har vært stabilt for dem som er 30–44 år og 45–59 år. Det er de korttidsfrivillige som gir størst utslag i denne analysen, der alle som utførte minst én time frivillig arbeid siste år, er med. Nedgangen svekker organisasjonene fordi medlemskontingent er viktig for økonomien, frivillige er viktige for arbeidskapasitet og aktive er viktige for rekkevidden av arbeidet. I helsefrivilligheten var det likevel en økning i andelen som bidro for én og for to organisasjoner, mens det var nedgang i andelen som bidro for tre eller flere organisasjoner. Gjennom organisasjonsundersøkelsene våre i koronaperioden har vi brakt på bane at helsefrivilligheten har bidratt på mange måter og områder under pandemien, både nasjonalt og lokalt. Nasjonale og lokale helseorganisasjoner har i større grad enn andre organisasjoner under pandemien drevet med aktiviteter for flere typer grupper, deriblant for personer med funksjonsnedsettelse eller syke, for barn og/eller ungdom og for eldre. Det er også flere helseorganisasjoner enn andre organisasjoner som rapporterer at de har samarbeidet med offentlige myndigheter, næringslivsaktører eller andre frivillige organisasjoner om konkrete aktiviteter eller tiltak i forbindelse med pandemien, både i 2020 og i 2021. Disse forskjellene må sees i sammenheng med at pandemien først og fremst var en helsekrise, men tallene viser at helsefrivilligheten har mobilisert til både rask og langvarig innsats under pandemien.Helsefrivillighetens samfunnsbidrag under koronapandemienThe contributions of health volunteers and health organizations under the pandemicpublishedVersio
CORE næringslivsstudie – kjønnsbalanse på toppen i næringslivet: Hindringer og muligheter
Get PDFCORE næringslivsstudie undersøker likestillingsstatus, holdninger, ambisjoner og opplevde betingelser blant kvinnelige og mannlige medarbeidere i ti selskap i ulike bransjer. Studien er finansiert av Kulturdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet og bygger på spørreskjemadata fra 2830 medarbeidere og dybdeintervjuer med 30 medarbeidere og 9 HR-eksperter. Studien er knyttet til et pågående forskningssamarbeid med Equality Check og inkluderer selskapenes rapportering på likestillingsstatus og strategier/tiltak. Bedriftene i studien har hatt kjønnslikestilling på agendaen de siste årene. De kan dermed være representative for hva bedrifter kan oppnå ved å jobbe aktivt med likestilling og mangfold, slik det blant annet legges opp til med den utvidete aktivitets- og redegjørelsesplikten (ARP). Til tross for høy bevissthet og oppslutning om likestilling i selskapene og forankring av mål og tiltak i strategiplaner, finner studien tydelige kjønnsforskjeller i inntekt og karrieremønstre. Det er en overvekt av menn på de øverste stillingsnivåene, i stillinger med resultatansvar og i høytlønte stillinger. Kjønnsforskjellene gjelder først og fremst blant kvinner og menn med barn. Kjønnsforskjeller i karriere og inntekt kan ikke forklares av ulik alder og utdanningsnivå. Studien undersøker først betydningen av preferanser og ambisjoner, (u)bevisste fordommer, opplevd inkludering og seksuell trakassering. Deretter undersøkes betydningen av arbeidstid, arbeidspress og opplevde krav og forventninger på ulike stillingsnivå og kjønnsforskjeller i betingelser på hjemmebane. Rapporten sammenfatter status og tiltak for kjønnslikestilling på to nivå. Status og tiltak på nivå 1 omfatter forankring, bevissthet, rapportering, arbeidskultur og varslingssystemer. Status og tiltak for kjønnslikestilling på nivå 2 handler om betingelser, ansvar og ressurser i arbeidsliv og familieliv.publishedVersio
Finansieringssystemer og faglige «stammekriger»: en trussel mot ytringsfrihet i akademia?
Get PDFDen akademiske friheten skal sikre forskere frihet til å ytre sine faglige synspunkter, men både faglig perspektivmangfold og forskeres ytringsrom kan møte mange barrierer. Hvordan forskningen er organisert og finansiert, setter rammer for faglig aktivitet og utvikling og kan føre til både konformitetspress og faglig maktkamp. I tillegg kan faglige «stammekriger» innad i forskningsmiljøer skape produktiv debatt, men også fortrenge ny faglig innsikt. I dette kapitlet undersøker vi hvordan forskere på tre forskningsfelt – innvandring, kjønn og klima – oppfatter de faglige skillelinjene på sine områder, og hvordan de erfarer at slike skillelinjer påvirker perspektivmangfold og ytringsrom i akademia.Finansieringssystemer og faglige «stammekriger»: en trussel mot ytringsfrihet i akademia?publishedVersio