Institutt for samfunnsforskning - Vitenarkiv
Not a member yet
1021 research outputs found
Sort by
Small-Group Instruction to Improve Student Performance in Mathematics in Early Grades: Results from a Randomized Field Experiment
Get PDFpublishedVersio
Helsefrivillighetens samfunnsbidrag under koronapandemien
Get PDFI denne rapporten undersøker vi hvilke følger koronapandemien har hatt for frivillig innsats. Vi kartlegger også omfanget av koronarelatert aktivitet for helsefrivilligheten nasjonalt og lokalt samt illustrerer innsatsen gjennom eksempler fra noen enkeltorganisasjoner. Datagrunnlaget er i hovedsak spørreundersøkelser av befolkningen om frivillig innsats gjennomført før (vinteren 2019) og sent (vinteren 2022) i pandemien, og spørreundersøkelser av frivillige organisasjoner gjennomført våren 2020, 2021 og 2022.
Gjennom organisasjonsundersøkelsene våre i koronaperioden har vi brakt på bane at helsefrivilligheten har bidratt på mange måter og områder under pandemien, både nasjonalt og lokalt. Nasjonale og lokale helseorganisasjoner har i større grad enn andre organisasjoner under pandemien drevet med aktiviteter for flere typer grupper, deriblant for personer med funksjonsnedsettelse eller syke, for barn og/eller ungdom og for eldre. Det er også flere helseorganisasjoner enn andre organisasjoner som rapporterer at de har samarbeidet med offentlige myndigheter, næringslivsaktører eller andre frivillige organisasjoner om konkrete aktiviteter eller tiltak i forbindelse med pandemien, både i 2020 og i 2021. Disse forskjellene må sees i sammenheng med at pandemien først og fremst var en helsekrise, men tallene viser at helsefrivilligheten har mobilisert til både rask og langvarig innsats under pandemien
TV Inside the Psychiatric Hospital: Patient Experiences
Get PDFThis study investigates patients’ experiences with participating in a television (TV) documentary series filmed within psychiatric hospital wards. The study relies on interviews with patients, health staff, and TV producers, and asks how access is negotiated and how patients experience different phases of the production process. Based on a discussion of health ethics versus journalistic ethics, and the particular relations of power asymmetry and dependence within a health institution, the study concludes that a discourse emphasizing the benefits of openness worked to overshadow the need for extra sensitivity and care for the most vulnerable patients. Most patients appreciated the opportunity to share their experiences of illness and hospital treatment, but the increased strain on patients who were negatively affected by exposure calls for renewed attention to what informed consent and autonomy imply when media professionals enter health institutions.TV Inside the Psychiatric Hospital: Patient ExperiencespublishedVersio
Scandinavian Social Democrats Facing The ‘Progressive Dilemma’: Immigration and Welfare States In Left-of-Centre Party Programs
Get PDFAn increasing concern in European politics is the potential tension between immigration and inclusive welfare states, suggesting that policy actors must choose one or the other. This is known as ‘the progressive dilemma’, which in Scandinavia becomes the social democratic dilemma. This article analyses how Scandinavian social democratic parties frame immigration and welfare policies to diffuse the dilemma in their party programs. Building on a review of the sociological, political and economic arguments underpinning the notion of a progressive dilemma, I undertake a qualitative analysis of the most recent party programs, as well as targeted documents on immigration, produced by the party organisations. Six social democratic and socialist parties in Norway, Sweden and Denmark are included. The analysis identifies a variety of ways to weave welfare state issues and immigration together. Abstracting from the empirical findings, I distil three key frames that dissolve the progressive dilemma, all drawing on established social democratic traditions: the social investment frame (the third way), the redistribution frame (Marxist tradition) and the social cohesion frame (social democrats as the voice of ‘ordinary people’).Scandinavian Social Democrats Facing The ‘Progressive Dilemma’: Immigration and Welfare States In Left-of-Centre Party ProgramspublishedVersio
Årsmelding 2021
Get PDFÅrsmelding 2021 for Institutt for samfunnsforskning. Rapporten inneholder instituttets nøkkeltall, informasjon om forskningstemaer, vitenskapelig publisering og forskningsformidling
Organisasjoners involvering i og innflytelse på offentlig politikk under koronapandemien: Pluralisering eller korporatisering?
Get PDFI denne artikkelen undersøker vi i hvilken grad det skjedde endringer i organisasjoners kontakt med offentlige beslut-ningstakere og påvirkning på politiske beslutningsprosesser under koronapandemien. Mer konkret ser vi nærmerepå endringer i organisasjonenes kontakt med Stortinget, regjeringen og forvaltningen samt graden av påvirkning deopplevde å ha på koronarelaterte beslutninger, og hvordan denne varierte mellom ulike organisasjonstyper og sakenede målbar. Vi bruker data fra en spørreundersøkelse gjennomført blant nasjonale organisasjoner i 2021, der det blestilt spørsmål om politiske aktiviteter før og under koronapandemien. Funnene viser at kontakten mellom organi-sasjoner og det offentlige under pandemien i hovedsak var preget av stabilitet framfor endring. Vi finner i hovedsaken reduksjon i samfunnsorienterte organisasjoners kontakt med Stortinget og regjeringen, mens ikke for økonomiskorienterte eller fritidsorienterte organisasjoner. Vi finner også at hvor aktivt organisasjonene arbeidet for å skaffe ellerutvide økonomiske krisepakker og å lette smitteverntiltak, var forbundet med større påvirkning spesielt for økono-misk orienterte organisasjoner. Offentlige beslutningstakere kan se ut til ha prioritert organisasjoner med en etablertrelasjon til det offentlige. Vi konkluderer med at kontaktmønstrene under pandemien i stor grad var det samme somfør, men at det skjedde en framheving av korporative trekk og noe nedtoning av pluralistiske trekkOrganisasjoners involvering i og innflytelse på offentlig politikk under koronapandemien: Pluralisering eller korporatisering?publishedVersionpublishedVersio
Innvandrerperspektiv på sivilsamfunnsdeltakelse: Ulike innvandrergruppers opplevelse av barrierer og suksessfaktorer for deltakelse
Get PDFDenne rapporten presenterer en kvalitativ undersøkelse hvor vi har sett nærmere på ulike innvandrergruppers egen opplevelse av spesifikke barrierer, ekskluderingsmekanismer og suksessfaktorer for deltakelse i det norske sivilsamfunnet. I tillegg har vi undersøkt hvordan innvandrere opplever at ulike unntakssituasjoner, som covid-19 pandemien og krigen
i Ukraina, har påvirket deltakelse i sivilsamfunnet og frivillige organisasjoner. Målet med undersøkelsen er å bidra med mer nyansert kunnskap om hvorfor noen innvandrergrupper deltar i større grad enn andre, og skape større kjennskap til hvordan sivilsamfunn og frivillighet kan oppleves av personer som
har innvandret til Norge fra ulike land. samarbeidsrelasjoner og oppgaveløsninger, som det kan bygges videre på i såkalte normaltilstander.publishedVersio
Evaluation of the Leisure Card-pilot in Norway: Final report
No full textDenne rapporten inngår som sluttrapport i følgeforskning og evaluering av forsøk med fritidskortordninger. Evalueringen ble gjennomført i perioden fra 2020 til 2022, og omfatter også to tidligere delrapporter. Formålet med denne rapporten har vært å se nærmere både på implementeringen av Fritidskortet i kommunene i forsøket, med vekt på hvordan de legger til rette for inkludering av barn og unge i organiserte fritidsaktiviteter.Følgeforskning og evaluering av forsøk med fritidskortordninger: SluttrapportEvaluation of the Leisure Card-pilot in Norway: Final reportpublishedVersio
Frivillighet i pandemiens tid: Koronapandemiens betydning for frivillig innsats og lokale frivillige organisasjoner
Get PDFDenne rapporten undersøker hvilke konsekvenser koronapandemien hadde på kort sikt for frivillig innsats og for organisasjoners rekruttering, aktivitet og økonomi. Analysene viser at det fra før pandemien til sent i pandemien var større nedgang i frivillig innsats enn i medlemskap i organisasjonene. Det var også en markant nedgang i andelen som hadde utført korttidsfrivillighet, for eksempel i forbindelse med en festival eller et sportsarrangement. Grunnfjellet av frivillige ser imidlertid ut til å ha holdt seg: Andelen i befolkningen som bruker mye tid på frivillig innsats, er stabil over tid, mens det er en nedgang i andelen som utfører litt frivillig innsats. Selv om aktiviteten i mange lag og foreninger ble berørt av pandemien, er hovedbildet at flertallet fortsatte driften som normalt. For de foreningene som hadde reduksjon i aktivitetsnivået fra før til under pandemien, finner vi nedgang i antall medlemmer og frivillige. Mange foreninger opplevde bortfall av inntekter, men også av kostnader. Små foreninger med frivilligbasert drift ble i størst grad påvirket under pandemien, mens større foreninger med betalte ansatte klarte seg bedre.Frivillighet i pandemiens tid: Koronapandemiens betydning for frivillig innsats og lokale frivillige organisasjonerpublishedVersio
Hvorfor trenger vi en ny infrastruktur for norsk forvaltningsforskning?
Get PDFArtikkelen presenterer etableringen, organiseringen og gjennomføring av ny forskningsinfrastruktur for norsk forvaltningsforskning. Norsk Forvaltningspanel (NFP) er en forskningsinfrastruktur etablert for å gjennomføre jevnlige spørreundersøkelser blant forvaltningsansatte i staten (departementer, direktorater og tilsyn). NFP er en del av en større forskningsinfrastruktur som både muliggjør panelundersøkelser blant byråkrater over tid og koordinert datainnsamling mellom byråkrater, politikere, journalister og medborgere. Artikkelen skisserer bakgrunnen for etableringen av NFP, noen grunnprinsipper for organisering av infrastrukturen, samt en gjennomgang av fordeler og utfordringer ved etableringen av en slik infrastruktur. Deretter analyserer vi panelets representativitet og presenterer utvalgte resultater fra første runde med datainnsamling i NFP, som vi sammenligner med eksisterende survey-data. Avslutningsvis diskuterer vi kritiske steg i videreutviklingen av forskningsinfrastrukturen.publishedVersio