Institutt for samfunnsforskning - Vitenarkiv
Not a member yet
1021 research outputs found
Sort by
Lokale partilag og lister. Organisasjon, aktiviteter og økonomi
Get PDFLokale partilag og lokale lister har fått lite oppmerksomhet i forskningen til tross for deres viktige rolle i demokratiet. Denne rapporten gir et oversiktsbilde av kommunepartier og lokale lister i Norge og beskriver så vel deres interne arbeid og organisering som deres forhold til kommunestyret, lokalsamfunnet, partienes fylkesledd og nasjonale ledd samt de økonomiske rammebetingelsene for driften. Rapporten bygger på tre datakilder: en spørreundersøkelse til alle kommunepartier og lokale lister som ble representert i norske kommunestyrer etter valget i 2019, en spørreundersøkelse til alle norske kommuner og kvalitative intervjuer med 19 ledere av kommunepartier og lokale lister.
Den overordnede konklusjonen er at det står nokså bra til med lokalpartiene og listene: De fungerer fortsatt som rekrutteringskanaler til lokalpolitikken, som medlemsorganisasjoner, som medspillere for kommunestyregruppene og som bindeledd til samfunnet for øvrig. De opplever også at rammevilkårene generelt er gode nok til at de kan utføre sine demokratiske kjernefunksjoner
The relationships between ethnic diversity and profitability in Norwegian organisations
No full textI denne rapporten undersøker vi sammenhengen mellom etnisk mangfold og lønnsomhet. Rapporten bygger på en kunnskapsoppsummering av eksisterende forskning, kvantitative analyser av registerdata og en kvalitativ studie av et utvalg norske virksomheter. Rapporten består av tre selvstendige deler. Først presenterer vi en kunnskapsstatus der vi systematisk gjennomgår eksisterende nasjonal og internasjonal forskning. I rapportens andre del benytter vi registerdata. Her gir vi først en deskriptiv analyse av statusen for etnisk mangfold i norsk arbeids- og næringsliv. Deretter undersøker vi sammenhenger mellom etnisk mangfold og lønnsomhet i det norske arbeidsmarkedet. Rapportens tredje og siste del er en kvalitativ studie av norske virksomheter som profilerer seg utad som virksomheter som satser på mangfold.In this report, we examine the relationship between ethnic diversity and profitability. The report is comprised of a literature review, quantitative analysis using Norwegian registry data, and a qualitative study based on a sample of Norwegian organisations. The report consists of three main sections. First, we present the state of the art regarding studies looking at the relationship between ethnic diversity and profitability through a systematic review of existing national and international research. In the second part of the report, we conduct quantitative analysis using Norwegian registry data. We first provide a descriptive overview of ethnic diversity in Norwegian organisations followed by an empirical analysis of the relationship between ethnic diversity and profitability in the Norwegian labour market. The third and final part of the report is a qualitative study of selected sample of Norwegian organisations that have publicly highlighted their focus on ethnic diversity.publishedVersio
‘You can’t be careful enough’: Measuring interpersonal trust during a pandemic
Get PDFEmpirical results regarding the role of interpersonal trust in the pandemic setting have been inconsistent. We argue that one explanation may be an inherent weakness in the standard measure of generalised trust, requesting respondents to choose between the options ‘most people can be trusted' and ‘you can't be careful enough in dealing with people'. The item measures two inter-related yet separate dimensions - trust and caution. A sense of caution is likely to be activated within the pandemic; some respondents may interpret ‘being careful’ as avoiding infection or spreading the virus. This may lead to 1) exaggerated negative trends in trust after the pandemic outbreak and 2) misrepresentation of the relationship between trust and compliance with guidelines. This is more likely to occur if respondents are primed to think about the pandemic. Analyses of several survey data sets from Norway confirmed that the standard question showed a decline in trust levels after the pandemic outbreak and a weakly negative correlation with social distancing. Alternative operationalisations without reference to caution suggested a small increase in trust and neutral or a weakly positive correlation with social distancing. Our results imply that the standard question should be used with caution in pandemic research.‘You can’t be careful enough’: Measuring interpersonal trust during a pandemicpublishedVersio
Negotiating limits on algorithmic management in digitalised services: cases from Germany and Norway
Get PDFArtificial intelligence (AI)-based algorithms are increasingly used to monitor employees and to automate management decisions. In this article, we ask how worker representatives adapt traditional collective voice institutions to regulate the adoption and use of these tools in the workplace. Our findings are based on a comparative study of union and works council responses to algorithmic management in contact centres from two similar telecommunications companies in Germany and Norway. In both case studies, worker representatives mobilised collective voice institutions to protect worker privacy and discretion associated with remote monitoring and workforce management technologies. However, they relied on different sources of institutional power, connected to co-determination rights, enforcement of data protection laws, and labour cooperation structures.Negotiating limits on algorithmic management in digitalised services: cases from Germany and NorwayacceptedVersio
Promoting Gender Equality in STEM-oriented Universities: Institutional Policy Measures in sweden, Finland and Norway
Get PDFpublishedVersio
Protection Seekers’ Lived Experience of Vulnerability in Times of Stricter Migration Policy: The Case of Norway
Get PDFpublishedVersio
Ideological biases in research evaluations? The case of research on majority–minority relations
Get PDFSocial science researchers tend to express left-liberal political attitudes. The ideological skew might influence research evaluations, but empirical evidence is limited. We conducted a survey experiment where Norwegian researchers evaluated fictitious research on majority–minority relations. Within this field, social contact and conflict theories emphasize different aspects of majority–minority relations, where the former has a left-liberal leaning in its assumptions and implications. We randomized the conclusion of the research they evaluated so that the research supported one of the two perspectives. Although the research designs are the same, those receiving the social contact conclusion evaluate the quality and relevance of the design more favorably. We do not find similar differences in evaluations of a study on a nonpoliticized topic.Ideological biases in research evaluations? The case of research on majority–minority relationspublishedVersio
Årsaker til mye covid-19-smitte i enkelte innvandrergrupper. En sammenligning av grupper i tre byområder i Norge
Get PDFHva er årsakene til at noen innvandrergrupper i Norge ble rammet hardere enn andre av koronapandemien i 2020–2022? I denne rapporten søker vi etter svaret på dette spørsmålet ved å undersøke smittespredningen i syv innvandrerbefolkninger fordelt på Bergen kommune, Drammen kommune og Stovner bydel i Oslo. Prosjektet er utført på oppdrag fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, IMDi.
Rapporten bygger på 65 intervjuer med representanter for de utvalgte landgruppene, med representanter i bydelen og kommunene, samt med representanter fra frivillige organisasjoner. Datainnsamlingen ble gjennomført våren og høsten 2021.
Studien tar utgangspunkt i det informantene selv så som årsaker til forskjellene i smittetrykk mellom gruppene. Blant årsakene som ble diskutert, er kommunikasjon, tillit, tradisjoner, familieliv, sosiale relasjoner, helse og helseforståelse, etterlevelse av smittevernråd, ulikheter i organiseringsgrad, reisevirksomhet, stigma og matchingen mellom lokale tiltak og gruppenes behov. Til sammen tar vi utgangspunkt i 13 ulike typer årsaker. Disse diskuteres og suppleres utover i rapporten og illustreres med sitater fra de ulike gruppene informanter
