Institutt for samfunnsforskning - Vitenarkiv
Not a member yet
1021 research outputs found
Sort by
Dagsorden og sakseierskap ved stortingsvalget 2021
Den politiske dagsorden og partienes troverdighet på de saksområdene som er på dagsorden er viktig for å forstå utfallet av et valg. Velgernes dagsorden referer til de sakene velgerne er opptatt av og som de mener er viktige for deres stemmegivning. Hvilke saker som dominerer velgernes dagsorden er sentralt fordi politiske partier har varierende troverdighet hos velgere på ulike saker. Dette refereres til, både i faglitteraturen og offentligheten, som partienes sakseierskap. Formålet med dette notatet er å presentere nye tall for dagsorden og sakseierskap ved stortingsvalget 2021
Frivillige organisasjoners sivilsamfunnsrolle: påvirkningsstrategier og tilgang til politiske beslutningsfora
Frivillige organisasjoner er viktige for demokratiet som kanaler for medborgernes påvirkning av politiske beslutninger, men de spiller i ulik grad en slik sivilsamfunnsrolle. Tidligere foregikk viktige deler av kontakten med offentlig myndigheter gjennom korporative kanaler, råd og utvalg, men uformelle kontaktformer og lobbyisme har blitt mer utbredt. I tillegg drives det rettighets- og støttearbeid gjennom sosiale medier. Har den demokratiske rollen til frivillige organisasjoner dermed blitt svekket? Rapporten analyserer sivilsamfunnsrollen basert på data fra organisasjonene selv og fra politikere, byråkrater og journalister, og den trekker inn teori om interessegrupper og tidligere forskning. En hovedkonklusjon er at kontakten med det offentlige varierer mellom policyfelter. Næringslivsorganisasjoner og yrkes- og fagorganisasjoner har som før god tilgang, men i tillegg kommer det flere organisasjoner og paraplyer innenfor helse, sosiale tjenester og samfunnspolitisk arbeid. Det offentlige kan påvirke hvilke organisasjoner som får ressurser og tilgang til beslutningsprosesser. Insiderne får påvirkningsmuligheter, men kan også bindes av omforente løsninger. Flere organisasjoner har dermed kontakt med regjeringen, Stortinget og direktorater. Organisasjoner med løsere tilknytningsformer bruker heller nettbaserte medier og nyhetskanaler for å nå ut med sine syn. Det er fortsatt stor gjensidig avhengighet mellom organisasjoner og myndigheter på viktige felter, og det opprettholder sivilsamfunnsrollens betydning.publishedVersio
Frivillige organisasjoners arbeid for inkludering av barn og unge: Barrierer, virkemidler og samspill med kommunene i inkluderingsarbeidet
Organiserte fritidsaktiviteter kan være viktig for at barn og unge får oppleve fellesskap, tilhørighet og mestring (Strandbu, Stefansen & Smette, 2016), og betydningen av organiserte fritidstilbud i barn og unges liv bidro til at regjering og frivillighet gikk sammen om Fritidserklæringen, en felles innsats for at barn og unge skal kunne delta i organiserte fritidsaktiviteter, uavhengig av foreldrenes sosiale og økonomiske situasjon. Med utgangspunkt i dette var målet med denne rapporten å undersøke hvordan organisasjoner arbeider for å inkludere grupper som deltar lite, for eksempel barn og unge fra familier med lavinntektsutfordringer eller minoritetsbakgrunn, hvilke ressurser som mobiliseres, hvilke barrierer organisasjonene møter på, og hvilke lokale ordninger og tiltak som kan bidra til inkludering i frivilligheten. Rapporten er basert på kvalitative data innhentet gjennom semistrukturerte én-til-én-intervjuer med i alt 18 representanter fra frivillige organisasjoner i fire kommuner.
Undersøkelsen viser at om lag halvparten av informantene var kjent med Fritidserklæringen, og således at erklæringens mål om inkludering av barn og unge bare delvis har satt seg eller har blitt styrket på grasrotnivået. Representantene for de frivillige organisasjonene formidler imidlertid i stor grad at de er opptatt av inkludering, og mange forteller at de jobber aktivt med dette i egen organisasjon. Organisasjonene har likevel varierende forutsetninger for å inkludere bredt. Vi finner her et skille mellom de organisasjonene som er overveiende aktivitetsorienterte, og de som i større grad er deltakerorienterte og mindre rettet mot spesifikke aktiviteter, der det sistnevnte synes å fremme inkluderingsarbeidet. I tillegg til organisasjonenes grad av deltakerorientering fremstår samarbeid med kommunen som sentralt for å lykkes i inkluderingsarbeidet. I lys av betydningen av god dialog og samarbeid med kommunen i inkluderingsarbeidet, samt organisasjonenes ønske om mer kommunal støtte, er det behov for mer kunnskap om kommunenes arbeid i relasjon til frivilligheten hva gjelder realisering av Fritidserklæringen og inkludering av alle barn og unge i fritidsaktivitet.publishedVersio
Political changemakers in Norway: The strategies and political ideas of welfare providers
This article contributes to the knowledge of interest groups’ political power. It examines how interest groups shape political debates and decision-making, and what strategies are most successful to this end, through an in-depth case study analysis of the Norwegian transposition of the revised EU policy on public procurement. The case is unique as it illustrates a policy process that changed direction at the eleventh hour, embodies an ideational fight between different views of a good society, and—surprisingly—concludes in favour of non-profit interests. Based on hearing statements, media items, transcripts from the final parliamentary debate on the matter, and interviews with leaders of interest groups, the article demonstrates that the ability to coordinate action and frame and control the public and political debate was a vital power resource for non-profit interests, who did so using a broad range of both direct and indirect strategies. The political ideas advanced through these two strategies were nearly identical; however, the indirect strategy was more personified and strongly emphasised normative conflict.Political changemakers in Norway: The strategies and political ideas of welfare providerspublishedVersio
Parental leave vs. competition for clients: Motherhood penalty in competitive work environments
Abstract Objective: This paper explores the role of parental leave for gendered career patterns in individualized, competitive labor markets in Norway, a culturally and politically family-friendly and gender-equal society. Background: Despite family-friendly policies and little prejudice against mothers, there is a significant gap in wages and careers between mothers and fathers in Norway. This is particularly true in individualized, competitive parts of the labor market, such as finance banking. To understand this pattern, we must examine the institutionalized rules of the game in which portfolio workers, with individual responsibility for their portfolio of clients, operate. Method: Drawing on in-depth interviews with 30 women and men working in Norwegian business banking, we analyze accounts of parental leave practices and how these bankers navigate the market conditions. Results: The analyses show how the market structure for finance banking and portfolio careers limits family policies, changing parenthood norms, and firms’ goodwill. Fathers postpone, split, and adapt “leave” to fit clients’ needs, thus sustaining their portfolio and career progress. In contrast, mothers, who typically take longer actual leave, give up clients and start from scratch upon return. Conclusion: Gendered use of parental leave within competitive market conditions leads to gendered career and wage patterns. More individualized competition in the wider labor market may increase inequality in parenting and careers, despite favorable cultural norms and policies, as long as public authorities, firms, and families accept individualized logics and gender-unequal practices of parental leave. Key words: fatherhood, father’s quota, portfolio careers, work-family dynamics, interview studyParental leave vs. competition for clients: Motherhood penalty in competitive work environmentspublishedVersio
Innleie og forutsigbarhet for arbeid: En evaluering av endringene i arbeidsmiljøloven 2019
I denne rapporten har vi evaluert endringene i arbeidsmiljøloven fra 1. januar 2019 om fast og midlertidig ansettelse og innleie fra bemanningsforetak. De viktigste endringene var at de presiserte at fast arbeid er løpende og tidsubegrenset og har et reelt stillingsomfang, og at arbeidsavtalen skal fastsette eller gi grunnlag for å beregne når arbeidet skal utføres. I tillegg ble muligheten til å avtale innleie med lokal fagforening utover maksgrensa innskrenket til å gjelde fagforeninger med innstillingsrett. Endringene skulle begrense bruken av innleie og gi ansatte i bemanningsbyråer mer forutsigbarhet
Barn, menneskehandel og nærliggende utnyttingsformer
Menneskehandel med barn er en alvorlig form for kriminalitet. Sakene i rettsvesenet som gjelder barn og menneskehandel, omfatter nesten utelukkende utenlandske barn. Tvang, vold og utnytting er også del av barns erfaringer med vinningskriminalitet, tvangsekteskap og nettovergrep. Disse behandles vanligvis som egne innsatsfelt, omfatter hovedsakelig bosatte barn og har egne etablerte kanaler for oppfølging og egne straffebestemmelser. Rapporten undersøker disse overlappende problemområdene og spør om man trenger alternative tilnærminger for å sikre barnets rettsvern og barnets beste.
Rapporten består av to delstudier: en litteraturgjennomgang av nyere internasjonale studier om barn som er utnyttet gjennom menneskehandel, og en sosiologisk studie av menneskehandel og nærliggende utnyttingsformer.RedigerpublishedVersio
Competing perspectives on participatory arrangements: Explaining the attitudes of elected representatives
In this article, we investigate elected representatives’ attitudes to citizen participation and the design of participatory arrangements. We distinguish between citizenship-oriented and governance-oriented attitudes. Whereas citizenship-oriented attitudes imply designing participatory arrangements to safeguard the democratic values of equality, transparency and inclusion, governance-oriented attitudes imply designing participatory arrangements to support elected representatives in their roles. Based on unique data from a web-based survey sent to all local councillors in Norway, we found that although Norwegian local councillors tend towards citizenship-oriented rather than governance-oriented attitudes to citizen participation, there is great variation between councillors in this respect. Analysing strategic and ideological explanations, we found that right-wing politicians tend to hold more governance-oriented attitudes than left-wing politicians do. Strategic considerations seem to have no effect on councillors in power in this regard.Competing perspectives on participatory arrangements: Explaining the attitudes of elected representativespublishedVersio