Institutt for samfunnsforskning - Vitenarkiv
Not a member yet
1021 research outputs found
Sort by
How well do participatory governance arrangements serve political leadership?
Get PDFParticipatory governance arrangements are assumed to strengthen elected representatives' capacity for political leadership. This study argues that the relationship between participatory arrangements and perceived political leadership depends on the design of the participatory arrangements. Drawing on a survey to local councilors in Norway, we found that sharing power with citizens through interactive governance arrangements was associated with lower perceived capacity for political leadership than giving power away through distributive arrangements. Case studies exploring how politicians experienced interactive and distributive participatory arrangements showed that politicians were especially ambivalent about interactive arrangements that were perceived to disrupt their traditional ways of doing political leadership. Notably, interactive arrangements were believed to decrease leadership capacity because politicians remained responsible for matters over which they no longer had full control, challenging their ability to stay accountable to the voters.How well do participatory governance arrangements serve political leadership?publishedVersio
Is There a Gender Gap in Support for Distributive Principles in Old Age Pension Schemes?
Get PDFA number of studies have identified a gender gap in social attitudes, but few have studied the phenomenon in the context of old age pension schemes. Using data from a 2019 Norwegian survey, we examined patterns of support for three distribution principles in pensions (anti-poverty, merit, and equality). Compared to men, women are more supportive of the anti-poverty and equality principles, and less supportive of the merit principle. The gender difference for the anti-poverty principle persists in multivariate analyses, but disappears for the merit and equality principles when we control for socioeconomic factors, particularly income. Analyzing men and women separately revealed that partnership status and health interact with gender. Income however appears to affect men and women equally; high-income women are as likely as high-income men to support the principle of merit and reject the principle of equality.Is There a Gender Gap in Support for Distributive Principles in Old Age Pension Schemes?publishedVersio
Makt- og demokratiutredningen og framveksten av den digitale offentligheten
Get PDFMakt- og demokratiutredningen konkluderte pessimistisk når det gjaldt borgernes fremtidige mulighet til å delta i demokratiet utenfor valgkanalen og få gjennomslag overfor det politiske systemet. Problemet besto i en svekkelse av sivilsamfunnet som demokratisk infrastruktur, grunnet forvitringen av folkebevegelsesmodellen og en individualisering av deltagelse. I denne artikkelen diskuterer vi utredningens analyser og konklusjoner i lys av eksisterende forskning. Vi tar et bredere perspektiv enn det utredningen gjorde og inkluderer både det organiserte sivilsamfunnet og offentligheten som kanaler for deltagelse og innflytelse. Omdreiningspunktet for analysen er digitalisering av kommunikasjon, og hvordan det har påvirket denne helheten. De siste 20 årene har det organiserte sivilsamfunnet vært preget av vekst og pluralisering, med styrkede muligheter både til mobilisering og til å påvirke politikken fra ulike posisjoner, delvis understøttet av digitaliseringen. Samtidig ser vi et nytt potensiale for deltagelse og mobilisering for borgerne gjennom den digitale offentligheten. Digitaliseringen reiser likevel et sett dilemmaer knyttet representasjon, muligheten for å forme kollektive synspunkter og til å få varig gjennomslag for politiske løsninger nedenfra, gitt den spontane og episodiske mobiliseringen den legger til rette for.acceptedVersio
Omfang og konsekvenser av hets og hatytringer i kritiske perioder. Erfaringer fra koronapandemien (2020–2022) og skytingen ved London pub og apekopputbruddet (sommeren 2022)
Get PDFDenne delrapporten undersøker erfaringer med hets og hatytringer blant ulike sosiodemografiske grupper i befolkningen, og blant personer med ulike minoritetstilhørigheter, som LHBT+-personer, personer med innvandrerbakgrunn og personer med fysisk funksjonsnedsettelse. Den ser nærmere på betydningen av to potensielt kritiske perioder: koronapandemien i 2020–2022 og skytingen ved London pub i Oslo og utbruddet av apekopper sommeren 2022. Under koronapandemien ble det mye oppmerksomhet om høye smittetall og manglende etterlevelse av smittevernråd i ulike grupper, blant annet blant personer med innvandrerbakgrunn og unge. Skytingen utenfor London pub ble av mange tolket som et angrep på LHBT+-miljøet, utført av en gjerningsperson med bånd til kjente islamistiske ekstremister, mens utbruddet av apekopper nesten utelukkende rammet homofile. Dermed kan disse hendelsene ha bidratt til å gjøre ulike grupper i befolkningen særlig utsatt for hets og hatytringer.
Delrapporten undersøker i hvilken grad det var en endring i omfang og konsekvenser av hatytringer etter disse hendelsene, og i hvilken grad erfaringer med hatytringer kan knyttes til disse hendelsene. Studien bygger på tre spørreundersøkelser gjennomført våren 2018, våren 2022 og høsten 2022. Spørreundersøkelsene ble gjennomført i den generelle befolkningen og i utvalgte minoritetsgrupper. Undersøkelsene inkluderte en overrepresentasjon av LHBT+-personer og personer med fysisk funksjonsnedsettelse. Undersøkelsen våren 2022 inkluderte også et tilleggsutvalg av personer med innvandrerbakgrunn. Resultatene er basert på selvrapporterte erfaringer med ytringer av ulik alvorlighetsgrad, hva ytringene var rettet mot, og hvordan respondentene reagerte på dem. Resultatene må også leses med forbehold om at de ulike minoritetsgruppene ikke nødvendigvis er representative for gruppene som helhet. Dette gjelder spesielt tilleggsutvalget av personer med innvandrerbakgrunn, der svarprosenten var svært lav og det gjennomsnittlige utdanningsnivået var svært høyt. Men det kan også gjelde for andre minoritetsgrupper, for eksempel personer med fysiske funksjonsnedsettelser som begrenser muligheten til å svare på spørreundersøkelser.
Hovedtrekkene i studien er at personer med tilhørighet til en minoritetsgruppe er klart mer utsatt for hatytringer enn personer som ikke har noen minoritetstilhørighet, og de rapporterer også i større grad enn andre om emosjonelle reaksjoner på erfaringer med å motta hatytringer. Antallet personer som totalt sett hadde vært utsatt for hatytringer – og antallet observerte hatytringer – falt under pandemien. Nedgangen gjaldt imidlertid i mindre grad for de gruppene i befolkningen som vanligvis er mest utsatt for å motta hatytringer. For eksempel var det ingen eller liten nedgang i gruppen som mottok mange hatytringer, eller som mottok hatytringer som rettet seg mot grunnlagene som er vernet i § 185. Selv om koronapandemien ikke ser ut til å ha ført til en økning i hatytringer, rapporterer en betydelig andel av respondentene at de har mottatt eller observert hatytringer knyttet til pandemien. Heller ikke hendelsene sommeren 2022, med skytingen utenfor London pub og utbruddet av apekopper, førte til et oppsving i den totale andelen som ble utsatt for hatytringer, selv om nivåene av erfaringer med hatytringer generelt gikk litt opp igjen etter nedgangen vi så under koronapandemien. Selv om det ikke var flere LHBT+-personer som totalt sett ble utsatt for hatytringer sommeren 2022, opplevde de LHBT+-personene som allerede var utsatt for hatytringer, at ytringene ofte var koblet til hendelsene sommeren 2022
Partisanship and science advice: Do the right prefer economists and the left social scientists?
Get PDFIt is often claimed that parties on the left and right have different preferences for scholarly knowledge. However, little research has addressed whether partisanship actually matters for science advice preferences, particularly in the European setting. Drawing on original data on governmental appointments of academic scholars to more than 1400 public advisory commissions in Norway between 1969 and 2020, this article examines whether the left–right divide matters for cabinets’ consultation of economists and social scientists. The findings reveal that left-wing governments in Norway have consulted scholars of social science—such as sociologists and political scientists—more frequently than right-wing governments. In contrast, partisanship seem to matter less for the consultation of economic scholars, as economists have been extensively used as advisors by both blocs in the period studied. Overall, the article contributes theoretical and empirical knowledge to the politics of science advice.Partisanship and science advice: Do the right prefer economists and the left social scientists?publishedVersio
The Hierarchy of Care Work: How Immigrants Influence the Gender-Segregated Labor Market
Get PDFThe devaluation of care work is regarded as a main explanation for the dominance of women in care work. However, less attention has been paid to how such devaluation affects not only the gender balance of jobs but also their ethnic and racial composition. This article examines patterns of gender and ethnic segregation and inequality within different types of care work. Using high-quality linked administrative register data covering the period 2004–2017, the analysis shows that although the strong female dominance in care work is relatively stable, a shift in the composition of workers has occurred. While native women are leaving the most devalued types of care work, they are replaced by immigrants—both women and men. The findings underscore how patterns of gender segregation are influenced by immigration, and that not all men benefit from being men in femaledominated occupations.The Hierarchy of Care Work: How Immigrants Influence the Gender-Segregated Labor MarketpublishedVersio
Election Campaigns, News Consumption Gaps, and Social Media: Equalizing Political News Use When It Matters?
Get PDFWe investigate how inequalities in political media use develop throughout election campaigns, and in particular whether social media use helps counterbalance traditional news consumption gaps. Using a four-wave individual-level panel survey of the Norwegian 2017 national election campaign, we run a series of latent growth models to investigate whether differences in news consumption based on gender, age, education, and political interest increase or decrease during campaigns. We find that news consumption gaps are either stable or converge throughout the campaign. Importantly, social media provides political information to those groups that use traditional media channels the least and thereby reduce overall gaps in political media consumption. In this way, election campaigns, to some extent, equalize inequalities in political news consumption when it matters the most.Election Campaigns, News Consumption Gaps, and Social Media: Equalizing Political News Use When It Matters?publishedVersio
The Double-edged Sword of Financing: The Political and Economic Relationship Between Interest Groups and the State
No full textDenne rapporten dreier seg om det politiske og økonomiske forholdet mellom interesseorganisasjoner og staten. Den er motivert av en mulig interessekonflikt hos de førstnevnte, i en situasjon hvor staten både er hovedinntektskilden og målet for politisk påvirkning. Det at jeg har lagt vekt på norske interesseorganisasjoner, bygger på en antakelse om at disse sannsynligvis befinner seg i denne situasjonen. Dette kommer av at statlige midler utgjør en stor andel av inntektskildene til norske interesseorganisasjoner. Forskningsspørsmålet mitt er: Hvordan påvirker statlig finansiering interesseorganisasjoners politiske aktivitetsnivå og overlevelsessjanser? Dette undersøker jeg i to delstudier, hvor den ene har politisk aktivitetsnivå og den andre overlevelse som hovedfokus. Jeg finner en positiv sammenheng mellom grad av statlig finansiering og politisk aktivitetsnivå. Samtidig finner jeg tegn på at interesseorganisasjoner som har statlige midler som hovedinntektskilde, sliter med å finne alternativ finansiering. Således kan statlig finansiering fungere som et tveegget sverd, hvor prisen for påvirkningsmuligheter kan være en sårbarhet for endringer i det politiske grunnlaget for finansieringen.Finansieringens tveeggede sverd: Det politiske og økonomiske forholdet mellom interesseorganisasjoner og statenThe Double-edged Sword of Financing: The Political and Economic Relationship Between Interest Groups and the StatepublishedVersio