Institutt for samfunnsforskning - Vitenarkiv
Not a member yet
1021 research outputs found
Sort by
Explaining Residential Clustering of Large Families
Get PDFNumerous studies have shown that fertility behavior is spatially clustered. In addition to pure contextual effects, two causal mechanisms could drive this pattern. First, neighbors may influence each other's fertility and second, family size may influence decisions about where to live. In this study we examine these two potential causal mechanisms empirically, using the sex composition of the two eldest children and twin births as instrumental variables (IVs) for having a third child. We estimate how having a third child affects three separate outcomes: the fertility of neighbors; the propensity to move houses; and the likelihood of living in a family-friendly neighborhood with many children. We draw residential and childbearing histories (2000–2018) from Norwegian administrative registers (N ~ 167,000 women). Individuals' neighborhoods are defined using time-varying geocoordinates for place of residence. We identify selective moves as one plausible causal driver of residential clustering of large families. This study contributes to the understanding of fertility and relocation, and to the literature on the social interaction effects of fertility, by testing the relevance of yet another network: that of neighbors.Explaining Residential Clustering of Large FamiliespublishedVersio
Gender balance in boards and management in business – an overview of existing research
No full textDenne kunnskapsoversikten oppsummerer foreliggende kunnskap om kjønnsbalanse i styre og ledelse i næringslivet, med vekt på virkninger av lovreguleringen av kjønnsrepresentasjon i bedriftsstyrer. Lovregulering av kjønnsrepresentasjon i bedriftsstyrer, vedtatt av Stortinget i 2003, har vært et effektivt virkemiddel for å øke kvinneandelen i de bedriftsstyrene som har vært omfattet av dette. Endringen er særlig tydelig for allmennaksjeselskapenes styrer, hvor kvinneandelen var svært lav på begynnelsen av 2000-tallet og nå er på mer enn 40 prosent. Det er imidlertid ikke identifisert ringvirkninger av lovreguleringen av kjønnsrepresentasjon i styrer til ledelsen i selskapene som er omfattet, eller til styrer som ikke er omfattet. Kvinneandelen i styrene for de private aksjeselskapene er lav og har endret seg lite i løpet av de siste tjue årene. Kjønnsrepresentasjon i toppledelsen ser ikke ut til å påvirkes av om virksomhetene er omfattet av krav om kjønnsrepresentasjon i styret eller ikke. Forskning finner imidlertid en økende oppslutning blant toppledere om kjønnskvotering i bedriftsstyrer, og at oppslutningen særlig har økt blant toppledere i næringslivet. Antallet allmennaksjeselskap er halvert i løpet av den siste tjueårsperioden, men forskning tyder på at det er sammensatte årsaker til reduksjonen. Studier av sammenhengen mellom regulering av kjønnsrepresentasjon i styrer og virksomheters lønnsomhet varierer. Målt som samvariasjon mellom kjønnsbalanse og mangfold og lønnsomhet viser studier at de mest lønnsomme selskapene oftere har kjønnsbalanse og mangfold i ledergruppen. Forskning av kausale sammenhenger mellom kjønnsbalanse i styre og ledelse og lønnsomhet viser varierende resultater. Studier av rekruttering til styrer i forbindelse med innføring av regulering av kjønnsrepresentasjon i styrer tyder på at de nye kvinnelige styremedlemmene ble rekruttert på omtrent samme måte som mannlige styremedlemmer. Det er en viss forskjell mellom menn og kvinner med hensyn til bakgrunn. Den viktigste forskjellen er at kvinnene oftere har bakgrunn fra topplederstillinger, mens mennene oftere har bakgrunn som eiere og partnere. Forskning på barrierer for kvinners karriere viser at det ikke er kjønnsforskjeller i preferanser og ambisjoner, men peker på at betingelser for karriere særlig er utfordrende for kvinner med barn. Dette er samtidig en problemstilling med økende aktualitet for yngre menn i næringslivet. Basert på forskningen på kjønnsforskjeller i barrierer anbefales det at tiltak særlig rettes inn mot kartlegging og undersøkelser av betingelser for karriere, med særlig vekt på hvordan ulik organisering av arbeidsprosesser kan virke fremmende eller hemmende for kvinners og menns karrieresituasjon og muligheter.Kunnskapsoversikt om kjønnsbalanse i styre og ledelseGender balance in boards and management in business – an overview of existing researchpublishedVersio
Institutional Determinants of Co-Production: Norway as an Illustrative Case
Get PDFThis article focuses on collective engagement through voluntary organizations to advance a theoretical understanding of the determinants of varying patterns of co-production, and we conduct an empirical investigation of how these determinants shape local-level co-productive relationships in Norwegian municipalities. We use a policy fields approach in which we compare four policy areas that each constitute an institutional field. The study uses a qualitative design, with data from 89 interviews in 12 municipalities. We find strong systematic differences between the fields, suggesting that the institutional space for local co-production is structured by national welfare policies and public management practices. We also identify feedback processes in co-production between the design and implementation stages of the policy process. We conclude that, unlike the often-prescriptive embrace of co-production in the literature and among policymakers, co-production is a more suitable organizational form in some service areas than others, depending on the institutional context.Institutional Determinants of Co-Production: Norway as an Illustrative CasepublishedVersio
Does municipal amalgamation affect trust in local politicians? The case of Norway
Get PDFWhen municipalities merge, they grow and, at the same time, experience a comprehensive reform process, both of which may affect political trust. We explore whether and how the large-scale municipal amalgamation reforms in Norway in the 2010s affected citizens’ trust in local and national elected officials and assemblies. We examine the effects of both changes in size and reform processes using survey data on trust in local and national political officials and assemblies before, and at the time, of the merger. In contrast to studies conducted in Denmark, we do not find evidence that the Norwegian Local Government Reform had significant negative effects on political trust. We argue that this difference between Denmark and Norway can be explained by differences in how the two reform processes were implemented.Does municipal amalgamation affect trust in local politicians? The case of NorwaypublishedVersio
Ethnic Diversity and Firm Performance in Norway
Get PDFEthnic diversity has received increased research attention in Nordic countries; however, only a few studies have looked at it from the perspective of firms. In this study, we analyze whether changes in ethnic diversity among staff and in management affect firm performance. We also test whether productivity gains from diversity are due to immigrants being hired in low-paying jobs by analyzing how the association between diversity and productivity is affected by immigrants’ positions in firms’ wage distributions. Our results suggest a positive relationship between changes in ethnic diversity within firms and firm productivity. The association strengthens if firms have more diversity in management and immigrants higher up in their wage distribution. This suggests that our results are not driven by firms that hire immigrants in low-paying positions. Possible mechanisms to increase firm productivity through ethnic diversity include wider recruitment and activation of diversified human capital and more inclusive firm policies.Ethnic Diversity and Firm Performance in NorwaypublishedVersio
Unpacking the logics of gendered educational choices: 10th graders’ evaluation of appropriate educational tracks
Get PDFThis study aims to unpack one element of the logics of gendered educational choices, namely how cultural beliefs about gender can shape young people’s judgements about gendered educational tracks. Through a survey experiment conducted among secondary school students in Oslo, Norway, we assess respondents’ judgements about fictitious students’ “appropriate” educational choices presented through short vignettes. The study investigates how judgements vary according to the gender of the fictitious students, as well as respondents’ gender and their gender essentialist beliefs. The results indicate that devaluation of female-typed work play a role in young people’s judgements about educational tracks. Boys and girls alike seem to award male-typed vocational education and general college preparatory education higher status than female-typed vocational education. Nonetheless, vignette boys are more strongly advised against choosing female-typed vocational programmes than vignette girls with the same characteristics. This pattern is evident regardless of respondents’ essentialist beliefs. Thus, both devaluation and gender stereotypical expectations pull in the same direction for boys, against entering female-typed education in upper secondary school. Furthermore, the findings indicate that gender essentialism works asymmetrically. Respondents with gender essentialist beliefs are more likely to advise girls not to choose male-typed vocational programmes. However, we did not find evidence that respondents, including those who otherwise express gender essentialist beliefs, believe that female-typed vocational educational choices are appropriate for women simply because they are women.Unpacking the logics of gendered educational choices: 10th graders’ evaluation of appropriate educational trackspublishedVersio
Quasi-Market Regulation in Early Childhood Education and Care: Does a Nordic Welfare Dimension Prevail?
Get PDFUntil about 25 years ago, Norway, Denmark, Sweden, Iceland and Finland used a bureaucratic-professional governance model to reach common welfare goals in ECEC, something that arguably constituted a Nordic dimension. Since then, the countries have introduced post-bureaucratic governance models such as evaluation and quasi-markets in varying degrees. Differences in the timing of policy changes and saturation of demand have resulted in variations in the use of quasi-market instruments and divergence in the composition of public, for-profit and non-profit providers. However, common welfare goals, such as inclusion and language learning, have been strengthened. We base our analysis on existing research, statistics and policy papers.Quasi-Market Regulation in Early Childhood Education and Care: Does a Nordic Welfare Dimension Prevail?publishedVersio
Færre menn enn kvinner mener at kvinner diskrimineres i arbeidslivet
Get PDFDette notatet undersøker befolkningens oppfatninger om utbredelsen av kjønnsdiskriminering. Vi undersøker befolkningens oppfatninger av hvorvidt kvinner (eventuelt menn) forskjellsbehandles på arbeidsmarkedet eller ikke, basert på et spørsmål som er stilt i Norsk Monitor siden 1993 og et spørsmål fra CORE Survey 2022 – Likestillingsundersøkelsen. Spørsmålet i CORE Survey 2022 tar utgangspunktet i Norsk Monitor-spørsmålet, men har utvidet med et svaralternativ som åpner for å svare at det i dag er menn som diskrimineres. Vi finner at spørsmålsformuleringen har betydning ved at bildet blir mer nyansert når spørsmålet også åpner for diskriminering av menn. Det er litt flere menn enn kvinner som mener at menn diskrimineres. For begge spørsmål er det imidlertid mest vanlig å svare at det er kvinner som diskrimineres, men denne oppfatningen er mye vanligere blant kvinner enn menn.Færre menn enn kvinner mener at kvinner diskrimineres i arbeidslivetpublishedVersio
Decorporatization and organized interests in public policymaking in Norway: A tide that lifts all ships or an ebb tide leaving only the few afloat?
Get PDFacceptedVersio
Gender equality at home and at work before and after the COVID-19 pandemic
No full textDenne delrapporten undersøker likestillingskonsekvenser av koronapandemien blant ulike sosiodemografiske grupper i befolkningen og blant personer med ulike minoritetstilhørigheter. Rapporten undersøker særlig om fordelingen av ulønnet hus- og omsorgsarbeid er endret i mer eller mindre likestilt retning sammenlignet med før pandemien, og om eventuelle endringer har sammenheng med hjemmekontor under pandemien og med en mer eller mindre likestilt oppgavefordeling under pandemiperioden. I tillegg kartlegges opplevelsen av motivasjon, mening, mestring, press og belastning i jobb og dagligliv sammenlignet med før pandemien. Litteraturgjennomgangen i denne delrapporten viser at tidligere forskning fra flere land gir et ganske komplekst bilde av endringsmønstre i arbeidsdelingen hjemme, både under den første fasen med strenge smittevernrestriksjoner og i senere faser av pandemien. Alle studiene viser et mønster der kvinner, og særlig mødre, gjorde mest hjemme før pandemien, mens menn brukte mer tid på lønnet arbeid. Med utgangspunkt i tidstilgjengelighetsteori og teorien om relative ressurser har det vært ventet at nedstengning, permittering og hjemmekontor skulle føre til endring i arbeid – familietilpasninger i mer likestilt retning – i hvert fall i par der menn fikk mer tid hjemme og deltok mindre i lønnet arbeid. Studiene viser både tendenser til et mer likestilt mønster ved at menn involverte seg mer hjemme, men også til et mindre likestilt mønster ved at kvinner økte sin innsats enda mer enn menn. Mens studier fra den første fasen av pandemien, med nedstengning og strenge restriksjoner, ofte viser store endringer i arbeidsdelingen hjemme i mer eller mindre likestilt retning, har studier av senere faser funnet at arbeidsdelingen er tilbake på tidligere (førpandemisk) nivå. Flere studier viser også et høyere nivå av jobb–familiestress for kvinner under pandemien. Mens tidligere studier har sett på arbeidsdelingen hjemme blant par under én eller flere faser under pandemien, sammenligner denne delrapporten arbeidsdelingen før og etter pandemien. Les mer i rapporten.Likestilling hjemme og på jobb før og etter koronapandemienGender equality at home and at work before and after the COVID-19 pandemicpublishedVersio