Institutt for samfunnsforskning - Vitenarkiv
Not a member yet
1021 research outputs found
Sort by
Punished and banished: Non-citizen women's experiences in a Danish prison
Get PDFThe Nordics have employed discourses of gender equality and women's rights and a welfare-oriented approach to punishment as integral parts of inclusive welfare states and their ‘goodness’. Drawing on ethnographic fieldwork with non-citizen women at Vestre Prison in Denmark, this article suggests that the will to punish and banish prevails over the state's commitment to women's rights and protection. Rather than being an inherent feature of incarceration, the pain experienced by non-citizen women in prison is a ‘political statement’ (Bosworth, 2023). Employing precarisation, incarceration and deportation to govern unwanted non-citizens and (re)produce the borders of membership, the Danish state also reproduces the conditions for gendered harm. Bordered penality, this article concludes, is gendered.Punished and banished: Non-citizen women's experiences in a Danish prisonpublishedVersio
Global Generosity during the COVID-19 Crisis. Recommendations for Philanthropic Organizations and Governments in Times of Crisis from 11 Countries
No full textpublishedVersio
On the diffusion and implementation of trust-based management in Scandinavia: cross-country survey evidence
Get PDFpublishedVersio
Økonomisk gevinst av fagorganisering på toppen av akademia? – En empirisk analyse av lønnsdannelsen blant professorer
Get PDFI denne artikkelen studerer vi hvordan lønnsinntekten til professorer i universitets- og høyskolesektoren blir direkte påvirket av det norske lønnsdannelsessystemets kollektive innretning, med særlig fokus på om organisering virker utjevnende. Vi anvender registerdata over lønnsinntekt blant professorer i perioden 2004–2018. Vi finner at medlemskap i fagforeninger for professorer stort sett er korrelert med høyere lønnsinntekt, fra tre til åtte prosent, sammenlignet med ikke-organiserte. Lønnsinntekten til professorer stiger over tid ved innmelding i fagforening, mens den faller over tid ved utmelding. Bildet er mer uklart når det gjelder spørsmålet om organisering reduserer lønnsforskjeller mellom grupper av professorer. Det er i tillegg klare forskjeller mellom fagfelt, både når det gjelder betydning av organisering generelt, og med tanke på den utjevnende effekten.Økonomisk gevinst av fagorganisering på toppen av akademia? – En empirisk analyse av lønnsdannelsen blant professorerpublishedVersio
Atypical work among low-income individuals in Norway, 1997–2021
No full textRapporten viser tall for utviklingen i alternative, eller atypiske, tilknytningsformer i arbeidslivet blant personer med lav inntekt i perioden 1997–2021. Personer med inntekt som er lavere enn to tredjedeler av medianinntekten til heltidsansatte (beregnet av Statistisk sentralbyrå), antas å ha lav inntekt. De alternative tilknytningsformene er midlertidige ansettelser, ansettelser i vikarbyrå og selvstendig næringsdrivende, slik de er målt i registerdata. Vi ser på hovedarbeidsforholdet til alle bosatte personer med lav inntekt i aldersgruppen 20–66 år.
Lavinntekt er mest utbredt blant dem utenfor sysselsetting, deretter blant midlertidig ansatte (60 prosent) og vikarer (45 prosent). Blant selvstendig næringsdrivende har 30 prosent lav inntekt, blant fast ansatte 20 prosent.
Blant sysselsatte med lav inntekt er det vanligst å være fast ansatt, mens det er relativt mindre vanlig med atypiske tilknytningsformer, men andelene med atypisk arbeid er omtrent dobbelt så høye blant sysselsatte med lav inntekt som blant alle sysselsatte. Det er særlig høyere andeler midlertidig ansatte blant sysselsatte med lav inntekt.
Atypisk arbeid er vanligere blant personer med lav inntekt innad i alle næringer og alle yrker og i alle aldre. De relativt høyere andelene som er i atypisk arbeid blant personer med lav inntekt, sammenliknet med hele befolkningen, skyldes derfor ikke (bare) hvilke næringer og yrker disse personene jobber innenfor. Også innad i næringer og yrker er det høyere andeler med atypiske tilknytningsformer blant sysselsatte med lav inntekt enn blant alle sysselsatte.
De relativt høyere andelene som er i atypisk arbeid blant personer med lav inntekt, er nokså jevnt fordelt over alder, unntatt blant de aller yngste – hvor andelen med lav inntekt er svært høy. For dem som er 30 år og eldre, er det nesten tre ganger så vanlig å være midlertidig ansatt blant sysselsatte med lav inntekt som blant alle sysselsatte, og dobbelt så vanlig å være ansatt i vikarbyrå eller selvstendig næringsdrivende.
[...]publishedVersio
Leisure for All? Municipal Policies for Inclusion of Children and Youth in Organized Leisure Activities
No full textOrganiserte fritidsaktiviteter er en viktig del av barn og ungdoms liv i Norge. Nasjonale myndigheter, og frivillige organisasjoner selv, ser på deltakelse i slike aktiviteter som viktig for at unge skal utvikle felleskap, identitet og mestring og tilegne seg ferdigheter og erfaringer. Det er imidlertid forskjeller i hvem som deltar, i hvilke aktiviteter de deltar i, og hvor ofte de gjør det. Sosioøkonomisk status, kjønn og kulturell bakgrunn er blant faktorene som bidrar til slike forskjeller. Denne rapporten undersøker kommunenes perspektiver på barrierer barn og unge har for å delta i organiserte fritidsaktiviteter, og hvordan dette løses. Rapporten belyser kommunenes politikk og organisering på feltet, hvordan kommunene tilrettelegger for samarbeid med barn og unge og frivillige organisasjoner om deltakelse i organiserte fritidsaktiviteter, og hva slags rolle og betydning kommunene opplever at staten har på området. Kommunene opplever hovedsakelig tre barrierer for deltakelse som sentrale: økonomi, informasjon og geografisk avstand. Disse barrierene tas tak i av kommunene gjennom ulike typer tiltak, som direkte økonomisk støtte og kontinuerlig arbeid med kommunikasjon for å synliggjøre lokale tilbud. Når det gjelder geografisk avstand, har færre kommuner egne tiltak, men de gjør seg i stedet ofte avhengige av frivillig innsats. Kommunenes overordnede planverk og strategier preges av en generell og universell tilnærming til barn og unges aktivitetstilbud. Når den overordnede politikken skal oversettes til konkrete tiltak i de ulike avdelingene, blir tiltakene ofte preget av å innrette seg mot spesifikke og/eller sårbare grupper med behov for tiltak og tilbud. Det samarbeides også ofte med barn og unge og de frivillige organisasjonene, men det varierer hvor formalisert dette samarbeidet er. Kommunenes syn på statlig nivå er preget av et ønske om mer forutsigbarhet rundt tilskuddsordninger. Det ønskes også ofte en sterkere lokal forankring av midler og i opprettelsen av lokale tilbud og aktiviteter.Fritid for alle? Kommunal politikk for inkludering av barn og unge i organiserte fritidsaktiviteterLeisure for All? Municipal Policies for Inclusion of Children and Youth in Organized Leisure ActivitiespublishedVersio
Educational achievement among children with a disability: do parental resources compensate for disadvantage?
Get PDFWe examined the impact of child disability on Grade Points Average (GPA) using all children aged 15–16 years who completed their lower secondary education and registered with a GPA score in the period from 2016 to 2020 in Norway (n = 247 120). We use registry data that contain information on the child's main diagnosis, such as physical-, neurological- and neurodevelopmental conditions, and the severity of the condition, additional to the child's family characteristics. First, we examined whether the impact of the child's disability on the GPA scores varied by diagnosis and the severity of the child's condition. Second, we examined whether higher parental socioeconomic status (SES) buffers against the negative impact of child disability on GPA scores. Using longitudinal register data with the school fixed-effect model, the results showed that children with neurological and neurodevelopmental disabilities obtained lower GPA scores than their typically developing peers without chronic conditions, however children with asthma and diabetes had comparable GPA scores. These associations were most evident for neurodevelopmental conditions, such as ADHD and autism but also notable for neurological conditions such as epilepsy. In general, a severe condition impacts GPA scores more negatively than a less severe condition. Moreover, our analysis revealed that children of highly educated parents obtained higher GPA scores than children who had parents with short education. This applied to both disabled and typically developing peers, except children with autism and epilepsy, among whom buffering due to the parent's education did not seem to apply.Educational achievement among children with a disability: do parental resources compensate for disadvantage?publishedVersio
What makes people trust or distrust politicians? Insights from open-ended survey questions
Get PDFHigh political trust is often interpreted as a sign of good democratic health, and widespread distrust as a sign of democratic ill health. However, there is little knowledge about the basis on which people make assessments about whether to trust or distrust political actors. This article develops and applies a typology for political trust judgement. Through a content analysis of 1,105 open-ended survey questions about political trust and distrust, the study finds that people tend to assess (dis)trust of politicians based on whether they see the politicians as predictable, intrinsically committed, competent and responsive. Moreover, the study finds that citizens use different judgement bases to describe trust and distrust, suggesting that the two concepts are not pure negations of each other. While predictability is the most frequently reported basis for trusting politicians, a lack of intrinsic commitment is the most frequently reported basis for distrusting politicians. This article discusses the reasons for and implications of the apparently different bases for weighing judgements on trust and distrust.What makes people trust or distrust politicians? Insights from open-ended survey questionspublishedVersio
Does Relational Polarization Entail Ideological Polarization? The Case of the 2017 Norwegian Election Campaign on Twitter
Get PDFpublishedVersio
Frivillighet i norsk museumssektor. Institusjonenes erfaringer, syn og forventninger
Get PDFDenne rapporten belyser to overordnede temaer: 1) rekruttering og inkludering av frivillige i museumssektoren og 2) nettverk for opplæring av frivillige og inter-institusjonell erfaringsutveksling. Først handler det i rapportens del I om det å (ikke) rekruttere og å inkludere museumsfrivillige og hvilke gevinster, barrierer, utfordringer og betingelser som er knyttet til frivilligheten i profesjonelle institusjoner. Dernest flyttes blikket i del II til spørsmålet om institusjonene opplever et behov for mer og flere felles organisatoriske nettverk og verktøy for opplæring av frivillige og for erfaringsutveksling mellom institusjoner når det handler om frivillighet. Det er et kvalitativt forskningsdesign som er rammen for datainnsamlingen og analysene i rapporten. Datagrunnlaget er mer presist informasjons- og detaljrike samtaler med ledere ved 17 utvalgte offentlige og offentlig finansierte institusjoner innen museums- og kulturvernsektoren. Dette er ledere som har fingeren på pulsen når det gjelder frivillighet. Hensikten er å få frem variasjonen og mangfoldet i de holdningene, synspunktene og erfaringene som finnes i sektoren, samt om mulig å identifisere fellesnevnere – altså enighet – på tross av sektorens heterogenitet. På bakgrunn av de empiriske analysene og det som kommer frem i samtalene med museumslederne, drøfter rapporten avslutningsvis museumsfrivillighet i lys av den overordnede kulturpolitiske og demokratiforankret ambisjonen om frivillighet som bærebjelke. Et hovedargument er at denne ambisjonen fordrer gjensidighet mellom aktører og institusjoner på ulike nivåer, og at det er nødvendig med erfaringsutveksling, rolle- og forventningsavklaring gjennom samtale og samarbeid og konkretisering av rammebetingelser. Det handler om «museet i samfunnet og samfunnet i museet», hvilket innebærer at både museene som institusjoner og andre aktører som myndigheter og frivilligheten betraktes som aktivt handlende aktører som påvirker hverandre. Demokratiperspektivet på museumssektoren og frivillighet innebærer derfor også å legge til rette for interaksjon mellom aktører som kan ha ulike forventninger og forutsetninger. Målet må være en demokratisk infrastruktur som er åpen og inkluderende og underbygger mangfold og representativitet.Frivillighet i norsk museumssektor. Institusjonenes erfaringer, syn og forventningerpublishedVersio