Institutt for samfunnsforskning - Vitenarkiv
Not a member yet
1021 research outputs found
Sort by
The Equality Hurdle: Resolving the Welfare State Paradox
Get PDFThis article revisits a central tenet of the welfare state paradox, also known as the inclusion-equality trade-off. Using large-scale survey data for 31 European countries and the United States collected over a recent 15-year period, the article re-investigates the relationship between female labour force participation and gender segregation. Emphasising the transitional role played by the monetisation of domestic tasks, the study identifies a ‘gender equality hurdle’ that countries with the highest levels of female labour force participation have already passed. The results show that occupational gender segregation is currently lower in countries with high female labour force participation, regardless of public sector size. However, the findings also indicate that high relative levels of public spending on health, education and care is particularly conducive to desegregation. Hence, rather than being paradoxical, more equality in participation begets more equality in the labour market, as well as in gendered tasks in society overall.The Equality Hurdle: Resolving the Welfare State ParadoxpublishedVersio
Aldring i en innvandrernisje på arbeidsmarkedet. Lederblikk på eldre innvandrere med fysisk krevende jobber
Get PDFEldre arbeidstakere med innvandrerbakgrunn er en voksende gruppe på det norske arbeidsmarkedet, men det finnes lite forskning om situasjonen deres. I denne artikkelen diskuteres hvordan ledere ser på denne gruppas styrker, sårbarheter og særlige utfordringer. Data kommer fra kvalitative intervjuer med ledere i en bedrift som selger renholds- og kantinetjenester. Analysen viser at lederne generelt ser lite rom for tilrettelegging, samtidig som omplassering er vanskelig for medarbeidere som ikke snakker godt norsk. De eldre innvandrerne beskrives som svært dedikerte medarbeidere, men også på noen områder særlig utsatte for slitasje og skader. Samlet preges situasjonen av lite fleksibilitet.Aldring i en innvandrernisje på arbeidsmarkedet. Lederblikk på eldre innvandrere med fysisk krevende jobberpublishedVersio
Accounting for Contemporary Antisemitism: A Four-Dimensional Framework and a New Dataset
Get PDFExisting scholarship on contemporary antisemitism tends to sacrifice breadth for depth, typically focusing on a specific dimension of the phenomenon or a single national or ideological context. This nearsightedness threatens to limit our understanding of current antisemitism because separate parts of a complex picture are studied in isolation, and because crucial questions about temporal and cross-national variation remain understudied. To help remedy this situation, this article introduces a more comprehensive conceptual and empirical framework along with a new dataset intended to encourage the study of antisemitism as a multidimensional, cross-national, and dynamic phenomenon. The framework conceptualizes antisemitism in four core dimensions—attitudes, incidents, cultural imagery, and Jews' exposure—and specifies relevant variables and indicators, thus facilitating future research and data collection efforts. To supplement the framework, the article introduces a new dataset (DIMA—Dimensions of Antisemitism) featuring publicly available data covering three of the four dimensions: attitudes, incidents, and exposure. Based on patterns emerging from these data, hypotheses for further study are suggested. These contributions are intended to prepare the ground for a new and theoretically more ambitious research agenda in the field of contemporary antisemitism research.Accounting for Contemporary Antisemitism: A Four-Dimensional Framework and a New DatasetacceptedVersio
Velferdsstaten fra krise til konsolidering
Get PDFOmkring 1980 tolket mange forskere og samfunnsøkonomer utviklingen i de vestlige velferdsstatene som at det gikk mot en alvorlig krise. Hovedelementer i kritikken var at kostnadsveksten var ute av kontroll, og at velferdsordningene gjorde folk avhengige og tok fra dem styringen av sine egne liv. Utviklingen i norsk velferdspolitikk i tiden etter 1980 tolkes i denne artikkelen som svar på denne kritikken. Den viser at utgiftsveksten er redusert, slik at den ikke lenger stiger sterkere enn bruttonasjonalproduktet. Brukernes autonomi er styrket, og tjenesteyternes makt er blitt begrenset. Kritikken har ikke ført til at velferdsstaten er blitt bygd ned, men at den er blitt bygd om.Velferdsstaten fra krise til konsolideringpublishedVersio
Å spille på norskhet for å få en sjans: Stigmahåndtering hos unge jobbsøkere med innvandrerbakgrunn
Get PDFpublishedVersio
Kjønnsmakt i likestillingslandet
Get PDFArtikkelen tar opp spørsmål om makt og demokrati i Norge fra et kjønnsperspektiv tjue år etter den forrige Makt- og demokratiutredningen (NOU 2003: 19). Den er strukturert i en del som undersøker tilgang på makt der vi særlig konsentrerer oss om kjønnsskjevheter i eliteposisjoner, og påstanden i utredningen om at kjønnslikestilling har «vikeplikt» i det norske politiske systemet – og i en del om demokrati, der vi retter søkelyset mot forholdet mellom demokrati og internasjonal rettsliggjøring i et kjønnsperspektiv. Vi konkluderer med at selv om «likestillingslandet» Norge fortsatt er preget av kjønnsbestemte maktskjevheter, så er det et mindre dominerende trekk i dag enn for tjue år siden. Likestillingsdebatten er også blitt vesentlig endret og mer inkluderende og åpen for flerdimensjonale og interseksjonelle perspektiver og menns likestillingsutfordringer. Konsekvenser av internasjonal rettsliggjøring eksemplifiseres med EUs påvirkning på likestillingsfeltet, og vi drøfter de sammensatte konsekvensene. For Norges del, tyder mye på at utviklingen stadig fanges godt i bildet av en likestillingsutvikling som er «på vei», men bremses av at mål om likestilling ofte får vikeplikt og må tilpasses de maktkonstellasjoner som «er».Kjønnsmakt i likestillingslandetpublishedVersio
Family Matters: The Impact of National Policies on Asylum Destinations
Get PDFIn political and academic debates, a knowledge gap exists regarding the impact of different strands of national policies on the number of asylum arrivals. This article analyzes the effects of policy reforms on the distribution of asylum seekers among a group of major European receiving countries. More specifically, we study significant changes in the legislation that regulate the following three areas: (i) access to the asylum procedure, (ii) the asylum processing, and (iii) the family reunification and family formation. Empirically, we study how national reforms within these policy areas in nine Northwestern European destination countries affect the distribution of yearly outflows from 48 countries of origin, during the period 1985 to 2015. Applying a statistical approach, which accounts for simultaneous changes in other destination countries’ asylum policies, we conclude that more restrictive legislation appears to have significant effects on the distribution of asylum seekers among destination countries. In relative terms, restrictions that make reunification with current and future family less probable have the strongest negative influence, followed by tightening of the rules that govern the outcome of the asylum procedures.Family Matters: The Impact of National Policies on Asylum DestinationspublishedVersio
Immigration and welfare state sustainability: whose perception is affected by fiscal cost cues?
Get PDFWho reacts politically to fiscally costly immigration? A political economy tradition holds that reactions depend on economic self-interest, whereas a social psychology tradition emphasizes generalized political orientations and trust. Past work largely leans in favor of the latter tradition. We make three contributions. First, our dependent variable is a concrete perception of welfare state sustainability, arguably better suited to capture self-interest. Second, both the political economy- and social psychology traditions have been studied narrowly; we separate between multiple interests (including economic local context), and compare several types of trust orientations. Third, we use machine learning methods well-suited to analyze treatment heterogeneity in a randomized survey experiment. We find support for both interest-based and social psychological explanations. As for the latter, what matters is not only, or even mainly, orientations/trust related to immigration. Rather, generalized political distrust strongly regulates when costly immigration cues trigger welfare sustainability worries.Immigration and welfare state sustainability: whose perception is affected by fiscal cost cues?publishedVersio
For gammel til jobbintervju? Betydningen av lederes holdninger til eldre arbeidstakere for når de mener en søker er for gammel til å innkalles til intervju.
Get PDFLengre yrkeskarrierer og økt sysselsetting blant eldre er et viktig politisk mål, men dette gjenspeiles ikke nødvendigvis i arbeidsgiveres holdninger og praksis. Mange eldre møter barrierer på arbeidsmarkedet, særlig når de søker nyjobb. Dermed er det viktig å forstå hvorfor ledere er skeptiske til å ansette eldre. I denne artikkelen undersøker vi sammenhengen mellom ulike typer av holdninger som ledere har til eldre arbeidstakere, og ved hvilken alder de nøler med å innkalle en kvalifisert søker til intervju, her kalt Alder for skepsis til intervju. Analysene er basert på Norsk seniorpolitisk barometer 2021, der om lag 1200 ledere i private og offentlige virksomheter ble intervjuet. Ledere med positive oppfatninger av eldre arbeidstakere oppgir gjennomgående en høyere Alder for skepsis til intervju enn de med negative holdninger. Det er særlig ledere med svært negative holdninger som oppgir en lavere Alder for skepsis til intervju. Disse utgjør gjerne relativt få. Blant holdningene som har stor betydning, finner vi både stereotypiske forestillinger om eldre, og mer smaksbasert/affektiv alderisme. Funnene tyder på at hvis vi skal nå målet om lengre yrkeskarrierer, må vi konfrontere lederes forestillinger om hva som kjennetegner eldre arbeidstakere, og dessuten øke innsatsen mot smaksbasert diskriminering.For gammel til jobbintervju? Betydningen av lederes holdninger til eldre arbeidstakere for når de mener en søker er for gammel til å innkalles til intervju.publishedVersio
