Institutt for samfunnsforskning - Vitenarkiv
Not a member yet
1021 research outputs found
Sort by
Pressing the right button—labour market odds for youth with mental illness
Get PDFMental disorders threaten the chances of finishing secondary school and can hinder the school-to-work transitions of afflicted youths. Earlier onset depression predicts the chronicity, recurrence, and severity of episodes throughout life. Using rich, objective mental health data and a battery of variables covering personal and family characteristics, we investigate the impact of Norway’s vocational rehabilitation programmes on youths aged 18–23 who are registered as unemployed. Our results indicate that the impact vary with mental health in adolescence, a variable often unavailable in such analyses. Separate analyses for age group 19–21 and 20–23 show that the younger ones with previous diagnosed mental disorders were likely to pursue further education after participating in programmes providing work practice; those with no earlier diagnosed mental disorders were prone to pursue ordinary education after completing a training programme. For the older age cohorts, aged 20–23, vocational rehabilitation programmes seem counterproductive, irrespective of programme type and of whether they were diagnosed with mental health problems in adolescence or not.Pressing the right button—labour market odds for youth with mental illnesspublishedVersio
Knowledge of the effectiveness and operation of equipment centres. Report 2: Use and added value
No full textDenne delrapporten fra forskningsprosjektet «Kunnskap om virkning og drift av utstyrssentraler» undersøker bruken og merverdien av utstyrssentraler. Disse sentralene tilbyr gratis lån av utstyr til sport og friluftsliv, og er ofte fremhevet som et lavterskeltilbud for lavinntektsfamilier. Rapporten baserer seg på kvantitative og kvalitative data, inkludert en spørreundersøkelse besvart av 8955 låntakere og intervjuer med 16 låntakere ved 6 utstyrssentraler. Låntakerne er generelt enige om at utstyrssentralene bidrar til aktivitetsdeltakelse for barn, unge, familier med minoritetsbakgrunn og innbyggere uten tilgjengelig utstyr. De opplever også at sentralene gjør det lettere å prøve ut nye aktiviteter og bidrar til redusert miljøbelastning. Tilgjengeligheten til sentralene oppleves som god, og det er enighet om at det er enkelt å låne utstyr. Bare en liten prosentandel av respondentene opplever det som flaut å låne. Miljøhensyn er den vanligste begrunnelsen for å bruke en utstyrssentral, selv om dette formålet er minst forbundet med utstyrssentralene av låntakerne. Andre vanlige begrunnelser inkluderer ønsket om å prøve ut utstyr før kjøp, mangel på råd til eget utstyr, og utstyret har blitt for lite. Rapporten viser at utstyrssentralene hovedsakelig dekker behov for utstyr som oppstår sjelden, og ikke ofte. Flertallet av låntakerne (58 prosent) har lånt mellom 1 og 3 ganger det siste året. Over 90 prosent av låntakerne rapporterer at utstyrssentralen gjør det lettere å prøve ut nye aktiviteter, og 60 prosent oppgir at utstyrssentralen har betydning for deres fysiske aktivitetsnivå. Omtrent 75 prosent av låntakerne rapporterer at utstyret gir dem mulighet til å delta i aktivitet, noe som tyder på at utstyrssentralene er viktige for sosial inkludering. Rapporten konkluderer med at utstyrssentralene er relevante og viktige aktører for å bygge ned barrierer for deltakelse i uorganiserte og selvorganiserte fysiske og sosiale aktiviteter for barn og unge, uavhengig av familieøkonomi.publishedVersio
Third-Sector Organizations in Area-Based Initiatives: Instruments for Public Policies or Partners in Co-Production?
Get PDFArea-based initiatives are central government strategies for community development in particularly deprived urban areas. A core strategy in ABIs is to involve third-sector organizations through co-production. In these areas, the organized civil society is weak, and the public sector has special interests and a willingness to use resources. We ask: if and how can co-production be developed in areas with such power assymetries? Through documents and qualitative interviews, we examined seven ABIs in Norway. We find that managerial ability and coordination, autonomy of action, and, especially, the possession of resources are important dimensions for understanding the development of a co-productive relationship. In the ABIs, we find considerable interdependence between TSO and municipalities as both actors lack resources needed to fulfill their respective goals. This interdependence facilitated co-production.Third-Sector Organizations in Area-Based Initiatives: Instruments for Public Policies or Partners in Co-Production?publishedVersio
Lønns- og karriereutvikling blant høyt utdannede i Norge, 2015–2022
Get PDFI denne rapporten presenteres oppdaterte tall for lønnsutviklingen til fire av de seks gruppene med høyt utdannede som ble analysert i Umblijs et al. (2021): vitenskapelig ansatte i staten, vitenskapelig ansatte i privat sektor, høyt utdannede i offentlig sektor og høyt utdannede i privat sektor. I tillegg sammenlignes lønnsutviklingen til vitenskapelig ansatte med andre yrkesgrupper, herunder industriarbeidere og industrifunksjonærer, yrker i arkiv-, bibliotek- og museumssektoren, høyere saksbehandlere i offentlig administrasjon samt ansatte i offentlig sektor uten høyere utdanning.
I perioden 2015–2022 er det en reallønnsnedgang for alle grupper med høyere utdanning, og vitenskapelig ansatte i staten har lavest gjennomsnittlig timelønn blant høyt utdannede i hele perioden. Lønnsforskjellen mellom vitenskapelig ansatte i staten og vitenskapelig ansatte i privat sektor og andre høyt utdannede i offentlig sektor har holdt seg relativt stabil i perioden. Timelønnsforskjellen mellom vitenskapelig ansatte i staten og høyt utdannede i privat sektor som ikke er vitenskapelig ansatte, ble redusert fra 2016 til 2020.
Vitenskapelig ansatte i privat sektor har høyere lønn enn vitenskapelig ansatte i staten innenfor alle fagområder. Denne lønnsforskjellen blir i flere tilfeller større når det korrigeres for sammensetningsforskjeller. Dette gjelder innenfor økonomi/administrasjon, samfunnsfag/jus, naturvitenskap, pedagogikk og humaniora. Det betyr at vitenskapelig ansatte i staten får mindre uttelling for sin ansiennitet og yrkeserfaring innenfor disse fagene.
De vitenskapelig ansatte i staten har gjennomgående lavere lønn enn de andre gruppene høyt utdannede i alle landsdelene. Videre er det slik at menn i snitt har høyere timelønn enn kvinner innenfor alle gruppene med høyere utdanning, og kjønnsforskjellen i lønn er høyest blant høyt utdannede i privat sektor. Også mellom innvandrere og den øvrige befolkningen er det en lønnsforskjell. Innvandrere har lavere lønn enn den øvrige befolkningen i de fleste av gruppene høyere utdannede, og forskjellen er størst blant høyt utdannede i privat sektor. Imidlertid blir disse forskjellene gradvis mindre, og for vitenskapelig ansatte i både privat og offentlig sektor er forskjellen nær null mot slutten av perioden. For høyt utdannede i offentlig sektor reverseres forskjellen mot slutten av perioden, der timelønnen blant innvandrere blir høyere.
Vi undersøker også lønnsforskjellen innad i gruppen vitenskapelig ansatte. Ansatte i FoU i privat sektor har høyere lønn enn universitetsansatte innenfor alle fagfelt, og ved private høyskoler ligger lønnen høyere enn for universitetsansatte for de fleste fagfelt. Med unntak av forsker I-nivået ved de offentlige høyskolene har de universitetsansatte gjennomgående lavere lønn enn vitenskapelig ansatte ved både private og offentlig høyskoler. Vitenskapelig ansatte ved de private høyskolene har et særlig stort lønnsforsprang.
Til slutt undersøker vi hvordan lønnsutviklingen til vitenskapelig ansatte har vært sammenlignet med de andre yrkesgruppene. Funnene viser at vitenskapelig ansatte i staten har forverret sin posisjon i perioden 2015–2022 sammenlignet med industriarbeidere, industrifunksjonærer, lavt utdannede i offentlig sektor, bachelorgradsutdannede ansatte i arkiv-, bibliotek- og musesumssektoren og mastergradsutdannede høyere saksbehandlere i offentlig sektor.
Sammenlignet med mastergradsutdannede i arkiv-, bibliotek- og museumssektoren har de vitenskapelig ansatte i staten fått en noe bedre posisjon. Og sammenlignet med bachelorgradsutdannede høyere saksbehandlere i offentlig sektor forblir de vitenskapelig ansatte i statens posisjon i liten grad endret i perioden.publishedVersio
Koronapandemiens konsekvenser for frivilligheten i Trøndelag
Get PDFKoronapandemien påvirket alle deler av det norske samfunnet, også frivillig sektor. Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor har gjennomført spørreundersøkelser i befolkningen og blant organisasjoner før og underveis i pandemien for å analysere dens betydning for frivillig sektor. Denne rapporten tar utgangspunkt i dette store prosjektet, men ser nærmere på rollen til frivilligheten i Trøndelag spesielt. Dette fylket sammenlignes med resten av landet for å se om pandemien har hatt andre konsekvenser i Trøndelag. I tillegg sammenlignes organisasjoner for barn og unge og organisasjoner i større byer og på mindre steder i Trøndelag. Analysene i denne rapporten viser at de kortsiktige konsekvensene av koronapandemien har vært nokså like i Trøndelag og i resten av landet, både når det gjelder endringer i frivillig innsats på individnivå, og når det gjelder endringer som er rapportert av organisasjonene selv. Befolkningsundersøkelsen viser at det var en nedgang i andelen som gjorde frivillig arbeid i Trøndelag, og at nedgangen var omtrent som i andre deler av landet. Likevel var andelen som oppga å være medlem i en frivillig organisasjon, omtrent på samme nivå i 2019 og 2022 i Trøndelag, mens det var en liten nedgang i andelen medlemmer i andre landsdeler. Når det gjelder de organisasjonene der flest gjør frivillig arbeid, dvs. innenfor bolig og økonomi, idrett og kultur og fritid, var Trøndelag fortsatt i toppsjiktet sammenlignet med andre landsdeler, til tross for en liten nedgang. I Trøndelag var det dessuten mer stabilitet i andelen som utførte frivillig innsats for samfunnsrettede organisasjoner, som innbefatter humanitære organisasjoner, politiske organisasjoner og miljøorganisasjoner. Kjernefrivilligheten ser ut til å ha bestått i Trøndelag. Andelen som brukte mange timer på frivillig innsats i uka, var omtrent på samme nivå i 2022 som i 2019, mens nedgangen i frivillig innsats i hovedsak skyldes at det var færre som gjorde en liten innsats. Organisasjonsundersøkelsen viser at det er en lavere andel som rapporterer om en reduksjon i aktivitet i Trøndelag som følge av pandemien, sammenlignet med i Oslo og omegn og resten av landet. Denne forskjellen gjelder spesielt for idrett. Når det gjelder organisasjonenes økonomi, er bortfall av kostnader større enn bortfall av inntekter for organisasjonene sett under ett i alle deler av landet. Organisasjoner i Trøndelag gjorde i noe større grad særskilte aktiviteter rettet mot målgrupper i 2021 sammenlignet med Oslo og omegn og resten av landet. Dette gjelder spesielt særskilte aktiviteter for eldre og for barn og/eller ungdom, men forskjellene på tvers av de tre regioninndelingene er små. Analysene av Trøndelag spesielt viser at det var noe større reduksjon i aktivitet blant organisasjoner for barn og unge enn blant de andre organisasjonene. Det var større bortfall av medlemmer og frivillige blant foreninger med aktiviteter for barn og/eller ungdom sammenlignet med de andre organisasjonene i området. Forskjellen er signifikant når det gjelder medlemmer, men ikke når det gjelder frivillige. Når det gjelder forskjeller mellom by og land i Trøndelag, var det ingen forskjell i andelen organisasjoner som rapporterte om endring i aktivitet. Reduksjonen i antall medlemmer var imidlertid signifikant større i de mest sentraliserte kommunene sammenlignet med de minst sentraliserte kommunene. Samlet sett ser det altså ut til at frivillig sektor i Trøndelag kom noe mindre svekket ut av pandemien enn i andre deler av landet, særlig sammenlignet med Oslo og omegn.publishedVersio
Institutional Trust Among Citizen Groups In Norway Knowledge Review and Descriptive Analysis
No full textRapporten undersøker om den institusjonelle tilliten i Norge varierer mellom befolkningsgrupper og etter bosted. Det rettes særskilt oppmerksomhet mot institusjoner som er relevante for sikkerhetsspørsmål, det vil si politiet og Forsvaret, i tillegg til politiske og demokratiske institusjoner som Regjeringen (utøvende makt), Stortinget (lovgivende makt) og domstolene (dømmende makt) samt den offentlige forvaltningen mer generelt. Rapporten inneholder en forskningsoversikt som kort drøfter begrepet «institusjonell tillit», og som sammenfatter kunnskap om sammenhengen mellom tillit og sosiodemografiske og geografiske kjennetegn i befolkningen. Deretter følger en empirisk analyse av ulike gruppers tillit til utvalgte samfunnsinstitusjoner. Her er blikket i særlig grad rettet mot grupper som skiller seg ut når det gjelder tillit til institusjonene. Avslutningsvis drøftes noen forhold og spørsmål for videre forskning som denne rapporten ikke har belyst: hvilken betydning folks institusjonelle (mis-)tillit har for myndighetskommunikasjon og myndigheters politikkgjennomføring.Institusjonell tillit i ulike befolkningsgrupper i Norge: Kunnskapsoversikt og deskriptiv analyseInstitutional Trust Among Citizen Groups In Norway Knowledge Review and Descriptive AnalysispublishedVersio
Kunnskap om virkning og drift av utstyrssentraler. Delrapport 1: Rammevilkår og drift
Get PDFDenne rapporten presenterer første del av en studie hvor vi undersøker utlånssentralers virkning og drift. Utstyrssentraler tilbyr gratis lån (eller, i noen tilfeller, rimelig utleie) av utstyr til sport og friluftsliv og fremheves ofte som et lavterskeltilbud som kan bidra til å redusere de negative konsekvensene av å vokse opp i en lavinntektsfamilie. Denne første delrapporten gir innsikt i utstyrssentralenes rammevilkår og drift. Formålet med rapporten er todelt. For det første undersøker vi overordnede føringer og rammevilkår for utstyrssentralene, herunder hvordan formålet med utstyrssentraler fremstilles av offentlige nasjonale og lokale myndigheter, av utstyrssentralene selv og, der det er aktuelt, av deres nasjonale organisasjoner og nettverk. For det andre undersøker vi hva som kjennetegner utstyrssentralenes organisering og drift, og hvordan utlånstilbyderne forstår sentralens formål, målgruppe og rolle i lokalsamfunnet. Funn som presenteres i rapporten, bygger på kvantitative og kvalitative data som kan gi både bredde og dybde til forståelsen av norske utstyrssentralers rammevilkår og drift. Det kvantitative datamaterialet er basert på en spørreundersøkelse som ble formidlet til alle utstyrssentraler i Norge, der daglig leder eller annet nøkkelpersonell ved 160 utstyrssentraler deltok. Det kvalitative datamaterialet er basert på intervjuer med daglige ledere eller annet nøkkelpersonell ved seks utstyrssentraler lokalisert i fire kommuner i ulike deler av landet (Drammen, Lindesnes, Stord og Tromsø). Samlet sett gir data fra spørreundersøkelse og intervju innsikt i hvordan daglige ledere og annet nøkkelpersonell forstår den enkelte utstyrssentrals formål, målgruppe og rolle i lokalsamfunnet, samt innsikt i utstyrssentralenes økonomi og investeringer, bemanning, nettverk, informasjonsstrategier, beliggenhet og tilgjengelighet. Et sentralt aspekt ved utstyrssentralenes overordnede føringer og rammevilkår er dessuten ulike aktørers tanker om hvilke formål utstyrssentralene skal tjene. For å få et innblikk i dette inkluderer rapporten også en analyse av hvordan nasjonale og lokale offentlige myndigheter, utstyrssentralenes organisasjoner og nettverk og utstyrssentralene selv omtaler utstyrssentralenes formål. Videre har vi undersøkt hvordan utstyrssentralenes formål fremstilles i forskning og rapporter som omhandler utstyrssentralene.publishedVersio
Making sense of hate: young Muslims’ understandings of online racism in Norway
Get PDFFor active internet users, exposure to racist content has become commonplace. However, little scholarly attention has been given to experiences of racism online. Building on a qualitative study, this article examines how young Muslims in Norway make sense of online racism and hateful content targeting their group identities. The article develops an analytical framework for studying lay understandings of online racism by analysing how young Muslims understand the a) nature, b) experience and c) causes of online racism. The analyses show that online racism appears distinct from common descriptions of contemporary racism that emphasise the subtle, covert and ambiguous nature of everyday racism. In contrast, online racism is understood to be massive and overt, but the nature of online communication creates a sense of control and distance for both the targets and perpetrators. The young Muslims’ ‘theories’ of the causes of online racism differ along two dimensions: the perceived intentionality of the perpetrators and the ordinary or exceptional nature of racism, yielding four distinct understandings of what online racism reflects: a racist Norway, exceptional racism, trolling and ignorance. This article argues that we cannot ignore the online sphere when seeking to understand everyday experiences of racism.Making sense of hate: young Muslims’ understandings of online racism in NorwaypublishedVersio
Interpretive communities of resistance: Emerging counterpublics of immigration alarmism on social media
Get PDFDebates over immigration have become a defining political cleavage closely related to moral values, perceptions of threat, and the rise of online anti-immigration networks and agitation. Based on in-depth interviews with immigration alarmists, this article discusses how the participants’ anti-immigration position is sanctioned in their everyday social networks and how they find alternative networks online for information, community, and support. This online community takes the form of an emerging counterpublic, characterized by active curation and different levels of participation aimed at optimizing the trade-offs between gaining visibility (moderation and mobilization) and creating an alternative moral community (a “safe space” for peers). Combining notions of interpretative communities of resistance with the theory of counterpublics, the study provides insight into the internal life and values of emerging anti-immigration online communities.Interpretive communities of resistance: Emerging counterpublics of immigration alarmism on social mediapublishedVersio