Institutt for samfunnsforskning - Vitenarkiv
Not a member yet
1021 research outputs found
Sort by
Byråkratisk tvangstrøye eller brekkstang for mangfold? Hvordan aktivitets- og redegjørelsesplikten former virksomheters mangfoldsarbeid
Get PDFpublishedVersio
Gendered Consequences of Social Mobility: Second-Generation Immigrants’ Work–Care Considerations in High-Status Occupations in Norway
Get PDFpublishedVersio
Indicators for measuring participation and inclusion of children and youth in organized leisure activities
No full textDenne rapporten skal være til nytte for dem som iverksetter, følger opp og søker å forstå inkluderingstiltak blant barn og unge – enten det er sentrale myndigheter eller institusjoner, kommuner eller frivillige organisasjoner eller for andre aktører. Bidraget er å vise til sentrale indikatorer, datakilder og metoder – samt litteratur som er relevant i denne sammenhengen. Rapporten går inn på litteratur fra forskning som har sett på inkluderingsarbeid, og som belyser barn og unges fritidsdeltakelse, inkludert det som framstår som muligheter og barrierer i forbindelse med deltakelse. Den viser også til eksempler på datamateriale fra Norge, konkrete empiriske funn om barn og unges deltakelse, samt litteratur som illustrerer ulike metodetilnærminger som kan anvendes i forbindelse med inkluderingsarbeid. Rapporten presenterer en rekke indikatorer, metoder, datakilder og analysetilnærminger som kan brukes i forbindelse med implementering og evaluering av inkluderingstiltak. I kapittel 2 viser vi til at det er en rekke type tiltak som kan betegnes som inkluderingstiltak, som fritidskort, lokal fritidskasse, kultur- og aktivitetskort, aktivitetsguide og utstyrssentraler. Kapitelet tar også for seg noen muligheter og barrierer som er verdt å være oppmerksom på i forbindelse med inkluderingsarbeid. I kapittel 3 viser vi at deltakelse kan fanges inn gjennom flere sentrale dimensjoner: medlemskap og oppmøte, bredde (deltakelse i ulike typer aktiviteter), hyppighet (frekvens i deltakelsen), varighet (hvor lenge man har deltatt) og engasjement (grad av involvering i aktiviteten). For initiativtakere og forskere er det viktig å se deltakelsen i sammenheng med en rekke ulike faktorer: kjønn, alder, sosioøkonomisk status, ferdigheter, interesse og motivasjon, relasjoner til jevnaldrende og foreldre, aktivitetskontekst og lokalsamfunnskontekst. I kapittel 4 viser vi at det finnes ulike kilder til data om deltakelse, slik som Ungdata-undersøkelsene, data som samles inn gjennom ulike tiltak, organisasjonsregistre, og ulike kilder til kommunedata. Videre kan disse typene data brukes både til deskriptiv analyse som gir viktig innsikt i faktiske forhold, til mer avanserte statistiske analyser der man også kan si noe konkret om effekter av tiltak. Rapporten gir en oversikt over indikatorer, datakilder og analyseteknikker som kan være nyttig for bruk både i kommuners og organisasjoners arbeid med inkludering av barn og unge så vel som i forskningssammenheng.Inkluderingstiltak som virker? Måleindikatorer for deltakelse og inkludering av barn og unge i organiserte fritidsaktiviteterIndicators for measuring participation and inclusion of children and youth in organized leisure activitiespublishedVersio
Årsmelding 2022
Get PDFÅrsmelding 2022 for Institutt for samfunnsforskning. Rapporten inneholder instituttets nøkkeltall, informasjon om forskningstemaer, vitenskapelig publisering og forskningsformidling.publishedVersio
Frivillighet før og etter pandemiens tid. Koronapandemiens betydning for frivillig innsats og lokale og nasjonale frivillige organisasjoner
Get PDFDenne rapporten undersøker hvilke konsekvenser koronapandemien hadde på kort og mellomlang sikt for frivillig innsats og for organisasjoners rekruttering, aktivitet og økonomi. Rapporten baserer seg på data fra befolkningsundersøkelser. organisasjonsundersøkelser, momskompensasjonsordningen og
koronastøtteordninger over tid, Hovedkonklusjonen fra analysene er at frivillig innsats i befolkningen og aktiviteter og økonomi blant lokale foreninger og nasjonale organisasjoner ligger på omtrent tilsvarende nivå før og etter pandemien. Fremtidige analyser vil kunne avdekke om koronapandemien har gitt varige endringer for frivilligheten som denne rapporten ikke har hatt mulighet til å fange opp enda.
Mer spesifikt viser analysene at det fra før pandemien til sent i pandemien var større nedgang i frivillig innsats enn i medlemskap. Det var også en markant nedgang i andelen som hadde utført tidsavgrenset frivillig arbeid, for eksempel i forbindelse med en festival eller et sportsarrangement. Deretter økte den
frivillige innsatsen gradvis igjen, og våren 2023 var nivået nesten tilbake til «normalen». Det var imidlertid tegn til at færre frivillige engasjerer seg mye: Færre frivillige bidrar for mange organisasjoner; andelen kjernefrivillige, de som bruker mest tid, er lavere enn før pandemien; og andelen som engasjerer seg i organisasjonenes driftsoppgaver, er færre enn før pandemien.
Nedgangen i frivillig innsats under pandemien var større for kvinner enn for menn, for høyt utdannede enn for lavt utdannede, og for dem med barn i husholdningen enn for dem uten barn. På mellomlang sikt er disse gruppeforskjellene igjen som før pandemien. De geografiske variasjonene i frivillig deltakelse var begrensede, men omfanget av innsatsen til de frivillige i Oslo og omegn er forblitt på et noe lavere nivå enn andre steder i landet.
Aktiviteten i de lokale foreningene og i de nasjonale organisasjonene ser stort sett ut til å ha samme bredde og omfang før og etter koronapandemien. Andelen lokale foreninger som samarbeider med andre, går imidlertid noe tilbake i perioden. Men blant foreningene som har samarbeid med andre, øker andelen som samarbeider med kommunen. Det kan være flere mulige forklaringer. Én kan være at økt samarbeid under pandemien har bidratt til større formalisering av samhandlingen mellom frivillighet og kommune, for eksempel i egne samarbeidsorganer eller mer varige avtaler. Det vil kunne skape mindre behov for at de enkelte foreningene har kontakt med kommunen. Det er ikke noen store endringer i økonomien til lokale foreninger og nasjonale organisasjoner.
I organisasjonsanalysene er merker vi oss spesielt tendensen til økt medlemsorientering og en ytterligere forsterket sårbarhet blant de små foreningene etter pandemien. Tendensen til en dreining mot medlemmene, en forsterket medlemsorientering eller prioritering, finner vi både i de lokale og de nasjonale organisasjonsundersøkelsene. Fremtidig forskning vil kunne se nærmere på om dette er en langsiktig trend
CORE SURVEY 2022 – Likestillingsundersøkelsen. Dokumentasjonsrapport
Get PDFDokumentasjonsrapporten for CORE Survey 2022 – Likestillingsundersøkelsen redegjør for bakgrunnen for undersøkelsen og for opplegg av undersøkelsen. Dette er første gang CORE gjennomfører en spørreundersøkelse om befolkningens holdninger til og oppfatninger om likestilling. Planen er å gjenta undersøkelsen med jevne mellomrom, for å kunne studere endringer i synet på ulike likestillingsspørsmål i befolkningen som helhet og i forskjellige undergrupper.CORE SURVEY 2022 – Likestillingsundersøkelsen. DokumentasjonsrapportpublishedVersio
Accounting for Contemporary Antisemitism: A Four-Dimensional Framework and a New Dataset
Get PDFExisting scholarship on contemporary antisemitism tends to sacrifice breadth for depth, typically focusing on a specific dimension of the phenomenon or a single national or ideological context. This myopia threatens to limit our understanding of current antisemitism because separate parts of a complex picture are studied in isolation, and because crucial questions about temporal and cross-national variation remain understudied. To help remedy this situation, this article introduces a more comprehensive conceptual and empirical framework along with a new dataset intended to encourage the study of antisemitism as a multidimensional, cross-national, and dynamic phenomenon. The framework provides a model for studying antisemitism in four core dimensions—attitudes, incidents, cultural imagery, and Jews’ exposure—and specifies relevant variables and indicators, thus facilitating future research and data collection efforts. To supplement the framework, the article introduces a new dataset (DIMA—Dimensions of Antisemitism) featuring publicly available data covering three of the four dimensions: attitudes, incidents, and exposure. Based on patterns emerging from these data, hypotheses for further study are suggested. These contributions are intended to prepare the ground for a new and theoretically more ambitious research agenda in the field of contemporary antisemitism research.Accounting for Contemporary Antisemitism: A Four-Dimensional Framework and a New DatasetacceptedVersionpublishedVersio
Frivillige aktørers roller i områdesatsinger: En empirisk studie av områdesatsinger i Norge
Get PDFI denne rapporten har vi gjort rede for en empirisk studie av frivillige aktørers roller i områdesatsinger i Norge. Dette har vi undersøkt gjennom en kvalitativ casestudie der vi har intervjuet både frivillige aktører og myndighetsansvarlige for områdesatsinger i fem kommuner. Vi har også gått gjennom ulike policydokumenter om områdesatsinger, både på kommunenivå og på statlig nivå, og vi har gjennomført kvantitative analyser av svarene på relevante spørsmål i Ungdata-undersøkelsene fra skoleelever i byområder med og uten områdesatsinger. I rapporten har vi undersøkt følgende overordnede problemstillinger: 1) Hvilke typer frivillige aktører er involvert i områdesatsinger i Norge, og hvilke roller har de i områdesatsingene? 2) Hvordan fungerer samspillet mellom myndigheter og frivillige aktører i områdesatsinger, og i hvilken grad og form blir samskaping brukt som strategi? 3) Hvilke roller spiller frivillige aktører når det gjelder sosial integrering og utviklingen av sosial kapital gjennom områdesatsinger? 4) I hvilken grad bidrar områdesatsinger til aktiv deltakelse blant barn og unge generelt og blant barn og unge med innvandringsbakgrunn spesielt? Gjennom analysene av datamaterialet har vi blant annet funnet ut at det hovedsakelig er tre typer frivillige aktører som er involvert: etablerte frivillige organisasjoner, frivilligsentraler og nyopprettede organisasjoner. Vi har også sett at det er et aktivt samspill mellom kommuner og frivillige aktører. Videre har vi identifisert noen ulike behov og interesser blant de ulike frivillige aktørene som kan ha implikasjoner for hvordan kommunene bør samarbeide med frivillige aktører i områdesatsinger. Vi har også identifisert ulike tilnærminger i områdesatsingenes arbeid med å inkludere marginaliserte grupper, og vi har diskutert flere utfordringer knyttet til dette inkluderingsarbeidet. Til slutt har vi undersøkt utviklingen i deltakelsesnivå blant unge i byområder med og uten områdesatsinger. Selv om den generelle negative utviklingen i deltakelse i stor grad kan forklares med nedstengingen av samfunnet som følge av covid-19-pandemien, har vi også funnet forskjeller mellom bydeler med og uten områdesatsinger og sett at kjønn forklarer mer av endringen i deltakelse enn innvandringsbakgrunn.Frivillige aktørers roller i områdesatsinger. En empirisk studie av områdesatsinger i NorgepublishedVersio
Parental income gradients in child and adolescent mortality: Norwegian trends over half a century
Get PDFpublishedVersio
Mangfoldsrepresentasjon på toppen: Kartlegging av mangfold i de største selskapenes toppledergrupper og blant kommunaldirektører i Oslo, Bergen og Trondheim
Get PDFDenne rapporten oppsummerer arbeidet med å utarbeide et første Mangfoldsbarometer som skal dokumentere omfanget av personer med innvandringsbakgrunn i toppen av norsk næringsliv. Dataene ble samlet inn i 2022. Studien er en videreutvikling av arbeidet med CORE Topplederbarometer, som kartlegger kjønnsfordelingen på toppen av norsk næringsliv. Målsettingen med Mangfoldsbarometeret har vært å se på mulighetene og utfordringene knyttet til å måle etnisk mangfold, inkludert hva mangfold betyr i denne sammenhengen. Denne rapporten gir derfor først og fremst en drøfting av framgangsmåten og de metodologiske og begrepsmessige utfordringene som en slik måling bringer med seg. Dernest presenteres noen tall fra stikkprøver fra den øverste ledelsen i 50 av de største selskapene etter omsetning i Norge. Videre gjøres det en gjennomgang av kommuneledelsen i de tre største byene her i landet.publishedVersio