Institutt for samfunnsforskning - Vitenarkiv
Not a member yet
1021 research outputs found
Sort by
The civil society role of voluntary organizations. A study of the climate and environmental field and of the welfare field
No full textDenne rapporten er del to i et større forskningsprosjekt om sivilsamfunnets rolle i endring. Sivilsamfunnsorganisasjoner spiller en viktig demokratisk rolle som bindeledd mellom medborgerne og det politiske systemet. De er en arena for medborgernes deltakelse i demokratiske prosesser og en kanal hvor borgerne kan øve innflytelse på politikken som føres. Det overordnede målet for dette prosjektet er å undersøke hva som kjennetegner samspillet mellom frivillige organisasjoner og politiske beslutningstakere, og hvordan organisasjonene arbeider for å oppnå tilgang og politisk innflytelse. Denne delstudien er en casebasert undersøkelse av organisasjoner innenfor to felt : klima- og miljøfeltet og velferdsfeltet. Studien er basert på intervjuer både med sivilsamfunnsorganisasjoner og med byråkrater og politikere / politiske rådgivere og en minisurvey rettet mot organisasjonene innenfor de to feltene. Gjennom dette gir vi et bilde av hvordan organisasjonene arbeider for å oppnå politisk innflytelse, og av hvordan mottakssiden reagerer på påvirkningsforsøkene. I dette arbeidet stiller vi blant annet følgende spørsmål: Er tilgangen til beslutningstakerne bestemt av organisasjonenes ressurstilgang? Hva ser organisasjonene som suksessfaktorer i påvirkningsarbeidet? Et viktig funn i denne rapporten, i tråd med dominerende teorier på forskningsfeltet, er sammenhengen mellom ressurssituasjon og kapasiteten for å drive påvirkningsarbeid i organisasjonene. De største organisasjonene, organisasjoner som har vært i feltet en stund og besitter personellmessige og økonomiske ressurser, og de som har flere og ulike ressurser, har et bedre utgangspunkt enn de mindre organisasjonene. Større organisasjoner har bedre kapasitet til å bygge opp et mer profesjonelt apparat og et større spenn av ressurser som gir dem mulighet til å være til stede på flere arenaer og med flere virkemidler i bruk. De oppfattes også som mer seriøse og lettere å samarbeide med av dem som står på mottakssiden av påvirkningsarbeidet. Organisasjonene identifiserer flere avgjørende faktorer for å lykkes i påvirkningsarbeidet, som omfatter menneskelige ressurser, godt grunnarbeid, arbeid over tid, sakseierskap, samarbeid og alliansebygging.Frivillige organisasjoners sivilsamfunnsrolle: En studie av klima- og miljøfeltet og velferdsfeltetThe civil society role of voluntary organizations. A study of the climate and environmental field and of the welfare fieldpublishedVersio
Party–Interest Group Ties and Patterns of Political Influence
Get PDFOrganizational ties between political parties and interest groups are common in contemporary democracies, but little is known about the political effects of such ties. This article examines whether the strength of organizational ties between parties and interest groups affects the probability of (1) interest group influence on parties, (2) party influence on interest groups, and (3) mutual party–interest group influence in decision-making. Using novel interest group survey data from six democracies, we are the first to systematically examine the relationship between organizational ties and perceived and attributed influence across multiple policy areas. The findings indicate that one-sided influence is more likely when the actors have stronger ties but that such ties also increase the likelihood of influence going both ways. Close party–interest group relationships hence likely involve give-and-take across policy issues. These findings shed important new light on the role of parties and interest groups as intermediaries in democracies.Party–Interest Group Ties and Patterns of Political InfluencepublishedVersio
Mellom korporatisme og lobbyisme: Norske interesseorganisasjoners tilgang til politiske beslutningsprosesser
Get PDFDenne artikkelen handler om interesseorganisasjoners involvering i og tilgang til politiske beslutningsprosesser i Norge. Vi presenterer kunnskapsstatus på feltet siden siste makt- og demokratiutredning og analyserer originale data om hvilke beslutningsorganer og -takere organisasjoner prioriterer og får tilgang til. Litteraturgjennomgangen viser at den institusjonaliserte kontakten mellom interessegrupper og regjering og forvaltning i den «korporative kanal» er ytterligere svekket siden 2003. Kontakten gjennom lobbyisme rettet mot Storting og regjering i enkeltsaker er på sin side styrket. Samtidig finnes det fortsatt bånd som legger til rette for rutinemessig kontakt mellom partier og interessegrupper. I tillegg viser forskning at ressurssterke interessegrupper i større grad har tilgang til bestemte beslutningsorganer og -takere enn andre. Våre originale analyser ser på forsøk rettet mot og tilgang til Stortinget, regjeringen og forvaltningen, samt politiske partier og politikere. I hvilken grad er det skjevheter i hva slags typer interesser som søker og får tilgang på tvers av institusjoner og aktører? Vi avdekker at interesseorganisasjonene til en viss grad prioriterer å få tilgang til de samme organene og aktørene, men at det også er forskjeller etter type interesse. Gruppenes faktiske tilgang på tvers av beslutningsorganer og -takere har økt over tid, men det finnes visse skjevheter i hvilke typer interesser som får bred tilgang. I sum indikerer analysene et mønster av «priviligert pluralisme».Mellom korporatisme og lobbyisme: Norske interesseorganisasjoners tilgang til politiske beslutningsprosesserpublishedVersio
Should I Stay or Should I Go? Gender and Career Choices to Exit or Remain in Academia
Get PDFupdatedVersio
Civic and political volunteering: the mobilizing role of websites and social media in four countries
Get PDFpublishedVersio
Oppslutning om mangfoldige kjønnsidentiteter og et tredje juridisk kjønn
Get PDFDette notatet undersøker befolkningens oppslutning om mangfold i kjønnsidentiteter og om det bør innføres en tredje juridisk kjønnskategori. Dagens debatter om mangfoldige kjønnsidentiteter og innføring av en tredje juridisk kjønnskategori stiller spørsmål om hvordan oppslutningen varierer for tema i ytterkanten av den tradisjonelle likestillingsdebatten – og for tema som gjelder andre problemstillinger enn de som har stått sentralt i likestillingsdebatten i de siste tiårene. Vi finner at det er betydelig større oppslutning om mangfold i kjønnsidentiteter, altså aksept for at noen velger å identifisere seg som noe annet enn «kvinne» eller «mann», enn om at det bør innføres en tredje juridisk kjønnskategori. Samtidig finner vi at det er lavere oppslutning om disse spørsmålene enn om mer «tradisjonelle» likestillingsspørsmål, og det er også betydelig større uenighet. Svarmønstrene følger imidlertid velkjente spor. Kvinner støtter i større grad enn menn mangfold i kjønnsidentiteter og at det innføres en tredje juridisk kjønnskategori, de med lang utdanning er mer positive enn de med kortere utdanning, og de som støtter partiene på venstresiden er mer positive enn de som støtter partier på høyresiden. Aldersprofilen skiller seg imidlertid noe fra mønstrene på en del andre spørsmål, ved at de yngre i større grad enn eldre støtter mangfold i kjønnsidentiteter og en tredje juridisk kjønnskategori. Det tolker vi som utrykk for at dette er spørsmål som har vært mer til stede i de yngre aldersgruppene.Oppslutning om mangfoldige kjønnsidentiteter og et tredje juridisk kjønnpublishedVersio
Atypisk arbeid som hovedtilknytning i arbeidslivet 1995–2021: Omfang, arbeidsvilkår og overganger til fast arbeid
Get PDFRapporten viser tall for utviklingen i alternative tilknytningsformer i arbeidslivet i perioden 1995–2021 målt i registerdata: midlertidige ansettelser, ansettelser i vikarbyrå og selvstendige oppdragstakere. Vi ser på hovedarbeidsforholdet til alle bosatte personer i aldersgruppen 20–66 år. Omfanget av midlertidig ansatte (korte jobber, på under ett år) er omtrent 4 prosent blant alle sysselsatte i 2021. Videre er 3,2 prosent selvstendige og 1,3 prosent ansatt i et vikarbyrå. Fra 2021 ble midlertidige jobber målt direkte i A-ordningen, og med dette målet er andelen midlertidig ansatte 8 prosent i 2021. Om vi legger dette direkte målet på midlertidig ansatte til grunn, er derfor andelen med en atypisk tilknytningsform totalt rundt 12,5 prosent av de sysselsatte.
Utviklingen har vært forskjellig mellom de tre tilknytningsformene selvstendige oppdragstakere, midlertidig ansatte og ansatte i vikarbyrå. Andelen selvstendige sank jevnt i perioden. Midlertidige ansettelser svinger mye med konjunkturene, men nivået holdt seg overordnet stabilt fra 1995 til 2021. Andelen ansatt i et vikarbyrå vokste gjennom perioden, spesielt etter EU-utvidelsen i 2004, men har holdt seg stabil etter det og utgjør fortsatt en liten del av sysselsettingen.
Det er flest selvstendige i øverste og i nederste fjerdedel av inntektsfordelingen. I løpet av perioden har det vært tydeligst nedgang i selvstendige med høye inntekter. Mot slutten av perioden er dermed andelen av alle selvstendige som har lave inntekter høyere enn på starten. De fleste midlertidig ansatte befinner seg også i nedre del av inntektsfordelingen og andelen er økende over perioden. Midlertidig arbeid er mest vanlig i yngre aldersgrupper. Ansatte i vikarbyrå ligger omtrent midt mellom fast ansatte og midlertidig ansatte i inntekt. Tilsvarende midlertidige jobber er andelen vikarbyråansatte høyest i den nederste delen av inntektsfordelingen, og det er også her veksten har vært størst over periodenpublishedVersio
Party-interest group ties: The resource exchange model revisited
Get PDFoai:samfunnsforskning.brage.unit.no:11250/3068900publishedVersio