Institutt for samfunnsforskning - Vitenarkiv
Not a member yet
1021 research outputs found
Sort by
Verdimessig likestillingsorientering: Hvor enige er nordmenn om grunnleggende likestillingsnormer i samfunn og politikk?
Get PDFHvordan står det så til med den verdimessige likestillingsorienteringen i Norge? Hvem er pådrivere og hvem er en bremsekloss? Dette notatet belyser hvordan det ser ut når det gjelder mer grunnleggende holdninger til og syn på likestilling mellom menn og kvinner i den norske befolkningen i ulike kontekster: samfunnet generelt, den offentlige debatten, det representative demokratiet og politikkutformingen. Dette er kontekster som kan oppfattes som noe diffuse i den forstand at de ikke er knyttet til folks praktiske hverdag, men heller til det som omgir det praktiske ̶ nemlig samfunnet og politikken. Den norske befolkningen har en overveiende positiv innstilling og holdning til kjønnslikestilling, mendet finnes allikevel markante forskjeller i menn og kvinners syn på kjønnslikestilling og disse forskjellene er gjennomgående størst blant de yngste og minst blant de eldre. Satt på spissen er det først og fremst de unge mennene som bremser og de unge kvinnene som er pådrivere når det gjelder mer grunnleggende verdier og normer for likestilling mellom kjønnene i samfunnet og politikken.Verdimessig likestillingsorientering: Hvor enige er nordmenn om grunnleggende likestillingsnormer i samfunn og politikk?publishedVersio
Facing antisemitism in Europe: individual and country-level predictors of Jews’ victimization and fear across twelve countries
Get PDFpublishedVersio
Mer aldersvennlig arbeidsliv med eldre ledere? Sammenhenger mellom leders alder og holdninger til eldre arbeidstakere
Get PDFI Norge, som i mange andre land, er det en politisk målsetting at folk skal jobbe lenger. Omleggingen av pensjonssystemet gir enkeltindivider sterke økonomiske insentiver til å stå lenger i arbeid, men også lederes innsats og holdninger til seniorer i yrkeslivet er viktig for å nå målet om lengre yrkeskarrierer, og det er en utbredt oppfatning at det er viktig å jobbe for å endre lederes holdninger til eldre arbeidstakere.
I denne rapporten spør vi om det er en sammenheng mellom lederes alder og hvilke oppfatninger de har om eldre arbeidstakere. Er det slik at eldre ledere uttrykker mer positive holdninger enn yngre ledere, er de yngre lederne mer positive enn de eldre, eller har leders alder ingen betydning? Og varierer mønsteret mellom ulike holdningsspørsmål? Det har vært begrenset med forskning på dette tidligere, og studiene som foreligger, peker i ulike retninger. Også sentrale teorier på feltet, som for eksempel sosial identitetsteori (inngrupper og utgrupper) og kontaktteori, kan gi grunnlag for ulike antakelser om sammenhengen mellom leders alder og synet på eldre arbeidstakere.
I denne rapporten undersøker vi hvordan ledere selv reflekterer rundt hvilken betydning deres egen alder har for måten de forholder seg til ansatte i ulike aldersgrupper på. Disse analysene er basert på kvalitative intervjuer med godt voksne ledere i tre store bedrifter i privat sektor. Videre studerer vi sammenhengen mellom leders alder og oppfatninger om seniorer og eldre arbeidstakere. Her tar vi utgangspunkt i lederes svar på spørsmål i Norsk seniorpolitisk barometer i 2021. Vi ser på et bredt sett av oppfatninger, som når man regnes som eldre i arbeidslivet, synet på eldre arbeidstakeres produktivitet og anvendelighet, holdninger til å lede eldre arbeidstakere, hvor godt man liker å ha eldre på arbeidsplassen, og holdninger til å beholde eldre ved nedbemanning og til å ansette eldre arbeidstakere. Dermed får vi et bilde av hvordan mønstrene i svarene varierer med hvilke holdningsdimensjoner som tematiseres.
[...]publishedVersio
En verktøykasse for inkludering. Interaktiv forskning for utvikling av verktøy for inkludering av barn og unge i fritidsaktiviteter.
Get PDFAutomation and worker organisation
Get PDFIn this study, we estimate the effect of workplace automation on the probability of unionization,examining different worker groups in the manufacturing sector in Norway. The results show thatautomation increases the probability of unionization for the most exposed workers. This group ofworkers is the most negatively affected in terms of employment and wages, suggesting that theincrease in unionization rates is a response to job and wage uncertainty arising from automationAutomation and worker organisationpublishedVersio
Politisk tillit – hvilket narrativ fortelles det?
Get PDFDen politiske tilliten har sunket fra 2021 til 2023 – men er den egentlig sjeldent lav? Det avhenger av hvilken målestokk og hvilket perspektiv man bruker når bildet av folks politiske tillit skal tegnes opp, skriver Signe Bock Segaard, forsker I ved Institutt for samfunnsforskning.Politisk tillit – hvilket narrativ fortelles det?publishedVersio
Holding Back: The Impact of Motivation to Control Prejudice on Stereotypes About Immigrants
Get PDFpublishedVersio
Co-operation between voluntary organizations and private corporations
No full textDenne rapporten bidrar med kunnskap om hvordan samarbeid mellom frivillige organisasjoner og private bedrifter arter seg i Norge i dag, hva som motiverer slike samarbeid, og om mulighetene og utfordringene i slike relasjoner. Analysen bygger på eksplorerende casestudier av konkrete samarbeidsrelasjoner mellom frivillige organisasjoner og private bedrifter. Grunnlaget for studien er tre store frivillige organisasjoner i Norge som representerer feltene idrett, friluftsliv og ideelt arbeid, og private bedrifter de samarbeider med på lokalt nivå. Bidraget kan være nyttig for offentlige myndigheter og for aktører fra frivillig og privat sektor, som enten har inngått ulike samarbeidsrelasjoner, eller som ønsker å utvikle ulike former for samarbeid. Bakgrunnen for studien er at samspillet mellom frivillig og privat sektor er et mindre belyst tema i norsk frivillighetsforskning. Selv om tidligere studier til en viss grad har belyst private bidrag til frivillige organisasjoner og sosialt entreprenørskap, i tillegg til at det foreligger noe forskning fra næringslivets perspektiv, er det fortsatt lite empirisk forskning på feltet. Rapporten bygger på en eksplorerende studie som utforsker hvordan organisasjoner og bedrifter kan samarbeide, og hva som motiverer og hva som utfordrer slike samarbeid.
I kapittel 2 viser vi hva eksisterende litteratur kan fortelle oss om samarbeid mellom frivillige organisasjoner og næringsliv. Vi viser til at det har vært et økt fokus på bedriftenes samfunnsansvar de siste tiårene, og at samarbeid med frivillige organisasjoner er en måte bedriftene kan utøve samfunnsansvar på. Kapittelet introduserer også fire idealtypiske former for samarbeid som beskrives i litteraturen: a) filantropiske, b) politiske, c) strategiske og d) kommersielle. I kapittel 3 viser vi hva som kjennetegnet de konkrete samarbeidsrelasjonene mellom organisasjonene og bedriftene i denne studien. Studien trekk spesielt frem seks sentrale kjennetegn ved de ulike samarbeidene: økonomiske overføringer, markedsføring, involvering av bedriftens ansatte, kompetanseoverføring, utvikling av felles prosjekter og nettverksbygging. Vi fant ofte forskjellige samarbeidsrelasjoner, som var mer eller mindre preget av disse kjennetegnene, innenfor samme organisasjon og bedrift. I kapittel 4 viser vi at funn fra denne studien samsvarer med tidligere forskning som viser motivasjonen for å inngå samarbeid varierer mellom de ulike partene i samarbeidet. De frivillige organisasjonene ble motivert av økt tilgang på økonomiske ressurser, økte muligheter til å formidle kunnskap og påvirke i tillegg til økt tilgang på kompetanse. For bedriftene var ønsket om å bidra, intern kulturbygging, profilering og omdømmebygging samt nettverksbygging de mest sentrale motivasjonsfaktorene. I kapittel 5 viser vi at både frivillige organisasjoner og bedrifter generelt opplevde samarbeidene som svært positive med få utfordringer. Potensielle hemmere for samarbeid som konflikter mellom de ulike partenes behov og agenda, økonomiske utfordringer samt manglende forankring av samarbeidet i ledelsen kom imidlertid frem. Videre var langsiktighet, felles forståelse av formålet med samarbeidet og gjensidighet i relasjonen viktige forutsetninger for at samarbeidene skulle lykkes.
Rapporten gir et innblikk i noen konkrete samarbeidsrelasjoner mellom frivillige organisasjoner og bedrifter og utvider på denne måten det empiriske kunnskapsgrunnlaget om hvordan de ulike partene kan samarbeide, hva innholdet i slike samarbeid er, og hva som er motivasjonsfaktorer.publishedVersio
Hva tenker folk på når de hører ordet likestilling?
Get PDFDeltakerne i CORE SURVEY 2022 - Likestillingsundersøkelsen fikk spørsmålet «hva tenker du på når du hører ordet likestilling?», og ble bedt om å svare med egne ord. 3448 respondenter valgte å skrive et kort eller lengre svar. I dette notatet analyserer vi hva de svarte. Vi fant at de fleste svarte beskrivende, og i påfallende stor grad brukte de samme ordene. Vi ble overrasket over hvor mange som knyttet likestillingsbegrepet sterkt til arbeid og lønn, blant annet fant vi at formuleringen «lik lønn for likt arbeid» forekom i mer enn hvert tiende svar. Et annet trekk som var verdt å merke seg, var at ordet likestilling ser ut til å ha en litt annen betydning for de eldre enn for de yngre. De eldste kohortene, og særlig de eldste kvinnene, ga svært ofte svar som handlet om arbeid og lønn. De yngre kohortene var mer tilbøyelige til å peke på flere diskrimineringsgrunnlag, og sa at likestilling innebærer likebehandling uavhengig av kjønn, etnisitet, religion og seksuell orientering. Menn ga oftere enn kvinner negative svar, og særlig de unge mennene var opptatt av at man må skille mellom like muligheter og like resultater når man snakker om hva likestilling betyr.publishedVersio