Institutt for samfunnsforskning - Vitenarkiv
Not a member yet
1021 research outputs found
Sort by
Kjønnskvotering i politikken – et utbredt, men kontroversielt tiltak
Get PDFDette notatet analyserer befolkningens holdninger til kjønnskvotering i politikken basert på data fra CORE Survey 2022 – Likestillingsundersøkelsen. Resultatene viser at det er betydelig uenighet om dette spørsmålet. Det er 41 prosent som støtter kvotering i politikken og 32 prosent som er imot. Kjønnsforskjellene er markante, hvor 54 prosent av kvinnene er for kvotering, mens kun 30 prosent av mennene er av samme oppfatning. Blant kvinner er det flere som støtter opp om kvotering i politikken enn som er mot, mens det blant menn er flere motstandere enn tilhengere av dette. Det er også verdt å legge merke til at relativt mange svarer "verken eller" eller "vet ikke" på dette spørsmålet. Blant kvinner er oppslutningen om kvotering i politikken størst blant de godt voksne (30-44 år og 45-66 år) og minst blant de yngste. Blant menn er det de eldste som skiller seg klart fra de yngste som mer positive til kvotering. Partipreferanser er også viktige, der Rødt- og SV-velgere er mer positive, mens Høyre-, FrP- og KrF-velgere er mer skeptiske. En grunn til at befolkningen er ganske delt i synet på kvotering i politikken kan være at partipolitikken oppfattes som ganske likestilt og kjønnsbalansert, og det derfor synes unødvendig med regler som regulerer kjønnssammensetningen.Kjønnskvotering i politikken – et utbredt, men kontroversielt tiltakpublishedVersio
Characteristics or Returns: Understanding Gender Pay Inequality among College Graduates in the USA
Get PDFpublishedVersio
CORE Topplederbarometer 200 : 2024. Metode
No full textCORE Topplederbarometer gis ut annet hvert år, med et tilhørende metodeark med informasjon om utvalgskriterier, datainnsamling, metode og mer.publishedVersio
Stor oppslutning om likedelt ansvar for familie og forsørgelse
Get PDFDette notatet undersøker befolkningens holdninger til likedeling av ansvarsoppgaver i familien. Analysen er basert på to spørsmål stilt i CORE Survey 2022 – Likestillingsundersøkelsen. Det ene gjelder holdninger til menns og kvinners ansvar for hjem og familie. Det andre gjelder holdninger til menns og kvinners ansvar for økonomisk forsørgelse av familien. Våre analyser viser en stor oppslutning om en likestilt familiemodell, samtidig som det er et ikke ubetydelig mindretall som støtter mer tradisjonelle tilpasninger, blant disse er det flest menn. Det er behov for nærmere analyse av hvilke faktorer som forklarer støtte til en mer tradisjonell familiemodell. Det som ikke overraskende peker seg ut som viktigst her er en negativ sammenheng mellom oppslutning om en tradisjonell familiemodell og generell positiv oppslutning om likestilling.Stor oppslutning om likedelt ansvar for familie og forsørgelsepublishedVersio
Hvem diskrimineres? Oppfatninger om diskriminering på ulike grunnlag i det norske samfunnet
Get PDFDette notatet undersøker hva befolkningen tror om diskriminering på ulike grunnlag i Norge. Analysen er basert på spørsmålet «Hvor utbredt eller sjelden vil du si at hver av de følgende formene for diskriminering er i det norske samfunnet? Diskriminering basert på (1) alder (2) kjønn (3) etnisk bakgrunn (4) seksuell orientering (5) funksjonsnedsettelse.» Resultatene viser at det er høyest andel som sier at diskriminering basert på etnisk bakgrunn er utbredt i Norge, mens lavest andel sier at diskriminering er utbredt på basis av seksuell orientering. Kvinner er mer tilbøyelige til å si at diskriminering på samtlige grunnlag er utbredt enn det menn er. For kvinner er det en generell tendens til at andelen som tror at diskriminering er utbredt synker med alderen, mens det motsatte er tilfelle for menn. Dermed er det er et langt større sprik i oppfatninger om utbredelsen av diskriminering mellom unge kvinner og menn, enn det er mellom eldre kvinner og menn. Tilbøyeligheten til å si at diskriminering på ulike grunnlag er utbredt varierer med politisk tilhørighet. Generelt er velgere på venstresiden mer tilbøyelige til å mene at diskriminering forekommer enn velgere på høyresiden.Hvem diskrimineres? Oppfatninger om diskriminering på ulike grunnlag i det norske samfunnetpublishedVersio
Collective co-production of health and care services – a systematic review of research from the United Kingdom, Germany and Norway
Get PDFThis article reviews all published English-language articles concerning collective co-production of welfare services in the United Kingdom, Germany and Norway, which are countries representing different welfare regimes. The review identifies facilitators for collective co-production and inductively identifies four themes that are important for successful collective co-production: (1) the motivation individuals have for engaging in collective co-production, (2) the institutional contextual conditions for co-production, (3) the relational conditions for co-production, and (4) the facilitation of different effects of co-production. No studies have investigated why public sector entities or voluntary sector organisations choose to engage in co-production, and we lack studies that compare sectors with different institutional settings.Collective co-production of health and care services – a systematic review of research from the United Kingdom, Germany and NorwaypublishedVersio
Gendered Returns to Education: The Association between Educational Attainment, Gender Composition in Field of Study and Income
Get PDFWomen’s higher college completion rates and greater economic returns to education are regarded as a pathway towards economic gender equality. However, gender-segregated educational choices contribute to persisting gender segregation in the labour market and the gender pay gap. Few studies have explored how the returns to education vary based on the gender composition of fields of study. Using comprehensive register data from Norway, this study examines the link between income and gender-typed fields of study across education levels. Consistent with prior research, we find that women experience larger relative returns to higher education, indicating that women have more to gain from investing in education. Moreover, female-dominated fields yield lower returns compared with gender-balanced and male-dominated fields across all education levels. Lastly, and contrary to the ‘glass escalator’ notion, the economic penalty associated with female-dominated education is greater for men than for women.Gendered Returns to Education: The Association between Educational Attainment, Gender Composition in Field of Study and IncomepublishedVersio
Notat om nordmenns bruk av kunstig intelligens
Get PDFDette notatet tar utgangspunkt i de fire forskningsområder identifisert av den rådgivende ekspertgruppe på kunstig intelligens: kunnskap og kreativitet, arbeids- og næringsliv, rettferdighet, mangfold, språk og kultur, og tillit i samfunnet. Notatet bruker en spørreundersøkelse for å undersøke hvordan nordmenn bruker og oppfatter kunstig intelligens (KI) i lys av disse temaene.
Undersøkelsen viser at KI-verktøy er relativt kjent og mye brukt, til tross for at de bare har vært tilgjengelige i ett år. Bruken av KI varierer imidlertid mellom ulike sosioøkonomiske grupper. Menn, yngre, de med universitets- eller høyskoleutdanning og de med høy inntekt bruker KI mer enn kvinner, eldre, de uten høyere utdanning, og de med lav inntekt. KI brukes til mange ulike oppgaver, med tekstarbeid som den dominerende kategorien, men også til underholdning, inspirasjon og undervisning.
De fleste som bruker KI, gjør det på fritiden, men mange bruker det også på arbeidsplassen. Respondentene opplever KI som enklere å bruke i hverdagen enn på jobb. Kvinner, eldre, lavt utdannede og de med lavere inntekt opplever KI som vanskeligere å bruke enn andre, både på fritiden og på arbeidsplassen. Disse gruppene er også mer bekymret for negative konsekvenser av KI for arbeidsplassen og arbeidslivet, og mindre håpefulle om mulige positive konsekvenser.
Notatet peker på en potensiell "KI-kløft", der ulike grupper bruker KI-verktøy i ulik grad, noe som ligner på det tidligere identifiserte "digitale skillet". Dette skillet ser ut til å være knyttet til respondentenes sosioøkonomiske status, med høyere bruk blant de med høy utdanning eller høy inntekt. Dette antyder at KI kan forsterke heller enn redusere forskjellene i samfunnet. Tilliten til KI er generelt lav blant respondentene. Tilliten varierer med sosioøkonomiske variabler, spesielt utdanning, men denne sammenhengen avtar når politisk tillit inkluderes som forklaringsvariabler. Tilliten varierer også med bekymringer og håp knyttet til KI. Det er særlig bekymringen for samfunnskonsekvenser, og ikke for konsekvenser for egen arbeidssituasjon eller arbeidslivet generelt, som påvirker tilliten.
Notatet konkluderer med å peke på at mønstrene i bruk av KI speiler mønstrene i holdninger til KI. Slik situasjonen er i dag vil det dermed sannsynligvis være nødvendig å endre holdningene til KI om man skal få endret mønstrene i bruk.publishedVersio
