LDH Brage
Not a member yet
884 research outputs found
Sort by
Hvilke psykososiale konsekvenser erfarer pasienter med langtkommen kols i hjemmet?
Get PDFInnledning:
Temaet for oppgaven er psykososiale konsekvenser av langtkommen kols for hjemmeboende pasienter. Sykdommen og symptombyrden medfører psykososiale konsekvenser. Sykepleier har en sentral rolle i ivaretakelse av psykososiale behov, og et yrkesetisk ansvar for helhetlig og omsorgsfull sykepleie. Samtidig nedprioriteres psykososiale behov i hjemmesykepleien. Ivaretakelse begrenses blant annet av vedtak med tilhørende tid- og ressursbruk. Hensikten er å undersøke pasienters erfaringer med å leve med langtkommen kols i hjemmet, med fokus på psykososiale konsekvenser av sykdommen.
Metode:
Generell litteraturstudie ble anvendt som metode, med strukturert søk i CINAHL. Emneordene «Pulmonary Disease, Chronic Obstructive» og «Psychosocial Aspects of Illness» ble anvendt, som er nøkkelord i problemstillingen. Vi anga et tidsrom på 20 år, og avgrenset til engelsk og dansk språk. Det resulterte i 231 artikler. Ut fra inklusjons- og eksklusjonskriterier gjorde vi et utvalg på fire artikler. Artiklene ble kvalitetsvurdert.
Resultat:
Deltakerne var preget av engstelse, skam- og skyldfølelse, negativt selvbilde, sorg og savn på grunn av tapt funksjon og livsutfoldelse, og hadde bekymringer knyttet til sykdomsutvikling og død. Flertallet kommuniserte ikke bekymringene, men hadde samtidig behov for å dele den emosjonelle belastningen. Videre førte opplevd stigmatisering og synlige sykdomstegn til sosial isolasjon.
Diskusjon:
Pasienterfaringer om psykososiale konsekvenser av kols er relevante i utøvelse av helhetlig, forsvarlig og omsorgsfull hjemmesykepleie til pasientgruppen. Sykepleier kan bidra til bedre håndtering av engstelse, økt trygghet og opplevelse av kontroll gjennom kunnskap om kols og håndtering av sykdommen. Tilrettelegging og planlegging av aktivitet kan bidra til økt livsutfoldelse og økt sosial kontakt. Videre er det relevant kunnskap i møte med pasientgruppen at mange ønsket at sykepleier skulle initiere samtaler om bekymringer. Hjemmesykepleiens rammer setter begrensninger for ivaretakelse av behov som ikke inngår i pasientens vedtak, men det er likevel et visst handlingsrom for å møte pasientene på psykososiale behov i øyeblikket.submittedVersio
Use of active learning classrooms in health professional education: A scoping review
Get PDFBackground: Active learning approaches, such as the use of active learning classrooms, can be an important measure to prepare health professional students for work-life. In addition to teaching approaches, the design of the classroom or learning spaces could facilitate learning. Although active learning classrooms are used in health professional education, no previous scoping review has investigated their use and associated outcomes.
Objective: A scoping review was conducted to provide an overview of existing studies on the use of active learning classrooms in health professionals’ education.
Design: Scoping review using the framework of Arksey and O'Malley.
Methods: A systematic search was performed in ERIC, CINAHL, PsycINFO, Ovid MEDLINE, and Ovid EMBASE for papers published between January 2012 and January 2023. Hand searches of the reference lists of the included studies were also conducted. Inclusion criteria were as follows: studies using qualitative, quantitative, or mixed methods; studies including undergraduate, graduate, or postgraduate health professional students or teachers; studies that investigated students’ and teachers’ use of active learning classrooms or similar concepts in higher education; and studies published in English, Swedish, Danish, Norwegian, Spanish, or Portuguese in peer-reviewed journals. Pairs of authors independently assessed the eligibility of the studies and extracted the data, which were thematically grouped. The scoping review protocol was published with the Open Science Framework prior to the study selection process.
Results: The review included 11 papers from 10 studies. Most studies were published between 2018 and 2022, exploring students’ perspectives. Three thematic groups were identified, suggesting that active learning classrooms (1) enhance a positive atmosphere and engagement but can be challenging; (2) facilitate students’ interactions; and (3) have the potential to stimulate active learning and co-construction.
Conclusions: The use of active learning classrooms in health professional education can facilitate interactions among students, between students and teachers, and between students and class content. However, the design of active learning classrooms can both enhance and challenge students’ engagement and active participation. Teachers do not necessarily change their teaching approaches when compared to teaching in a traditional classroom. Future research should explore how to facilitate teachers’ use of the opportunities in active learning classrooms in health professional education and students’ learning outcomes, as well as the effect of high-technology active learning classrooms versus low-technology active learning classrooms on the intended learning outcome.publishedVersio
Factors associated with pain and functional impairment five years after total knee arthroplasty: a prospective observational study
Get PDFBackground: Few studies have evaluated the associations between preoperative factors and pain and physical function outcomes after total knee arthroplasty (TKA) from a mid-term perspective. Identification of such factors is important for optimizing outcomes following surgery. Thus, we examined the associations between selected preoperative factors and moderate to severe pain and pain-related functional impairment as measured using the Brief Pain Inventory (BPI), five years after TKA in patients with knee osteoarthritis.
Methods: In this prospective observational study, all patients scheduled for primary unilateral TKA for osteoarthritis were consecutively recruited. Preoperative factors identified from previous meta-analyses were included to assess their associations with pain severity and pain-related functional impairment five years after TKA. Pain severity was the primary outcome, while pain-related functional impairment was the secondary outcome. The BPI was used to evaluate outcomes five years post-TKA. Statistically significant factors from univariate regressions were entered into a multiple logistic regression model to identify those with the strongest associations with pain severity or pain-related functional impairment five years after TKA.
Results: A total of 136 patients were included, with a mean age of 67.7 years (SD 9.2) and a majority being female (68%). More severe preoperative pain (OR = 1.34, 95% CI [1.03 to 1.74]), more painful sites (OR = 1.28., 95% CI [1.01 to 1.63]), and more severe anxiety symptoms (OR = 1.14., 95% CI [1.01 to 1.28]) were associated with increased likelihood of moderate to severe pain five years after TKA surgery, while more severe osteoarthritis (OR = 0.13, 95% CI [0.03 to 0.61]) was associated with reduced likelihood of moderate to severe pain five years after TKA. More severe anxiety symptoms (OR = 1.25, 95% CI [1.08 to 1.46]) were also associated with increased likelihood of moderate to severe pain-related functional impairment five years after surgery, while male sex (OR = 0.23, 95% CI [0.05 to 0.98]) was associated with reduced likelihood of pain-related functional impairment five years after surgery.
Conclusion: The identified preoperative factors should be included in larger prognostic studies evaluating the associations between preoperative factors and mid-term pain severity and physical function outcomes after TKA surgery.publishedVersio
Incidence, characteristics, and associated factors of pressure injuries acquired in intensive care units over a 12-month period: A secondary analysis of a quality improvement project
Get PDFObjectives: To determine the 12-month cumulative incidence, characteristics, and associated factors of pressure injuries acquired in Intensive Care Units.
Setting: Four intensive care units in a Norwegian University Hospital.
Research methodology: A prospective observational cohort study using data from daily skin inspections during a quality improvement project. We used descriptive statistics and logistic regression. Variables associated with the development of intensive care unit-acquired pressure injuries are presented with odds ratios (OR), and 95% confidence intervals.
Results: The 12-month cumulative incidence of patients (N = 594) developing intensive care unit-acquired pressure injuries was 29 % (172/594) for all categories and 16 % (95/594) when excluding category I pressure injuries (no skin loss). Cumulative incidence for patients acquiring medical device-related pressure injuries was 15 % (91/594) and 11 % (64/594) for category II or worse. Compression stockings (n = 51) and nasogastric tubes (n = 22) were the most frequent documented medical devices related to pressure injuries. Development of pressure injuries category II or worse was significantly associated with vasoactive drug infusions (OR 11.84, 95 % CI [1.59; 88.13]) and longer intensive care unit length of stay (OR 1.06, 95 % CI [1.04; 1.08]).
Conclusion: The 12-month cumulative incidence of intensive care unit-acquired pressure injuries was relatively high when category I pressure injuries were included, but comparable to other studies when category I was excluded. Some medical device-related pressure injuries were surprisingly frequent, and these may be prevented. However, associated factors of developing pressure injuries were present and deemed non-modifiable.
Implications for clinical practice
Awareness about pressure injury prevention is needed in the intensive care unit considering high incidences. Nurses can detect category I pressure injuries early, which may be reversed. Our findings show several factors that clinicians can control to reduce the risk of pressure injuries in the intensive care unit.publishedVersio
Gravide med akutt, alvorlig respirasjonssvikt utløst av covid-19
Get PDFBakgrunn: Gravide med covid-19 har trolig økt risiko for alvorlig sykdom. Formålet med studien var å beskrive forløpet til gravide kvinner innlagt i intensivavdeling med akutt, alvorlig respirasjonssvikt utløst av covid-19.
Materiale og metode: Gravide kvinner med covid-19 ble registrert ved innleggelse i Rikshospitalets intensivenheter i perioden mars 2020 til mai 2023. Vi gjennomgikk pasientenes journalopplysninger i ettertid og beskriver kliniske forløp, behandlingsparametere og laboratoriedata fra intensivoppholdet. Selvopplevd helse ble kartlagt 15 måneder etter intensivoppholdet.
Resultater: 13 gravide var innlagt i perioden februar–desember 2021. Alle oppfylte kriterier for ARDS (acute respiratory distress syndrome / akutt lungesviktsyndrom) og fikk behandling i henhold til gjeldende retningslinjer med kortikosteroider og mekanisk ventilasjon. Ingen av pasientene var vaksinert mot covid-19. Ti pasienter ble oralintubert etter terapisvikt med non-invasiv mekanisk ventilasjon. Én pasient ble behandlet med ekstrakorporal membranoksygenering (ECMO). Alle gravide overlevde intensivoppholdet, men det var to tilfeller av intrauterin fosterdød. Nær halvparten av pasientene anga moderat til sterkt redusert egenopplevd helse og livskvalitet 15 måneder etter intensivoppholdet.
Fortolkning: Samtlige gravide innlagt ved Rikshospitalets intensivenheter med ARDS utløst av covid-19 overlevde, men flere hadde plager lenge etter sykehusoppholdet.publishedVersio
Atferdsmessige- og psykologiske symptomer ved demens
Get PDFInnledning: I denne oppgaven skal vi basert på sykepleiers erfaringer identifisere fremmende faktorer for forebygging av adferdsmessige- og psykologiske symptomer ved demens (APSD). Andelen pasienter med demens i norske sykehjem vil øke betraktelig i tiden fremover, og majoriteten vil oppleve et eller flere symptomer av APSD gjennom sykdomsforløpet. For å styrke sykepleiers yrkesutøvelse til denne pasientgruppen, vil økt kompetanse om forebygging av APSD være nødvendig.
Metode: Denne oppgaven er en litteraturstudie gjennomført i den vitenskapelige databasen CINAHL. I
søket benyttet vi søkeordene: “Dementia AND Nursing Homes OR Nursing Home Personnel OR Nursing Home Patients AND Behavioral symptoms OR BPSD OR Aggression OR Neuropsychiatric symptoms OR Agitation AND Experiences OR Prevention”. Dette ga et treff på 83 artikler. Etter gjennomgang av inklusjons- og eksklusjonskriteriene kunne vi inkludere 4 artikler. Videre har vi benyttet ytterligere fag- og forskningslitteratur for å besvare problemstillingen.
Resultat: Gjennomgående uttrykker helsepersonellet en håpløshet i møte med pasienter med APSD. Forskningen fremhever hvordan en positiv arbeidskultur med fokus på struktur og samhandling kan gi økt mestring og håp for helsepersonellet i arbeidet med forebyggingen av APSD. Videre viser resultatene at helsepersonellets holdninger i stor grad påvirker forebyggingen. Samtidig diskuteres behovet for kunnskap, en systematisk analyse av mulige årsaker til APSD og deling av informasjon.
Diskusjon: Oppgavens diskusjonskapitel er inndelt i resultat- og metodediskusjon. Først blir resultatene fra de fire utvalgte forskningsartiklene diskutert opp imot teorien som presenteres i oppgavens bakgrunnskapittel. Her belyses fire hovedtemaer: «Holdninger og arbeidsmiljø», «Forståelse som grunnlag for kartlegging av APSD», «Struktur og samhandling» og «Kommunikasjon mellom ansatte». Videre i metodediskusjonen diskuteres valg av «Forskningsdesign», «Kontekst og deltakere» og «Litteratursøket».submittedVersio
Munnhelse på sykehjem
Get PDFInnledning: Tema for oppgaven er munnhelse hos eldre på sykehjem. Eldre på sykehjem er i mange tilfeller i behov for hjelp til å ivareta sin personlige hygiene, herunder munnstell. Dårlig oral hygiene kan ha store konsekvenser for eldre beboere på sykehjem. Tidligere studier viser at munnstell ikke er en prioritert sykepleieoppgave på sykehjem. Sykepleiere har et ansvar for å forebygge sykdom og fremme helse. Hensikten med denne litteraturstudien er å utforske hvilke erfaringer sykepleiere har med å ivareta den orale hygienen til eldre på sykehjem.
Metode: Det ble utført en generell litteraturstudie med strukturerte søk i den vitenskapelige databasen Cinahl. Søkeordene er basert på nøkkelbegreper fra problemstillingen, som «oral health» og «nursing homes». Jeg avgrenset søket til artikler publisert mellom 2013-2023, engelsk språk. Det resulterte i 231 artikler, hvorav 5 ble inkludert i studien basert på inklusjon- og eksklusjonskriterier. Artiklene ble kvalitetsvurdert ved bruk av høyskolens sjekkliste for vurdering av artikler.
Resultat: Resultatene viser at munnstell ikke er en prioritert oppgave. Det var mangel på kompetanse og kunnskap om munnstell. Resultatene viser også at det er manglende opplæring og uklare ansvarsforhold knyttet til beboernes munnhelse. Videre peker resultatene på utfordringer knyttet til beboere som motsetter seg hjelp til munnstell.
Diskusjon: Å prioritere pleieoppgaver hos eldre beboere på sykehjem fordrer kunnskap om hvilke konsekvenser unnlatelse av disse oppgavene kan få. Manglende opplæring og trening i munnstell, sammen med uklare ansvarsforhold og dårlig kommunikasjon kan ses i sammenheng med sykepleierens undervisende og veiledende funksjon, samt sykepleieren som faglig leder. Utfordringer knyttet til beboere som motsetter seg stell kan skape etiske dilemmaer i det å skulle ivareta beboernes integritet.submittedVersio
Heightened mortality risk after a non‐fatal opioid overdose: Risk factors for mortality in the week following emergency treatment
Get PDFAims: To measure all-cause mortality risk after an ambulance-attended non-fatal opioid overdose and associations with number of days following attendance, and individual and clinical characteristics.
Design: A prospective observational study.
Setting: Oslo, Norway.
Participants: Patients treated with naloxone for opioid overdose by Oslo Emergency Services between 1 June 2014 and 31 December 2018.
Measurements: Medical records were linked to the national Cause of Death Registry (1 June 2014–31 December 2019). Crude mortality rates (CMR) and incidence risk ratios (IRR) with 95% confidence intervals (CI) were estimated for the time periods (0–7 days, 8–31 days, 32–91 days, 92–183 days, >183 days) using multivariate Poisson regression analysis. IRR were estimated for sex, age, Glasgow Coma Scale (GCS), respiration rate, place of attendance and non-transportation following treatment. Robust variance estimates applied due to multiple risk periods. Standardized Mortality Rates (SMR) were estimated.
Findings: Overall, 890 patients treated for 1764 overdoses contributed to a total time at risk of 3142 person-years (PY). Median number of attendances was 1 (range 1–27). The majority were male (75.5%) and the mean age was 37.7 years. In total, 112 (12.6%) died; 5.2% within 183 days and 2.2% between 184 and 365 days. Acute poisoning was the most common single cause of death (52.7%). The CMR was 3.6 (95% CI = 3.0–4.2) per 100-PY. The women had a SMR of 32 (95% CI = 15.8–57.9) and the men 24.9 (95% CI = 17.7–34.2). The CMR (22.2, 95% CI = 10.6–46.8) was particularly high in the first 7 days, and significantly higher than in the following periods. However, this finding was only valid for those with severe overdose symptoms (GCS score = 3/15 and/or respiratory rate ≤6/min). Except for increasing age, no other indicators were associated with the mortality risk.
Conclusion: Patients treated by Oslo Emergency Services between June 2014 and December 2018 for a non-fatal opioid overdose with severe overdose symptoms at attendance had an overall high mortality risk compared with the general population, but particularly during the first 7 days after attendance.publishedVersio
Foreldres erfaringer med å miste sitt nyfødte barn under intensivbehandling
Get PDFBakgrunn: Foreldres sorg når et nyfødt barn dør, kan innebære sinne, skyld, redsel og tomhet, ensomhet og depresjon. Når barnet er innlagt på en intensivavdeling i nyfødtperioden, er det en ekstra følelsesmessig påkjenning for foreldrene siden mange typiske foreldreoppgaver kan være vanskelige å gjennomføre på grunn av barnets medisinske tilstand. Foreldrenes tilknytning til det nyfødte barnet vil påvirkes. Familiesentrert omsorg (FCC) skal gjøre foreldrene delaktige i behandlingen. Det innebærer et godt samarbeid med barnets helsepersonell, men utfordringer med romforhold, ulik kompetanse hos personalet samt at barnet stadig må utsettes for prosedyrer, kan hindre gjennomføring av FCC hos kritisk syke nyfødte. Det er begrenset med tidligere forskning på foreldres erfaringer med et nyfødt barns uventede død under innleggelse på en intensivavdeling.
Hensikt: Å utforske foreldreerfaringer etter at deres nyfødte barn uventet døde under innleggelse på en intensivavdeling.
Metode: Studien hadde et kvalitativt utforskende og beskrivende design. Vi benyttet individuelle semistrukturerte intervjuer med temabasert intervjuguide for å samle dataene. Analysen er gjennomført ved å bruke tematisk analyse inspirert av Braun og Clarke.
Resultat: Utvalget besto av elleve foreldre, der fem fedre og seks mødre representerte sju barn. Analysen identifiserte tre hovedtemaer, som på ulike måter beskriver hva som kjennetegner foreldrenes erfaringer etter barnets uventede død: 1) «En følelsesmessig berg-og-dal-bane», 2) «Betydningen av relasjonen mellom barn, foreldre og sykepleiere» og 3) «Foreldres deltakelse i avslutningen».
Konklusjon: Foreldre som mister sitt nyfødte barn, går gjennom mange ulike følelser. De går fra glede over barnets fødsel til engstelse og bekymring i en kaotisk intensivhverdag, hvor livet oppleves uvirkelig, og hvor alvoret i situasjonen er vanskelig å forstå. De har behov for støtte og forståelse fra sykepleierne, de trenger mulighet til å være til stede for barnet og oppnå tilknytning til barnet, være foreldre og skape minner. Funnene tyder på at det er viktig med individuelle tilpasninger og å være lydhør overfor foreldrenes behov, særlig i vanskelige beslutningsprosesser. Studien underbygger betydningen av å iverksette familiesentrert omsorg i intensivavdelinger som behandler kritisk syke nyfødte barn.publishedVersio
Diagnostic workup of acute headache and subarachnoid hemorrhage in a Norwegian population: An observational study
Get PDFBackground: Acute headache may be the primary symptom of subarachnoid hemorrhage (SAH). Recent guidelines suggest that non-contrast computed tomography (CT) is adequate to exclude aneurysmal SAH if performed within 6 h after symptom onset. However, most studies of acute headache including CT, lumbar puncture and SAH are multicenter studies from referral hospitals with highly selected patient populations. The main purpose of this study was to describe the diagnostic properties of head CT and cerebrospinal fluid (CSF) spectrophotometry for detecting SAH in an unselected primary hospital population with acute headache.
Methods: A retrospective cross-sectional study conducted at a large primary hospital serving roughly 10% of the Norwegian population. Diagnostic workup from consecutive patients evaluated for acute headache in 2009–2020 were collected. All CSF-spectrophotometry reports were standardized and the same CT scanner was used during the study.
Results: A total of 3227 patients were included. Median age was 45 years and 63% were women. In total, 170 (5.3% of all acute headache patients) had SAH. Of 3071 CT-negative patients, 2852 (93%) underwent lumbar puncture. Of the CSF reports, 2796 (98%) were negative for xanthochromia. Overall, the rate for detection of aneurysmal SAH by positive xanthochromia was 9 in 2852 cases (3‰). The miss rate for the detection of an aneurysmal SAH with a CT scan within 6 h was 0 and within 12 h 1 in 2852 cases (0.3‰).
Conclusion: In acute headache, a CT scan taken within 6 h is practically 100% sensitive for detecting any SAH.publishedVersio