LDH Brage
Not a member yet
884 research outputs found
Sort by
Forståelse av seksuell funksjon: Sykepleiers helsefremmende funksjon i møte med livmorhelskreft
Get PDFInnledning: Oppgaven tematiserer faktorer som kan fremme seksuell funksjon hos pasienter som gjennomgår stråleterapi i behandling av livmorhalskreft. Ved bestråling av nedre bekken er det høy risiko for å skade omkringliggende vev. Dette kan resultere i langvarige bivirkninger som påvirker den seksuelle funksjonen. Oppgavens problemstilling er: hvilke faktorer kan fremme seksuell funksjon hos pasienter som gjennomgår stråleterapi i behandling av livmorhalskreft?
Metode: Oppgaven er en generell litteraturstudie, og benytter da allerede eksisterende forskningslitteratur for å besvare problemstillingen. For å finne artikler er det gjennomført et strukturert litteratursøk i databasen CINAHL med søkeordene: «Cervical cancer», «Sexual function», «Sexual dysfunction», «Intervention» og «Healthcare».
Resultat: For å besvare problemstillingen er det anvendt fire artikler. Funn fra disse viser at det er tre gjengående faktorer som kan fremme seksuell funksjon hos pasienter som gjennomgår stråleterapi i behandling av livmorhalskreft: Sykepleiers forståelse av seksuell funksjon, pasientens forståelse av seksuell funksjon og partners forståelse av pasientens seksuelle funksjon.
Diskusjon: Faktorene som avdekkes i de aktuelle artiklene diskuteres opp mot eksisterende fag- og forskningslitteratur, aktuelt lovverk og etiske verdier. Sykepleier forståelse av seksuell funksjon legger grunnlaget for sykepleiers helsefremmende funksjon, i lys av empowerment, og er en forutsetning for pasient og partners forståelse. Pasientens forståelse av seksuell funksjon legger grunnlaget for pasientens evne til å fremme egen seksuell funksjon. Partners forståelse fremstår som en betydelig faktor da forståelse er en forutsetning for å gi tilstrekkelig støtte til pasienten. Metodediskusjon er inkludert, og innebærer vurdering av litteraturstudie som metode, søkeprosessen og inkludering av artikler, samt styrker og svakheter ved disse.submittedVersio
Ammehistorien: Kjernen i ammeveiledningen
Get PDFInnledning: I tråd med WHO anbefaler norske myndigheter at barn fullammes de første seks månedene. De fleste norske kvinner begynner å amme, men mange slutter før de hadde planlagt. Samtidig er det en negativ trend på fullamming ved seks måneders alder i Norge. Mangel på oppfølging og ammeveiledning på barselavdeling, samt kort liggetid, medfører at mange kvinner reiser hjem før ammingen er etablert. Sykepleierens veiledende funksjon er sentral ved ammeveiledning på barselavdeling. Hensikten med denne litteraturstudien er å belyse hvordan kvinners unike ammehistorier kan bidra til å styrke ammeveiledningen sykepleiere gir på barselavdeling.
Metode: Det ble utført en generell litteraturstudie, med strukturerte søk i CINAHL og Idunn. Søkeordene ble basert på meningsbærende enheter i problemstillingen, og “breast feeding”, “breast feeding promotion”, “mothers”, “women”, “qualitative studies”, “exploratory research” og “Scandinavia” ble anvendt. Søket ble avgrenset til publikasjoner etter 2010, samt engelsk eller norsk språk. Søket i CINAHL resulterte i 28 artikler, hvor fire ble inkludert. Søket i Idunn resulterte i 21 artikler, hvor én artikkel ble inkludert. Utvelgelsen ble basert på inklusjons- og eksklusjonskriterier.
Resultat: Hovedfunnene viser at individualisert omsorg var viktig for å tilpasse ammeveiledningen til kvinnenes behov. Kunnskapsbasert og praktisk veiledning ble verdsatt, men motstridende råd og helsepersonellets tilnærming kunne oppleves som problematisk og frustrerende. Kontinuitet og oppfølging var mangelfull, og helsepersonellets tilgjengelighet var begrenset, noe som hindret dannelsen av en tillitsbasert relasjon. Kvinnene hadde behov for bekreftelse av morsrollen, og kunne føle på ammepress.
Diskusjon: Problemstillingen og funnene vurderes i lys av hovedelementene i Palmér og Gustafssons teoretiske omsorgsmodell, og diskuteres opp mot teori, sykepleiefaglige rammer og øvrig litteratur. Det diskuteres hvordan kvinners erfaringer kan bidra til å styrke sykepleierens ammeveiledning på norske barselavdelinger, samt hvordan sykepleieren gjennom elementene i den teoretiske omsorgsmodellen, kan legge til rette for en omsorgsfull ammeveiledning som tar hensyn til kvinnenes unike ammehistorie.submittedVersio
Barns mestring av kreftbehandling
Get PDFInnledning: Tema for oppgaven er mestring hos barn under kreftbehandling. Kreftsyke barn som gjennomgår behandling opplever både psykiske og fysiske bivirkninger som kvalme, utmattelse, smerter og angst. Hensikten med denne litteraturstudien er å utforske hvilke mestringsstrategier barna benytter for å mestre behandling, og hvilken rolle sykepleier har i prosessen. Sykepleier møter barnet under sykehusinnleggelsen og er en viktig støttespiller i mestringsprosessen. Problemstillingen i oppgaven er «Hvilke strategier benytter barn for å mestre egen kreftbehandling?».
Metode: Det ble utført en generell litteraturstudie med ett strukturert søk i den vitenskapelige databasen Cinahl. Søkeordene er basert på nøkkelbegreper fra problemstillingen som mestring, barn, kreft og sykepleie. Vi avgrenset søket til artikler publisert de siste 10 årene, med engelsk eller norsk språk. Det resulterte i 43 artikler, hvorav 4 ble inkludert i studien basert på inklusjons- og eksklusjonskriterier. Artiklene ble kvalitetsvurdert.
Resultat: Resultatene viser at barna benytter både problemfokuserte og følelsesfokuserte strategier for å mestre stressfaktorer under behandling. Barna benytter seg av mestringsstrategier som innhenting av informasjon rundt egen sykdom og behandlingsforløp, emosjonell støtte, lek og distraksjon. Hvilke mestringsstrategier barna benytter, avhenger av barnets utviklingsstadie.
Diskusjon: Kreftsyke barn på sykehus benytter seg av ulike mestringsstrategier for å håndtere stressfaktorer som kan oppstå under behandlingsforløpet. Tilgangen på tilstrekkelig og tilpasset informasjon er en viktig kognitiv mestringsstrategi som hjelper barnet med å forstå og minimere frykt for det ukjente. Barn i alderen 6-12 år har behov for støtte fra personer de stoler på. Emosjonell støtte gitt av helsepersonell kan motvirke nedstemthet, øke barnets selvtillit og evne til å håndtere sykdommen. Lek kan bidra til å flytte fokuset vekk fra ensomhet og lidelse, og gjøre hverdagen mer lik som hjemme. Kunnskap om hvilke mestringsstrategier kreftsyke barn benytter seg av er hensiktsmessig for fremtidig sykepleiepraksis og vil kunne gjøre det enklere for sykepleiere å igangsette konkrete tiltak.submittedVersio
Livmorhalskreft og seksualitet
Get PDFInnledning: Seksualitet er et grunnleggende behov og påvirker livskvaliteten. Sykepleier skal møte seksualitet på lik linje som andre grunnleggende behov, for å sikre en helhetlig omsorg. Problemstillingen i bacheloroppgaven er “Hvilke seksuelle utfordringer opplever kvinner etter endt behandling for livmorhalskreft, og hvordan erfarer de veiledning knyttet til dette?”
Metode: Vi har gjennomført en generell litteraturstudie med strukturerte søk i CINAHL. Søket ble gjort med emneord for kreft, gynekologisk kreft og seksuell helse. Dette søket ga oss et treff på 170 artikler, hvor vi satt igjen med 4 forskningsartikler som belyser problemstillingen.
Resultat: Mange kvinner opplever seksuelle utfordringer etter endt behandling for livmorhalskreft. I tillegg opplever de at informasjonen om seksualitet ikke er tilstrekkelig. Kvinnene har forskjellige behov og ønsker for når i behandlingsforløpet de ønsker å motta seksuell veiledning. Hvilken type veiledning kvinnene ønsker varierer fra konkrete råd til bruk av hjelpemidler til samtaler om utfordringer de opplever. Mange av kvinnene synes at seksualitet er et tabubelagt tema og ønsker dermed at sykepleiere skal ta initiativ til samtalen. Likevel er det flere som er skeptiske til sykepleiers kunnskap om temaet.
Diskusjon: Senskadene etter endt behandling for livmorhalskreft fører til utfordringer knyttet til seksualitet. Kvinner har ulike erfaringer om hvordan sykepleier veileder om dette temaet. Felles for alle er at det ikke er tilstrekkelig informasjon om konsekvenser av behandling og oppfølging knyttet til seksualitet etter behandling for livmorhalskreft. Mangel på veiledning, skyldes ulike barrierer som mangel på kunnskap, mangel på klare retningslinjer og at det er et tabubelagt tema. Sykepleier kan ta i bruk PLISSIT-modellen i veiledningen for å gjøre det lettere å snakke om seksualitet. Ved å gi tilstrekkelig informasjon om konsekvenser av behandlingen, vil kvinnene være mer forberedt og det kan gjøre senskadene av behandlingen lettere å håndtere.submittedVersio
Seksualitet og gynekologisk kreft
Get PDFInnledning: Temaet for oppgaven er seksuell helse hos gynekologiske kreftpasienter. Selv om seksualitet er et synlig tema i dagens samfunn, og til tross for at det er vist å ha en direkte påvirkning på menneskers helse og livskvalitet, blir seksualitet og seksuell helse ofte nedprioritert i helseog omsorgstjenesten. Hensikten med denne litteraturstudien er å utforske hvilke erfaringer pasienter med gynekologisk kreft og sykepleiere har når det gjelder kommunikasjon om seksuell helse?
Metode: En generell litteraturstudie med strukturerte søk ble gjennomført i de vitenskapelige databasene CINAHL og MEDLINE. De anvendte søkeordene er basert på nøkkelbegreper fra problemstillingen, og emneord som "genital neoplasm, female" og "communication" ble inkludert i søkeprosessen. Søket ble begrenset til artikler publisert de siste 10 årene samt artikler på engelsk eller et skandinavisk språk. Det resulterte i henholdsvis 65 og 41 treff, hvorav 3 og 1 ble inkludert i studien basert på inklusjons- og eksklusjonskriteriene. Artiklene ble kvalitetsvurdert.
Resultat: Manglende kommunikasjon og informasjon om seksuell helse er et gjennomgående problem mellom pasienter og helsepersonell. Pasientene nevner barrierer som sjenanse og ubehag, mens sykepleiere nevner begrensinger som mangel på tid og kunnskap. Gynekologiske kreftpasienter ønsker økt anerkjennelse og støtte fra helsepersonell for sine seksuelle bekymringer, og forskningen understreker et betydelig behov for å integrere seksuell helse i helseomsorgen.
Diskusjon: Flere pasienter opplever en følelse av tap og mangel på støtte etter avsluttet kreftbehandling, og mange kvier seg for å ta opp intime spørsmål med helsepersonell. Flere faktorer, deriblant sjenanse, fordommer, manglende kunnskap og tidsmangel, er vist å kunne påvirke sykepleiernes evne til å tilby samtaler om seksualitet og seksuell helse. Resultatene indikerer at det er nødvendig med opplæring og økt bevissthet om seksuell helse blant helsepersonell.submittedVersio
Motiverende intervju i egenomsorg: Sykepleierens verktøy for å fremme egenomsorg hos ungdom med diabetes type 1?
Get PDFInnledning: Tema for oppgaven er motiverende intervju (MI) til ungdommer med type 1-diabetes. Ungdommer med type 1-diabetes er ofte utsatt for ustabilt blodsukker og behandlingen krever økt egenomsorg da ungdommer løsriver seg fra foreldrene for å bli som sine jevnaldrende. I poliklinikk har sykepleiere mulighet til å motivere ungdommen til å ta økt ansvar forsin sykdom gjennom deres helsefremmende funksjon. Litteraturstudien har som hensikt å undersøke hvordan MI bidrar til at ungdommene får økt egenomsorg til å håndtere utfordringene ungdomsårene møter på.
Metode: Generell litteraturstudie ble utført med strukturerte søk CINAHL-databasen, anvendt med kjerne-, anbefalt- og selvvalgt litteratur for å styrke troverdigheten i studiene, identifisert via PICO-skjema med søkeordene: «Diabetes mellitus, type 1», «Self-care», «Self-Management», «Motivational interviewing» kombinert med boolske operatorer. Søket ble avgrenset av databasens filtreringsinnstillinger, hvorav «adolescents», engelsk, peer-reviewed og tidsavgrensning på 9 år og resulterte i ni artikler. Inklusjons- og eksklusjonskriteriene resulterte i fire valgte artikler som er blitt kvalitetssikret gjennom sjekkliste-vedlegg, som finner sted nederst i oppgaven.
Resultat: Funnene viser at ungdommene opplever signifikante forskjeller i spesifikke barrierer som påvirker egenomsorg, og studiene belyste ut ifra lydopptak, skjemaer og intervjuer at ungdommene var tilfredsstilt med MI. Resultatene belyser også viktigheten med at sykepleiere har kommunikasjonsferdigheter for å fremme egenomsorg hos ungdommer med DT1.
Diskusjon: Funnene indikerer at MI forbedrer egenomsorg gjennom å styrke ungdommers selvtillit, engasjement og ansvar for helse, sunnere livsstilsvaner, bedret glykemisk kontroll. Resultatene kan forbedre behandling og ungdommers tidligere utfordringer i sykdomsforvaltningen. Imidlertid krever utfallene kommunikasjonsferdigheter, som empati, aktiv- og refleksiv lytting fra sykepleieren.submittedVersio
Smertelindring til barn på sykehus
Get PDFInnledning: Utilstrekkelig smertelindring kan hos barn medføre uønskede konsekvenser både på kort og lang sikt. Sammen med ny kunnskap har holdningene til barns opplevelse av smerte begynt å endre seg, og det er i dag et økende fokus på tilfredsstillende smertelindring også til barn. Smerte som et multidimensjonalt fenomen gjør smertelindring til et utfordrende og viktig område for sykepleier. Sykepleier har en sentral rolle i smertelindring og behøver derfor innsikt og kunnskap om tema. Hensikten med oppgaven er å undersøke betydningen av avledning som smertelindring til barn ved nålrelaterte prosedyrer på sykehus.
Metode: Oppgaven er utformet som en generell litteraturstudie som tar utgangspunkt i fire forskningsartikler for å kunne besvare valgt problemstilling. Det benyttes også relevant pensumlitteratur og annen faglitteratur for å belyse tema. Forskningsartiklene ble funnet gjennom strukturert søk i den vitenskapelige databasen CINAHL complete, hvor søkeordene «Child, preschool», «Child, hospitalized», «Pediatric», «Pediatric Units», «Hospitals, Pediatric», «Pain», «Pain Management», «Pain Management Nursing», «Pain Management Nurses», «Distraction» ble anvendt og kombinert.
Resultat: Resultatene fra fire inkluderte forskningsartikler antyder at ulike avledningsmetoder kan redusere smerte hos barn ved nålrelaterte prosedyrer på sykehus. Resultatene varerier noe ut fra hvordan smerten har blitt vurdert, med forskjeller mellom foreldre og helsepersonells observasjoner, og barnets selvrapportering. Betydningen av informasjon og forberedelse fremheves.
Diskusjon: Avledning som smertelindring kan være et betydningsfullt tiltak for barn som gjennomgår nålrelaterte prosedyrer på sykehus. En ser forsåvidt forskjell mellom ulike aldersgrupper, og ser betydningen av at avledningsmetode tilpasses det enkelte barnet basert på alder, kognitiv utvikling og interesser. Informasjon og forberedelse fremheves også som betydningsfullt i kombinasjon med avledning og kan ha stor innvirkning på effekten av avledningen. Til tross for at det er viktig å velge avledningsmetode basert på barnets forutsetninger, er dette utfordrende for sykepleier da det er mange faktorer som må tas hensyn til ved vurderingen.submittedVersio
Mestring i egenomsorgen hos ungdommer med nyoppstått diabetes mellitus type 1
Get PDFInnledning: Norge er ett av landene med høyest forekomst av diabetes mellitus type 1 (T1DM), og er den mest utbredte kroniske sykdommen blant ungdom. Å bli diagnostisert med T1DM er utfordrende, og spesielt for ungdommen som parallelt gjennomgår de største psykiske, fysiske og sosiale forandringene i livet. Sykepleiere har en sentral rolle i å veilede denne pasientgruppen til å mestre egenomsorgen. Hensikten med litteraturstudiet er å belyse ungdommens krevende utfordringer med T1DM, og få en dypere forståelse om hvordan sykepleiere kan tilpasse sin veiledning for å bidra til et godt helsetilbud for denne pasientgruppen. Problemstillingen for denne bacheloroppgaven er: “Hvilke erfaringer med sykepleierens veiledende funksjon har ungdommer med nyoppstått diabetes mellitus type 1, for å oppnå mestring i egenomsorgen?”
Metode: Bacheloroppgaven er en litteraturstudie som inkluderer fagfellevurderte forskningsartikler og relevant faglitteratur for å besvare problemstillingen. Det er gjennomført et strukturert litteratursøk i den vitenskapelige databasen Cinahl som ga 113 treff. Basert på avgrensninger, inklusjons- og eksklusjonskriterier valgte vi fire forskningsartikler. Øvrig fag- og forskningslitteratur er grundig evaluert.
Resultat: Resultatene viste at T1DM førte til utfordringer og bekymringer som preget mestring av egenomsorgen blant ungdommen. Det preget selvfølelsen og selvstendig ivaretagelse av egenomsorgen. Aktiv lytting, individualisert veiledning og åpen kommunikasjon var viktige forhold for å mestre egenomsorgen blant ungdommen. Sosiale relasjoner har stor innvirkning på utførelsen av egenomsorgen. Å etablere rutiner mot konkrete mål sammen med sykepleier og foreldre, førte til økt autonomi, mestring og reduserte foreldrenes overvåking.
Diskusjon: Sykepleieren sin veiledning har stor betydning i prosessen for å mestre egenomsorgen hos ungdom med T1DM. Individuelt tilpasset veiledning, god kunnskapsformidling og støtte til ungdommer og foreldre er essensielle forutsetninger for å oppnå mestring i blodsukkerreguleringen. En god relasjon og åpen dialog mellom partene, fremmer samarbeid, tillit, forståelse og motivasjon for oppfølging av behandlingen. Dette forebygger senkomplikasjoner, og gir en god livskvalitet.submittedVersio
Forebygging av underernæring hos hjemmeboende med demens
Get PDFInnledning: Temaet for oppgaven er forebygging av underernæring hos hjemmeboende med demens. De fleste med demens bor hjemme, og underernæring er et voksende problem for hjemmetjenester. Sykepleieren har et sentralt ansvar for å forebygge forverringer av sykdom og symptomer. Oppgaven vil utforske hvordan sykepleieren kan bidra til å forebygge underernæring hos personer med demens i hjemmesykepleien.
Metode: Bacheloroppgaven er en generell litteraturstudie. Det gjøres funn gjennom et strukturert søk i databasen Cinahl, i tillegg til et supplerende søk i Sykepleien Forskning. Søkeordene er basert på nøkkelbegreper fra problemstillingen. Forskningsartiklene velges ut basert på inklusjons- og eksklusjonskriterier. Søkene gir 107 resultater, hvorav fire artikler kvalifiserer.
Resultat: Resultatene viser at kompetanse og tid er blant de viktigste forutsetningene for å utøve ernæringsarbeid. Kompetansen er derimot variert, og sykepleiere jobber under et krevende tidspress i hjemmesykepleien. For å kunne utøve ernæringsarbeid, viser også resultatene at det er viktig å involvere pasientene i selve arbeidet og undervise ansvarspersoner. Mye tyder på at en jevnlig vektkontroll og kartleggingsverktøy kan bidra til å kartlegge om personene er i risiko for underernæring.
Diskusjon: Det er en klar sammenheng mellom demens og underernæring. Artiklene viser at det er viktig at sykepleieren har tilstrekkelig kunnskap på området. Tidspress og andre faktorer som påvirker utøvelsen påvirker forebyggingen av underernæring hos hjemmeboende med demens, og legger hindringer for en personsentrert fremgangsmåte. Nasjonal faglig retningslinje for behandling og forebygging av underernæring er ikke nødvendigvis tilpasset arbeidshverdagen i hjemmetjenesten. Det eksisterer mange tiltak for å forebygge underernæring hos hjemmeboende med demens.submittedVersio
Subgroups of ICU patients identified by self-reported symptoms - A prospective multicenter study
Get PDFBackground: Intensive care unit (ICU) patients experience several symptoms, yet patterns of symptoms and their relationship with demographic and clinical characteristics have not previously been investigated.
Objectives: To identify and compare subgroups (i.e. latent symptom classes) of intensive ICU patients based on prevalence of co-occurring symptoms over seven days.
Research methodology: Prospective cohort study of adult ICU patients’ self-reports of five symptoms during seven days in ICU. Latent class analysis was applied to identify subgroups of ICU patients.
Setting: Multicenter study with patients from six mixed ICUs in Norway.
Main Outcome Measures: Patient Symptom Survey was used to assess five symptoms (i.e., thirst, pain, anxiousness, tiredness, shortness of breath).
Results: Among 353 included patients, median age was 63 years and 60.3 % were male. Subgroups of patients were identified in a Low class (n = 126, 35.7 %), Middle Class (n = 177, 50.1 %) and High Class (n = 50, 14.2 %) based on reporting of the prevalence of five symptoms. Patients in the Low class had a low prevalence of all symptoms. Middle Class patients had a high prevalence of thirst and tiredness and a low prevalence of pain, anxiousness and shortness of breath. The High class patients had a high prevalence of all symptoms. Symptom prevalence remained stable in the Low and Middle class over time and increased over time in the High class. There were significant differences among symptom classes in use of mechanical ventilation (p = 0.012), analgesics (p < 0.001), alpha-2 agonists (p = 0.004) and fluid restriction (p = 0.006). Patients in the High class received more of these ICU-treatments.
Conclusions: Findings suggest that subgroups of ICU patients with distinct symptom experiences can be identified. The High prevalence class patients had consistently high levels of all symptoms across seven ICU days and received more ICU-related interventions.
Implication for clinical practice: Some ICU patients experience a consistently high prevalence of co-occurring symptoms. Clinicians should be aware of treatment factors that could be linked to a high burden of symptoms.publishedVersio