LDH Brage
Not a member yet
884 research outputs found
Sort by
Forebygging av tvang i demensomsorgen
Get PDFInnledning: Tema for denne oppgaven er forebygging av tvang i demensomsorgen. Demens er en svært utbredt sykdom, som gjerne rammer eldre personer. Med sykdommen følger ofte en alvorlig funksjonsnedsettelse og et komplekst omsorgsbehov. Som en konsekvens av denne kompleksiteten, er tvang i demensomsorgen et utbredt fenomen. I denne oppgaven vil jeg besvare problemstillingen: Hvordan kan tillitsskapende tiltak bidra til å forebygge tvang ovenfor pasienter med demens på sykehjem?
Metode: Oppgaven er en generell litteratur studie. Utvalgte forskningsartikler er innhentet gjennom et strukturert søk utført i den vitenskapelige databasen CINAHL. Ved hjelp av faglitteratur og de fire utvalgte forskningsartiklene fra litteratursøket vil problemstillingen diskuteres og besvares. De utvalgte artiklene anvender både kvalitativ og kvantitativ metode.
Resultat: Personsentrert omsorgs tilnærming har en overordnet positiv effekt på reduksjon av tvang blant pasienter på sykehjem. Sykepleier og pleiepersonale bør ha kunnskap om personsentrerte tiltak som kan benyttes for å unngå bruken av tvang. Videre er arbeidskultur, holdninger, ledelse og kommunikasjon viktige faktorer for integrering av tillitsskapende tiltak i sykehjem. Tillitsskapende tiltak viser å berolige pasienter, og dermed langsiktig redusere bruken av tvang. For etablering av tillitsskapende tiltak vil det være viktig å etablere en relasjon mellom pleier og pasient.
Diskusjon: I oppgavens diskusjonsdel vil funnene fra forskningsartiklene samt annet valgt litteratur settes opp mot hverandre, for å drøfte hvordan tillitsskapende tiltak kan bidra i forebygging av tvang. Gjennom forskningsartiklene og teoretisk kunnskapsgrunnlag kommer det frem ulike faktorer for å fremme tillitsskapende tiltak for å redusere bruken av tvang. Blant disse er relasjonsbygging, kunnskap og kommunikasjon fremtredende. Disse vil derimot ikke garantere forebygging av agitasjon og tvang. Sykepleier må derfor opptre engasjert og informasjonssøkende for å stadig utvikle nye tiltak.submittedVersio
Sykepleie til angstpregede KOLS-pasienter
Get PDFInnledning:
Temaet for oppgaven omhandler sykepleiers rolle og sykepleiens funksjon i forbindelse med angstproblematikk hos KOLS-pasienter. I den norske befolkningen over 40 år lever 6-7 prosent med KOLS. Angst i forbindelse med tungpust er et kjent problem. KOLS gir respirasjonsbesvær som vedvarer og progredierer, og pasienten vil ofte ha behov for hjelp med symptommestring. På bakgrunn av dette er oppgavens problemstilling: «Hvordan kan sykepleier redusere angst knyttet til dyspné hos KOLS-pasienter som er i palliativ fase?»
Metode:
Oppgavens metode er en generell litteraturstudie. Det har blitt gjennomført ett strukturert litteratursøk i CHINAL. Det ble gjort et utvalg som resulterte i fire forskningsartikler. Disse benyttes for å svare på den aktuelle problemstillingen, sett i sammenheng med annen relevant faglitteratur.
Resultat:
Artiklene identifiserer ulike sykepleietiltak innenfor palliasjon som kan bidra til å redusere angst hos KOLS-pasienter. Pasientenes behov for hjelp til å håndtere sykdommens emosjonelle og fysiske belastninger identifiseres. Funn tyder på at informative og trygghetsskapende tiltak kan bidra til reduksjon av angst, i tillegg til teknikker som hjelper pasienten med å mestre dyspné og tungpust.
Diskusjon:
Sykepleiens funksjon i forbindelse med angstreduksjon hos KOLS-pasienter i palliativ fase viser seg å innebære tiltak som retter seg direkte mot å bedre tungpusten, kombinert med tiltak som retter seg mer mot pasientens psykososiale behov. For å kunne redusere pasientens angst, må sykepleier se angst og dyspné i en sammenheng og rette fokus mot lindring og behandling av begge symptomer parallelt med hverandre.submittedVersio
Sykepleiers holdning til smertelindring av opioidavhengige pasienter
Get PDFInnledning:
Tema for oppgaven er sykepleiers holdninger til smertelindring av opioidavhengige pasienter.
Opioidavhengighet er en rusmiddelavhengighet som utgjør et betydelig samfunns- og helseproblem både i Norge og globalt (Li et al., 2012, s. 253). Opioidavhengighet over tid øker risikoen for somatiske sykdommer, noe som ofte fører til sykehusinnleggelser og smerter. Avhengigheten er med på å komplisere adekvat smertelindring (Li et al., 2012, s. 253). Sykepleier har en sentral rolle i smertebehandlingen (Sandvik & Rustøen, 2020, s.1). Hensikten med denne litteraturstudien er å utforske hvordan sykepleiers holdninger kan påvirke smertelindring til opioidavhengige pasienter.
Metode:
Det ble utført en generell litteraturstudie med strukturerte søk i den vitenskapelige databasen CINAHL. Søkeordene er basert på nøkkelbegreper fra problemstillingen. Søkeordet “Pain” ble brukt som major concept. Da pasientgruppen blir omtalt ulikt benyttet vi søkeordene “substance dependence", “substance use disorder”, “substance abusers” og "analgesics, Opioid”. Søket ble avgrenset til artikler publisert de siste 10 årene. Søket resulterte i 34 artikler, hvor 4 av artiklene ble inkludert i studien på bakgrunn av inklusjons- og eksklusjonskriterier. Artiklene ble kvalitetsvurdert.
Resultat:
Resultatene viser at sykepleierne har negative holdninger til opioidavhengige pasienter. Holdningene kommer blant annet frem gjennom stigmatisering og mistillit til pasientens smerteopplevelse. I tillegg viser resultatene at kunnskap, kompetanse og holdninger er tett knyttet sammen og er med på å påvirke sykepleiers holdninger. Andre faktorer som arbeidsbelastning, tverrfaglig samarbeid og ytre press blir også diskutert.
Diskusjon:
Basert på teori og kandidatenes tolkning av forskningsartiklene har vi identifisert at det er flere faktorer som kan bidra til å forme sykepleiers holdninger til smertelindring av opioidavhengige pasienter. Det kan sees en sammenheng og påvirkningskraft mellom disse faktorene. Dersom en eller flere faktorer har vært svekket, har det resultert i dårlig behandling av pasientgruppen.submittedVersio
Sykepleieres erfaringer med kommunikasjonsbarrierer i møte med pasienter med etnisk minoritetsbakgrunn
Get PDFInnledning: Temaet for oppgaven er kommunikasjonsbarrierer i møte med pasienter med etnisk minoritetsbakgrunn på sykehus. Innvandringen til Norge er økende, og mange pasienter har vansker med å forstå og bli forstått på norsk. Språkbarriere kan ha negative følger for helsehjelpen som gis, og sykepleiere har en sentral rolle i kommunikasjon med pasienten. Hensikten med denne litteraturstudien er å utforske sykepleieres erfaringer med kommunikasjonsbarrierer i møte med pasienter med etnisk minoritetsbakgrunn innlagt på sykehus.
Metode: Det ble gjennomført en generell litteraturstudie med strukturert søk i Cinahl og Pubmed. Søkeordene baserte seg på nøkkelbegreper fra problemstillingen og emneordene «Qualitative Studies», «Minority Groups», «Ethnic Groups», «Transcultural nursing», «Nursing Care» og «Communication Barriers». Søket ble avgrenset til forskningsartikler publisert siste 10 år, på engelsk. Det resulterte i henholdsvis 348 og 59 artikler i Cinahl og Pubmed, hvorav 4 ble inkludert i studien basert på inklusjons- og eksklusjonskriterier. Artiklene ble kvalitetsvurdert.
Resultat: Resultatene viser at sykepleiere erfarer utfordringer ved bruk av tolk, knyttet til lite kontroll over budskapet, tolkemotstand, kulturelle barrierer og utfordringer relatert til pasientens forutsetninger for å gjennomføre en tolket samtale. Pårørende fungerer av og til som tolk. Sykepleiere benytter også non-verbal kommunikasjon, indirekte kommunikasjonskanaler og tilpassing av språk for å overkomme språkbarrieren. Resultatene viser at språkbarrieren har negative følger for kvaliteten på sykepleien og utvikling av relasjonen. Videre erfares kommunikasjonsbarrieren tidsmessig- og følelsesmessig krevende.
Diskusjon: Når tolk benyttes, kan ulike faktorer skape tvil om hele budskapet formidles til pasienten. Bruk av ulike kommunikasjonsstrategier ved språkbarriere kan bety at tolk ikke alltid benyttes, og alternative kommunikasjonsstrategier kan gi større rom for misforståelser. Språkbarrieren svekker sykepleierens funksjoner og utfordrer muligheten for å gi personsentrert sykepleie. Funnene kan tyde på at verken sykepleieres eller pasientens behov for å forstå og gjøre seg forstått imøtekommes.submittedVersio
Mestring i egenomsorgen hos ungdommer med nyoppstått diabetes mellitus type 1
Get PDFInnledning: Norge er ett av landene med høyest forekomst av diabetes mellitus type 1 (T1DM), og er den mest utbredte kroniske sykdommen blant ungdom. Å bli diagnostisert med T1DM er utfordrende, og spesielt for ungdommen som parallelt gjennomgår de største psykiske, fysiske og sosiale forandringene i livet. Sykepleiere har en sentral rolle i å veilede denne pasientgruppen til å mestre egenomsorgen. Hensikten med litteraturstudiet er å belyse ungdommens krevende utfordringer med T1DM, og få en dypere forståelse om hvordan sykepleiere kan tilpasse sin veiledning for å bidra til et godt helsetilbud for denne pasientgruppen. Problemstillingen for denne bacheloroppgaven er: “Hvilke erfaringer med sykepleierens veiledende funksjon har ungdommer med nyoppstått diabetes mellitus type 1, for å oppnå mestring i egenomsorgen?”
Metode: Bacheloroppgaven er en litteraturstudie som inkluderer fagfellevurderte forskningsartikler og relevant faglitteratur for å besvare problemstillingen. Det er gjennomført et strukturert litteratursøk i den vitenskapelige databasen Cinahl som ga 113 treff. Basert på avgrensninger, inklusjons- og eksklusjonskriterier valgte vi fire forskningsartikler. Øvrig fag- og forskningslitteratur er grundig evaluert.
Resultat: Resultatene viste at T1DM førte til utfordringer og bekymringer som preget mestring av egenomsorgen blant ungdommen. Det preget selvfølelsen og selvstendig ivaretagelse av egenomsorgen. Aktiv lytting, individualisert veiledning og åpen kommunikasjon var viktige forhold for å mestre egenomsorgen blant ungdommen. Sosiale relasjoner har stor innvirkning på utførelsen av egenomsorgen. Å etablere rutiner mot konkrete mål sammen med sykepleier og foreldre, førte til økt autonomi, mestring og reduserte foreldrenes overvåking.
Diskusjon: Sykepleieren sin veiledning har stor betydning i prosessen for å mestre egenomsorgen hos ungdom med T1DM. Individuelt tilpasset veiledning, god kunnskapsformidling og støtte til ungdommer og foreldre er essensielle forutsetninger for å oppnå mestring i blodsukkerreguleringen. En god relasjon og åpen dialog mellom partene, fremmer samarbeid, tillit, forståelse og motivasjon for oppfølging av behandlingen. Dette forebygger senkomplikasjoner, og gir en god livskvalitet.submittedVersio
Psykisk oppfølging etter abort
Get PDFProblemstilling: Hvordan kan sykepleier bidra til at pasienter som har tatt en provosert abort får den psykiske
oppfølgingen de trenger?
Teoretisk perspektiv: Aborttallene i Norge stiger og mye av ansvaret er flyttet fra legene og kirurgene til sykepleierne. En provosert abort kan være en krevende opplevelse for pasienten, og det er viktig at sykepleier er klar over dette. Sykepleiere har en plikt til å ivareta pasientens behov ved å kartlegge, planlegge og gjennomføre planen.
Metode: Generell litteraturstudie som tar utgangspunkt i resultatene fra fire kvalitative forskningsartikler i samarbeid med annen forsknings- og faglitteratur. Forskningsartiklene er nøye utvalgt for å svare best mulig på problemstillingen. Søket, inklusjonskriterier og kritiske vurderinger er gjort rede for.
Resultat: En provosert abort kan føre til at kvinnen sliter psykisk i ettertid. Den tydeligste årsaken til psykiske plager etter en abort er at man også har slitt psykisk før aborten. Mye stress, angst og depresjon kan føre til mer stress, angst og depresjon etter aborten. Det er også andre viktige årsaker til høyt stress og angstnivå etter aborten. Blant annet valgprosessen, å holde det hemmelig for venner å familie, fysiske smerter og bekymring for komplikasjoner. Norske kvinner rapporterer at de ikke er fornøyde med den abortomsorgen de møter i dag. De føler seg «ført bak lyset av helsetjenestene», og at de «ikke blir tatt imot som en fullverdig pasient» og møter «et rutinepreget tilbud».
Diskusjon: Ved å følge de lover og retningslinjer som sykepleier er bundet av, samt bruke personsentrert sykepleie og Joyce Travelbees teori for sykepleie aktivt, kan sykepleier bidra til at pasientene får en bedre opplevelse i møte med abortomsorgen. Sykepleier må vise omsorg og forståelse, gi trøst, være sympatisk og imøtekommende. Sykepleier må dekke hele pasientens behov, kommunisere og tilrettelegge.submittedVersio
Hvilke psykososiale konsekvenser erfarer pasienter med langtkommen kols i hjemmet?
Get PDFInnledning: Temaet for oppgaven er psykososiale konsekvenser av langtkommen kols for hjemmeboende pasienter. Sykdommen og symptombyrden medfører psykososiale konsekvenser. Sykepleier har en sentral rolle i ivaretakelse av psykososiale behov, og et yrkesetisk ansvar for helhetlig og omsorgsfull sykepleie. Samtidig nedprioriteres psykososiale behov i hjemmesykepleien. Ivaretakelse begrenses blant annet av vedtak med tilhørende tid- og ressursbruk. Hensikten er å undersøke pasienters erfaringer med å leve med langtkommen kols i hjemmet, med fokus på psykososiale konsekvenser av sykdommen.
Metode: Generell litteraturstudie ble anvendt som metode, med strukturert søk i CINAHL. Emneordene «Pulmonary Disease, Chronic Obstructive» og «Psychosocial Aspects of Illness» ble anvendt, som er nøkkelord i problemstillingen. Vi anga et tidsrom på 20 år, og avgrenset til engelsk og dansk språk. Det resulterte i 231 artikler. Ut fra inklusjons- og eksklusjonskriterier gjorde vi et utvalg på fire artikler. Artiklene ble kvalitetsvurdert.
Resultat: Deltakerne var preget av engstelse, skam- og skyldfølelse, negativt selvbilde, sorg og savn på grunn av tapt funksjon og livsutfoldelse, og hadde bekymringer knyttet til sykdomsutvikling og død. Flertallet kommuniserte ikke bekymringene, men hadde samtidig behov for å dele den emosjonelle belastningen. Videre førte opplevd stigmatisering og synlige sykdomstegn til sosial isolasjon.
Diskusjon: Pasienterfaringer om psykososiale konsekvenser av kols er relevante i utøvelse av helhetlig, forsvarlig og omsorgsfull hjemmesykepleie til pasientgruppen. Sykepleier kan bidra til bedre håndtering av engstelse, økt trygghet og opplevelse av kontroll gjennom kunnskap om kols og håndtering av sykdommen. Tilrettelegging og planlegging av aktivitet kan bidra til økt livsutfoldelse og økt sosial kontakt. Videre er det relevant kunnskap i møte med pasientgruppen at mange ønsket at sykepleier skulle initiere samtaler om bekymringer. Hjemmesykepleiens rammer setter begrensninger for ivaretakelse av behov som ikke inngår i pasientens vedtak, men det er likevel et visst handlingsrom for å møte pasientene på psykososiale behov i øyeblikket.submittedVersio
Smertekartlegging på sykehjem
Get PDFInnledning: Det kan være utfordrende å undersøke og kartlegge smerte hos personer med moderat til alvorlig grad av demens grunnet redusert evne til å verbalt uttrykke behov og beskrive smerteopplevelser. Sykepleierens ansvar innebærer å kontinuerlig evaluere smertepåvirkningen hos den eldre. Smertekartlegging utgjør en selvstendig del av sykepleierens oppgaver. Denne litteraturstudien utforsker hvilke faktorer som kan fremme god smertekartlegging hos personer med demens på sykehjem med utgangspunkt i sykepleiers erfaringer.
Metode: Det er gjennomført en generell litteraturstudie med strukturert søk i databasene Cinahl og SveMed+. Dette resulterte i 9 artikler i Cinahl og 13 i SveMed+, hvorav 3 fra Cinahl og 1 fra SveMed+ ble inkludert basert på avgrensinger, inklusjons- og eksklusjonskriterier. De inkluderte artiklene ble kvalitetsvurdert ved hjelp av en sjekkliste.
Resultat: Sykepleierne erfarer at smertekartlegging kan være utfordrende grunnet språkproblemer og usikkerhet i tolkningen av signaler. Likevel fremheves faglig kunnskap om demens, kommunikasjon og atferdsendringer som viktige faktorer for å bedre smertekartlegging. Sykepleierne observerte atferdsendringer som tegn på smerte, men opplevde begrensninger med smertekartleggingsverktøy. Organisatoriske faktorer som tverrfaglig samarbeid, effektiv kommunikasjon og faglig kompetanse påvirket smertekartleggingen. Sykepleiernes vurderinger understreker viktigheten av personsentrert omsorg, inkludert kunnskap om den enkelte pasient og samarbeid med pårørende som fremmende faktorer.
Diskusjon: For å sikre god smertekartlegging er det avgjørende med kommunikasjonsferdigheter, både i forståelsen av nonverbale og verbale signaler hos pasientene. Faglig og erfaringsbasert kunnskap er nøkkelen til å vurdere og oppdage smerte hos personer med demens. Samarbeid på tvers av fagområder og kommunikasjon internt i pleiegruppen er betydningsfullt for effektiv smertekartlegging. Det er behov for bedre forståelse av hvordan smertekartleggingsverktøy kan støtte sykepleiernes vurdering, og grundig opplæring i deres bruk er nødvendig. Personsentrert omsorg og pårørendesamarbeid, er essensielt for god smertekartlegging. Å sikre at organisasjonen støtter faglig og kompetansemessig utvikling gjennom opplæring er et felles ansvar både for ledelsen og sykepleierne.submittedVersio
Barns mestring av kreftbehandling
Get PDFInnledning: Tema for oppgaven er mestring hos barn under kreftbehandling. Kreftsyke barn som gjennomgår behandling opplever både psykiske og fysiske bivirkninger som kvalme, utmattelse, smerter og angst. Hensikten med denne litteraturstudien er å utforske hvilke mestringsstrategier barna benytter for å mestre behandling, og hvilken rolle sykepleier har i prosessen. Sykepleier møter barnet under sykehusinnleggelsen og er en viktig støttespiller i mestringsprosessen. Problemstillingen i oppgaven er «Hvilke strategier benytter barn for å mestre egen kreftbehandling?».
Metode: Det ble utført en generell litteraturstudie med ett strukturert søk i den vitenskapelige databasen Cinahl. Søkeordene er basert på nøkkelbegreper fra problemstillingen som mestring, barn, kreft og sykepleie. Vi avgrenset søket til artikler publisert de siste 10 årene, med engelsk eller norsk språk. Det resulterte i 43 artikler, hvorav 4 ble inkludert i studien basert på inklusjons- og eksklusjonskriterier. Artiklene ble kvalitetsvurdert.
Resultat: Resultatene viser at barna benytter både problemfokuserte og følelsesfokuserte strategier for å mestre stressfaktorer under behandling. Barna benytter seg av mestringsstrategier som innhenting av informasjon rundt egen sykdom og behandlingsforløp, emosjonell støtte, lek og distraksjon. Hvilke mestringsstrategier barna benytter, avhenger av barnets utviklingsstadie.
Diskusjon: Kreftsyke barn på sykehus benytter seg av ulike mestringsstrategier for å håndtere stressfaktorer som kan oppstå under behandlingsforløpet. Tilgangen på tilstrekkelig og tilpasset informasjon er en viktig kognitiv mestringsstrategi som hjelper barnet med å forstå og minimere frykt for det ukjente. Barn i alderen 6 12 år har behov for støtte fra personer de stoler på. Emosjonell støtte gitt av helsepersonell kan motvirke nedstemthet, øke barnets selvtillit og evne til å håndtere sykdommen. Lek kan bidra til å flytte fokuset vekk fra ensomhet og lidelse, og gjøre hverdagen mer lik som hjemme. Kunnskap om hvilke mestringsstrategier kreftsyke barn benytter seg av er hensiktsmessig for fremtidig sykepleiepraksis og vil kunne gjøre det enklere for sykepleiere å igangsette konkrete tiltak.submittedVersio
Personsentrert omsorg til rusavhengige pasienter
Get PDFInnledning: Rusavhengige pasienter har høy komorbiditet ovenfor både fysiske og psykiske lidelser, og rusavhengigheten kan også gå utover deres sosiale, juridiske og grunnleggende behov. Dette gjør rusavhengige pasienter til en kompleks pasientgruppe. Til tross for at dette er velkjent, er det rapportert manglende behandling blant rusavhengige pasienter. En mulig årsak er negative holdninger og manglende kunnskap blant helsepersonell. Målet med denne oppgaven er å undersøke hvordan kunnskap og holdninger kan påvirke den personsentrerte omsorgen til rusavhengige pasienter.
Metode: Metoden som er brukt i denne oppgaven er generell litteraturstudie. Generelle litteraturstudier anvender tidligere publisert forskning og faglitteratur for å besvare sin egen problemstilling. Forskningsartiklene ble hentet gjennom et strukturert søk i databasene CINAHL og PsycINFO. Etter dette ble det gjennomført en nøye gjennomgang av artiklene basert på satte inklusjons- og eksklusjonskriterier for å sikre at de inkluderte artiklene var
relevante for oppgavens problemstilling.
Resultater: Sykepleierne som deltok i de anvendte studiene, hadde manglende kunnskap om rusavhengige pasienter og negative holdninger ovenfor pasientgruppen. Konsekvensen av dette er at sykepleierne ikke utøvde personsentrert omsorg. Studiene fant at erfaringsbasert kunnskap som var direkte rettet til pasientgruppen, kunne både fjerne stigmatiserende holdninger og øke kvaliteten på sykepleien som ble utøvd.
Diskusjon: I resultatdiskusjonen diskuteres resultatene i de inkluderte forskningsartiklene opp mot oppgavens problemstilling. Forskningen fant at manglende kunnskap blant sykepleiere, spesielt innen sykdommen rusavhengighet, smertelindring og abstinensbehandling, kunne være en hemmende faktor for den personsentrerte omsorgen. En annen hemmende faktor kunne være negative holdninger blant sykepleiere. Forskningen fant også noen styrkende faktorer som kunne påvirke den personsentrerte omsorgen positivt. Disse faktorene var faglig engasjement hos sykepleierne ovenfor pasientgruppen og sykepleierens både yrkesrelevante og personlige opparbeidet erfaringsbasert kunnskap. Deretter kommer metodediskusjonen som diskuterer generell litteraturstudie som metode, og styrker og svakheter med de inkluderte artiklene