LDH Brage
Not a member yet
884 research outputs found
Sort by
Tid for lindring
Get PDFInnledning: Smerte er et komplekst fenomen som krever omfattende kartlegging og effektiv behandling. Opptil halvparten av pasientene blir utilstrekkelig smertelindret i den postoperative fasen. Dette kan lede til alvorlige postoperative komplikasjoner, langvarige smerter og økt liggetid. Sykepleier har et stort ansvar for å lindre pasientens smerte. Studier viser at sykepleiere mangler kunnskap og grunnleggende ferdigheter i smertebehandling. Redusert liggetid og hindret utvikling av unødvendige langvarige smerter, vil bidra til redusert press på helse- og omsorgstjenesten. Det er derfor viktig å kjenne til hvilken effekt opplæringsintervensjoner har på sykepleiers kunnskapsnivå og praktiske postoperative smertebehandling.
Metode: Litteraturstudien tar utgangspunkt i fire kvantitative forskningsartikler, i tillegg til annen relevant fag- og forskningslitteratur. Artiklene er identifisert etter en systematisk søke- og utvelgelsesprosess med sentrale inklusjons- og eksklusjonskriterier. De er ikke generaliserbare.
Resultat: Sykepleieres smertekunnskap varierte fra minimal til betydelig forbedring på henholdsvis kort og lang sikt etter opplæringsintervensjonene. Kunnskapstestene viste forbedring, men fortsatt lavt kunnskapsnivå. Opplæringsintervensjonene ga effekt på bedret evne til å fastslå pasientstatus: sykepleiers smertekartlegging, bruk av smertekartleggingsverktøy og smertedokumentasjon økte. Av sykepleietiltak viser studiene ulik endring i bruk av analgetika og multimodal smertelindring. Flere pasienter var tilfredse med smertebehandlingen og ble skrevet ut med lav smertescore. Imidlertid opplevde mange pasienter sterke smerter første postoperative døgn.
Diskusjon: Resultater fra forskningsartiklene drøftes med det teoretiske kunnskapsgrunnlaget. Litteraturstudien tyder på at kvaliteten på pasientstatusen øker, men det gir ikke nødvendigvis effekt på sykepleietiltak. Følgen blir manglende endring av kvaliteten på pasientresultatet. «Pain-free»-kultur, opplæring til flere profesjoner og multivariate opplæringsintervensjoner ser ut til å forsterke effekten på sykepleiers kunnskapsnivå og praktiske smertebehandling. Et begrenset utvalg artikler gir konklusjoner som kun har en viss overføringsverdi.submittedVersio
Critical care nurses' competence in mentoring students in intensive care units—A cross-sectional study
Get PDFBackground: Mentors play an important role in the practical education of critical care nursing students in intensive care units, yet little is known about the mentoring competencies of critical care nurses.
Aim: The aim of this study was to assess Norwegian critical care nurses' competence in mentoring students in intensive care units.
Design: This study has a descriptive, cross-sectional design, utilising a self-administered online survey.
Settings: The study population consisted of critical care nurses who mentor students in Norwegian intensive care units.
Participants: 178 critical care nurses participated in the study. The participants were recruited by contacting the units directly, through social media, and at a national critical care nursing conference.
Methods: The study utilised the Mentors' Competence Instrument, a self-evaluation tool for evaluating mentoring competence.
Results: The Norwegian critical care nurses generally evaluated their mentoring competence as middle to high level. The “reflection during mentoring” dimension was rated as the highest and “student-centered evaluation” as the lowest competence dimension. The critical care nurses who had formal mentoring education reported significantly higher mentoring competences, but the other demographic characteristics were not related to mentoring competence. Regardless of previous mentoring education, most participants reported a need to further develop their mentoring competencies.
Conclusions: Employers should collaborate with educational institutions to establish a system for continuous competence development for critical care nurse mentors.publishedVersio
Life after paediatric brain tumour; the perspectives of the survivors and their parents
Get PDFAims: To explore how long-term and late effects of paediatric brain tumours influence the everyday lives of survivors at various ages and their parents.
Design: A qualitative interview study using reflexive thematic analysis.
Methods: We conducted individual interviews and focus groups with 14 paediatric brain tumour survivors aged 9–52 years and 16 parents, which were audiorecorded and transcribed. We inductively analyzed the data using Braun and Clarke's reflexive thematic analysis. Inductively derived themes were then mapped onto the components of the International Classification of Functioning, Disability and Health framework to examine the survivors' everyday functioning.
Results: All survivors experienced ongoing long-term and late effects but with considerable variations in how these restricted the survivors' functioning and thus their ability to participate in everyday life activities (e.g. social, educational and work activities). All survivors expressed an explicit focus on and use of different strategies to manage their perceived functional limitations and participation restrictions. Many survivors expressed discrepancies between their own goals, expectations and actual abilities post-cancer; making them very aware of their limitations. In addition, many survivors and parents experienced ongoing concerns about the survivors’ future, including the risk of late effects, relapse or other complications.
Conclusion: A wide range of long-term and late effects continue to affect the survivors and their parents' functioning and everyday lives. Their ongoing needs emphasize the importance of comprehensive, life-long follow-up care, as recommended.
Implications for the Profession and/or Patient Care: The complex challenges across the biopsychosocial realms faced by the survivors supports the call for multidisciplinary survivorship care. Nurses are well positioned to lead such care, as they are trained to provide holistic care and thereby support survivors' functioning and activity participation in everyday life.
Reporting Method: We used the COREQ guidelines when reporting the study.
Patient or Public Contribution: Two user representatives (one young adult PBT survivor and one mother of a PBT survivor) ensured the relevance and quality of the semi-structured interview guides prior to the interviews with the survivors and parents. The guides were sent to the user representatives by mail, and they provided their written feedback by mail to the first author.publishedVersio
Patient characteristics associated with posttraumatic stress symptoms in intensive care unit survivors during a one-year follow-up: A multicenter study
Get PDFBackground: Intensive care unit (ICU) patients are at risk of suffering from posttraumatic stress symptoms (PTSS) after ICU survival.
Objectives: To describe the prevalence of high levels of PTSS the first year after ICU admission. Further, to identify specific combinations of patient characteristics (latent classes based on pre-ICU data, demographics, and clinical characteristics), and to investigate possible associations among these classes and PTSS at 3, 6, and 12 months after ICU admission.
Methods: Self-reported PTSS were measured with Impact of Event Scale-Revised (IES-R). PTSS and possible predictive factors (pre-ICU data, demographics, and clinical characteristics) were analyzed using descriptive statistics, latent class analysis, and linear mixed model for repeated measures.
Results: High PTSS levels (IES-R ≥ 33) were reported by 14.9 % (95 % confidence interval [CI] [10.0; 21.1]), 16.7 % (95 % CI [11.5; 23.1]), and 18.4 % (95 % CI [12.9; 25.0]) of patients (sample 1, n = 174) at 3, 6, and 12 months, respectively. Three latent classes were identified (sample 2, n = 417). PTSS were significantly associated with class 2 (male with longer hospital stay) at 6 months and class 3 (age≥70, lower level of education, higher Simplified Acute Physiology Score, being mechanically ventilated) at all three measurement times.
Conclusions: The prevalence of high levels of PTSS is the greatest 12 months after ICU admission. Health professionals can use this information to be aware of specific groups of ICU patients reporting PTSS during the first year and follow up on these.publishedVersio
Mestringsfølelse og hjerneslag
Get PDFInnledning: Hjerte- og karsykdommer synker i Norge, men er fortsatt den vanligste dødsårsaken i Norge. På verdensbasis er hjerneslag den største årsaken til funksjonstap. Rehabilitering er svært viktig for pasienter med hjerneslag, og har som mål å gjenvinne funksjon. Flere pasienter med gjennomgått hjerneslag opplever tapt mestringsfølelse av ADL-ferdigheter under rehabiliteringen, noe som påvirker deres livskvalitet negativt. Nyere studier hevder at forskningen på pasientenes mestringsfølelse i ADL er sparsommelig.
Metode: Bacheloroppgaven er en generell litteraturstudie. Den skal ta for seg fire forskningsartikler fra et strukturert søk, i tillegg til øvrig relevant litteratur som fagbøker og artikler. Resultatene til de fire artiklene skal først presenteres, og så diskuteres i lys av øvrig litteratur, lovverk og etiske rammefaktorer.
Resultat: Resultater viser både sykepleier- og pasientopplevelser. Negative pasientopplevelser i møte med sykepleier var gjennomgående. Mangel på tilstedeværelse og oppfølging fra sykepleiere i utforming av målsettinger og trening på utførelse av egenomsorg. Sykepleiers rolle i rehabilitering var uklart for flere pasienter. De negative opplevelsene påvirket pasienters mestringsfølelse av ADL-ferdigheter negativt. Utforming av realistiske målsettinger var viktig for pasienter.
Diskusjon: Resultater presenterer flere viktige perspektiver som gjør det vanskelig å trekke én konklusjon. Pasient-opplevelser bidrar til å belyse faktorer som ikke bidrar til økt mestringsfølelse av pasientenes ADL-ferdigheter. Tilrettelegging for egenomsorg er en mestringsfremmende faktor, men mangler oppfølging fra sykepleiere. Utforming av realistiske målsettinger er en viktig faktor for pasienters mestringsfølelse, tross sykepleiers utfordringer med realitetsorientering av pasienter. Uklarhet rundt sykepleiers rolle i rehabilitering påvirker sykepleieutøvelsen negativt, og dermed pasienters mestringsfølelse negativt.submittedVersio
Sykepleiers holdninger til smertelindring av opioidavhengige
Get PDFInnledning: Tema for oppgaven er sykepleiers holdninger til smertelindring av opioidavhengige pasienter. Opioidavhengighet er en rusmiddelavhengighet som utgjør et betydelig samfunns- og helseproblem både i Norge og globalt (Li et al., 2012, s. 253). Opioidavhengighet over tid øker risikoen for somatiske sykdommer, noe som ofte fører til sykehusinnleggelser og smerter. Avhengigheten er med på å komplisere adekvat smertelindring (Li et al., 2012, s. 253). Sykepleier har en sentral rolle i smertebehandlingen (Sandvik & Rustøen, 2020, s.1). Hensikten med denne litteraturstudien er å utforske hvordan sykepleiers holdninger kan påvirke smertelindring til opioidavhengige pasienter.
Metode: Det ble utført en generell litteraturstudie med strukturerte søk i den vitenskapelige databasen CINAHL. Søkeordene er basert på nøkkelbegreper fra problemstillingen. Søkeordet “Pain” ble brukt som major concept. Da pasientgruppen blir omtalt ulikt benyttet vi søkeordene “substance dependence", “substance use disorder”, “substance abusers” og "analgesics, Opioid”. Søket ble avgrenset til artikler publisert de siste 10 årene. Søket resulterte i 34 artikler, hvor 4 av artiklene ble inkludert i studien på bakgrunn av inklusjons- og eksklusjonskriterier. Artiklene ble kvalitetsvurdert.
Resultat: Resultatene viser at sykepleierne har negative holdninger til opioidavhengige pasienter. Holdningene kommer blant annet frem gjennom stigmatisering og mistillit til pasientens smerteopplevelse. I tillegg viser resultatene at kunnskap, kompetanse og holdninger er tett knyttet sammen og er med på å påvirke sykepleiers holdninger. Andre faktorer som arbeidsbelastning, tverrfaglig samarbeid og ytre press blir også diskutert.
Diskusjon: Basert på teori og kandidatenes tolkning av forskningsartiklene har vi identifisert at det er flere faktorer som kan bidra til å forme sykepleiers holdninger til smertelindring av opioidavhengige pasienter. Det kan sees en sammenheng og påvirkningskraft mellom disse faktorene. Dersom en eller flere faktorer har vært svekket, har det resultert i dårlig behandling av pasientgruppen.submittedVersio
Challenges and Strategies in Nursing Leadership: A Qualitative Study on Leaders in Mental Health Care
Get PDFAim: To explore the challenges and strategies among new and experienced nursing leaders in mental healthcare; furthermore, to identify factors that support or hinder their leadership roles.
Background: Strong nursing leadership is crucial for the quality of patient care and is associated with higher job security and better patient outcomes. Understanding what factors contribute to effective leadership is essential for the development of future leaders.
Methods: A qualitative study was conducted through interviews with 20 nursing leaders in mental healthcare in Norway, including 10 new leaders (10 years in the role). Data were analyzed using a six-step thematic analysis.
Results: New leaders set high standards and faced demanding tasks, which made the role stressful. They experienced uncertainty and self-doubt about their effectiveness and expressed a need for support from mentors or colleagues. Experienced leaders focused on strategic leadership, task prioritization, and employee motivation, emphasizing the importance of being inspirational, patient, and accessible.
Discussion: This study highlights the different challenges faced by new and experienced leaders in mental healthcare. New leaders need support to build confidence and manage the demands of their roles, while experienced leaders benefit from their strategic approach and ability to motivate staff.
Conclusions and implications for nursing and/or health policy: The findings suggest that mentoring programs and support networks are essential for developing and motivating nursing leaders. New leaders should receive support to overcome self-doubt and stress associated with their roles. Experienced leaders can, through being mentors, expand their strategic skills and increase own insight and abilities regarding leadership. These insights have significant implications for health policy, which should include resources and programs aimed at supporting leadership development in nursing.publishedVersio
Ammehistorien
Get PDFInnledning: I tråd med WHO anbefaler norske myndigheter at barn fullammes de første seks månedene. De fleste norske kvinner begynner å amme, men mange slutter før de hadde planlagt. Samtidig er det en negativ trend på fullamming ved seks måneders alder i Norge. Mangel på oppfølging og ammeveiledning på barselavdeling, samt kort liggetid, medfører at mange kvinner reiser hjem før ammingen er etablert. Sykepleierens veiledende funksjon er sentral ved amme-veiledning på barselavdeling. Hensikten med denne litteraturstudien er å belyse hvordan kvinners unike ammehistorier kan bidra til å styrke ammeveiledningen sykepleiere gir på barselavdeling.
Metode: Det ble utført en generell litteraturstudie, med strukturerte søk i CINAHL og Idunn. Søkeordene ble basert på meningsbærende enheter i problemstillingen, og “breast feeding”, “breast feeding promotion”, “mothers”, “women”, “qualitative studies”, “exploratory research” og “Scandinavia” ble anvendt. Søket ble avgrenset til publikasjoner etter 2010, samt engelsk eller norsk språk. Søket i CINAHL resulterte i 28 artikler, hvor fire ble inkludert. Søket i Idunn resulterte i 21 artikler, hvor én artikkel ble inkludert. Utvelgelsen ble basert på inklusjons- og eksklusjonskriterier.
Resultat: Hovedfunnene viser at individualisert omsorg var viktig for å tilpasse ammeveiledningen til kvinnenes behov. Kunnskapsbasert og praktisk veiledning ble verdsatt, men motstridende råd og helsepersonellets tilnærming kunne oppleves som problematisk og frustrerende. Kontinuitet og oppfølging var mangelfull, og helsepersonellets tilgjengelighet var begrenset, noe som hindret dannelsen av en tillitsbasert relasjon. Kvinnene hadde behov for bekreftelse av morsrollen, og kunne føle på ammepress.
Diskusjon: Problemstillingen og funnene vurderes i lys av hovedelementene i Palmér og Gustafssons teoretiske omsorgsmodell, og diskuteres opp mot teori, sykepleiefaglige rammer og øvrig litteratur. Det diskuteres hvordan kvinners erfaringer kan bidra til å styrke sykepleierens ammeveiledning på norske barselavdelinger, samt hvordan sykepleieren gjennom elementene i den teoretiske omsorgsmodellen, kan legge til rette for en omsorgsfull ammeveiledning som tar hensyn til kvinnenes unike ammehistorie
Et nytt liv med et hjerte på strøm
Get PDFInnledning: Hjertesvikt er et økende helseproblem, og flere lever med hjertesvikt i endestadiet som ikke responderer på medikamentell behandling. Det økende behovet for hjertetransplantasjon tilsvarer ikke antall tilgjengelige donorhjerter. Left ventricular assist device (LVAD) er derfor et voksende behandlingsalternativ. Det nye livet med LVAD rapporteres å påvirke pasientenes livskvalitet og krever derfor store tilpasninger hos pasientene, noe som medfører et stort behov for kunnskap, kompetanse og støtte fra blant annet sykepleiere. På bakgrunn av dette er hensikten med litteraturstudien å undersøke: «Hvordan kan veiledning og undervisning bidra til å fremme livskvalitet hos pasienter etter implantasjon av left ventricular assist device (LVAD)?».
Metode: Generell litteraturstudie er anvendt for å besvare oppgavens problemstilling. Det er brukt fem kvalitative forskningsartikler funnet i databasen CINAHL Complete gjennom et strukturert litteratursøk. I tillegg underbygges oppgaven av relevant fag- og forskningslitteratur.
Resultat: Hovedfunnene indikerer at LVAD-implantasjon i stor grad påvirker pasienters livskvalitet. Apparatet utfordrer pasientenes fysiske, psykiske og sosiale behov, og postoperativt opplever de å være avhengige av helsepersonell og pårørende. Pasientene må tilpasse seg sitt nye liv, noe som krever at de tilegner seg kunnskap og kompetanse for å mestre hverdagslige utfordringer. Sykepleierens opplæring og støtte er viktig for å gjenvinne selvstendighet, og utvikle nye vaner for å gjennomføre aktiviteter som er viktige for den enkelte.
Diskusjon: Sykepleiere kan gjennom den didaktiske relasjonsmodellen planlegge undervisning og veiledning for å tilfredsstille den enkelte LVAD-pasientens kunnskaps- og kompetansebehov. Forskningslitteratur viser at opplæringen må ta hensyn til pasientens individuelle forutsetninger, fordi postoperative faktorer som nedsatt hukommelse, angst og depresjon kan påvirke læreevnen. Samtidig vektlegges det at realistiske mål, arbeidsmetode, og rammefaktorer kan ha innvirkning på læringsprosessens resultat. Forskningsartiklene belyser tidligere LVAD-pasienters uttrykte utfordringer. Erfaringene kan gi retning for viktig tematikk i innholdet sykepleiere kan veilede og undervise i, for å styrke pasientenes mestringsfølelse og øke livskvaliteten.submittedVersio
Relasjonsbygging hos pasienter med Anorexia Nervosa
Get PDFInnledning: Temaet for oppgaven omhandler relasjonen mellom sykepleier og ungdom med Anorexia Nervosa. Etablering av en slik relasjon kan være krevende og det er viktig at sykepleier er bevisst i sin tilnærming og hvilke momenter som vil fremme tilliten mellom de to partene. Oppgavens problemstilling er: «Hvordan kan sykepleier, ved å bruke seg selv terapeutisk, etablere en tillitsfull relasjon i behandlingen av unge pasienter med diagnosen Anorexia Nervosa i spesialisthelsetjenesten?».
Metode: Bacheloroppgaven er en litteraturstudie utarbeidet i henhold til høgskolens retningslinjer for oppgaveskriving. Det er gjennomført et strukturert litteratursøk i databasen CINAHL, hvor fire utvalgte forskningsartikler, samt øvrig fag- og forskningslitteratur er brukt for å besvare problemstillingen. Litteratursøk, inkluderte forskningsartikler, samt inklusjons- og eksklusjonskriterier for forskningartiklene presenteres i tekst og tabell.
Resultat: Funnene fra forskningsartiklene vektlegger faktorer som fordommer, både fra sykepleieren og pasientens side, høy arbeidsbelastning, misnøye med aktuelle prosedyrer, manglende kompetanse og begrenset motivasjon utfordrer etableringen av en relasjon. Dersom sykepleier har en genuin interesse for fagområdet, evner å føle empati og sympati, samt har gode kollegaer og et godt arbeidsmiljø vil etableringen muliggjøres. Resultatene presiserer viktigheten av en god og tillitsfull relasjon for utfallet av behandlingen
Diskusjon: I resultatdiskusjonen diskuteres oppgavens problemstilling i lys av Joyce Travelbee’s teori om dannelsen av menneske-til-menneske relasjonen. Diskusjonen presenteres med utgangspunkt i den fire-fasede modellen sykepleier og pasient vil gjennomgå i dannelsen av en ny relasjon. Fasene tar for seg; det innledende møtet, dannelse av nye identiteter, deretter utvikling av empati, samt sympati og medfølelse.submittedVersio