LDH Brage
Not a member yet
884 research outputs found
Sort by
Et nytt liv med et hjerte på strøm
Innledning: Hjertesvikt er et økende helseproblem, og flere lever med hjertesvikt i endestadiet som ikke responderer på medikamentell behandling. Det økende behovet for hjertetransplantasjon tilsvarer ikke antall tilgjengelige donorhjerter. Left ventricular assist device (LVAD) er derfor et voksende behandlingsalternativ. Det nye livet med LVAD rapporteres å påvirke pasientenes livskvalitet og krever derfor store tilpasninger hos pasientene, noe som medfører et stort behov for kunnskap, kompetanse og støtte fra blant annet sykepleiere. På bakgrunn av dette er hensikten med litteraturstudien å undersøke: «Hvordan kan veiledning og undervisning bidra til å fremme livskvalitet hos pasienter etter implantasjon av left ventricular assist device (LVAD)?».
Metode: Generell litteraturstudie er anvendt for å besvare oppgavens problemstilling. Det er brukt fem kvalitative forskningsartikler funnet i databasen CINAHL Complete gjennom et strukturert litteratursøk. I tillegg underbygges oppgaven av relevant fag- og forskningslitteratur.
Resultat: Hovedfunnene indikerer at LVAD-implantasjon i stor grad påvirker pasienters livskvalitet. Apparatet utfordrer pasientenes fysiske, psykiske og sosiale behov, og postoperativt opplever de å være avhengige av helsepersonell og pårørende. Pasientene må tilpasse seg sitt nye liv, noe som krever at de tilegner seg kunnskap og kompetanse for å mestre hverdagslige utfordringer. Sykepleierens opplæring og støtte er viktig for å gjenvinne selvstendighet, og utvikle nye vaner for å gjennomføre aktiviteter som er viktige for den enkelte.
Diskusjon: Sykepleiere kan gjennom den didaktiske relasjonsmodellen planlegge undervisning og veiledning for å tilfredsstille den enkelte LVAD-pasientens kunnskaps- og kompetansebehov. Forskningslitteratur viser at opplæringen må ta hensyn til pasientens individuelle forutsetninger, fordi postoperative faktorer som nedsatt hukommelse, angst og depresjon kan påvirke læreevnen. Samtidig vektlegges det at realistiske mål, arbeidsmetode, og rammefaktorer kan ha innvirkning på læringsprosessens resultat. Forskningsartiklene belyser tidligere LVAD-pasienters uttrykte utfordringer. Erfaringene kan gi retning for viktig tematikk i innholdet sykepleiere kan veilede og undervise i, for å styrke pasientenes mestringsfølelse og øke livskvaliteten.submittedVersio
Barn som pårørende til foreldre med psykoselidelse
Innledning: Når barn er pårørende til en forelder innlagt med psykoselidelse, har sykepleiere en lovpålagt plikt til å ivareta barnets behov for oppfølging. Det viser seg at det er mangel på kunnskap og rutiner knyttet til dette arbeidet, og det er på bakgrunn av dette viktig at sykepleieren innehar dybdekunnskap om hvilke behov disse barna har for ivaretakelse. Problemstillingen for denne litteraturstudien er følgende: Hvilke behov for ivaretakelse har barn som pårørende til foreldre innlagt med psykoselidelse?
Metode: Oppgaven benytter generell litteraturstudie som metode for å finne resultater som kan bidra til å besvare oppgavens problemstilling, samt gi implikasjoner for praksis. De fem inkluderte forskingsartiklene er funnet ved ett systematisk søk i databasen CINAHL.
Resultat: Barna opplevde å ha liten innsikt i forelderens psykoselidelse, noe som etterlot dem usikre og forvirrede. Når en forelder var innlagt med psykose, ble barna usikre på hva som skjedde. Familieintenvensjoner i form av familiesamtaler har vist noe effekt i form av økt kunnskap, men det kommer også frem at forståelsen blant barna fortsatt var for vag. I noen tilfeller ønsket ikke barna å snakke om foreldrenes psykoselidelse fordi de trodde det skulle holdes hemmelig, og det kom frem at noen barn foretrakk å delta i samtaler uten foreldrene til stede.
Diskusjon: Barn som pårørende har behov for kunnskap og informasjon tilpasset barnets alder og modenhetsnivå. Dette er viktig for å trygge barnet og gi oversikt over situasjonen. Barn i aldergruppen seks til tolv år kan ha problemer med skyld- og ansvarsfølelse overfor foreldres sykdom, og det er viktig at helsepersonell arbeider med å avkrefte og støtte barnet på dette. For å få ivaretatt barnas behov for informasjon og støtte, er det viktig at sykepleieren klarer å skape et tillitsforhold til både barnet og foreldrene.submittedVersio
Motiverende intervju som tiltak for å forbedre egenomsorgen hos personer med kronisk hjertesvikt
Innledning: Hjertesvikt er en av de vanligste årsakene til sykehusinnleggelser hos personer over 65 år. Dårlig etterlevelse av medikamentelle- og ikke medikamentelle tiltak identifiseres som vanlig svikt i egenomsorgen hos disse pasientene. Med stadig økende alder i befolkningen, stilles det krav til at pasienter tar større ansvar for egen helse. For å få til dette trenger de profesjonell helseveiledning, eksempelvis motiverende intervju.
Metode: Denne bacheloroppgaven er en generell litteraturstudie som omhandler samling av allerede eksisterende kunnskap. I denne oppgaven er resultater og diskusjonsdelen fra fem ulike forskningsartikler, samt teori fra blant annet sykepleiefaglige pensumbøker og nettsider, benyttet til å besvare oppgavens problemstilling. Det er utført søk i Cinahl og Medline med søkeordene «Heart failure» AND «motivational interviewing» AND «self care». AND ble brukt for å kombinere søkeordene.
Resultat: MI øker egenomsorgen hos pasienter med kronisk hjertesvikt i større grad enn vanlig undervisning. Elementer i MI som empati, refleksiv lytting, positiv selvsnakk og humor, identifiseres som gode tilnærminger for pasientgruppen. Tilpasset informasjon bidrar til å øke pasientenes helsekompetanse, og evne til å gjennomføre anbefalte tiltak.
Diskusjon: Faglitteratur og forskningsartikler er benyttet til å se ulike faglige perspektiver i lys av hverandre. Egenomsorg scorer lavt i internasjonale studier, men motiverende intervju forbedret egenomsorgen til pasientgruppen i alle studiene. Likevel trekkes det frem at det kreves mer forskning på området, dette forklares blant annet med stort frafall av deltakere, manglende opplæring av intervensjonistene, samt behov for å forske på den langsiktige effekten av MI for denne pasientgruppen.submittedVersio
Helseveiledning etter gjennomgått hjerteinfarkt
Innledning: Temaet for oppgaven er helseveiledning til pasienter som har gjennomgått hjerteinfarkt. For å få kontroll over egen situasjon og helse, og for å mestre sekudærforebyggende tiltak etter utskrivelse kan pasientene ha behov for informasjon og veiledning. Sykepleiere har et ansvar og en rolle i å informere, undervise og veilede pasienter. Problemstillingen for oppgaven er, «Hvilke erfaringer har pasienter som har gjennomgått hjerteinfarkt knyttet til helseveiledning før utskrivelse fra sengepost?»
Metode: Metoden som er benyttet i denne oppgaven er generell litteraturstudie. For å svare på oppgavens problemstilling er det tatt utgangspunkt i eksisterende fag- og forskningslitteratur, lovverk og yrkesetiske retningslinjer for sykepleiere. Fire forskningsartikler ble inkludert etter et strukturert litteratursøk i forskningsdatabasen Medline.
Resultat: Pasientenes erfaringer viser at den enkeltes forutsetninger og mål kunne ha en innvirkning på hva de ønsket og søkte informasjon om, og deres mottakelighet i helseveiledningen. Sykepleierens kommunikasjonsferdigheter, tilnærming, kompetanse og tid kunne påvirke pasientenes opplevelse og tilfredshet med helseveiledningen. Pasientene savnet informasjon ved utskrivelsestidspunktet knyttet til deres behov. Temaene pasientene ønsket å få mer informasjon og veiledning om var årsaken til hjerteinfarktet, symptomer, når de måtte ta kontakt, livsstilsendringer, fysiske- og psykososiale konsekvenser og oppfølging.
Diskusjon: Faktorene i den didaktiske relasjonsmodellen er benyttet som et rammeverk i oppgavens diskusjonsdel. Modellen som et verktøy i helseveiledningen kan bidra til å planlegge og evaluere helseveiledningen i samhandling med pasienten. På den ene siden kan en personsentrert tilnærming bidra til tilpasninger fremfor standardisert informasjon. På den andre siden kan tid og sted være en barriere for individualisering. Det ble sett på som viktig at sykepleieren hadde nødvendig kompetanse, viste en helhetlig tilstedeværelse, og la til rette for medvirkning. Dette kunne påvirke pasientenes mottakelighet og trygghet. Videre kunne det fremme en tillitsbasert sykepleier- og pasientrelasjon. På denne måten kunne sykepleiere øke pasientens helsekompetanse og empowerment.submittedVersio
Relasjonsbygging hos pasienter med Anorexia Nervosa
Innledning:
Temaet for oppgaven omhandler relasjonen mellom sykepleier og ungdom med Anorexia Nervosa. Etablering av en slik relasjon kan være krevende og det er viktig at sykepleier er bevisst i sin tilnærming og hvilke momenter som vil fremme tilliten mellom de to partene. Oppgavens problemstilling er: «Hvordan kan sykepleier, ved å bruke seg selv terapeutisk, etablere en tillitsfull relasjon i behandlingen av unge pasienter med diagnosen Anorexia Nervosa i spesialisthelsetjenesten?».
Metode:
Bacheloroppgaven er en litteraturstudie utarbeidet i henhold til høgskolens retningslinjer for oppgaveskriving. Det er gjennomført et strukturert litteratursøk i databasen CINAHL, hvor fire utvalgte forskningsartikler, samt øvrig fag- og forskningslitteratur er brukt for å besvare problemstillingen. Litteratursøk, inkluderte forskningsartikler, samt inklusjons- og eksklusjonskriterier for forskningartiklene presenteres i tekst og tabell.
Resultat:
Funnene fra forskningsartiklene vektlegger faktorer som fordommer, både fra sykepleieren og pasientens side, høy arbeidsbelastning, misnøye med aktuelle prosedyrer, manglende kompetanse og begrenset motivasjon utfordrer etableringen av en relasjon. Dersom sykepleier har en genuin interesse for fagområdet, evner å føle empati og sympati, samt har gode kollegaer og et godt arbeidsmiljø vil etableringen muliggjøres. Resultatene presiserer viktigheten av en god og tillitsfull relasjon for utfallet av behandlingen
Diskusjon:
I resultatdiskusjonen diskuteres oppgavens problemstilling i lys av Joyce Travelbee’s teori om dannelsen av menneske-til-menneske relasjonen. Diskusjonen presenteres med utgangspunkt i den fire-fasede modellen sykepleier og pasient vil gjennomgå i dannelsen av en ny relasjon. Fasene tar for seg; det innledende møtet, dannelse av nye identiteter, deretter utvikling av empati, samt sympati og medfølelse.submittedVersio
Smertelindring til mennesker med opioidavhengighet
Innledning: Smertelindring til mennesker med opioidavhengighet har vist seg å være en utfordring for sykepleiere. Sykepleier har en sentral rolle i smertelindring av pasienter innlagt på sykehus. Mennesker med opioidavhengighet har økt risiko for å oppleve smerter når de er innlagt. Dette er på grunn av fysiologiske enderinger i det sentrale nervesystemet, som en konsekvens av gjentatt tilførsel av opioider. Sykepleiers erfaringer vil belyse hvorfor dette er et problem i dagens sykepleiepraksis, og hva som må forbedres. Denne oppgaven vil se nærmere på hvilke erfaringer sykepleiere har med å smertelindre mennesker med opioidavhengighet innlagt på sykehus.
Metode: Denne oppgaven er en generell litteraturstudie. Det er utført strukturerte søk i databasen Cinahl. Søkeordene i søkene er knyttet til nøkkelbegreper fra oppgavens problemstilling; «pain management», «substance use disorder» og «nurses». Utfra søkene var det 4 artikler som ble inkludert i denne litteraturstudien. Det er også gjort søk etter øvrig fag- og forskningsartikler som underbygger funnene i de utvalgte artiklene. Det er hovedsakelig funnet øvrig litteratur gjennom tidligere pensumlister og sykepleien.no
Resultat: Artiklene viser at sykepleierne erfarte mangel på kunnskap om pasienter med opioidavhengighet, samt hvordan smertelindre dem. I tillegg erfarte sykepleierne at ytre press og andre organisatoriske faktorer var med på å hindre optimal smertelindringen optimal for denne pasientgruppen. Det kom frem at sykepleiere har negative holdninger og fordommer ovenfor mennesker med opioidavhengighet. Dette hadde en negativ påvirkning på sykepleiers utøvelse av smertelindring. Tidlig erfaring med pasientgruppen, og personlig erfaring med avhengighet viste seg å ha en positiv påvirkning på utøvelsen av sykepleie.
Diskusjon: Diskusjonen er delt inn i to deler. Rammeverket for personsentrert sykepleie brukes som en struktur i resultatdiskusjonen som tar for seg hovedelementene som går igjen i studiene. Metodediskusjonen tar for seg metoden generell litteraturstudie, og diskusjon rundt søkeprosessen og de utvalgte artiklenes styrker og svakheter
Avledning som ikke-medikamentell smertelindring for barn på legevakt
Innledning: Nål-relaterte prosedyrer er det barn rapporterer som mest smertefullt på legevakt. Dette fordi nål-relaterte prosedyrer fører til en høy grad av frykt, ubehag og negativ opplevelse. Barn på legevakten blir ikke adekvat smertelindret. Dette kan tyde på et kunnskapshull. Sykepleier som ofte utfører nål-relaterte prosedyrer må ha kunnskap om hvordan man skal forebygge og lindre barns smerte. Avledning kan være en mulig løsning på problemet.
Metode: Denne bacheloroppgaven er en litteraturstudie som besvares ved hjelp av allerede eksisterende fag- og forskningslitteratur. Metodekapittelet tar for seg søkeprosessen og avgrensninger gjennom inklusjons- og eksklusjonskriterier. Fire forskningsartikler ble til slutt funnet i databasen CINAHL for å besvare vår problemstilling.
Resultat: Studiene viser at avledning er effektivt for å smertelindre barn ved nål-relaterte prosedyrer på legevakt. Tre av artiklene konkluderer med at avledning fungerer smertelindrende ved at den reduserer barnets frykt og engstelse. Det er ikke samsvar på hvilke avledningsmetoder som reduserer barnets opplevelse av smerte best. Tre av artiklene presiserer at det trengs mer forskning på sammenhengen mellom avledning og smertelindring til barn.
Diskusjon: Avledning er en effektiv ikke-medikamentell smertelindrende metode som hjelper barnet mestre prosedyren bedre. Avledningen fungerer også fordi den senker barnets opplevelse av frykt. Funnene viser at frykt og smerte henger sammen. Skal avledning virke må sykepleier først bygge en tillitsfull og støttende relasjon til barnet. Dette utføres med god kommunikasjon på barnets nivå. Avledningen må også ta hensyn til barnets alder og modenhet. Sykepleier trenger derfor kunnskap om barnets utvikling og behov. Den beste avledningen er den barnet får velge selv, der graden av deltakelse og involvering styres av barnet. Sykepleier må legge til rette for at avledningen skal finne sted ved å gjøre den lettvint og tilgjengelig.submittedVersio
“The post-it note just said leukemia” - Information exchange challenges of teachers and local stakeholders supporting young childhood cancer survivors at school – A qualitative study from the Physical Activity and Fitness in Childhood Cancer Survivors (PACCS) group
Purpose: Explore teachers', school nurses', cancer coordinators' and other local stakeholders’ experiences providing education and support for young childhood cancer survivors in the years after treatment.
Methods: We conducted four focus groups and three individual telephone interviews with 15 teachers, nine nurses and three other stakeholders, using inductive thematic analysis inspired by Braun & Clark. Nvivo v12 was used for data-management.
Results: Three main themes were developed; “Perceived parent attitudes and facilitation”, “The missing link – lack of communication and collaboration”, and “Enabling mastery, inclusion and thriving”. Parents were perceived to be the sole managers of providing cancer information and school-related follow-up needs. Teachers and other stakeholders experienced the nonexistence of information from specialist healthcare services and poor communication within the municipality. Teachers went to great lengths to meet survivors’ pedagogical needs and facilitate peer interactions. Teachers voiced a need for more cancer and late effect knowledge, not being dependent solely on parents' for information.
Conclusions:
Teachers and other stakeholders have essential roles in the continuing school experience for survivors. A more regulated teamwork between the stakeholders in the municipalities and the specialist healthcare system could ensure tailored late effect information at school. Implementing formal support could enable a co-creation of a personalized follow up that could relieve the burden on survivors, parents and teachers.publishedVersio
Home living older adults' subjective perceptions, evaluation, and interpretations of various welfare technology: A systematic review of qualitative studies
Objectives: This paper aims to map home-living older adults' subjective perceptions, evaluations, and interpretations of various welfare technologies.
Study design: Systematic literature review.
Methods: The study was designed as a systematic literature review of qualitative studies. This systematic literature review was carried out according to the PRISMA statement and was prospectively registered in PROSPERO registration number CRD42020190206. The international electronic bibliographic databases included AMED, Academic, CINAHL, Cochrane Reviews, EMBASE, Google Scholar, MEDLINE via PubMed, Scopus, and Web of Science. The scientific evidence was synthesized using qualitative analysis. All aspects of the study method followed COREQ guidelines.
Results: Following a detailed systematic search and screening of 1405 studies, 10 were included in the systematic review. The study shows that implementing Welfare Technology seems to prolong older adults' independent living in their own homes and was perceived as a complement to face-to-face contact with health care providers.
Conclusions: This study indicated that older adults consider accepting Welfare Technology as it contributes to a sense of security and empowerment in their everyday lives.publishedVersio
What about the fundamentals of nursing—its interventions and its continuity among older people in need of home- or facility-based care: a scoping review
Aim: This scoping review investigated and descriptively summarised previous research about fundamental nursing, its focus (what care needs are described, how is it described and by whom is it described), continuity of care (is it described in relation to fundamental nursing) and possible nursing interventions or activities targeting older people’s fundamentals of care needs in home- or facility-based care.
Methods: This scoping review was carried out following the steps of Arksey and O’Malley’s methodology and PRISMA-ScR reporting guidelines. Searches were conducted in PubMed via NIH, CINAHL via EBSCO and PsycInfo via ProQuest for the time period between January 2002 and May 2023.
Results: Forty-two studies were included where the majority had been conducted in a facility-based care context. Nutrition—or rather nutritional care activities targeting eating and drinking—was the most frequently described fundamental care needs addressed. After this came personal care such as cleansing, dressing, oral care, skin, and foot care. Few studies addressed more than one fundamental care need at the time. The nursing staff described fundamental nursing as complex, comprehensive, and demanding. Older people and relatives described a gap between the fundamental nursing provided and their perceived need for support. Less attention was given to older peoples relational and psychosocial needs. Identified nursing interventions mainly targeted physical care needs. Our findings also implied that interventions focusing on fundamental nursing were described as feasible in practice with favourable or moderate results, while long-term effects were difficult to detect. No studies were identified focusing on fundamental nursing in relation to outcomes such as continuity of care.
Conclusion: Fundamental nursing was mainly described in relation to physical care needs, which were essentially conducted within facility-based care contexts. Interventions and activities primarily focused on one fundamental need at the time, mainly within the physical domain. No nursing interventions were identified focusing on relational and psychosocial needs where continuity of care can be viewed as a relevant outcome. Such limited focus are especially concerning as research has highlighted the importance of that older people with complex care needs can benefit from a holistic and person-centred approach i.e. fundamental nursing.publishedVersio