LDH Brage
Not a member yet
884 research outputs found
Sort by
The association between infant salivary cortisol and parental presence in the neonatal intensive care unit during and after COVID-19 visitation restrictions: A cross-sectional study
Get PDFObjectives: Parent-infant interaction in the neonatal intensive care unit (NICU) promotes health and reduces infant stress. During the COVID-19 pandemic, however, NICUs restricted parent-infant interaction to reduce viral transmission. This study examined the potential relationship between pandemic visitation restrictions, parental presence and infant stress as measured by salivary cortisol.
Methods: A two-NICU cross-sectional study of infants with gestational age (GA) 23–41 weeks, both during (n = 34) and after (n = 38) visitation restrictions. We analysed parental presence with and without visitation restrictions. The relationship between infant salivary cortisol and self-reported parental NICU presence in hours per day was analysed using Pearson's r. A linear regression analysis included potential confounders, including GA and proxies for infant morbidity. The unstandardised B coefficient described the expected change in log-transformed salivary cortisol per unit change in each predictor variable.
Results: Included infants had a mean (standard deviation) GA of 31(5) weeks. Both maternal and paternal NICU presence was lower with versus without visitation restrictions (both p ≤0.05).
Log-transformed infant salivary cortisol correlated negatively with hours of parental presence (r = −0.40, p = .01). In the linear regression, GA (B = -0.03, p = .02) and central venous lines (B = 0.23, p = .04) contributed to the variance in salivary cortisol in addition to parental presence (B = -0.04 p = .04).
Conclusion: COVID-19–related visitation restrictions reduced NICU parent-infant interaction and may have increased infant stress. Low GA and central venous lines were associated with higher salivary cortisol. The interaction between immaturity, morbidity and parental presence was not within the scope of this study and merits further investigation.acceptedVersio
Post-traumatic stress symptoms six months after ICU admission with COVID-19: Prospective observational study
Get PDFAims and Objectives: The aim of this study was to investigate the prevalence of post-traumatic stress symptoms, and to identify possible predictive factors in Norwegian intensive care unit survivors, 6 months after admission to the intensive care unit with COVID-19.
Background: The SARS CoV-2 virus causing COVID-19 has spread worldwide since it was declared a pandemic in March 2020. The most severely ill patients have been treated in the intensive care due to acute respiratory failure and also acute respiratory distress syndrome. It is well documented that these severe conditions can lead to complex and long-lasting symptoms, such as psychological distress, and was, therefore, investigated for the specific COVID-19 population.
Design: Prospective observational study.
Methods: Clinical data and patient reported outcome measures were collected by the Norwegian Intensive Care and Pandemic Registry and by the study group 6 months after admission to an intensive care unit.
Results: Among 222 COVID-19 patients admitted to Norwegian intensive care units between 10 March and 6 July 2020, 175 survived. The study sample consisted of 131 patients who responded to at least one patient reported outcome measure at 6 months following admission. The primary outcome was self-reported post-traumatic stress symptoms, using the Impact of Event Scale-6 (n = 89). Of those, 22.5% reported post-traumatic stress symptoms 6 months after admission. Female gender, younger age and having a high respiratory rate at admission were statistically significant predictive factors for reporting post-traumatic stress symptoms.
Conclusions: The result is in accordance with previously published research with comparable populations, suggesting that for many COVID-19 survivors psychological distress is a part of the post-acute sequelae. Results from the present study should be replicated in larger datasets.
Relevance to Clinical Practice: This project provides important insight to post-acute sequelae after COVID-19 that patients may experience after critical illness.publishedVersio
Prevalence of psychological distress in nurses, physicians and leaders working in intensive care units during the COVID-19 pandemic: a national one-year follow-up study
Get PDFObjective: To report and compare psychological distress as symptoms of anxiety, depression and post-traumatic stress among intensive care units’ (ICU) nurses, physicians and leaders at 12 months after the baseline survey (spring 2020), during the COVID-19 pandemic in Norway. Furthermore, to analyse which baseline demographic and COVID ICU-related factors have a significant impact on psychological distress at 12 months.
Design: Prospective, longitudinal, observational cohort study.
Setting: Nationwide, 27 of 28 hospitals with COVID ICUs in Norway.
Participants: Nurses, physicians and their leaders. At 12 month follow-up 287 (59.3%) of 484 baseline participants responded.
Primary and secondary outcome measures: Symptoms of anxiety and depression using the Hopkins Symptoms Checklist-10 (HSCL-10). Symptoms of post-traumatic stress using the post-traumatic stress disease checklist for the Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders 5 (PCL-5).
Demographics: (included previous symptoms of anxiety and depression) and COVID ICU-related factors (professional preparations, emotional experience and support) impacting distress at 12 months.
Results: Psychological distress, defined as caseness on either or both HSCL-10 and PCL-5, did not change significantly and was present for 13.6% of the participants at baseline and 13.2% at 12 month follow-up. Nurses reported significantly higher levels of psychological distress than physicians and leaders. Adjusted for demographics and the COVID ICU-related factors at baseline, previous symptoms of depression and fear of infection were significantly associated with higher levels of anxiety and depression at 12 months. Previous symptoms of depression, fear of infection and feeling of loneliness was significantly associated with more symptoms of post-traumatic stress.
Conclusion: One year into the COVID-19 pandemic 13.2% of the ICUs professionals reported psychological distress, more frequently among the nurses. Fear of infection, loneliness and previous symptoms of depression reported at baseline were associated with higher levels of distress. Protective equipment and peer support are recommended to mitigate distress.publishedVersio
A Technology-Supported Guidance Model to Increase the Flexibility, Quality, and Efficiency of Nursing Education in Clinical Practice in Norway: Development Study of the TOPP-N Application Prototype
Get PDFBackground: The challenges of nursing shortage in the nursing profession and of limited nursing educational capacity in nursing education in clinical practice need to be addressed to ensure supply according to the demand of these professionals. In addition, communication problems among nursing students, nurse educators, and nurse preceptors; variations in the guidance competence of nurse preceptors; and limited overview from nurse educators on nursing students’ clinical practice are common challenges reported in several research studies. These challenges affect the quality of nursing education in clinical practice, and even though these problems have been highlighted for several years, a recent study showed that these problems are increasing. Thus, an approach is required to ensure the quality of nursing education in clinical practice.
Objective: We aimed to develop a guidance and assessment application to meet the challenges reported in clinical practice. The application intended to increase the flexibility, quality, and efficiency of nursing education in clinical practice. Furthermore, it intended to increase interactive communication that supports guidance and ensure structured evaluation of nursing students in clinical practice.
Methods: This study employed a multidisciplinary user-participatory design. Overall, 23 stakeholders from the project team (ie, 5 researchers, 2 software developers, 1 pedagogical advisor, and 15 user representatives [4 educators, 6 preceptors, and 5 students]) participated in a user-centered development process that included workshops, intervention content development, and prototype testing.
Results: This study resulted in the creation of the Technology-Optimized Practice Process in Nursing (TOPP-N) guidance and assessment application for use as a supportive tool for nursing students, nurse preceptors, and nurse educators in clinical practice. The development process included the application’s name and logo, technical architecture, guidance and assessment module, and security and privacy.
Conclusions: This study offers insights into the development of an evidence-based technological tool to support nursing students, nurse preceptors, and nurse educators in clinical practice. Furthermore, the developed application has the potential to meet several challenges reported in nursing education in clinical practice. After a rigorous development process, we believe that the TOPP-N guidance and assessment application prototype is now ready to be tested in further intervention studies.publishedVersio
Faktorer som påvirker pasienten sin motivasjon i egenbehandling av diabetisk fotsår
Get PDFInnledning: Innen 2045 antas det at over 783 millioner mennesker globalt vil leve med diabetes, og de har 34% sjanse for å få diabetisk fotsår i løpet av livet. Likevel, mangler flere pasienter motivasjon og kunnskap til å utføre egenbehandling. Motivasjon er viktig for å fremme pasientens ønske til å bli en aktiv deltaker i egenbehandlingen. På bakgrunn av dette valgte vi problemstillingen: «Hvilke faktorer kan hemme og fremme pasienten sin motivasjon i egenbehandling av diabetisk fotsår?».
Metode: Bacheloroppgaven er en litteraturstudie hvor fire studier er utvalgt. Litteratursøket er foretatt i databasen CINAHL.
Resultat: Studiene viser at mange deltakere mangler motivasjon til å utføre egenbehandling av diabetiske fotsår. Faktorer som kan hemme og fremme motivasjon deles inn i hovedkategoriene: relasjonelle, emosjonelle, sosioøkonomiske og undervisende faktorer. Relasjonelle faktorer som eksempelvis de sosiokulturelle kan skape utfordringer for egenbehandling. Støtte fra familien er et annet funn som ofte øker motivasjon til egenbehandling. Diabetisk fotsår oppleves som en økonomisk belastning og kan dermed påvirke sosioøkonomiske faktorer. Deltakere uten sosioøkonomisk støtte frykter også innvirkningene diabeteskomplikasjoner kan påføre deres familie. Emosjonelle faktorer handler ofte om negative følelser som frykt og depresjon. Opplevelsen av å «føle seg frisk» og å få positive behandlingsresultater er viktige motivatorer. Undervisende faktorer baseres på at deltakerne mangler ofte kunnskap og forståelse om diabetiske fotsår og egenbehandling.
Diskusjon: Ulike motiverende og demotiverende faktorer blir diskutert opp mot teoretiske, etiske og juridiske aspekter. Det er ulike motiverende og demotiverende faktorer som fremmer eller hemmer pasientene sin motivasjon. Funnene viser at en faktor som fremmer motivasjon for en pasient, kan være hemmende for en annen. Relasjonen mellom pasient og sykepleier er sentral for å øke motivasjonen til pasienten. Sykepleier må opparbeide seg kunnskap om pasientens mål for egenbehandlingen og hvilke forutsetninger hen har for å fremme motivasjon til å utføre tilstrekkelig egenbehandling
Pasienter med lungekreft og opplevelse av mestring
Get PDFInnledning: Lungekreft er en alvorlig sykdom og pasientene har ofte krevende symptomer og kort forventet levetid. For å kunne gi denne pasientgruppen målrettet og personsentrert sykepleie vil det være nyttig å vite hva som er viktig for at disse pasientene skal oppleve mestring.
Metode: Denne bacheloroppgaven er en litteraturstudie hvor problemstillingen besvares ved hjelp av relevant og eksisterende fag- og forskningslitteratur. Funn fra forskning er hentet fra seks kvalitative forskningsartikler funnet i databasen CINAHL.
Resultat: God og tilpasset kommunikasjon og informasjon er viktig for at pasienter med lungekreft skal oppleve mestring. Timingen for samtaler og psykososiale intervensjoner må personsentreres og ses i sammenheng med ulike sykdomsfaser. Pasienter og pårørende bør møtes som en enhet, men har individuelle behov. Implementering av informasjons- og kommunikasjonsverktøy kan være gode bidrag for mestring, men da er fleksibilitet og individualisering viktig. Pasienten har indre og ytre ressurser, som tidligere erfaringer og religion, som er viktige for mestringen. Et godt sosialt nettverk og en normal hverdag er essensielt. Kampvilje og fortrengning er mestringsstrategier, men kan stå i veien for helsepersonells ønske om å tilby en palliativ behandling. To av forskningsartiklene anvender Antonovskys mestringsteori, opplevelse av sammenheng (OAS) og funnene viser at OAS kan brukes for å forstå pasienters mestringsstrategier og dermed bidra til personsentrert sykepleie rettet mot deres individuelle behov for mestring.
Diskusjon: Artikkelfunnene diskuteres opp mot problemstilling og relevant faglitteratur. Diskusjonen er disponert ut fra de tre dimensjonene i OAS, begripelighet, håndterbarhet og meningsfullhet og funnene fra forskningsartiklene sorteres slik de i hovedsak fremstår som tilhørende den enkelte dimensjon. Avslutningsvis diskuteres egen metode og artiklenes metode
Å ta livet tilbake – foreldre til barn med diabetes type 1
Get PDFInnledning: Pårørendeperspektivet er et økt satsningsområde innen helseomsorgen og sykepleiere skal ha kunnskap om involvering og veiledning av pårørende. I denne litteraturstudien vil man se på hvilke erfaringer foreldre til barn med diabetes type 1 har. Hensikten med dette er å belyse foreldres opplevelser slik at man får økt kunnskap om deres behov som gir føringer for hvordan sykepleiere bedre kan følge opp foreldre som pårørende. Dette er utgangspunkt for familiesentrert sykepleie.
Metode: Denne oppgaven er en litteraturstudie som tar utgangspunkt i fire forskningsartikler med kvalitativ metode. De er hentet fra Cinahl og PubMed og er relevante for å besvare problemstillingen. Forskningsartiklene bruker semistrukturerte dybdeintervju og workshop for innhenting av data.
Resultat: De ulike forskningsartiklene viser til hovedresultater fra datainnsamlingen. Resultatene er sammenlignbare på tvers av studiene, men viser ulike nyanser. I litteraturstudien er det trukket frem hovedfunn fra resultatene. Foreldrene opplever et stort kontrollbehov med stress og frykt i forbindelse med dette. De ønsker å komme tilbake til en normal hverdag, og en forutsetning for dette er at foreldrene må klare å overlate kontrollen til andre. Foreldrene erfarer også at deres relasjon til barnet påvirkes av diagnosen.
Diskusjon: I diskusjonsdelen vil det diskuteres resultat og metode. Det tas utgangspunkt i hovedfunn, design for forskningen og metode i litteraturstudien. Hovedfunnene knyttes opp mot sykepleierelevans med utgangspunkt i Travelbee’s teori om menneske- til- menneske forhold og familisentrert sykepleie. Metodediskusjonen tar for seg styrker og svakheter ved egen metode og de inkluderte artiklene
Time and change: A typology for presenting research findings in qualitative longitudinal research
Get PDFBackground: Qualitative longitudinal research (QLR) is an emerging methodology used in health research. The method literature states that the change in a phenomenon through time should be the focus of any QLR study, but in empirical studies, the analysis of changes through time is often poorly described, and the emphasis on time/change in the findings varies greatly. This inconsistency might depend on limitations in the existing method literature in terms of describing how QLR studies can present findings. The aim of this study was to develop and describe a typology of alternative approaches for integrating time and/or change in QLR findings.
Methods: In this method study, we used an adapted scoping review design. Articles were identified using EBSCOhost. In total, methods and results sections from 299 QLR articles in the field of health research were analyzed with inspiration from content analysis.
Results: We constructed a typology of three types and seven subtypes. The types were based on the underlying structural principles of how time/change was presented: Type A) Findings have a low utilization of longitudinal data, Type B) Findings are structured according to chronological time, and Type C) Findings focus on changes through time. These types differed in 1) the way the main focus was on time, change or neither; 2) the level of interpretation in the findings; and 3) how theoretical understandings of time/change were articulated in the articles. Each type encompassed two or three subtypes that represented distinct approaches to the aim and results presentation of QLR findings.
Conclusions: This method study is the first to describe a coherent and comprehensive typology of alternative approaches for integrating time/change into QLR findings in health research. By providing examples of various subtypes that can be used for results presentations, it can help researchers make informed decisions suitable to their research intent.publishedVersio
Tvang i psykiatrien
Get PDFInnledning: Temaet for oppgaven er pasienters opplevelse med bruk av tvang på psykiatriske avdelinger. Tvang kan føre med seg mange negative konsekvenser, som går på bekostning av pasienten. Sykepleieren har en sentral rolle i å ivareta pasienten og forebygge eventuell skade eller lidelse, noen ganger imot pasientens ønske. Hensikten med litteraturstudien er å utforske pasientopplevelser med tvang og hvilke faktorer som påvirker disse opplevelsene, både positive og negative.
Metode: Cinahl, SveMed+ og PsycInfo er databasene som ble benyttet for å finne forskningsartikler. Vi har brukt søkeordene “coercion”, “psychiatry, “hospital, psychiatric”, “patient participation” og “client attitudes”. Artikler eldre enn 10 år ble ekskludert. I Cinahl resulterte søket i to relevante artikler. I SveMed+ og PsycInfo fant vi en relevant artikkel i hvert søk. Totalt 4 artikler vil bli benyttet i litteraturstudien.
Resultat: Opplevelsene med bruk av tvang er subjektive, og det er mange ulike erfaringer rundt temaet. Hovedfunn i resultatene er at trygge og omsorgsfulle relasjoner mellom pasient og sykepleier er av stor betydning for hvordan en tvangssituasjon oppleves. Mange pasienter ønsker ofte informasjon og muligheten til å medvirke i egen behandling. Samtale i etterkant av tvangssituasjoner har vist seg til å være nyttig for å kunne bearbeide opplevelsen og forebygge retraumatisering.
Diskusjon: På bakgrunn av funn og faglitteratur er relasjonsbygging, individualisert pleie og personalets holdninger sentral i sykepleien som gis til pasienter på psykiatrisk avdeling. Dersom pasienter er mer delaktig i egen behandling, vil man kanskje i større grad kunne forebygge bruk av tvang. Bruk av tvang er en konstant vurdering og lempeligere midler skal alltid være utprøvd først. En sykepleier må være faglig oppdatert og kunne handle i pasientens beste interesser
Diabetes type 1: Ungdommers erfaringer med hybrid closed-loop-systemer
Get PDFInnledning: Tema for oppgaven er ungdom med diabetes type 1 (DT1). Nyere forskning viser at sykepleiere synes det er utfordrende å holde seg oppdatert på nyere og mer avanserte insulinpumpesystemer. For å vedlikeholde kompetansen i veiledning og opplæring, er det behov for regelmessig erfaringsutveksling mellom sykepleier og ungdommer. Hensikten med oppgaven er derfor å undersøke hvilke erfaringer ungdommer med DT1 har med hybrid closed-loop-systemer.
Metode: En generell litteraturstudie som baserer seg på pensumlitteratur, forskningsartikler og selvvalgt litteratur. Fem kvalitative forskningsartikler er anvendt og kvalitetssikret gjennom Helsebibliotekets sjekklister. Artiklene ble funnet gjennom systematiske søk i CINAHL og PubMed. Søkeord: “Type 1 Diabetes”, “Adolescence”, “Insulin infusion systems”, “Infusion pumps”, “Closed-loop system”, “Blood glucose self-monitoring”, “Experiences”, “Qualitative studies”, “Everyday Life”.
Resultat: Ungdommene erfarte å føle seg mer “normale”, som medførte større fleksibilitet og spontanitet i hverdagen. Teknologien gjorde systemet lett tilgjengelig og brukervennlig. Generelt uttrykte ungdommene mindre bekymring for hypoglykemi, og de følte de seg tryggere grunnet systemets evne til å holde glukoseverdiene stabile. Ungdommene erfarte også mer selvstendighet i egenbehandlingen. Noen belyste enkelte utfordringer, eksempelvis pumpens synlighet og forstyrrende alarmer. I tillegg ble behovet for sykepleiestøtte fremstilt, og ungdommene vektla fremfor alt viktigheten av tilfredsstillende opplæring i starten.
Diskusjon: Ungdommene hadde samlet sett positive erfaringer med HCL-systemer. Følelsen av være mer normal, trygg og selvstendig er faktorer som kan fremme en positiv identitetsutvikling. Det ser ut til at ungdommene økte kapasiteten til å dekke sine egenomsorgsbehov. De fleste opplevde mer stabile glukoseverdier og mange tok ansvar for egenbehandlingen ved avvik. Tilfredsstillende opplæring fra sykepleier i startfasen var en vesentlig faktor for at ungdommene kunne innlemme behandlingsmetoden som en del av hverdagen