LDH Brage
Not a member yet
884 research outputs found
Sort by
Smertelindringsprosessen for personer med alvorlig demens på sykehjem
Innledning: Tema for oppgaven er smerter hos personer med alvorlig demens på sykehjem. På sykehjem har omkring 80 % av beboerne en demenssykdom, og nyere forskning viser at én av tre sykehjemsbeboere med demens har smerter. Sykepleiere har i utgangspunktet en nøkkelrolle i smertelindringsprosessen for mennesker de møter gjennom sitt yrke, men likevel er personer med alvorlig demens på sykehjem både undervurdert og underbehandlet for smerter. Hensikten med denne litteraturstudien er derfor å undersøke hvilke faktorer sykepleiere erfarer at påvirker smertelindringsprosessen for personer med alvorlig demens på sykehjem.
Metode: Dette er en litteraturstudie, der eksisterende faglitteratur og resultater fra utvalgte forskningsartikler brukes til å besvare en klinisk relevant problemstilling. For å finne aktuell forskning, gjennomførte jeg strukturerte litteratursøk i to ulike vitenskapelige databaser ut fra meningsbærende ord i problemstillingen. Med spesifikke avgrensninger samt inklusjons- og eksklusjonskriterier resulterte dette i 96 treff i CINAHL og 29 treff i SveMed+. Henholdsvis tre og to forskningsartikler fra respektive databaser ble inkludert.
Resultat: Forskningen viser at sykepleiere opplevde vanskeligheter med å avdekke smerte hos personer med alvorlig demens grunnet kommunikasjonsbarrierer. Studiene viser også hvilke konsekvenser manglende rutiner for kartlegging og dokumentasjon kunne få for sykepleiernes erfaringer. Mangel på kunnskap og faglig usikkerhet om smerteforekomst fikk betydning for sykepleiernes beslutninger om smertebehandling og tilnærminger for dette. Sykepleierne erfarte også at samarbeidsutfordringer med lege og ufaglært personell fikk innvirkning vurdering og behandling av smerte og at pårørende var en ressurs og belastning for smertebehandlingen.
Diskusjon: Resultatdiskusjonen inkluderer hovedfunnene fra utvalgte forskningsartikler. Disse presenteres i fem kategorier som representerer de ulike faktorene sykepleiere erfarer at
påvirker smertelindringsprosessen for personer med alvorlig demens på sykehjem. Funnene blir diskutert opp mot relevant teori samt etikk, lovverk og retningslinjer for sykepleierens praksis relatert til oppgavens tematikk. Metodediskusjonen tar for seg styrker og svakheter knyttet til egen metode og inkluderte forskningsartikler
Adferdsmessige- og psykologiske symptomer ved demens
Innledning:
I denne oppgaven skal vi basert på sykepleiers erfaringer identifisere fremmende faktorer for forebygging av adferdsmessige- og psykologiske symptomer ved demens (APSD). Andelen pasienter med demens i norske sykehjem vil øke betraktelig i tiden fremover, og majoriteten vil oppleve et eller flere symptomer av APSD gjennom sykdomsforløpet. For å styrke sykepleiers yrkesutøvelse til denne pasientgruppen, vil økt kompetanse om forebygging av APSD være nødvendig.
Metode:
Denne oppgaven er en litteraturstudie gjennomført i den vitenskapelige databasen CINAHL. I søket benyttet vi søkeordene:“Dementia AND Nursing Homes OR Nursing Home Personnel OR Nursing Home Patients AND Behavioral symptoms OR BPSD OR Aggression OR Neuropsychiatric symptoms OR Agitation AND Experiences OR Prevention”. Dette ga et treff på 83 artikler. Etter gjennomgang av inklusjons- og eksklusjonskriteriene kunne vi inkludere 4 artikler. Videre har vi benyttet ytterligere fag- og forskningslitteratur for å besvare problemstillingen.
Resultat:
Gjennomgående uttrykker helsepersonellet en håpløshet i møte med pasienter med APSD. Forskningen fremhever hvordan en positiv arbeidskultur med fokus på struktur og samhandling kan gi økt mestring og håp for helsepersonellet i arbeidet med forebyggingen av APSD. Videre viser resultatene at helsepersonellets holdninger i stor grad påvirker forebyggingen. Samtidig diskuteres behovet for kunnskap, en systematisk analyse av mulige årsaker til APSD og deling av informasjon.
Diskusjon:
Oppgavens diskusjonskapitel er inndelt i resultat- og metodediskusjon. Først blir resultatene fra de fire utvalgte forskningsartiklene diskutert opp imot teorien som presenteres i oppgavens bakgrunnskapittel. Her belyses fire hovedtemaer: «Holdninger og arbeidsmiljø», «Forståelse som grunnlag for kartlegging av APSD», «Struktur og samhandling» og «Kommunikasjon mellom ansatte». Videre i metodediskusjonen diskuteres valg av «Forskningsdesign», «Kontekst og deltakere» og «Litteratursøket».submittedVersio
The effects of advance care planning on the quality of life in elderly patients: A literature review
Bakgrunn: Del 1 - Forhåndssamtale har fått mye oppmerksomhet som en løsning for pasient-sentrert omsorg og respekt for pasientenes autonomi hos eldre pasienter. Imidlertid forblir oppfølgingen av forhåndssamtale tross for dokumenterte positive effekter på flere utfallsmål. Del 2 - Pasientrapporterte resultater brukes ofte i studier om livskvalitet og kan påvirke gyldigheten av datainnsamlingen, og dermed påvirke syntesen av resultater. Hensikt: Del 1 - Å evaluere og syntetisere effektene av forhåndssamtale på livskvaliteten hos eldre pasienter. Del 2 - Å identifisere utfordringene ved bruk av pasientrapporterte resultater i studier om livskvalitet hos elder pasienter. Metode: Del 1 - Denne litteratur oversikten er rapportert i tråd med PRISMA-sjekklisten. Forfatteren søkte
systematisk gjennom CINAHL, MEDLINE og PSYCHINFO databasene. Søkeresultatene ble gjennomgått og vurdert kritisk av forfatteren. Effektene av forhåndssamtale på livskvaliteten hos elder pasienter ble oppsummert og presentert i en narrativ syntese. Del 2 - Bruken av pasientrapporterte resultater kan ha problemer med gyldighet og nøyaktighet. Disse utfordringene ble identifisert i forbindelse med studier om livskvalitet hos eldre pasienter og diskutert i lys av relevant litteratur. Resultat: Del 1 - Denne gjennomgangen inkluderte to randomiserte kontrollerte studier, to kvasi-eksperimentelle studier og en ikke-randomiserte studie med totalt 1110 deltakere. Tre studier viste statistiske
signifikant sammenheng mellom forhåndssamtale og livskvalitet hos eldre pasienter. Del 2 - Flertallet av studiene har tatt tiltak for enten å teste sine respektive instrumenter i pilotstudier for å tilpasse dem til den eldre befolkningen, eller å teste deres tverrkulturelle gyldighet. Konklusjon: Del 1 - Det er utfordrende å konkludere med om forhåndssamtale har positive effekter på livskvaliteten til eldre pasienter, basert på de motstridende resultatene mellom studiene. Del 2 - Bruken av pasientrapporterte resultater er essensiell for å måle livskvalitet, men instrumentene bør involvere eldre pasienter i å identifisere utfallsmål, ta hensyn til deres svekkede kognitive helsetilstand og tverrkulturelle forskjeller.submittedVersio
Professional competence required in advanced practice nursing in critical care: An exploratory qualitative study
Aim: To identify the required competencies of advanced practice nurses (APNs) working with patients in critical care units in Norway.
Design: An exploratory qualitative design.
Methods: Four focus group interviews were performed with 18 nurses who worked in critical care units. The data were examined by inductive content analysis following Graneheim and Lundman's approach.
Findings: Our study found that APNs in critical care require the following professional competencies to meet the needs of patients characterised by greater age, comorbidities and increased complexity: (1) intrapersonal skills as revealed in the subthemes of self-awareness; motivation and commitment; strong mental health and upholding ethical standards, (2) advanced clinical decision-making skills as identified in the subthemes of integration of theory and practice; complex practical and technical skills; dealing with increased delegated responsibility and taking the lead in managing increased practice complexity and (3) interpersonal skills, including peer guidance, practising collaboratively and the ability to position oneself.publishedVersio
Health Care Professionals’ Experiences and Perspectives on Using Telehealth for Home-based Palliative Care: Scoping Review
Background: Telehealth seems feasible for use in home-based palliative care (HBPC). It may improve access to health care professionals (HCPs) at patients’ homes, reduce hospital admissions, enhance patients’ feelings of security and safety, and increase the time spent at home for patients in HBPC. HBPC requires the involvement of various HCPs such as nurses, physicians, allied health professionals, dietitians, psychologists, religious counselors, and social workers. Acceptance of the use of technology among HCPs is essential for the successful delivery of telehealth in practice. No scoping review has mapped the experiences and perspectives of HCPs regarding the use of telehealth in HBPC.
Objective: The aim of this review was to systematically map published studies on HCPs’ experiences and perspectives on the use of telehealth in HBPC.
Methods: A scoping review was conducted using the methodology of Arksey and O’Malley. The review was reported according to the Preferred Reporting Items for Systematic Reviews and Meta-Analyses extension for scoping reviews. A systematic search was performed in AMED, CINAHL, Embase, MEDLINE, PsycINFO, and Web of Science for studies published in peer-reviewed journals between January 1, 2000, and August 23, 2022. The reference lists of the included papers were hand searched to identify additional studies. The inclusion criteria were (1) studies using qualitative, quantitative, or mixed methods; (2) studies including HCPs using telehealth with patients in HBPC; (3) studies on HCPs’ experiences and perspectives on the use of telehealth in HBPC; (4) studies published between January 1, 2000, and August 23, 2022; and (5) studies published in English, Portuguese, Norwegian, Danish, Swedish, or Spanish. Pairs of authors independently included studies and extracted data. The first 2 stages of thematic synthesis were used to thematically organize the data.
Results: This scoping review included 29 papers from 28 studies. Four descriptive themes were identified: (1) easy to use but technological issues undermine confidence, (2) adds value but personal and organizational barriers challenge adoption, (3) potential to provide useful and meaningful patient-reported data, and (4) mutual trust as a prerequisite for interpersonal relationships.
Conclusions: Telehealth in HBPC seems to be easy to use and may improve the coordination of care, time efficiency, clinical assessments, and help build and enhance personal and professional relationships. However, the introduction of technology in HBPC is complex, as it may not align well with the overall aim of palliative care from HCPs’ point of view. Further, changes in practice and requirements for HCPs may reduce motivation for the use of telehealth in HBPC. HCPs consider themselves to have central roles in implementing telehealth, and a lack of acceptance and motivation is a key barrier to telehealth adoption. Policy makers and telehealth developers should be aware of this potential barrier when developing or implementing new technology for use in HBPC.publishedVersio
Tidlig identifisering av sepsis på akuttmottak
Innledning: Sepsis er et økende problem internasjonalt og står ansvarlig for omtrent 20% av dødsfallene i hele verden. Tilstanden er livstruende og kan forverre seg raskt. Sykepleier er den som står nærmest pasient og observerer pasienten døgnet rundt, og utgjør derfor en sentral og viktig rolle i tidlig identifisering av sepsis. Hensikten med oppgaven er å belyse hvilke faktorer som må være til stedet for at sykepleier tidlig kan identifisere sepsis på akuttmottak.
Metode: Oppgaven er skrevet som en litterær oppgave. Teori og kunnskap baserer seg på allerede eksisterende forskning og faglitteratur, som brukes til å besvare problemstillingen. Hovedsøket er gjort gjennom databasen CINAHL, men andre databaser er også benyttet i øvrig litteratur. Søkeordene som er benyttet er “sepsis” OR “sirs” OR “bacteremia” AND “emergency service” AND “health personnel”. Søket ga 58 treff etter avgrensninger. Fire forskningsartikler ble inkludert i oppgaven.
Resultat: Samlet indikerer resultater at sykepleiere er i en nøkkelposisjon for å tidlig identifisere sepsis. Likevel viser studiene igjennom spørreundersøkelser og sykepleiernes egne erkjennelser at de ikke har nok kunnskap og kompetanse innenfor fagfeltet. Organisatoriske faktorer som høy arbeidsbelastning, tidspress og bruk av kartleggingsverktøy begrenser muligheten for å tenke personsentrert og gjøre en helhetlig pasientvurdering, da det leder ressursene bort fra identifiseringen av sepsis. Sykepleierne ønsker selv mer undervisning for å bedre pasientresultatene.
Diskusjon: Ved at sykepleier observerer pasienten i en helhetlig sammenheng, kan videre sepsisutvikling forebygges gjennom å iverksette riktige intervensjoner og behandling på et tidlig stadium. Kartleggingsverktøy kan brukes som hjelpemiddel, men må vurderes sammen med kliniske observasjoner for å gjøre en helhetlig pasientvurdering. Dette forutsetter at sykepleier har god kunnskap og klinisk kompetanse i forhold til symptomer og tegn ved sepsis, som kan opparbeides gjennom opplæring. Organisatoriske faktorer setter rammer for sykepleieutøvelsen
Preliminary validity testing of the eHealth Literacy Questionnaire (eHLQ): A Confirmatory Factor Analysis (CFA) in Norwegian hospitalized patients
Aims: To perform the first psychometric analysis of the Norwegian version of the eHLQ using confirmative factor analysis (CFA) procedures in a population of patients admitted to hospital using a cross-sectional design. The eHLQ consists of 35 items capturing the 7-dimensional eHealth Literacy Framework (eHLF) which describes users' attributes, user's interaction with technologies and user's experience with digital health systems.
Methods: The 7 independent scales of the eHLQ was translated from Danish and culturally adapted into the Norwegian language following a standardised protocol. Assessment of construct validity of the eHLQ was undertaken using data from a cross-sectional survey of 260 patients hospitalized at a Norwegian University Hospital in the Oslo area during a two-week period in June 2021. The analysis included using correlation analysis (Pearsons R), internal consistency (Cronbach’s alpha) and confirmatory factor analysis (CFA).
Results: All factor loadings were high to acceptable (i.e. > 0.6), except for five items which had somewhat lower loadings. Regarding internal consistency, alpha ranged from 0.73 to 0.90. For optimal CFA fit for the different scale models, correlated residuals were required for five of the seven scales. Overall our analysis shows an intermediate fit of the orginal construct. Scale intercorrelations were all below 0.8, indicating an overall acceptable discriminant validity between the 7 dimensions.
Conclusions: The results from the CFA analysis indicate that for almost all 7 eHLQ scales, an acceptable model fit was achieved. The 260 hospitalized patients included in this study represented a variety of diagnoses, recruited from a geographically limited area. Further studies on psychometric properties of the Norwegian version of eHLQ in larger samples, diverse settings and by using more comprehensive approaches are warranted.publishedVersio
"Når tror du han slutter å puste?" Et av pårørendes mange spørsmål
Innledning: Pasienter som ligger for døden har ofte pårørende ved sin side, men de kan fort bli tilsidesatt ettersom behandlingsfokuset er på pasienten fremfor pårørende. Døden kan for mange oppleves som skremmende, både på grunn av følelsen av å miste noen, men også på grunn av usikkerheten og prosessen rundt livets sluttfase. Problemstillingen for denne litteraturstudien er følgende: hvilke erfaringer har pårørende med forhåndsplanlegging til pasienter i terminal fase? Det vil fokuseres på pårørende til pasienter som bor eller er innlagt på korttids- og langtidsavdelinger på sykehjem.
Metode: Studien er en litteraturstudie og det blir benyttet eksisterende forskning i studien for å belyse problemstillingen. Artiklene er av kvalitativ forskning.
Resultat: Resultatene viser til at pårørende trenger en trygg og kontinuerlig relasjon med sykepleier for at de skal oppleve velvære under forhåndsplanleggingen. Kommunikasjon, undervisning og veiledning er hovedfaktorer som kan avgjøre pårørendes erfaringer omkring forhåndsplanlegging. Pårørende ønsker å ta del i forhåndsplanleggingen, men synes det kan være emosjonelt vanskelig å vite når det er «riktig tid» å ta det opp med sykepleier.
Diskusjon: Resultatdiskusjonen vil ses i lys av rammeverket til personsentrert sykepleie. Sykepleiers forutsetninger for personsentrert tilnærming fordrer at sykepleier utøver mellommenneskelige ferdigheter, profesjonell kompetanse og innsikt i egne verdier og holdninger. Det er nødvendig for å danne en tillitsbasert relasjon med pårørende omkring forhåndsplanleggingen. Organisatoriske faktorer påvirker sykepleierens utøvelse i form av rutiner, bemanning og hvordan pårørende kan bli involvert i forhåndsplanleggingen. Pårørendes tilfredsstillelse av velvære kommer til uttrykk gjennom hvordan sykepleier kan utøve personsentrert sykepleie bakt inn i forhåndsplanleggingen. Dersom pårørende føler på utrygghet mens de står nær pasienten i terminal fase, kan det utløse uro og usikkerhet som kan påvirke både pasienten i terminal fase og sykepleierens utøvelse
Når leken er god, er allting godt
Innledning: 90% av barn som legges inn på sykehus forteller at de har opplevd minst én skremmende hendelse i forbindelse med oppholdet. Barn uttrykker at nåler og sprøyter er det de syns er verst, og de har ofte begrenset forståelse for hvorfor disse intervensjonene er nødvendig. Sykepleieren har et viktig ansvar for å hjelpe barnet med følelsesregulering, slik at barnets følelse av engstelse kan reduseres. Følgende problemstilling er formulert: Hvordan kan lek som distraksjonsmetode redusere engstelse knyttet til invasive prosedyrer hos barn innlagt på sykehus?
Metode: Oppgaven er en litteraturstudie som analyserer fire forskningsartikler. I metodekapittelet gjøres det rede for søkeprosessen for å finne de aktuelle artiklene, og for avgrensninger og inklusjons- og eksklusjonskriterier. Oppgaven benytter faglitteratur, lovtekster og forskrifter, blant annet Forskrift for barn på sykehus. Videre i metodekapittelet redegjøres det for vurderinger knyttet til valg av denne litteraturen.
Resultat: Artiklene viste at lek som distraksjon kan ha god effekt på barnets engstelse, dersom den gjennomføres riktig. De understreker at valget av distraksjonsmetode kan påvirke effekten, men at aktiv distraksjon har bedre effekt enn passiv distraksjon.
Diskusjon: Problemstillingen drøftes og diskuteres med bakgrunn i to hovedtemaer; kommunikasjon og relasjonsbygging, og distraksjon som teknikk. Det diskuteres hvorvidt sykepleier kan forbedre reduksjonen av engstelse om det ligger en god relasjon i bunnen, og hvordan denne relasjonen kan benyttes. Hvordan sykepleier skal kommunisere med barn for å bidra til gjennomføringen av distraksjon, tas også opp.
Videre diskuteres aktiv og passiv distraksjon, og hva utfordringene ved de ulike teknikkene kan være. Diskusjonen inkluderer i tillegg foreldrene som ressurs i distraksjonsarbeidet. Styrker og svakheter knyttet til oppgavens metode blir også diskutert
Problem Areas In Diabetes som et arbeids- og kartleggingsverktøy for å redusere diabetes distress
Innledning: Tema for oppgaven er diabetes distress hos voksne med diabetes type 1 og bruken av arbeids- og kartleggingsverktøyet Problem Areas In Diabetes (PAID). Det stilles høye krav til egenbehandling hos personer med diabetes type 1. Hvis dette kravet og stresset ved å leve med diabetes blir for stort, kan det føre til diabetes distress. Som sykepleier har man en sentral rolle i å informere og veilede personer med diabetes under konsultasjoner på diabetespoliklinikk. Hensikten med denne bacheloroppgaven er å se på hvordan PAID kan bidra til å redusere diabetes distress hos voksne med diabetes type 1 i diabeteskonsultasjoner.
Metode: Litteratursøket er gjennomført som et strukturert søk i de to vitenskapelige databasene CINAHL og PubMed. Søket ble gjennomført med følgende søkeord: «Diabetes type 1», «stress, psychological og «PAID». Ut ifra treffene jeg fikk, har jeg valgt ut fire relevante artikler for å belyse min problemstilling.
Resultat: PAID kan bidra til å stimulere til egen refleksjon hos pasientene. Han/hun blir mer klar over de psykososiale aspektene ved diabetessykdommen. På den måten kan pasienten bli en mer aktiv deltaker i diabeteskonsultasjonene og veiledningen blir personsentrert. PAID oppfattes som et nyttig verktøy for sykepleierne, da det bidrar til at diabetes distress blir lettere fanget opp.
Diskusjon: Funn fra analysen av de inkluderte artiklene viser at PAID bidrar til at personer med diabetes blir mer oppmerksomme på sine psykososiale utfordringer, og lettere klarer å sette ord på dem. For sykepleier bidrar PAID til at konsultasjonene blir mer målrettet inn mot det pasienten sliter med. På den måten får man økt fokus på diabetes distress. PAID sammen med gruppeveiledning bidrar til at pasienten ikke føler seg like alene og kan se situasjonen fra et annet perspektiv. Det å dele erfaringer og tanker med hverandre kan stimulere til en endring og bedring i diabetes distress