LDH Brage
Not a member yet
884 research outputs found
Sort by
Smertebehandling ved opioidavhengighet - Sykepleiers erfaringer
Get PDFInnledning: Smertebehandling av opioidavhengige har vist seg å være en utfordring for sykepleiere i flere deler av verden. Utilstrekkelig smertelindring kan føre med seg uønskede konsekvenser for pasienten. Sykepleiere spiller en sentral rolle i smertelindring av pasienter på sykehus, blant annet gjennom kartlegging og administrering av medisiner. Sykepleiernes erfaringer vil kunne være til hjelp for å belyse hvorfor dette er et problem og hva som må gjøres for å bedre dagens praksis. Hensikten med denne studien er å utforske hva forskningslitteraturen viser om sykepleieres erfaringer med smertebehandling av pasienter med opioidavhengighet på sykehus.
Metode: Oppgaven er en generell litteraturstudie hvor det er gjennomført strukturerte søk i de vitenskapelige databasene Cinahl og PubMed, samt søkemotoren til Sykepleien forskning for å finne forskning knyttet til problemstillingens tema. Søkeordene er basert på nøkkelbegreper fra problemstillingen: «pain management», «nurses experience», «substance use disorder». Utfra søkene fant vi 6 artikler som passet med vår problemstilling. I tillegg til dette har vi gjort søk etter øvrig fag- og forskningslitteratur for å underbygge funn i de valgte artiklene. Dette er blant annet funnet gjennom tidligere pensumlister og søk på sykepleien.no
Resultat: Artiklene viste at sykepleierne erfarte mangelfull kunnskap om pasienter med opioidavhengighet og smertebehandlingen av dem. Det kom også fram at mange sykepleiere innehar negative holdninger og fordommer mot pasientgruppen. Til slutt kom det frem at mistillit og dårlig relasjon var noe som påvirket smertebehandlingen av pasientene i stor grad.
Diskusjon: Diskusjonsdelen er delt opp i to deler som er resultatdiskusjon og metodediskusjon. Resultatdiskusjonen er delt opp i tre hovedtemaer som går igjen i studiene. Metodediskusjon tar for seg metoden vi har benyttet i denne studien og diskusjon rundt valgte artiklers metode og kvalitet
Ungdom og mestring av nyoppdaget diabetes mellitus type 1
Get PDFInnledning: Denne bacheloroppgaven studerer tematikken ungdom og mestring av nyoppdaget diabetes mellitus type 1 (T1DM). Å håndtere kronisk sykdom kan være en stor belastning, og kanskje særlig for ungdom som parallelt opplever andre forandringer i livet. I møte med pasientgruppen har sykepleiere en særegen funksjon i å veilede dem til å gradvis ta ansvar og mestre eget liv med T1DM. Tross felles diagnose, kan den påvirke ungdom ulikt. Derfor er personsentrert sykepleie sentralt. På bakgrunn av dette, ønsker vi å undersøke følgende problemstilling:
På hvilken måte kan sykepleierens veiledende funksjon fremme mestring i egenomsorg hos ungdom med nyoppdaget diabetes mellitus type 1?
Metode: Det er foretatt en litteraturstudie med utgangspunkt i faglitteratur og ett strukturert søk etter forskning i databasen Cinahl. Søkeordene som ble brukt var: «Diabetes mellitus type 1», («Adolescence», «Parents»), («Life experiences», «Self-efficacy», «Coping») og «Qualitative studies». Med avgrensninger, ga søket 43 treff på kvalitative forskningsartikler. Av disse ble totalt fire inkludert.
Resultat: T1DM påfører ungdommer bekymringer og utfordringer som preger egenomsorgen. Grunnet kunnskapsmangel, følelse av annerledeshet og fremtidsbekymringer, velger flere å ignorere sykdommen tross konsekvensene. Ønsket om selvstendig sykdomshåndtering og normalisering er likevel tilstedeværende. Et støttende nettverk er betydningsfullt for mestringsopplevelse. Imidlertid er grad av foreldreinvolvering et krevende tema i ungdomstiden. Ungdom har behov for veiledning av sykepleier på disse områdene for å mestre livet med sykdommen.
Diskusjon: Sykepleierens veiledende funksjon er betydningsfull i mestringsarbeidet. I gjensidig dialog med ungdom, blir anerkjennende holdninger og aktiv lytting ansett som viktige måter i kartlegging av egenomsorgssvikt og formidling av helsefremmende T1DM-relatert kunnskap. Å bistå med hjelp til akseptering, ansvarsfordeling mellom ungdom-foreldre, og utarbeide hverdagslige mål og rutiner etter ungdommens premisser, er essensielt for opplevelse av normalisering og mestring i selvstendig håndtering av T1DM
Patient-reported outcome measures in children, adolescents, and young adults with palliative care needs—a scoping review
Get PDFBackground: Measuring outcomes facilitates evaluation of palliative services for children, adolescents, and young adults (CAYAs) with life-limiting and/or life-threatening (LL/LT) conditions. Implementation of patient-reported, proxy-reported, or patient-centered outcome measures (hereafter PROMs) is recommended to ensure palliative services. The purpose of this scoping review was to provide an overview of PROMs relevant for CAYAs living with LL/LT conditions eligible for pediatric palliative care (PPC).
Methods: Arksey and O’Malley’s 6-stage scoping review framework was used to guide the review. The identified citations had to report on PROMs in any context including CAYAs with LL/LT conditions up to 25 years of age. A systematic search of Medline, EMBASE, CINAHL, APA PsycInfo, Health and Psychosocial Instruments, and AMED took place in January 2021 and was updated in June 2022. Citations were screened independently by pairs of researchers. The scoping review protocol was registered, and peer-review published.
Results: Of 3690 identified citations, 98 reports were included, of which the majority were from Western countries and about PROMs in CAYAs living with cancer or organ failure. A total of 80 PROMs were identified, assessing a range of phenomena, where quality of life and symptoms (especially pain) during the stage of ongoing care were the most frequent. There were only a few reports about outcome measures at time of diagnosis or in end-of-life care. CAYAs self-reported on the PROMs or collaborated with their parents in about half of the reports, while the remaining had proxies answering on behalf of the CAYAs. In the identified reports, PROMs were used to characterize a sample through cross-sectional or longitudinal research, and less often to assess effects of interventions.
Conclusion: The identified PROMs in the CAYA population eligible for PPC is characterized by studies in high-income countries during ongoing care, primarily in patients with cancer or organ failure. More research is needed in patients living with other LL/LT conditions, and during different stages of the disease course, especially at time of diagnosis, during transition to adulthood, and in end-of-life care. This scoping review of PROMs relevant for young patients eligible for PPC may inform future research about patient-/proxy-reported or patient-centered outcome measures in PPC.publishedVersio
Facilitating a safe and caring atmosphere in everyday life in forensic mental health wards - a qualitative study
Get PDFPurpose: To explore healthcare professionals’ experiences with facilitating a safe and caring atmosphere in patients’ everyday lives in forensic mental health wards.
Methods: This qualitative study employed interviews with 16 healthcare professionals working shifts in two forensic mental healthcare wards in Norway. Data were analysed using phenomenological hermeneutic analysis.
Results: The findings are presented in terms of two themes. The first theme is “Creating a calming atmosphere” and includes the subthemes “Creating caring surroundings with safety, comfort and trust” and “Balancing everyday life activities”. The second theme is “Facilitating risk assessments and care” and includes the subthemes “Acting as a team”, “Becoming aware of the meaning in signs” and “Becoming aware of vulnerability and the window of tolerance”.
Conclusions: Involvement in patients’ history and lived lives is important both for understanding general social behaviour as well as for assessing signs, symptoms, and changes in patients’ conditions; furthermore, it provides valuable information that allows healthcare professionals to become aware of the underlying meanings in signs, which can facilitate examinations and treatment. Acting as a team is essential to solve issues in a calm and safe way when signs of violence occur. In addition, our participants highlighted the need to be aware of individual patients’ vulnerability and windows of tolerance to obtain a deeper understanding of patients’ lived lives as a whole in the context of providing therapy and care to patients.publishedVersio
Diabetes - Jakten på stabilt blodsukker
Get PDFProblemstilling: Hvordan hjelper undervisning barn med nyoppdaget diabetes mellitus type 1 å oppnå stabilt blodsukker?
Teoretisk perspektiv: Det teoretiske perspektivet består av generelle fakta om diabetes mellitus type 1 og komplikasjoner tilknyttet sykdommen. Videre presenteres barnets modenhet og utvikling og foreldrenes perspektiv. Til slutt beskriver det teoretiske perspektivet sykepleierens undervisende funksjon der kommunikasjon med barn blir presentert samt aktuelt lovverk og etikk.
Metode: Metoden som blir anvendt til å besvare problemstillingen er en litteraturstudie. Søkeprosessen for å finne relevante artikler blir presentert. Til slutt presenteres skriftlige kilder som fag - og forskningslitteratur som blir benyttet i oppgaven.
Drøfting: Teoretisk rammeverk, resultater fra forskningsartiklene samt sykepleierens funksjon blir benyttet for å drøfte problemstillingen. Drøftingen er oppdelt i følgende deler: Undervisning til barn om diabetes type 1, sykepleierens ansvar for å tilpasse undervisning og barnas rettigheter ved innleggelse på sykehus.
Konklusjon: Sykepleier har en viktig undervisende funksjon til barn med nyoppdaget diabetes type 1. Sykepleier bør benytte ulike undervisningsmetoder som fremmer læring og forståelse av diabetes type 1. Undervisningsmetodene bør variere og stimulere ulike sanser da det er en måte barn lærer effektivt på. For at undervisningen skal være personlig tilpasset, bør sykepleier skape relasjon med barnet gjennom kommunikasjon. På den måten blir tillit etablert. Da kan barnet lettere forstå den informasjonen sykepleier underviser
Postoperativt delirium - Effektenavikke-medikamentelletiltak
Get PDFInnledning: Delirium er en tilstand som opptrer på bakgrunn av underliggende sykdom eller skade, og kjennetegnes ved akutt svikt i hjernens funksjoner. Det er antatt at over halvparten av pasienter over 65 år utvikler delirium etter store kirurgiske inngrep, såkalt postoperativt delirium. Tilstanden kan medføre alvorlige komplikasjoner, blant annet redusert rehabilitering og økt dødelighet. Hensikten med denne litteraturstudien er å undersøke hva forskningslitteraturen sier om effekten ikke-medikamentelle tiltak har ved forebygging av postoperativt delirium hos eldre pasienter på kirurgisk sengepost. Oppgavens problemstilling er som følgende: "Hvilken effekt har ikke-medikamentelle tiltak ved forebygging av postoperativt delirium hos eldre?".
Metode: Metoden som er anvendt for å besvare problemstillingen, er en generell litteraturstudie. Ved et strukturert søk i CHINAL Complete, og deretter MEDLINE, er det i hovedsak anvendt fire forskningsartikler for å besvare og belyse problemstillingen basert på inklusjons- og eksklusjonskriterier.
Resultat: Samtlige forskningsartikler viste at ikke-medikamentelle tiltak i ulik grad reduserte forekomsten av postoperativt delirium hos eldre pasienter på kirurgisk sengepost. Tiltakene knyttes til menneskenes grunnleggende behov, og resultatene viser til summen av helhetlig og personsentrert sykepleie som grunnlaget for å iverksette tiltakene. Tiltak som kommunikasjon, tidlig mobilisering og tilstrekkelig væske- og ernæringsinntak fremmes som tiltak med god effekt av alle artiklene. Andre tiltak som viste positiv effekt var knyttet til å fremme søvn og hvile, eliminasjon, psykososiale behov, samt involverer familie og pårørende.
Diskusjon: Forskningslitteraturen viser at ikke-medikamentelle tiltak har positiv effekt ved forebygging av postoperativt delirium hos eldre. Derimot viser det ikke effekt hos dem som gjennomgår hjertekirurgi. Forskningslitteraturen peker på samlende effekt av flere tiltak tilpasset pasientenes individuelle behov for å redusere forekomsten av delirium. Forskningsstudiene har ikke undersøkt enkelttiltaks forebyggende effekt, og ytterligere forskning på dette område er dermed nødvendig for å kunne anslå den forebyggende effekten til ikke-medikamentelle enkelttiltak
Pårørendes erfaringer ved akutte innleggelser
Get PDFInnledning: Den overordnede hensikten med denne studien er å undersøke hvordan forskningslitteraturen beskriver pårørendes erfaringer med kommunikasjon ved akutte innleggelser. Formålet med å undersøke dette er å videre kunne bruke pårørendes erfaringer for å forbedre sykepleierens kommunikasjon med pårørende. Basert på denne hensikten er derfor følgende problemstilling formulert: Hvilke erfaringer har pårørende til akutt innlagte pasienter med kommunikasjon med sykepleier i akuttmottak?
Metode: Metoden for denne oppgaven er litteraturstudie. Denne oppgaven vil beskrive eksisterende kunnskap innenfor den valgte tematikken, og analysere et utvalg av studier for å besvare problemstillingen. Studiene er valgt ut fra et systematisk søk i CINAHL.
Resultat: Hovedresultatene i forskningsartiklene med relevans for denne oppgavens problemstilling omhandlet betydningen av pårørendes forutsetninger og forventninger, non-verbal kommunikasjon, tillitt og trygghet. I resultatene kom det tydelig frem at pårørende hadde ulike behov, forutsetninger og forventninger i møte med sykepleier, som igjen påvirket deres erfaringer.
Diskusjon: Resultatene fra litteraturstudien viser at pårørendes erfaringer med kommunikasjon med sykepleier ved akutte innleggelser i stor grad handler om non-verbal kommunikasjon, trygghet og personsentrert kommunikasjon. Pårørende har erfaringer rundt hva som styrker og svekker tillitt og trygghet, og mye av dette påvirkes av hvordan non-verbal og personsentrert kommunikasjon benyttes av sykepleieren. Erfaringene viste tydelig at det er lite som skal til for om pårørende sitter igjen med en positiv eller negativ erfaring. Små endringer i sykepleierens kliniske praksis vil altså potensielt kunne utgjøre en stor forskjell på erfaringen den enkelte pårørende sitter igjen med. Økt fokus på personsentrert kommunikasjon, samt mer bevissthet rundt sitt eget non-verbale språk vil være en viktig del av å bygge og bevare tillitt. Å styrke tillitsforholdet mellom sykepleier og pårørende vil kunne hjelpe pårørende å bli trygge i deres rolle, slik at de igjen kan være en ressurs for både pasienten og sykepleieren
Hvordan opplever videreutdanningsstudenter i operasjonssykepleie læringsmiljøet ved operasjonsavdelinger?
Get PDFBakgrunn: Det er lite forskningsbasert kunnskap om operasjonssykepleierstudenters opplevelser av læringsmiljøet i praksisstudier ved operasjonsavdelinger. Resultater fra et fåtall internasjonale studier indikerer at strukturelle utfordringer som tidspress, høye krav om effektivitet og liten tid avsatt til veiledning er kjennetegnende for læringsmiljøet. Studenter opplever det vanskelig å syntetisere praktisk og teoretisk kunnskap i praksisstudiene. Større innsikt i operasjonssykepleierstudenters opplevelser av læringsmiljøet ved operasjonsavdelinger er av betydning for videreutvikling av utdanningskvalitet i praksisstudier i et høyteknologisk og tidseffektivt miljø.
Hensikt: Studiens hensikt er å beskrive videreutdanningsstudenters opplevelser av læringsmiljøet i praksisstudier ved operasjonsavdelinger.
Metode: Studien har et kvalitativt forskningsdesign med anvendelse av systematisk tekstkondensering som analysemetode. Data er samlet gjennom fokusgruppeintervjuer med videreutdanningsstudenter i operasjonssykepleie i avsluttende del av utdanningen.
Resultat: Tre tematiserte hovedkategorier framkom som beskrivende for operasjonssykepleierstudenters opplevelser av læringsmiljøet i praksisstudier ved operasjonsavdelinger: 1) veileders betydning, 2) uavklart veilederansvar i formell og uformell veiledning i et flerfaglig læringsmiljø, og 3) et komplekst og uforutsigbart læringsmiljø.
Konklusjon: Studiens resultat gir økt innsikt i operasjonssykepleierstudenters opplevelser av læringsmiljøet i praksisstudier ved operasjonsavdelinger. Behov for styrket veilederkompetanse og mer kontinuitet i veiledning, samt avklaring av funksjon og ansvar i formell og uformell veiledning i et flerfaglig læringsmiljø er faktorer som beskriver operasjonssykepleierstudenters opplevelser av læringsmiljøet. Studiens resultat er av betydning for videreutvikling av kvalitet og relevans i praksisstudier i videreutdanning i operasjonssykepleie.publishedVersio
Opplevelser hos pasienter med prostatakreft tilknyttet informasjon om seksuell dysfunksjon etter behandling
Get PDFInnledning: Tema for oppgaven er informasjon om seksuell dysfunksjon etter behandling for prostatakreft. Flertall av prostatakreft-pasienter opplever seksuell dysfunksjon etter behandling. Undersøkelser viser at sykepleiere ikke evner å snakke med pasienter om seksuell dysfunksjon. Sykepleiere har en sentral rolle i å undervise og veilede pasienter. Hensikten med litteraturstudien er å undersøke pasienters opplevelser med informasjon tilknyttet seksuell dysfunksjon etter behandling av prostatakreft.
Metode: Søkene ble gjennomført i databasene CINAHL og MEDLINE. Søkeord inkludert i søkene var communication OR patient education AND sexual dysfunction AND prostate cancer AND nursing. De ble benyttet ulike søkeord på de ulike databasene. Søket i CINAHL ga 23 treff og 3 av artiklene ble inkludert. Søket i MEDLINE ga 15 treff og 1 artikkel ble inkludert.
Resultat: Resultatene tolkes i subkategoriene; Informasjonsformidling, holdninger og ansvarsfraskrivelse, mangel på pasientforståelse, mangelfull informasjon, informasjonstidspunktet og generalisert informasjon. Informasjonen ble oppfattet som misvisende og ikke personsentrert. I flere tilfeller tok ikke helsepersonell opp seksuell dysfunksjon. Sykepleieren tok med egne holdninger og fordommer inn i utøvelsen av sykepleie, og generaliserte informasjonen. Deltakerne ønsker informasjonsflyt gjennom hele behandlingsforløpet, og at informasjonen skal være kunnskapsbasert.
Diskusjon: Sykepleiere må anerkjenne ansvaret med å informere om seksuell dysfunksjon.
Dette festes i lovverket om retten til informasjon, og yrkesetiske retningslinjer som påpeker den helhetlige omsorgen. Pasienter opplever at sykepleierens holdninger og fordommer styrer informasjonen. Det er et økende fokus på seksuell helse i helsesektoren og flere strategier legger til grunn at helsepersonell har en viktig oppgave med å prate med pasienter om tematikken. Sykepleiere må veilede og undervise en personsentrert tilnærming og sette seg inn i pasientsituasjonen. Når informasjonsbehovet ikke blir dekket, kan det føre til et uoversiktlig behandlingsforløp. BETTER-modellen er et viktig samtaleverktøy som vil styrke pasient-sykepleier relasjonen
Relasjonsbyggende sykepleie til den suicidale pasienten
Get PDFInnledning: Hvert eneste år er det mer enn 700 000 mennesker på verdensbasis som tar livet sitt. For mennesker under behandling i psykisk helsevern, foreligger det en betydelig økt risiko for å begå selvmord. Utviklingen av en relasjon mellom sykepleier og pasient blir sett på som selve kjernen i det sykepleiefaglige arbeidet i psykisk helsearbeid. Det er derfor av stor interesse å diskutere rollen sykepleier har i behandlingen av selvmordstruede pasienter under behandling i psykisk helsevern, herunder hvordan relasjonsbygging mellom sykepleier og pasient kan bidra til å redusere selvmordsrisikoen hos suicidale pasienter.
Metode: Denne oppgaven baserer seg på en generell litteraturstudie. Det er foretatt et systematisk litteratursøk i den sykepleiefaglige databasen CINAHL. Seks artikler er valgt ut på bakgrunn av oppgavens definerte inklusjons- og eksklusjonskriterier. Funnene fra de ulike artiklene vil sammen med blant annet eksisterende faglitteratur, retningslinjer og lovverk, bli benyttet til å besvare oppgavens problemstilling.
Resultat: Tid og kontinuitet blir trukket frem som bærende elementer i relasjonsbygging med selvmordstruede pasienter. Funn fra samtlige artikler understreker nødvendigheten av gode relasjoner som forutsetning for god kommunikasjon mellom sykepleier og pasientgruppen. Funn belyser i tillegg hvilke personlige egenskaper og kompetanse sykepleier bør besitte for å kunne etablere tillitsfulle relasjoner med disse pasientene. Videre viser funn at relasjonsbygging er en viktig forutsetning for å identifisere selvmordsrisiko.
Diskusjon: Problemstillingen diskuteres i lys av fire hovedtemaer. Innledningsvis diskuteres det hva som kan bidra til å etablere tillitsfulle og gode relasjoner mellom sykepleier og pasienter i pasientgruppen. Deretter drøftes funn vedrørende sykepleiers relasjonsbygging som forutsetning for kommunikasjon og gode samtaler. Videre diskuteres betydningen av sykepleiers kompetanse og personlige egenskaper for relasjonsbyggingen med selvmordstruede pasienter, underbygget av Joyce Travelbees interaksjonsprosess. Avslutningsvis diskuteres relasjonsbyggingens egenverdi i identifisering av selvmordsrisiko