LDH Brage
Not a member yet
884 research outputs found
Sort by
Hvilke sykepleietiltak kan øke mestring hos KOLS-pasienter med angst og depresjon?
Get PDFInnledning: I denne delen av oppgaven presenteres bakgrunn for valg av tema og sykepleiefaglig relevans for vår problemstilling. Deretter vil vi avgrense og presisere problemstillingen, samt presentere målgruppe og kontekst. Til slutt legger vi frem begrepsavklaring på nøkkelbegreper i litteraturstudien.
Metode: Denne bacheloroppgaven er en litteraturstudie som bygger på resultater fra fire forskningsartikler og annen eksisterende forsknings- og faglitteratur som belyser vår problemstilling. De fire forskningsartiklene har blitt funnet gjennom ulike søkeord i databasene CINAHL og PubMed.
Resultat: Resultatene av forskningsartiklene presenteres i en matrise. Deretter presenteres en samlet syntese av hovedresultatene i forskningsartiklene, med ulike elementer som påvirker mestring og KOLS-pasientens angst og depresjon. Elementer som blir presentert er blant annet helsekompetanse,‘opplevelse av sammenheng’, resiliens og sosial støtte.
Diskusjon: Det teoretiske grunnlaget blir drøftet opp mot resultatene i forskningsartiklene samt annen fag- og forskningslitteratur. Det belyses flere faktorer som påvirker angst og depresjon hos KOLS-pasienten og hvilke sykepleietiltak som styrker pasientens forutsetninger for mestring. Vi diskuterer først hvordan det kan oppleves å leve med KOLS og sykdommens relasjon med angst og depresjon. Deretter ser vi på begrepet mestring i lys av forskningsutvalget og Lazarus og Folkmans mestringsteori. Videre ser vi nærmere på sykepleietiltak som kan fremme mestring, samt hvilke rammebetingelser og barrierer som kan hemme sykepleieutøvelsen. Til slutt trekkes undervisning og helsekompetanse inn som påvirkende faktor på KOLS-pasientens angst, depresjon og mestring
Barn som pårørende
Get PDFProblemstilling: Hvilken betydning har personsentrert sykepleie for å fremme mestring hos barn som pårørende til en kreftsyk forelder?
Innledning: Hvert år opplever barn at en forelder får kreft. Opplevelsen av dette gjør barna mer sårbare og øker sannsynligheten for psykiske og fysiske utfordringer. Personsentrert sykepleie kan bidra til å kartlegge barnets behov, som danner grunnlag for individualisert støtte til mestring fra sykepleier.
Metode: Bacheloroppgaven er en generell litteraturstudie bygd opp av eksisterende forskning, funnet gjennom et systematisk litteratursøk i databasen Cinahl. Oppgaven inkluderer totalt fire forskningsartikler, der tre er kvalitative og den siste en oversiktsartikkel. Aktuell faglitteratur fra høgskolens bibliotek og pensumlister benyttet til å belyse oppgavens problemstilling, i tillegg til relevante internettkilder.
Resultat: Resultatene viser at barn har ulike behov som pårørende til en kreftsyk forelder. Forskningen viser at sykepleieren kan være en viktig støttespiller for barnet og bidra til at barnet kommer gjennom prosessen med en opplevelse av mestring og utvikling. Resultatene fra de ulike studiene peker på ulike tilnærmingsmåter som sykepleieren kan benytte, men understreker viktigheten av å gjøre individuelle tilpasninger.
Diskusjon: Diskusjonsdelen deles inn i resultatdiskusjon og metodediskusjon. Rammeverket for personsentrert sykepleie er styrende for resultatdiskusjonen. Diskusjonen vil understreke viktigheten av sykepleiefaglige plikter og relevante lovverk. Forskningsfunn viser at sykepleiere kan usikre i møte med barn som pårørende og at kompetanse og tilrettelegging er viktige faktorer for å møte denne usikkerheten. Videre viser funn at sykepleieren kan fremme mestring hos barn ved at sykepleieren tør å involvere seg og bli kjent med hvert unike barn. Metodediskusjonen vil ta for seg svakheter og styrker knyttet til denne litteraturstudien
Livskvalitet og demens
Get PDFInnleiing: I innleiinga førekjem det ei beskriving bak demens og livskvalitet som vald tema, samt kva sjukepleiefagleg relevans det har. Det føreligg også ein presentasjon av problemstillinga som er:
”Korleis kan bruken av sansehage bidra til å auke livskvaliteten hos personar med demens?”
Vidare kjem det teoretiske kunnskapsgrunnlaget som mellom anna omhandlar demens, livskvalitet, sansestimuli, miljøbehandling, sansehage og personsentrert omsorg som forkunnskap til diskusjonsdelen.
Metode: Dette er ei litteraturstudie, som vil sei det er nytta data frå allereie eksisterande fagkunnskap, forsking og teori. For å svare på problemstillinga, vert det nytta grunnleggjande teori, fag- og forskingslitteratur, praksiserfaringar, yrkesetiske retningslinjer og aktuelle lovverk. Det blir anvendt fire fagfellevurderte forskingsartiklar, henta gjennom strukturert litteratursøk i databasen CINAHL.
Resultat: Resultat av denne oppgåva har samla sett eit positivt syn på at sansehage kan vere med å verke inn på livskvalitet hos personar med demens. Dette er sett i lys av funn i forsking og teori om miljøbehandling sin effekt på meistring, sosiale relasjonar og den meiningsfulle kvardag. Det kom også konkrete tal i forhold til korleis bruken av sansehage påverka livskvalitet, agitasjon og depresjon i anvendte forskingsartiklar.
Diskusjon: For å svare på problemstillinga i oppgåva er det i diskusjonen nytta evidens frå forskingsartiklar underbygd av teoretiske, etiske og juridiske aspekter. På bakgrunn av funna vert det diskutert tema som til dømes betydninga av bruken av sansehage, der det blir tatt opp meiningsfulle og positive faktorar ved denne type miljøterapi. Det vert også drøfta utfordringar ved bruk av sansehage som kan førekomme. Dette er mellom anna mangel på ressursar og værforhold, som kan hindre bebuarar i å nytte hagen. Til slutt vert det diskutert føresetnadar for bruk, som seier noko om korleis nytte sansehage for å få ein positiv effekt. Diskusjonen vert knytta opp mot teorien om personsentrert sjukepleie
Smertekartlegge pasienter med alvorlig demens ved bruk av MOBID-2
Get PDFInnledning: Temaet i denne bacheloroppgaven er smertekartlegging hos pasienter med alvorlig demens. Pasienter med alvorlig demens på sykehjem har ofte språkvansker, som fører til vanskeligheter med å uttrykke smerte. Smerte er et av de symptomene som forekommer hyppigst hos personer med alvorlig demens. Sykepleieres ansvar er å identifisere og vurderer eventuelle smerter hos denne pasientgruppen. Hensikten med denne bacheloroppgaven er å utforske hvilke faktorer som kan bidra til å avdekke smerte ved bruk av kartleggingsverktøyet MOBID-2 hos pasienter med alvorlig demens på sykehjem.
Metode: I tråd med LDH retningslinjer er denne bacheloroppgaven er en litteraturstudie. En litteraturstudie som metode, vil tilsi en teoretisk oppgave som bygger på data og materiale fra fagbøker og andre skriftlige kilder. Databasene CINAHL og Pubmed er tatt i bruk i denne oppgaven. Dementia AND pain measurement AND nursing homes ga oss 72 treff og 4 studier ble inkludert fra CINAHL. Fra Pubmed tok vi i bruk søkeordet MOBID-2 der fikk vi 13 treff og 1 studie ble inkludert. Basert på inklusjons- og eksklusjons kriterier.
Resultat: Ulike funn gjort i denne studien indikerer behovet for mer effektiv identifisering og vurdering av smerte hos personer med alvorlig demens ved hjelp av et nøyaktig og enkelt implementerbart smertekartleggingsverktøy. MOBID-2 har vist utmerket pålitelighet. Ulike faktorer som kan bidra til å avdekke smerte ved bruk av MOBID-2 er personsentrert sykepleie og kunnskap- og kvalitetsbevissthet.
Diskusjon: Det å vurdere og behandle smerte er en kompleks og vanskelig prosess. Det er flere essensielle faktorer som kan bidra til å kunne avdekke smerte hos en pasient med alvorlig demens ved bruk av kartleggingsverktøyet MOBID-2. Personsentrert sykepleie er avgjørende for å kunne vurdere smerter ved bruk av smertekartleggingsverktøy hos pasienter med alvorlig demens på sykehjem
Smertelindring til opioidavhengige pasienter
Get PDFInnledning: Opioidavhengighet er et aktuelt samfunns- og helseproblem, både i Norge og globalt. Samtidig er smertelindringen til pasientgruppen vist å være suboptimal eller ikke- eksisterende. Hensikten med oppgaven er å få dybdeforståelse for hvilke utfordringer sykepleiere møter i smertelindring av opioidavhengige pasienter. Dette for å kunne belyse sykepleiers rolle i å oppnå adekvat smertelindring til pasientgruppen. Samtidig ønskes det å se på pasientenes helhetlige opplevelse av smertelindring under innleggelse for å få dypere forståelse for deres erfaringer og hva de mener kan forbedres.
Metode: Metoden brukt for å besvare problemstillingen er generell litteraturstudie, der det benyttes fire forskningsartikler hentet fra strukturert søk i databasen CINAHL og én øvrig forskningsartikkel hentet fra Sykepleien.
Resultat: Hovedpunktene fra funnene i forskningsartiklene viser at sykepleierne ikke har tilstrekkelig kunnskap, og pasientene opplever negative holdninger fra dem. Sykepleierne trodde ikke på selvrapporteringen av smerteopplevelse, og flere følte at de ble manipulert av pasientene. Smertekartlegging ble nedprioritert, og pasientenes individualitet ble vist å ikke være i fokus hos flertallet av sykepleierne.
Diskusjon: Ut fra teorien og kandidatenes fortolkninger er det viktig å jobbe personsentrert, med de forutsetningene det innebærer. Smerte er subjektivt og dette bør tas hensyn til, blant annet ved å smertekartlegge. Dette er nødvendig som en del av et omsorgsmiljø som legger til rette for personsentrert sykepleie. I tillegg kan smertekartlegging påvirke begge parters holdninger positivt ved at sykepleier ikke føler seg manipulert, og pasienten føler seg tatt på alvor. Det er avdekket behov for økt kunnskap om pasientgruppen slik at de faktorene som er individuelle legges til rette for i smertelindringen, og de etiske dilemmaene kan reduseres. Holdningsendring vil stå sentralt for å oppnå adekvat smertelindring og utøve personsentrert sykepleie. Hvilke holdninger sykepleierne møter pasientene med, påvirker i hvilken grad pasientene føler seg respektert og videre deres samarbeid og tillitsforhold. Kunnskap, holdninger og smertekartlegging, basert på personsentrert sykepleie, er derfor sentralt for å oppnå adekvat smertelindring til opioidavhengige pasienter
Lekens betydning i møte med barn med diabetes
Get PDFHvilken effekt har lekbasert sykepleieveiledning til barn med nyoppdaget diabetes type 1 for opplevelse av mestring?
Innledning: Tema for oppgaven er sykepleieveiledning til barn med nyoppdaget diabetes type 1. Norge er i verdenstoppen i antall barn med diabetes. Diabetes er en kompleks sykdom og krever livslang behandling, derfor er god oppfølging i starten av behandlingen sentralt for barnet og familien. Sykepleier har en sentral rolle i å undervise og veilede barnet i denne fasen. Hensikten med oppgaven er å undersøke effekten av lekbasert sykepleieveiledning til barn med nyoppdaget diabetes type 1 for opplevelse av mestring.
Metode: Bacheloroppgaven er en litterærstudie der kunnskap fra allerede eksisterende forskning og relevant faglitteratur er benyttet for å besvare oppgavens problemstilling. Relevante forskningsartikler er hentet fra databasen CINAHL, der fire artikler er inkludert for å besvare problemstillingen. Annen relevant litteratur er hentet fra skolens bibliotek, samt troverdige nettsider er benyttet for å finne statistikk, lovgivning og etiske føringer.
Resultat: Hovedfunnene viser at lek er en god tilnærming for å skape god relasjon mellom sykepleiere og barn. Studiene viser at bruk av lek og spill økte egenomsorgen og kunnskapen hos barna, noe som var viktig for opplevelse av mestring. Effekten på langtidsblodsukkeret viste sprikende funn.
Diskusjon: Lekbasert sykepleieveiledning drøftes opp mot relasjonsbygging mellom sykepleier og barn, kunnskap om egen sykdom, mestring og foresattes involvering. Videre drøftes styrker og svakheter ved valg av metode. Funnene må tolkes med forsiktighet da oppgavens rammer er begrenset til en liten litteraturstudie fra en database. Et utvidet søk fra flere databaser bør foretas for å kvalitetssikre funnene i denne oppgaven
Barnet kan ikke vente: Til barnet kan vi ikke svare “I Morgen”, dets navn er “I Dag”
Get PDFProblemstilling: Hvilken betydning kan screening på legevakten ha for å identifisere fysisk vold mot barn?
Teoretisk perspektiv: I teoridelen blir begrepene «fysisk vold» og «barnemishandling» kort forklart og ulike tegn og signaler på fysisk vold presenteres og beskrives. Deretter forklares langsiktige konsekvenser av barnemishandling. Videre vil barnets perspektiv presenteres og utviklingsteori og rettigheter belyses. Sykepleierens funksjoner beskrives og aktuelt lovverk som påvirker sykepleierens arbeid med å identifisere barnemishandling presenteres. Avslutningsvis belyses aktuelt rammeverk for dagens praksis.
Metode: I metodedelen defineres og beskrives litteraturstudie som metode. Videre er inklusjons- og eksklusjonskriterier redegjort for i løpende tekst. Deretter presenteres søkeprosessen og utvelgelse av forskningsartikler med faglig begrunnelse. Avslutningsvis blir valg av øvrig fag- og forskningslitteratur presentert og gjort rede for.
Drøfting: Problemstillingen er drøftet på bakgrunn av funn fra utvalgte forskningsartikler og anvendt teori. Diskusjonen belyser betydningen av screening til bruk for identifikasjon av barnemishandling. Faktorer som diskuteres og anses som relevante er blant annet: nøyaktighet, opplæring av helsepersonell og betydningen av en personsentrert tilnærming til barnet.
Konklusjon: Konklusjonene trekkes på bakgrunn av helheten av resultatene. Screening har vist å kunne ha stor betydning på legevakten for å identifisere barn som er utsatt for fysisk vold. Helsepersonell oppgir at barrierer og tilretteleggere for screeninger er av avgjørende faktorer for resultatet av en eventuell implementering. Forskning viser at screening vil ha større betydning i kombinasjon med opplæring av helsepersonell. Det er i dag for lite nasjonal forskning på temaet og vi ser et behov for økt fokus
Barn som pårørende
Get PDFInnledning: Barn som pårørende er en sårbar gruppe i samfunnet, og har behov for hjelp til å ivareta sine behov. Målet med denne oppgaven er å sette lys på hva barn har behov for, når de er pårørende til en alvorlig kreftsyk forelder på sykehus, og få frem hva som kan bidra til å ivareta barnets behov for trygghet. Hovedfokus vil være på hva sykepleiere kan bidra med direkte til barnet, men også hvordan sykepleiere kan veilede foreldre til å hjelpe sine barn. Oppgaven handler om barn i aldersgruppen 11-18 år.
Metode: Litteraturstudie som metode blir benyttet i denne oppgaven. Fire ulike vitenskapelige artikler vil bli analysert, og deretter sett opp mot annen teori. Vitenskapelige artikler er funnet gjennom søk i databasen CINAHL.
Resultat: Funnene viser at barn har behov for å få informasjon knyttet til forelderens sykdom for å bli tryggere. Det vises også at informasjon bør knyttes opp mot hver enkelt familie fremfor generell informasjon. Det settes også lys på at alle er forskjellige, og har ulike behov som må fylles for at de skal bli trygge. Trygghet kan skapes gjennom relasjoner. Dette inkluderer relasjoner innad i familien, i barnets sosiale liv utenfor sykehuset, men også relasjoner med sykepleiere. Sykepleiere kan bidra til at det blir tryggere for barna når forelderen er alvorlig kreftsyk, og innlagt på sykehuset.
Diskusjon: Barna uttrykker at de har behov for å bli sett og hørt når de er pårørende. De forteller også at det kan være skremmende, men at de i det store og hele ønsker informasjon om forelderens sykdom. Sykepleiere på sin side føler seg ukomfortable i møtet med barn som pårørende. De kan likevel fortelle at de ser vittigheten av å ivareta disse barna. Viktigheten støttes også oppunder av annen litteratur
Nurses in home health care service’s description of challenges with the transfer of health information - A systematic literature review
No full textBakgrunn: Globalt øker behovet for helsetjenester i hjemmet. Særlig eldre med et komplekst sykdomsbilde har behov for sykepleie med høy kvalitet og sømløse overganger mellom tjenestenivåene. Å sikre kontinuitet krever at helseinformasjonen er nøyaktig for de sårbare pasientene. Ingen tidligere forskning oppsummerer kun sykepleiere i hjemmetjenesten og deres utfordring med overføring av helseinformasjon.
Hensikt: Å utforske hvilke utfordringer sykepleiere i hjemmetjenesten erfarte ved overføring av helseinformasjon og den videre pasientoppfølgingen når pasienter ble skrevet ut fra somatisk avdeling i spesialisthelsetjenesten.
Metode: Designet er en systematisk litteraturstudie med kvalitativ syntese. Søk etter kvalitative primærstudier ble gjennomført i databasene CINAHL, MEDLINE og EMBASE og var publisert mellom januar 2012 og desember 2022. I screeningsprosessen ble Rayyan brukt. Primærstudiene ble kvalitetsvurdert ved bruk av CASP-sjekkliste. Det er kun erfaringer fra sykepleierne i hjemmetjenestens som ble ekstrahert fra studiene. Dataanalysen ble gjennomført med en tematisk tilnærming etter Braun og Clarke sine seks faser for å sammenstille studienes resultater.
Resultat: Seks primærstudier ble inkludert. Tre hovedtemaer ble identifisert: (1) Mangelfull helseinformasjon fra spesialisthelsetjenesten truet pasientsikkerheten, (2) Ulike perspektiver på hva som var nødvendig helseinformasjon ved overføring av pasienter til hjemmetjenesten og (3) Mangel på nødvendig helseinformasjon medførte ekstra arbeidsbelastning og frustrasjon hos sykepleierne.
Konklusjon: Det er fortsatt utfordringer med samarbeidet og samhandlingen når pasienter skrives ut fra spesialisthelsetjenesten til hjemmetjenesten. Mangelfull helseinformasjon i overføringen påvirker den videre pasientoppfølgingen og er en trussel for pasientsikkerheten.English abstract
Background: Globally, the need for health care services in the home is increasing. Especially older people with complex illness are in need of high-quality nursing care and seamless transitions between service levels. Ensuring continuity requires that the health information is accurate for vulnerable patients. No previous research summarizes only nurses in home health care service and their challenge with transferring health information.
Aim: To explore what challenges nurses in the home health care service experienced when transferring health information and the further patient follow-up when patients were discharged from the somatic department in the specialist health care service.
Method: The design is a systematic literature study with qualitative synthesis. Searches for qualitative primary studies were carried out in the databases CINAHL, MEDLINE and EMBASE and were published between January 2012 and December 2022. Rayyan was used in the screening process. The primary studies were assessed for quality using the CASP checklist. It is only the experiences of the nurses in the home health care service that were extracted from the studies. The data analysis was carried out with a thematic approach following Braun and Clarke's six phases to collate the study's results.
Result: Six primary studies were included. Three main themes were identified: (1) Insufficient health information from the specialist health care service threatened patient safety, (2) Different perspectives on what was necessary health information when transferring patients to the home health care service and (3) Lack of necessary health information led to extra workload and frustration for the nurses.
Conclusion: There are still challenges with cooperation and interaction when patients are discharged from the specialist health care service to the home health care services. Insufficient health information during the transfer affects further patient follow-up and is a threat to patient safety
Kommunikasjon om seksuell helse hos pasienter med brystkreft
Get PDFInnledning: Temaet for oppgaven er kommunikasjon om seksuell helse ved poliklinisk oppfølging av pasienter med brystkreft. Brystkreft og behandlingen kan medføre fysisk og psykisk belastning som affiserer pasientenes seksuelle helse. Pasientgruppen opplyser om endret seksuell helse etter kreftsykdom. Det rapporteres likevel om at seksuell helse undertematiseres av sykepleiere og helsepersonell i helse- og omsorgstjenesten. Sykepleiere besitter en sentral rolle i arbeid for undervisning og veiledning av pasientene for å møte deres behov for kunnskap og forståelse av egen helsetilstand. Hensikten med denne litteraturstudien er å undersøke hvilke faktorer som påvirker kommunikasjon om seksuelle helse hos pasienter som har gjennomgått brystkreftbehandling.
Metode: Denne bacheloroppgaven er en litteraturstudie. Litteraturstudien sammenfatter aktuell pensumlitteratur, samt relevante fag- og forskningsartikler for å diskutere problemstillingen. For å finne forskningsartikler av relevans, har den bibliografiske databasen Cinahl blitt benyttet. Søket resulterte i syv forskningsartikler, der fire av disse ble inkludert i oppgaven. Oppgavens struktur og oppbygning følger retningslinjer for oppgaveskriving ved Lovisenberg Diakonale Høgskole.
Resultat: Funn fra forskningsartiklene viser at individuelle og institusjonelle barrierer påvirker kommunikasjon om seksuell helse. Tidspress, kunnskapsmangel, kultur og redsel for å bli dømt, er faktorer som opprettholder barrierer for dialog om temaet. I tillegg viser funnene til uoverensstemmelse mellom partene når det gjelder hvem som skal ta opp temaet.
Diskusjon: Sprikende forventninger om hvem som skal starte en dialog om seksuell helse, konkretiserer viktigheten av at sykepleieren er bevisst på de juridiske og etiske kravene som inngår i sykepleierens ansvar- og funksjonsområde, herunder undervisende og veiledende funksjon. Begrenset informasjon om temaet, kan være medvirkende til manglende kommunikasjon om seksuell helse. Dette stiller krav til sykepleierens informasjonsplikt som er regulert av lovverk. Store individuelle forskjeller hos pasientgruppen, samt temaets intime karakter, belyser viktigheten av personsentrert sykepleie for å skape kommunikasjon om temaet