LDH Brage
Not a member yet
884 research outputs found
Sort by
Pain Management in Hospitalised Patients with Opioid Use Disorder - and how Nurses’ Attitudes can Affect this
Get PDFInnledning: I Norge i 2019 var det omtrent 10,000 mennesker som injiserte rusmidler, og grunnet skader og infeksjoner blir de ofte innlagt på sykehus. Sykepleiere er i førstelinjen og skal sikre god smertebehandling, noe som er lovfestet og etisk forpliktende. Likevel er det usikkert om pasienter med opioidavhengighet opplever tilstrekkelig smertebehandling grunnet stigmatiserende og negative holdninger fra helsepersonell. Derfor er oppgavens formål å studere hvordan sykepleieres holdninger kan påvirke smertebehandlingen til pasienter med opioidavhengighet.
Metode: Oppgaven er en litteraturstudie der litteratursøk i ulike databaser, som CINAHL, PubMed, Sykepleien Forskning og Oria, er foretatt for å innhente relevant forskning om temaet. Ved bruk av både empiri og teori dannes grunnlaget for å øke kunnskapsnivået og forståelsen av temaet, noe som bidrar til å dra konklusjoner ut fra innhentet informasjon.
Resultat: Forskning viser at sykepleiere har negative holdninger og oppfatninger mot personer med rusmiddellidelser og opioidavhengighet. Sykepleiere oppfatter pasientene som manipulerende, russøkende, og generelt vanskelige. Likevel viser forskning at mange sykepleiere har sympati for pasientenes livssituasjoner og de understreker sitt etiske ansvar til å ivareta pasientenes rettigheter og smertebehandling.
Diskusjon: Denne delen har tre underkapitler der det første kapittelet diskuterer hvordan sykepleieres holdninger påvirker smertebehandlingen til pasientgruppen i lys av Joyce Travelbees teori om menneske-til-menneske forhold. Dette kapittelet trekker frem viktigheten av en god relasjon og se mennesket bak sykdommen, samt adresserer hvordan negative holdninger kan være et hinder for dette. Det andre kapittelet omhandler sykepleieres holdninger og hvordan de kan påvirke tillitsforholdet mellom sykepleier og pasient. Til slutt diskuteres det hvordan kunnskap og holdninger henger tett sammen og belyser innvirkningen av dette på smertebehandlingen som sykepleiere utøver. Her trekkes også inn andre faktorer som sykepleiere møter på og som kan påvirker holdningene deres.English Abstract
Introduction: In Norway in 2019, approximately 10,000 persons injected drugs and due to injuries and infections they are often hospitalised. Nurses are the primary staff ensuring sufficient pain management, which is legislated and ethically binding. Yet, questions are raised whether patients with opioid use disorder experience sufficient pain management due to stigmatising and negative attitudes from health personnel. Therefore, the aim and objective of this thesis is to study how nurses’ attitudes can affect pain management to patients with opioid use disorder.
Method: This thesis’ method is a literature review where literature searches in various databases, such as CINAHL, PubMed, Sykepleien Forskning and Oria, have been conducted to collect relevant information on the topic. Using both empirical articles and theory creates the foundation for an increased knowledge base and understanding of the topic which contributes to drawing conclusions based on the information collected.
Results: The results of published research show that nurses encompass negative attitudes and perceptions toward patients with substance- and opioid use disorder. The patients are perceived as manipulative, drug-seeking, and generally difficult. Yet, research show that many nurses express sympathetic concerns for the patients’ life situations and highlight their ethical duty to care for the patients, protect their rights and ensure sufficient pain management.
Discussion: This section is divided into three subchapters where the first chapter discusses how nurses’ attitudes can affect pain management in light of Joyce Travelbee’s theory, Human-to-Human Relationship. This section highlights the importance of creating good relations and seeing the human behind the disease, but also demonstrates the hinderance negative attitudes causes. The second chapter discusses nurses’ attitudes and how they impact the establishment of a trustful relationship between nurse and patient. The final chapter discusses the connection between knowledge and attitudes and highlights the impact of this on the pain management nurses provide. In this chapter, other external factors which may affect nurses’ attitudes are also addressed
Smertebehandling til pasienter med opioidavhengighet
Get PDFInnledning: Mennesker med opioidavhengighet er en sårbar samfunnsgruppe, som ofte har negative erfaringer fra møter med helsevesenet. Opioidavhengige pasienter har gjerne også andre sykdommer eller plager som kan medføre behov for innleggelse på sykehus. De har også økt risiko for å oppleve smerter under innleggelse på sykehus, på grunn av fysiologiske endringer i smerteopplevelse som følge av gjentatt tilførsel av opioider. Denne oppgaven vil derfor se nærmere på hva som påvirker sykepleiers utøvelse av smertebehandling til denne pasientgruppen i somatisk sykehus.
Metode: Litteraturstudie bestående av fem artikler, funnet gjennom strukturerte søk i databasene CINAHL og PubMed.
Resultater: Mangel på kunnskap og tydelige retningslinjer, negative holdninger og ytre press som stor arbeidsmengde og lav bemanning, er faktorer som har en negativ påvirkning på sykepleiers utøvelse av smertebehandling til opioidavhengige pasienter på sykehus. Tidligere profesjonell eller personlig erfaring med smerte eller avhengighet har en positiv påvirkning på sykepleiers utøvelse.
Diskusjon: Det er behov for kompetanseheving og holdningsendrende arbeid blant sykepleiere som jobber med pasienter med opioidavhengighet og smerter på sykehus. Videre forskning er nødvendig for å undersøke hvorvidt negative holdninger og mangel på kunnskap er faktorer som fremdeles er gjeldende blant sykepleiere i norske sykehus, og om det også gjelder i andre deler av helsevesenet
A qualitative document analysis of national guidelines in Nordic nursing education using the European Federation of Nurses Associations Competency Framework
Get PDFInitial harmonization has been found within nursing education in the European Union member states, but with a need for the establishment of further, well-defined standards. The aim of this study was to describe and analyze the main content of nursing education expressed in national guidelines in the Nordic countries, seen as comparisons between the countries and to the European Federation of Nurses Associations (EFN) Competency Framework. A qualitative deductive research method and content analysis were applied to analyze 20 documents, using the EFN Competency Framework as a theoretical framework and analysis matrix. The study was performed in line with the Standards for Reporting Qualitative Research (SRQR) checklist. Variations in structure between the included countries was seen and evident uniformity was lacking. There were differences, e.g. the number of European Credit Transfer and Accumulation System (ECTS) credits needed for a degree that needs to be further explored in relation to the quality of education and the competence of newly qualified nurses. There is a question of whether the EU Framework corresponds to the need for nursing competencies for today and the future. Homogenization of guidelines and structures might facilitate further development and deeper collaboration between the Nordic countries, thereby leading to enhanced patient safety and care quality.publishedVersio
Sykdomsmestring hos ungdommer med diabetes type 1
Get PDFInnledning: Diabetes type 1 er en kronisk autoimmun sykdom med økende forekomst. Sykdommen ødelegger den naturlige insulinproduksjonen til kroppen og gjør pasienten avhengig av insulintilskudd for å overleve. Dersom pasienten ikke mestrer sykdommen sin og får et ustabilt blodsukker utenfor behandlingsmålet er det fare for alvorlige komplikasjoner og tidlig død. Ungdom er en unik og utsatt pasientgruppe med spesielle psykososiale behov. Nyoppstått diabetes type 1 kan være overveldende, traumatisk og ødeleggende for ungdommen, og sykepleieren har en svært viktig rolle i behandlingen. Oppgaven tar for seg problemstillingen "hvordan bidra til økt blodsukkerkontroll hos ungdommer med diabetes type 1?". Etter innledningen følger et kapittel med teori, som gir nødvendig forkunnskap i forbindelse med diskusjonsdelen.
Metode: Oppgaven er en litteraturstudie. Hensikten er å analysere publisert forskning, beskrive nåværende kunnskap om en relevant klinisk problemstilling, og konkludere med klinisk anvendbare tiltak som kan bedre dagens praksis. Forskningsartiklene som er presentert i oppgaven er funnet gjennom et strukturert søk i den vitenskapelige databasen CINAHL Complete, og er tatt i bruk for å belyse problemstillingen. Øvrig fag- og forskningslitteratur er hentet inn fra pensumlisten til høgskolen og fra tidsskrift med fagfellevurdering.
Resultat: Resultatene fra den utvalgte forskningen illustrerer utfordringene knyttet til diabetes type 1 i ungdomstiden. Viktigheten av et sterkt sosialt nettverk rundt ungdommen, og rollen til foreldre og helsepersonell blir tydeliggjort. De kvantitative studiene fant at økt personsentrert oppfølging fra helsevesenet i form av gruppetimer, hjemmebesøk og telefonsamtaler bedret blodsukkerkontrollen og senket langtidsblodsukkeret. Dette førte videre til en reduksjon av komplikasjoner, færre sykehusinnleggelser, og lavere behandlingskostnader.
Diskusjon: Kapittel fem er todelt. Først blir problemstillingen diskutert i lys av funn fra forskning og eksisterende fagkunnskap. Deretter blir metoden for oppgaven og utvelgelsen av forskningsartiklene diskutert. Avslutningsvis kommer en konklusjon med forslag til bedre praksis
Smertelindring av palliative pasienter med kreft
Get PDFInnledning: Temaet for oppgaven er smertelindring til palliative pasienter med kreft som bor hjemme. Med flere i befolkningen som ønsker å få leve den siste tiden hjemme, samt et økt ansvar for kommunene å ta vare på disse pasientene, er dette et relevant tema for dagens sykepleiere. På bakgrunn av dette er problemstillingen for oppgaven: Hvilken kompetanse bør sykepleier ha for å lindre smerter hos hjemmeboende pasienter med kreft i palliativ fase?
Metode: Denne oppgaven er en litteraturstudie som benytter forskning, pensumlitteratur og annen faglitteratur for å belyse problemstillingen. Selvvalgt forskning er funnet ved systematiske søk i den faglige databasen CINAHL. Søket hadde 128 resultater, og det ble valgt ut fem artikler. Fire av disse benyttet kvalitativ forskningsmetode, og én brukte kvantitativ.
Resultat: Funn i valgt forskning sier at pasientene syntes det var utfordrende å beskrive smerte med ord og bruke kartleggingsverktøy, og forteller også noe om hvordan pasientene vurderte sin egen smertelindring. Sykepleierne fortalte at de manglet tid til å oppdatere seg faglig, og til å følge opp pasientgruppen på den måten som er nødvendig.
Diskusjon: Resultatene fra valgt forskning diskuteres opp mot presentert teori. Delkapittel 5.1 Helhetlig kartlegging viser styrker og svakheter ved bruk av ESAS, og hva slags kompetanse sykepleieren trenger for å kartlegge pasienters opplevelse av smertelindring. Lindringen pasienten får avhenger av hvilke holdninger og kompetanse sykepleieren har om smertelindring. De utfordrende rammene i hjemmetjenesten som tidspress, dårlig bemanning og manglende fokus på faglig oppdatering diskuteres opp mot forsvarlighetskravet og teori om konteksten. Sykepleier kan bruke sine ferdigheter til å observere om pasienten har behov for mer opplæring og informasjon om medisinene de tar, og på denne måten forebygge feil bruk av medisiner
Palliativ omsorg til hjemmeboende pasienter med ALS
Get PDFInnledning: Amyotrofisk lateralsklerose er en svært sjelden, men alvorlig nevrodegenerativ sykdom. Levetiden er i snitt kun tre år etter diagnosetidspunktet. Det finnes ingen helbredende behandling, og palliativ omsorg vil derfor igangsettes når diagnosen blir stilt. Sykepleieren sin lindrende funksjon er dermed et sentralt ansvarsområde i møte ALS-pasienter. Undersøkelser viser samtidig at sykepleierstudenter ikke føler seg kompetente på palliativ omsorg i praksis. På bakgrunn av dette er problemstillingen følgende; Hvordan tilrettelegge for palliativ omsorg til pasienter med ALS?
Metode: Denne litteraturstudien bygger på allerede eksisterende forskning, teori og faglitteratur. Det er blitt gjort et søk i databasen CINAHL, og det ble valgt ut fire forskningsartikler som anvender kvalitativ og kvantitativ metode for å belyse problemstillingen.
Resultat: Ut ifra fire utvalgte forskningsartikler identifiserer vi tre faktorer som tilrettelegger for palliativ omsorg til ALS-pasienter; en åpen kommunikasjon mellom sykepleier og pasient, planlegging og koordinering av palliativ omsorg, og ivaretagelse av pasientens autonomi. Vi fant utfordringer slik som mangel på kunnskap hos sykepleieren, et sykdomsforløp som var vanskelig å forutse, samt komplekse reaksjoner hos pasienter med ALS.
Diskusjon: De aktuelle funnene ut ifra forskningsartiklene som ble anvendt, ble sammen med litteratur og egne erfaringer brukt til å diskutere faktorene som tilrettelegger for palliativ omsorg. Med en åpen kommunikasjon tilegner sykepleieren seg kunnskap om pasientens komplekse reaksjoner på den uhelbredelige sykdommen. Det er gjennom en relasjon basert på verdighet at trygge rammer skapes for å kommunisere på et dypere personlig nivå. For å være i forkant av det usikre sykdomsforløpet er planlegging og koordinering av palliativ omsorg, samt sykepleierens rolle i det tverrfaglige samarbeidet, sentralt. En gradvis svekket kommunikasjonsevne og risiko for kognitiv svikt, gjør at sykepleieren må tilrettelegge for å gi pasienten mulighet til å tidlig foreta valg om livsforlengende behandling, slik at autonomiprinsippet ivaretas
Associations between unit workloads and outcomes of first extubation attempts in extremely premature infants below a gestational age of 26 weeks
Get PDFObjective: The objective was to explore whether high workloads in neonatal intensive care units were associated with short-term respiratory outcomes of extremely premature (EP) infants born <26 weeks of gestational age.
Methods: This was a population-based study using data from the Norwegian Neonatal Network supplemented by data extracted from the medical records of EP infants <26 weeks GA born from 2013 to 2018. To describe the unit workloads, measurements of daily patient volume and unit acuity at each NICU were used. The effect of weekend and summer holiday was also explored.
Results: We analyzed 316 first planned extubation attempts. There were no associations between unit workloads and the duration of mechanical ventilation until each infant’s first extubation or the outcomes of these attempts. Additionally, there were no weekend or summer holiday effects on the outcomes explored. Workloads did not affect the causes of reintubation for infants who failed their first extubation attempt.
Conclusion: Our finding that there was no association between the organizational factors explored and short-term respiratory outcomes can be interpreted as indicating resilience in Norwegian neonatal intensive care units.publishedVersio
The transition of care from farm-based daycare for people with dementia: The perspective of next of kin
Get PDFPurpose: The aim of the present study was to explore the next of kin’s experiences with the transition for people with dementia from a farm-based daycare (FDC) to another service in the municipality.
Methods: The study has a qualitative, descriptive design. Eight semi-structured interviews with next of kin were conducted. The data were analysed in accordance with content analysis.
Results: Through the analysis three main categories were developed: (1) Bearing the burden, (2) Being in transition, and (3) Feeling supported. The transition period was highly stressful for next of kin due to the exacerbation of their relatives’ dementia symptoms. The next of kin focussed on optimizing the everyday lives of their relatives with dementia, even at the expense of their own well-being. Most participants experienced support from FDC, healthcare services and their informal network.
Conclusions: The study contributes important insights into the next of kin’s experiences. Good quality service, close dialog, information, and support between the different part in the transition process, can be useful for the further development of services with good quality and to reduce the negative effects of care on next of kin.publishedVersio
Health Care Personnel’s Perspectives on Quality of Palliative Care During the COVID-19 Pandemic – A Cross-Sectional Study
Get PDFPurpose: The provision of high-quality palliative care is challenging, especially during a pandemic like COVID-19. The latter entailed major consequences for health care systems and health care personnel (HCP) in both specialist and community health care services, in Norway and worldwide. The aim of this study was to explore how the HCP perceived the quality of palliative care in nursing homes, medical care units, and intensive care units during the COVID-19 pandemic.
Methods: This study had a cross-sectional design. A total of 290 HCP from Norway participated in the study (RR = 25.8%) between October and December 2021. The questionnaire comprised items concerning respondents’ demographics and quality of care, the latter measured by the short form of the Quality from the Patient’s Perspective—Palliative Care instrument, adapted for HCP. The STROBE checklist was used.
Results: This study shows that the HCP scored subjective importance as higher in all dimensions, items and single items than their perception of the actual care received. This could indicate a need for improvement in all areas. Information about medication, opportunity to participate in decisions about medical and nursing care and continuity regarding receiving help from the same physician and nurse are examples of areas for improvement.
Conclusion: Study results indicate that HCP from nursing homes, medical care units, and intensive care units perceived that quality of palliative care provided was not in line with what they perceived to be important for the patient. This indicate that it was challenging to provide high-quality palliative care during the COVID-19 pandemic.
Keywords: COVID-19 pandemic, health care personnel perspective, palliative care, quality of carepublishedVersio
Associations between unit workloads and outcomes of first extubation attempts in extremely premature infants below a gestational age of 26 weeks
Get PDFObjective: The objective was to explore whether high workloads in neonatal intensive care units were associated with short-term respiratory outcomes of extremely premature (EP) infants born <26 weeks of gestational age.
Methods: This was a population-based study using data from the Norwegian Neonatal Network supplemented by data extracted from the medical records of EP infants <26 weeks GA born from 2013 to 2018. To describe the unit workloads, measurements of daily patient volume and unit acuity at each NICU were used. The effect of weekend and summer holiday was also explored.
Results: We analyzed 316 first planned extubation attempts. There were no associations between unit workloads and the duration of mechanical ventilation until each infant’s first extubation or the outcomes of these attempts. Additionally, there were no weekend or summer holiday effects on the outcomes explored. Workloads did not affect the causes of reintubation for infants who failed their first extubation attempt.
Conclusion: Our finding that there was no association between the organizational factors explored and short-term respiratory outcomes can be interpreted as indicating resilience in Norwegian neonatal intensive care units.publishedVersio