LDH Brage
Not a member yet
884 research outputs found
Sort by
Sykepleiere kan redusere feilbruk av antibiotika ved urinveisinfeksjon og asymptomatisk bakteriuri på sykehjem
Get PDFProblemstilling
Hvilken funksjon kan sykepleier ha for å redusere feilbruk av antibiotika på sykehjem ved urinveisinfeksjon og asymptomatisk bakteriuri?
Teoretisk perspektiv
Antibiotikaresistens er et økende problem både i Norge og internasjonalt, og sykepleieren som faglig leder har en sentral funksjon i forebygging av feilbruk av antibiotika ved urinveisinfeksjon og asymptomatisk bakteriuri på sykehjem. For eksempel gjennom identifisering av symptomer, urinprøvetaking, diagnostikk og tverrfaglig samarbeid. Kvalitetsarbeid, fagutvikling og kompetanse om diagnostikk, symptomer hos eldre og forskjellen på urinveisinfeksjon og asymptomatisk bakteriuri er viktig.
Metode
Metoden for oppgaven er litteratursøk basert på̊ relevant litteratur og forskning.
Drøfting
Sykepleierens rolle som faglig leder på sykehjem diskuteres. Herunder ledelse av helsefagarbeidere og ufaglærte, samt oppfølging av sykepleieprosessen. Blant sykepleiere og annet helsepersonell er det mangel på kunnskap knyttet til urinprøvetaking og diagnostikk. Det drøftes hvorvidt eldres kompliserte symptombilde gjør observasjon og diagnostikk av urinveisinfeksjon utfordrende. Samt hvordan tiltak som kunnskapsbasert praksis, fagutvikling, tilgang til prosedyrer og bruk av skjemaer kan bidra i praksis.
Konklusjon
Sykepleieren som faglig leder har en sentral funksjon i å redusere feilbruk av antibiotika ved urinveisinfeksjon og asymptomatisk bakteriuri på sykehjem. Da sykepleiedekningen på sykehjem ofte er lav, vil det være helt nødvendig å ha et godt samarbeid med og kunne delegere oppgaver til helsefagarbeidere og ufaglærte. Det er sykepleiers ansvar å følge opp
Tidlig identifisering av sepsis i akuttmottak
Get PDFProblemstilling
Kva kartleggingsverktøy bør sjukepleiar bruke for å tidlig identifisere sepsis i akuttmottak?
Teoretisk perspektiv
I teorikapitlet blir definisjonen på sepsis presentert, og tilstanden forklart. Sjukepleiarens funksjonsområder blir presentert, og deretter kva observasjonar og kunnskap som trengs for å tidlig identifisere sepsis. ABCDE blir presentert som ei metode for å gjere gode observasjonar. Med bakgrunn i tiltakspakken utforma av helsedirektoratet, er pasienttryggleikdefinert. Tre kartleggingsverktøy er omtalt. Til slutt blir sjukepleiaren sine etiske og juridiske plikter presentert.
Metode
Bacheloroppgåva er ei litterær oppgåve. Det er samla inn data frå eksisterande litteratur og søkt etter relevant forsking for å svare på problemstillinga.
Drøfting
I drøftingsdelen blir funna i forskingsartiklane analysert, vurdert og tolka i lys av teori som er presentert tidligare. Akuttmottaket blir drøfta som kontekst, med dei konsekvensane det har for sjukepleiar og pasienttryggleik. Ein viktig del av tidlig identifisering av sepsis i akuttmottak, er sjukepleiarane sine kunnskapar og observasjonar. Derfor vil også dette bli drøfta. Deretter blir kvart enkelt av dei tre kartleggingsverktøya drøfta, i forhold til funna i forskingsartiklane. Til slutt blir kartleggingsverktøya samanlikna på bakgrunn av den drøftinga som er gjort.
Konklusjon
Akuttmottaket er ein arbeidsplass som set store krav til sjukepleiarane og deira kompetanse. Sjukepleiaren treng kompetanse når det gjeld administrering av kartleggingsverktøy, rutiner for triagering og rutiner for korleis pasientar med sepsis skal handterast. Florence Nightingale påpeikar viktigheita av sjukepleiarane sine observasjonar og viktigheita av tilstrekkelig kunnskap. Helsedirektoratet foreslår kartleggingsverktøy som hjelpemiddel i tidlig identifisering av sepsis. Sjukepleiar treng difor kunnskap om kartleggingsverktøya sine styrker og svakheiter. Det kjem ikkje eintydig fram kva kartleggingsverktøy som bør brukast for å tidlig identifisere sepsis
Nutrition Students’ Experiences of Interprofessional Learning in a Nursing Home
Get PDFAbstract
Background: Interprofessional experience is vitally important for nutrition stu- dents, as nutritionists oen find themselves working independently in a team with other professionals. Few studies have explored qualitatively how nutrition students perceive learning activities in an interprofessional setting.
Methods and Findings: ird-year bachelor’s degree nutrition students partici- pated in a focus group interview aer interprofessional learning in a nursing home. A qualitative study with a phenomenological-hermeneutical approach was conducted to investigate lived experiences. One theme emerged from the data analysis: A professional understanding of oneself and others. Being acknowl- edged as a professional, being an active participant, and collaborating to enhance resident care were revealed as sub-themes.
Conclusions: A short period of interprofessional learning in an authentic setting may expand students’ experiences and enhance professional confidence.publishedVersio
Veiledning til pasienter med epilepsi for å fremme mestring
Get PDFProblemstilling
«Hvordan kan sykepleier gjennom veiledning basert på den didaktiske relasjonsmodellen
fremme mestring av anfallssituasjonen hos pasienter med epilepsi?»
Teoretisk kunnskapsgrunnlag
Kapittelet tar først for seg epilepsi og relevante aspekter knyttet til sykdommen. Videre
beskrives sykepleierens veiledende rolle, samt juridiske og etiske føringer for
sykepleieutøvelsen. Avslutningsvis presenteres den didaktiske relasjonsmodellen som
rammeverk for veiledningen, og mestring i lys av Benner og Wrubels beskrivelse.
Metode
Kapittelet beskriver den litterære oppgavens metode, som bygger på allerede eksisterende
kunnskap for å belyse problemstillingen. Deretter beskrives valg av faglitteratur og
fremgangsmåten for litteratursøket. De fem aktuelle forskningsartiklene som er anvendt i
oppgaven er innhentet gjennom litteratursøk i databasene Cinahl og PubMed, og så med sine
funn presentert i en artikkelmatrise. Kapittelet avsluttes med at oppgavens anvendte fag- og
forskningslitteratur kritisk vurderes, samt oppgavens etiske overveielser presiseres.
Diskusjon
I diskusjonskapittelet blir problemstillingen belyst med presentert teori og forskningsfunn.
Diskusjonen systematiseres med utgangspunkt i den didaktiske relasjonsmodellens seks ulike
elementer. Det diskuteres hvordan sykepleier gjennom veiledning om anfallsfremkallende
faktorer, basert på den didaktiske relasjonsmodellen, kan fremme mestring av
anfallssituasjonen hos unge voksne pasienter med epilepsi.
Avslutning
Avslutningen løfter frem de viktigste momentene fra diskusjonskapittelet. Funnene
fremhever sykepleiers viktige veiledende funksjon for å fremme mestring hos pasienter med
epilepsi. Ved at sykepleier planlegger, gjennomfører og vurderer veiledningens mål, innhold
og arbeidsmetode basert på pasientens forutsetninger for læring og mestring, situasjonens
rammefaktorer, samt veiledningens evaluering, kan pasientens læring fremmes og kunnskap
økes. Gjennom økt kunnskap om anfallsfremkallende faktorer kan den unge voksne oppleve
at anfallssituasjonen blir til noe håndterlig og tolkbart. Slik kan den individuelle pasienten, på
ulike måter, mestre egen anfallssituasjon
Motiverende samtale som metode for økt egenomsorg hos pasienter med kronisk hjertesvikt
Get PDFProblemstilling
"Hvilke mekanismer ved motiverende samtale kan bidra til at egenomsorgen kan økes hos pasienter med kronisk hjertesvikt?"
Teoretisk perspektiv
Det fremlegges teori om kronisk hjertesvikt, motiverende samtale, egenomsorg i lys av Dorothea Orems egenomsorgsteori, samt sykepleiers helsefremmende funksjon. Jus og etikk er styrende for sykepleien som utføres, og presenteres og anvendes gjennomgående i den teoretiske fremstillingen.
Metode
Det er anvendt litterær oppgave som metode for oppgaven. Oppgavens kunnskapsgrunnlag er basert på forskningslitteratur, faglitteratur, samt egne erfaringer fra arbeid og praksis.
Diskusjon
Diskusjonen tar utgangspunkt i hovedfunnene fra fem utvalgte forskningsartikler som belyser problemstillingen. Ulike mekanismer utgår fra forskningen, og belyses av teori og egne erfaringer og refleksjoner.
Konklusjon
Ved bruk av motiverende samtale kan sykepleier fremkalle pasientens motivasjon for å utøve handlinger som øker egenomsorgen. Dette innebærer å hjelpe pasienten til å finne og utnytte ressursene hen har. Motiverende samtale har vist seg som en effektiv metode for å øke egenomsorgen til pasienter med kronisk hjertesvikt. Forskning og teori har vist at individuell problemløsning, empati, aksept og fremkalling av endringsstrategier er sentrale mekanismer i pasientens endringsprosess, som kan bidra til å øke egenomsorgen til pasienter med kronisk hjertesvikt. Disse mekanismene påvirkes av rammefaktorer som tid og kontekst, som sykepleier må forholde seg til
Foreldreperspektivet: familiesentrert sykepleie til det syke nyfødte barnet
Get PDFProblemstilling
”Hvilke erfaringer har foreldre til syke nyfødte med familiesentrert sykepleie ved nyfødt intensivavdelinger?”
Teoretisk perspektiv
Relevant sykepleiefaglig og teoretisk referanseramme knyttet til problemstillingen presenteres. Dette inkluderer teori om det syke nyfødte barnet, familiesentrert sykepleie, å være forelder til et barn innlagt på nyfødtintensiv, etiske- og juridiske perspektiver, samt nasjonale retningslinjer.
Metode
Dette er en litterær oppgave som tar utgangspunkt i sykepleiefaglig og teoretisk kunnskapsgrunnlag, samt fem kvalitative forskningsartikler. Artikkelsøkene er strukturerte søk hovedsakelig gjennomført i CINAHL og PubMed.
Drøfting
I diskusjonen vil funnene til forskningsartiklene diskuteres opp i mot hverandre, samt etiske og juridiske perspektiver, nasjonale retningslinjer, og annen tidligere beskrevet teori. Her diskuteres foreldrenes ulike erfaringer med brukermedvirkning, informasjon, kommunikasjon, kontinuitet i sykepleien og hvordan der er å være foreldre i et sykehusmiljø. Videre diskuteres mulige maktkamper mellom foreldre og sykepleiere, samt vanskeligheter med å finne foreldrerollen på nyfødt intensiv.
Konklusjon
Selv om nyfødt intensivavdelingene i studiene arbeider ut ifra familiesentrerte prinsipper, har foreldrene ulike erfaringer med utøvelsen av familiesentrert sykepleie i praksis. Foreldrene hadde ulike erfaringer med hvorvidt de fikk medvirke i det syke nyfødte barnets behandling og pleie. Videre erfarte foreldrene at informasjon tilrettelegger for brukermedvirkning, samt gir trygghet og kontroll, og at kontinuitet og stabilitet i barnets pleie var viktig. Foreldre erfarte vanskeligheter med å være foreldre i et sykehusmiljø. Dette skyldes alarmer fra medisinsk-teknisk utstyr og avdelingens utforming. Enkelte foreldre opplevde maktkamper mellom seg selv og helsepersonell, som muligens kan ses i sammenheng med barnets pleienivå. Foreldre erfarte vanskeligheter med å finne foreldrerollen på nyfødt intensiv fordi barnet ikke var avhengig av dem under innleggelsen, noe som bør motvirkes ved å fremme foreldredeltakelse
Sykepleieres erfaringer med tvang på sykehjem
Get PDFProblemstilling: Hvilke erfaringer har sykepleiere knyttet til bruken av tvang i stellesituasjoner overfor pasienter med demens
Teoretisk perspektiv: I oppgavens teoridel blir demens, tvang, relevant lovverk og etikk utdypet. Kari Martinsens omsorgsteori blir benyttet for å belyse det sykepleieteoretiske perspektivet for å beskrive betydningen av omsorg i sykepleie og relasjonen mellom sykepleier og pasient. Til slutt presenteres sykepleie som helsefremmende funksjon og hva et godt stell innebærer.
Metode: Vi har benyttet litterær oppgave som metode, der vi har benyttet forskningsartikler, relevant pensum fra høyskolen og selvvalgt faglitteratur for å besvare problemstillingen. Innhenting av forskningsartikler er basert på systematiske søk i anerkjente databaser og andre søkemotorer.
Drøfting: I oppgavens drøftingsdel blir funn fra forskningsartiklene tatt opp og diskutert. Erfaringer sykepleiere har knyttet til bruk av tvang i stellesituasjoner overfor pasienter med demens varierer og ulike følelser blir beskrevet. Sykepleiers holdninger og erfaringer knyttet til tids- og ressursmangel tas også opp i drøftingskapittelet. Sykepleieres erfareringer om å ikke nå inn til pasienter drøftes opp mot deres evne til å kommunisere med pasienter med demens, samt kjennskap til pasienten. Hva som er det beste for pasienten blir drøftet opp mot bruken av tvang. Lovens rammer og uklare grenser for hva som er tvang blir også diskutert.
Konklusjon: Det kommer frem av forskningsartiklene at sykepleiere erfarer ulike følelser knyttet til bruken av tvang. Enkelte føler skyld for pasientenes negative reaksjoner, mens andre opplever å reagere med sinne i situasjoner der pasienten utagerer i tvangssituasjoner. Sykepleiere beskriver erfaringer som angår tidspress og ressursmangel hvorpå dette påvirker tvangsbruken. Det er ulike meninger og forståelser for hva som innebærer begrepet «pasientens beste». Sykepleiere opplever usikkerhet knyttet til grensene for frivillighet og tvang, samt utfordringer med å forstå lovteksten og benytte den i praksis
Preoperativ veiledning om postoperative smerter – har det en effekt?
Get PDFProblemstilling
Hvilken effekt har preoperativ veiledning på postoperativ smerte hos pasienter som skal gjennomføre en elektiv operasjon?
Teoretisk perspektiv
Oppgaven forankres i teori som omhandler utøvelse av sykepleie i den preoperative fasen. Oppgaven tar utgangspunkt i sykepleiepedagogikk, den didaktiske relasjonsmodell, postoperative smerter og teori knyttet til sykepleierens undervisende og veiledende funksjon. Sykepleiers undervisende og veiledende funksjon forankres i lovverk, etikk og i rammeplaner for sykepleieutdanningen.
Metode
Dette er en litterær oppgave som er bygget opp rundt data fra allerede eksisterende fagkunnskap, forskning og teori. Metoden jeg har brukt er litteratursøk. Utvalgte forskningsartikler er søkt opp i databasen CINAHL, er fagfellevurderte, publisert de ti siste år og er randomiserte kontrollerte studier (RCT). Valget om RCT-studier er tatt fordi problemstillingen tar utgangspunkt i effekt av en intervensjon, og dette designet er best egnet til å undersøke dette.
Drøfting
Problemstillingen drøftes i lys av teori, fag og forskningslitteratur, og temaene som tas opp berører hva som kan fremme og/eller hemme læring, rammefaktorer, hvilket innhold og metode som kan påvirke hvilken effekt preoperativ veiledning kan ha på postoperative smerter. Problemstillingen drøftes til slutt i lys av sykepleiefaglig relevans.
Konklusjon
Forskningsartiklene, støttet av fag- og teori om temaet, støtter opp under at preoperativ veiledning kan ha en effekt på postoperative smerter dersom visse betingelser er tilstede under veiledningen. Av effekt ses en reduksjon av postoperative smerter, pasientene etterspurte mindre smertestillende postoperativt, lå færre dager på sykehus, var generelt mer fornøyde med sykehusoppholdet og den pre- og postoperative fasen. Pasientene medvirket også i økt grad under oppholdet, noe som fremheves som positivt for effekt av den preoperative veiledningen
Smertelindring av pasienter med rusmiddelavhengighet
Get PDFProblemstilling: «Hvilke erfaringer har sykepleiere med smertelindring av pasienter med rusmiddelavhengighet innlagt på sykehus?»
Teoretisk perspektiv: Innledningsvis i dette kapittelet blir det presentert teori om smerter hos den rusmiddelavhengige pasienten, herunder hyperalgesi. Videre beskrives rusmiddelavhengighet og hva som kan påvirke smertelindringen, deriblant abstinensreaksjon og toleranseutvikling. Deretter presenteres oppgavens sykepleiefaglige relevans om sykepleiers lindrende funksjon, holdninger, stigmatisering og sykepleier sine kunnskaper. Kapittelet avsluttes med å fremlegge teori om yrkesetiske retningslinjer og lovverk.
Metode: Dette er en litterær oppgave som belyser tema for valgt problemstilling med tre kvalitative og to kvantitative forskningsartikler, sammen med pensum- og selvvalgt litteratur. Forskningsartiklene ble funnet ved å gjøre strukturerte søk i databasene; Cinahl, Sykepleien Forskning og Medline.
Drøfting: I dette kapittelet drøftes problemstillingen ved bruk av funn fra de inkluderte studiene og eksisterende pensum- og selvvalgt litteratur som er presenter i teoridelen. Sykepleiers erfaringer ved kartlegging av smerter, rusmiddelbruk, kunnskap, holdninger, ytre barrierer og tverrfaglig samarbeid, vil bli drøftet i dette kapittelet.
Konklusjon: Funnene belyser at sykepleierne har noe kunnskap om smertelindring til rusmiddelavhengige pasienter. Samtidig viser relevant forskning at de ikke har nok kunnskap, grunnet mangel på kartlegging og substitusjonserstatning. Dette erfarer sykepleierne som ubehagelig. Erfaringene viser lite tillit til pasientene, som også kan være et tegn på mangel av kunnskap. Bruk av smerteteam kan være til god støtte for pasienter og sykepleiere. Sykepleiere kan ha stigmatiserende holdninger til rusmiddelavhengige pasienter som påvirker smertelindringen. Samtidig har sykepleierne sympati for pasientgruppen. Andre erfaringer som påvirker smertebehandlingen peker mot ytre barrierer som lav bemanning, høyt arbeidspress og samarbeid med lege. Tidligere erfaringer med rusmiddelavhengige pasienter fører til bedre kvalitet på sykepleien. En studie viser at sykepleiere kan tilegne seg kunnskap gjennom arbeidserfaring og kollegaer. Det blir belyst et behov for tilleggsutdanning om rusmiddelavhengighet og smerter
Thriving among older people living at home with home care services – a cross‐sectional study
Get PDFAim To explore the level of thriving and associated factors among older adults living at home with support from home care services. Design An exploratory, cross‐sectional survey design. Method A sample of 136 participants (mean 82 years) responded to a survey about thriving, health, psychosocial and care‐related factors in 2016. Descriptive analysis and multiple logistic regression analysis with a stepwise backwards elimination procedure were performed. Result The results showed that the level of thriving was relatively high among adults living at home with support from home care services, with dimensions concerning engaging in activities and peer relations and keeping in touch with people and places being rated the lowest. Regression analysis showed that participating in social relations and experiencing self‐determination in activities in and around the house were associated with thriving. Conclusion Facilitating social relations and creating opportunities for self‐determination seem necessary to support thriving among older adults living at home with support from home care services. Impact The findings in this study adds important kpublishedVersio