LDH Brage
Not a member yet
884 research outputs found
Sort by
Personsentrert omsorg til rusavhengige pasienter
Get PDFInnledning: Rusavhengige pasienter har høy komorbiditet ovenfor både fysiske og psykiske lidelser, og rusavhengigheten kan også gå utover deres sosiale, juridiske og grunnleggende behov. Dette gjør rusavhengige pasienter til en kompleks pasientgruppe. Til tross for at dette er velkjent, er det rapportert manglende behandling blant rusavhengige pasienter. En mulig årsak er negative holdninger og manglende kunnskap blant helsepersonell. Målet med denne oppgaven er å undersøke hvordan kunnskap og holdninger kan påvirke den personsentrerte omsorgen til rusavhengige pasienter.
Metode: Metoden som er brukt i denne oppgaven er generell litteraturstudie. Generelle litteraturstudier anvender tidligere publisert forskning og faglitteratur for å besvare sin egen problemstilling. Forskningsartiklene ble hentet gjennom et strukturert søk i databasene CINAHL og PsycINFO. Etter dette ble det gjennomført en nøye gjennomgang av artiklene basert på satte inklusjons- og eksklusjonskriterier for å sikre at de inkluderte artiklene var relevante for oppgavens problemstilling.
Resultater: Sykepleierne som deltok i de anvendte studiene, hadde manglende kunnskap om rusavhengige pasienter og negative holdninger ovenfor pasientgruppen. Konsekvensen av dette er at sykepleierne ikke utøvde personsentrert omsorg. Studiene fant at erfaringsbasert kunnskap som var direkte rettet til pasientgruppen, kunne både fjerne stigmatiserende holdninger og øke kvaliteten på sykepleien som ble utøvd.
Diskusjon: I resultatdiskusjonen diskuteres resultatene i de inkluderte forskningsartiklene opp mot oppgavens problemstilling. Forskningen fant at manglende kunnskap blant sykepleiere, spesielt innen sykdommen rusavhengighet, smertelindring og abstinensbehandling, kunne være en hemmende faktor for den personsentrerte omsorgen. En annen hemmende faktor kunne være negative holdninger blant sykepleiere. Forskningen fant også noen styrkende faktorer som kunne påvirke den personsentrerte omsorgen positivt. Disse faktorene var faglig engasjement hos sykepleierne ovenfor pasientgruppen og sykepleierens både yrkesrelevante og personlige opparbeidet erfaringsbasert kunnskap. Deretter kommer metodediskusjonen som diskuterer generell litteraturstudie som metode, og styrker og svakheter med de inkluderte artiklene.submittedVersio
Critical care nurses' role in rapid response teams: A qualitative systematic review
Get PDFAim: To analyse the qualitative evidence on the role of critical care nurses in rapid response teams.
Design: Qualitative systematic review.
Methods: This qualitative systematic review employed Bettany-Saltikov and McSherry’s guidelines and is reported according to the Enhancing Transparency in Reporting the Synthesis of Qualitative Research checklist. Two pairs of blinded researchers screened the articles. The data were synthesised using a thematic analysis approach.
Data Sources: A systematic literature search was conducted using the CINAHL, Embase and MEDLINE databases.
Results: Seven studies were included, and three main roles were identified: (1) balancing between confidence and fear in clinical encounters, (2) facilitating collaboration and (3) managing challenging power dynamics in decision-making.
Conclusion: Critical care nurses possess extensive knowledge and skills in providing critical care to patients experiencing deterioration on general wards. They play a vital role in facilitating collaboration between team members and ward staff. Furthermore, within the rapid response team, critical care nurses assume leadership responsibilities by overseeing the comprehensive coordination of patient care and actively engaging in the decision-making process concerning patient care.
Implications for the Profession: Highlighting the central role of critical care nurses in rapid response teams as well such a team’s benefits in healthcare organisations can promote applications for funding to support further quality assurance of rapid response teams and thus enhance patient safety.
Impact: Health care organisations can assure the quality of rapid response team by providing economical resources and training. The education providers should facilitate and standardise curriculum for critical care nursing students to achieve necessary knowledge and skills as members in rapid response teams.publishedVersio
Nursing Workload Prediction for Upcoming Shifts: A Retrospective Observational Exploratory Study in the Postoperative and Intensive Care Unit
Get PDFAims: This study aimed to explore workload whether Nursing Activities Scores on one shift could predict workload for the next shift.
Method: This was a retrospective observational exploratory study of cross-sectional design carried out in a postoperative and intensive care unit at a local, nonprofit hospital in Norway. Data were collected from the hospital’s internal database from January 1st to June 30th, 2016.
Results: A total of 2,695 patients and 5,916 Nursing Activities Scores were included. The model could predict a 55.1% to 66.9% variation in Nursing Activities Scores for the next shift. When the number of patients was added, the model explained up to 80% of the variation.
Conclusions: The Nursing Activities Score can be used to predict nursing workload from one shift to another and as an instrument for managers to adjust their staffing requirements.
Implications for Nursing Management: Nursing Activities Score assessing nursing workload for all patients in a unit can support the resource planning with accuracy for nurse staffing.publishedVersio
Smertekartlegging på sykehjem
Get PDFInnledning:
Det kan være utfordrende å undersøke og kartlegge smerte hos personer med moderat til alvorlig grad av demens grunnet redusert evne til å verbalt uttrykke behov og beskrive smerteopplevelser. Sykepleierens ansvar innebærer å kontinuerlig evaluere smertepåvirkningen hos den eldre. Smertekartlegging utgjør en selvstendig del av sykepleierens oppgaver. Denne litteraturstudien utforsker hvilke faktorer som kan fremme god smertekartlegging hos personer med demens på sykehjem med utgangspunkt i sykepleiers erfaringer.
Metode:
Det er gjennomført en generell litteraturstudie med strukturert søk i databasene Cinahl og SveMed+. Dette resulterte i 9 artikler i Cinahl og 13 i SveMed+, hvorav 3 fra Cinahl og 1 fra SveMed+ ble inkludert basert på avgrensinger, inklusjons- og eksklusjonskriterier. De inkluderte artiklene ble kvalitetsvurdert ved hjelp av en sjekkliste.
Resultat:
Sykepleierne erfarer at smertekartlegging kan være utfordrende grunnet språkproblemer og usikkerhet i tolkningen av signaler. Likevel fremheves faglig kunnskap om demens, kommunikasjon og atferdsendringer som viktige faktorer for å bedre smertekartlegging. Sykepleierne observerte atferdsendringer som tegn på smerte, men opplevde begrensninger med smertekartleggingsverktøy. Organisatoriske faktorer som tverrfaglig samarbeid, effektiv kommunikasjon og faglig kompetanse påvirket smertekartleggingen. Sykepleiernes vurderinger understreker viktigheten av personsentrert omsorg, inkludert kunnskap om den enkelte pasient og samarbeid med pårørende som fremmende faktorer.
Diskusjon:
For å sikre god smertekartlegging er det avgjørende med kommunikasjonsferdigheter, både i forståelsen av nonverbale og verbale signaler hos pasientene. Faglig og erfaringsbasert kunnskap er nøkkelen til å vurdere og oppdage smerte hos personer med demens. Samarbeid på tvers av fagområder og kommunikasjon internt i pleiegruppen er betydningsfullt for effektiv smertekartlegging. Det er behov for bedre forståelse av hvordan smertekartleggingsverktøy kan støtte sykepleiernes vurdering, og grundig opplæring i deres bruk er nødvendig. Personsentrert omsorg og pårørendesamarbeid, er essensielt for god smertekartlegging. Å sikre at organisasjonen støtter faglig og kompetansemessig utvikling gjennom opplæring er et felles ansvar både for ledelsen og sykepleierne.submittedVersio
Møte med ensomhet blant eldre beboere på sykehjem
Get PDFInnledning: Blant eldre beboere på sykehjem i dag, er ensomhet en vanlig psykisk påkjennelse. Det er stor risiko for at beboerne blir isolert og fremmedgjort, noe som kan føre til nedstemthet og ensomhet. Videre kan det gi fysiske og psykiske påkjenninger. Utøvelsen av personsentrert omsorg er en individrettet pleie som skal sette personen som mottar helsehjelp i sentrum, og virke helsefremmende. For å optimalisere personsentrert omsorg for beboeren, er det nødvendig med kompetanse innen etikk, jus og fagområdet blant sykepleiere. I denne oppgaven vil problemstillingen, «Hvordan kan sykepleier, gjennom personsentrert omsorg, møte ensomhet hos eldre beboere på sykehjem?», bli diskutert. Diskusjonen vil bruke Fundamtals of Care – modellen som en rød tråd gjennom oppgaven, for å sette personsentrert omsorg opp mot ensomhet.
Metode: Metoden som er anvendt i oppgaven er litteraturstudie. For å besvare den aktuelle problemstillingen, har vi tatt i bruk pensum- og egenvalgtlitteratur, samt fag- og forskning. Forskningsartiklene er blitt hentet fra CINHAL, gjennom strukturerte søk, ved å anvende relevante søkeord, avgrensninger og eksklusjons- og inklusjonskriterier.
Resultat: Resultatene viser at personsentrert omsorg er sentralt i møte med eldre på sykehjem, for å dempe ensomhet. Samtidig kommer det frem at meningsfulle samtaler og relasjoner er primært i et forebyggende arbeid, noe som anses som en del av personsentrert omsorg.
Diskusjon: Personsentrert omsorg, innenfor Fundamentals of Care, omfatter tre dimensjoner: etablering av en grunnleggende omsorgsrelasjon, møte eksistensielle, psykososiale og fysiske behov, samt håndtering av samhandling og systemiske faktorer. Resultatene fra forskningsartiklene viser at personsentrert omsorg kan redusere ensomhet ved å sikre trygghet, oppmerksomhet, omsorg og gjennom kommunikasjon. Samtidig avdekkes faktorer som kan øke ensomhet, som tidspress og mangel på personale, som strider mot personsentrerte pleieprinsipper.submittedVersio
Palliasjon i hjemmesykepleien
Get PDFInnledning: Temaet for oppgaven er palliasjon i hjemmesykepleien. Majoriteten av de som mottar palliativ behandling er kreftpasienter. Flere ønsker muligheten til å dø i eget hjem, og for at dette skal være mulig er opplevelsen av trygghet sentral. Problemstillingen for oppgaven er: Hvordan kan sykepleiere bidra til å skape trygghet for palliative kreftpasienter som ønsker å dø hjemme?
Metode: Oppgaven er en generell litteraturstudie. For å finne relevante artikler ble det utført et strukturert søk i Cinahl og Idunn. For å besvare problemstillingen ble det benyttet fem forskningsartikler fra litteratursøkene, samt relevant fag- og forskningslitteratur. De fem anvendte forskningsartiklene var kvalitative studier som belyste både sykepleiers og pasientens erfaringer innenfor tematikken.
Resultat: Relasjonsbygging, kommunikasjon, informasjon, kompetanse, kontinuitet og tilgjengelighet er viktige faktorer for opplevelsen av trygghet.
Diskusjon: Valgte forskningsartikler og annen litteratur trekker frem viktige faktorer som bidrar til trygghet i det palliative arbeidet i hjemmet. En god relasjon mellom pasient og helsepersonell kan virke tryggende gjennom at sykepleier ser pasienten som et unikt individ, er tilstedeværende, viser medfølelse og lytter til pasientens behov. Kontinuitet trekkes også frem som en trygghetsskapende faktor, i tillegg til en forutsetning for en god relasjon. Dette innebærer lite utskiftning i personalet og at tjenesten er tilgjengelig. Det å få til kontinuitet sees derimot krevende å oppnå i hjemmesykepleien, mye på grunn av dårlig tid og hjemmesykepleiens natur. God kommunikasjon og informasjon påpekes også som viktig. Dette krever gode kommunikasjonsferdigheter hos sykepleierne, i tillegg til å tilpasse kommunikasjonen til pasientens forutsetninger. Videre ble faglig kompetanse hos sykepleierne, samt koordinering og tverrfaglig samarbeid, tatt frem som trygghetsskapende faktorer. Pasientene opplevde en trygghet i at sykepleierne kunne vurdere deres behov og opplevelsen av en helhetlig og profesjonell ivaretakelse.submittedVersio
Palliasjon i hjemmesykepleien
Get PDFInnledning: Temaet for oppgaven er palliasjon i hjemmesykepleien. Majoriteten av de som mottar palliativ behandling er kreftpasienter. Flere ønsker muligheten til å dø i eget hjem, og for at dette skal være mulig er opplevelsen av trygghet sentral. Problemstillingen for oppgaven er: Hvordan kan sykepleiere bidra til å skape trygghet for palliative kreftpasienter som ønsker å dø hjemme?
Metode: Oppgaven er en generell litteraturstudie. For å finne relevante artikler ble det utført et strukturert søk i Cinahl og Idunn. For å besvare problemstillingen ble det benyttet fem forskningsartikler fra litteratursøkene, samt relevant fag- og forskningslitteratur. De fem anvendte forskningsartiklene var kvalitative studier som belyste både sykepleiers og pasientens erfaringer innenfor tematikken.
Resultat: Relasjonsbygging, kommunikasjon, informasjon, kompetanse, kontinuitet og tilgjengelighet er viktige faktorer for opplevelsen av trygghet.
Diskusjon: Valgte forskningsartikler og annen litteratur trekker frem viktige faktorer som bidrar til trygghet i det palliative arbeidet i hjemmet. En god relasjon mellom pasient og helsepersonell kan virke tryggende gjennom at sykepleier ser pasienten som et unikt individ, er tilstedeværende, viser medfølelse og lytter til pasientens behov. Kontinuitet trekkes også frem som en trygghetsskapende faktor, i tillegg til en forutsetning for en god relasjon. Dette innebærer lite utskiftning i personalet og at tjenesten er tilgjengelig. Det å få til kontinuitet sees derimot krevende å oppnå i hjemmesykepleien, mye på grunn av dårlig tid og hjemmesykepleiens natur. God kommunikasjon og informasjon påpekes også som viktig. Dette krever gode kommunikasjonsferdigheter hos sykepleierne, i tillegg til å tilpasse kommunikasjonen til pasientens forutsetninger. Videre ble faglig kompetanse hos sykepleierne, samt koordinering og tverrfaglig samarbeid, tatt frem som trygghetsskapende faktorer. Pasientene opplevde en trygghet i at sykepleierne kunne vurdere deres behov og opplevelsen av en helhetlig og profesjonell ivaretakelse.submittedVersio
Barn og nål-relaterte prosedyrer
Get PDFInnledning: Mange barn fremhever prosedyrer som det skumleste med sykehusoppholdet, spesielt prosedyrer som involverer nåler. Gjentatte situasjoner som preges av smerte, kan skape negative ettervirkninger på kort og lang sikt. Hos små barn har avledning vist seg å ha god smertelindrende effekt, da det tar vekk barnets oppmerksomhet fra selve prosedyren. Sykepleier har en sentral funksjon i å bidra til at barnet opplever minst mulig stress og at smerte lindres. Følgende problemstilling er formulert: Hvordan kan sykepleier bruke avledning for å redusere smerter ved nål-relaterte prosedyrer hos barn på barneavdeling?
Metode: Oppgaven er en litteraturstudie som analyserer fire forskningsartikler. Strukturert søk ble utført i databasen CINAHL, der søkeordene brukt, tar utgangspunktet i nøkkelbegreper fra problemstillingen. Artiklene er avgrenset til de siste 10 årene, norsk- eller engelskspråklig, samt fagfellevurdert. Det resulterte i 64 artikler, hvorav fire ble inkludert i studien basert på inklusjons- og eksklusjonskriteriene.
Resultat: studiene viser at avledning har en smertelindrende effekt hos barn, ved nål-relaterte prosedyrer. De fremhever at innholdet i avledningen bør tilpasses det individuelle barnet. Kommunikasjon, relasjon og informasjon mellom sykepleier og barnet, har betydning for smertelindringen. Foreldre inngår som en viktig ressurs, og betydningen av et godt samarbeid mellom sykepleier og foreldre fremheves.
Diskusjon: Problemstillingen drøftes og diskuteres med bakgrunn i fem hovedelementer; sykepleiers kompetanse, kommunikasjon og relasjon, tilpasset informasjon, foreldrenes medvirkning og avledning som metode. Diskusjonen er tilnærmet lik praksis, fra sykepleiers grunnleggende kompetanse og erfaringer, til møtet med barnet og til selve bruken av avledning. Det diskuteres hvorvidt sykepleier kan redusere opplevelsen av smerte, om det ligger en god relasjon i bunnen og om barnet har innsikt i og forståelse for egen behandling. Diskusjonen inkluderer også foreldrenes medvirkning i distraksjonsarbeidet, og til slutt styrker og svakheter knyttet opp mot oppgavens metode
Barns mestring av kreftbehandling
Get PDFInnledning: Tema for oppgaven er mestring hos barn under kreftbehandling. Kreftsyke barn som gjennomgår behandling opplever både psykiske og fysiske bivirkninger som kvalme, utmattelse, smerter og angst. Hensikten med denne litteraturstudien er å utforske hvilke mestringsstrategier barna benytter for å mestre behandling, og hvilken rolle sykepleier har i prosessen. Sykepleier møter barnet under sykehusinnleggelsen og er en viktig støttespiller i mestringsprosessen. Problemstillingen i oppgaven er «Hvilke strategier benytter barn for å mestre egen kreftbehandling?».
Metode: Det ble utført en generell litteraturstudie med ett strukturert søk i den vitenskapelige databasen Cinahl. Søkeordene er basert på nøkkelbegreper fra problemstillingen som mestring, barn, kreft og sykepleie. Vi avgrenset søket til artikler publisert de siste 10 årene, med engelsk eller norsk språk. Det resulterte i 43 artikler, hvorav 4 ble inkludert i studien basert på inklusjons- og eksklusjonskriterier. Artiklene ble kvalitetsvurdert.
Resultat: Resultatene viser at barna benytter både problemfokuserte og følelsesfokuserte strategier for å mestre stressfaktorer under behandling. Barna benytter seg av mestringsstrategier som innhenting av informasjon rundt egen sykdom og behandlingsforløp, emosjonell støtte, lek og distraksjon. Hvilke mestringsstrategier barna benytter, avhenger av barnets utviklingsstadie.
Diskusjon: Kreftsyke barn på sykehus benytter seg av ulike mestringsstrategier for å håndtere stressfaktorer som kan oppstå under behandlingsforløpet. Tilgangen på tilstrekkelig og tilpasset informasjon er en viktig kognitiv mestringsstrategi som hjelper barnet med å forstå og minimere frykt for det ukjente. Barn i alderen 6-12 år har behov for støtte fra personer de stoler på. Emosjonell støtte gitt av helsepersonell kan motvirke nedstemthet, øke barnets selvtillit og evne til å håndtere sykdommen. Lek kan bidra til å flytte fokuset vekk fra ensomhet og lidelse, og gjøre hverdagen mer lik som hjemme. Kunnskap om hvilke mestringsstrategier kreftsyke barn benytter seg av er hensiktsmessig for fremtidig sykepleiepraksis og vil kunne gjøre det enklere for sykepleiere å igangsette konkrete tiltak.submittedVersio
Helseveiledning etter gjennomgått hjerteinfarkt
Get PDFInnledning: Temaet for oppgaven er helseveiledning til pasienter som har gjennomgått hjerteinfarkt. For å få kontroll over egen situasjon og helse, og for å mestre sekudærforebyggende tiltak etter utskrivelse kan pasientene ha behov for informasjon og veiledning. Sykepleiere har et ansvar og en rolle i å informere, undervise og veilede pasienter. Problemstillingen for oppgaven er, «Hvilke erfaringer har pasienter som har gjennomgått hjerteinfarkt knyttet til helseveiledning før utskrivelse fra sengepost?»
Metode: Metoden som er benyttet i denne oppgaven er generell litteraturstudie. For å svare på oppgavens problemstilling er det tatt utgangspunkt i eksisterende fag- og forskningslitteratur, lovverk og yrkesetiske retningslinjer for sykepleiere. Fire forskningsartikler ble inkludert etter et strukturert litteratursøk i forskningsdatabasen Medline.
Resultat: Pasientenes erfaringer viser at den enkeltes forutsetninger og mål kunne ha en innvirkning på hva de ønsket og søkte informasjon om, og deres mottakelighet i helseveiledningen. Sykepleierens kommunikasjonsferdigheter, tilnærming, kompetanse og tid kunne påvirke pasientenes opplevelse og tilfredshet med helseveiledningen. Pasientene savnet informasjon ved utskrivelsestidspunktet knyttet til deres behov. Temaene pasientene ønsket å få mer informasjon og veiledning om var årsaken til hjerteinfarktet, symptomer, når de måtte ta kontakt, livsstilsendringer, fysiske- og psykososiale konsekvenser og oppfølging.
Diskusjon: Faktorene i den didaktiske relasjonsmodellen er benyttet som et rammeverk i oppgavens diskusjonsdel. Modellen som et verktøy i helseveiledningen kan bidra til å planlegge og evaluere helseveiledningen i samhandling med pasienten. På den ene siden kan en personsentrert tilnærming bidra til tilpasninger fremfor standardisert informasjon. På den andre siden kan tid og sted være en barriere for individualisering. Det ble sett på som viktig at sykepleieren hadde nødvendig kompetanse, viste en helhetlig tilstedeværelse, og la til rette for medvirkning. Dette kunne påvirke pasientenes mottakelighet og trygghet. Videre kunne det fremme en tillitsbasert sykepleier- og pasientrelasjon. På denne måten kunne sykepleiere øke pasientens helsekompetanse og empowerment