LDH Brage
Not a member yet
884 research outputs found
Sort by
Intrahospital Handovers before and after the Implementation of ISBAR Communication: A Quality Improvement Study on ICU Nurses’ Handovers to General Medical Ward Nurses
Get PDFBackground: Research finds a lack of structure as well as varying and incomplete content in intrahospital handovers. This study aimed to improve intrahospital handovers by implementing structured ISBAR communication (identification, situation, background, assessment and recommendation).
Methods: This quality improvement study was conducted observing 25 handovers given by nurses from the intensive care unit to nurses from general medical wards at baseline and after the implementation of the ISBAR communication tool. The 26-item ISBAR scoring tool was used to audit the handovers. In addition, the structure of the ISBAR communication and time spent on the handovers were observed.
Results: There were no significant improvements from baseline to post-intervention regarding adherence to the ISBAR communication scoring tool. The structure of the handovers improved from baseline to post-intervention (p = 0.047). The time spent on handovers declined from baseline to post-intervention, although not significantly.
Conclusions: The items in the ISBAR communication scoring tool can act as a guide for details that need to be reported during intrahospital handovers to strengthen patient safety. Future research calls for studies measuring satisfaction among nurses regarding using different handover tools and studies using multifaceted training interventions.publishedVersio
Motiverende intervju i egenomsorg: Sykepleierens verktøy for å fremme egenomsorg hos ungdom med diabetes type 1?
Get PDFInnledning: Tema for oppgaven er motiverende intervju (MI) til ungdommer med type 1-diabetes. Ungdommer med type 1-diabetes er ofte utsatt for ustabilt blodsukker og behandlingen krever økt egenomsorg da ungdommer løsriver seg fra foreldrene for å bli som sine jevnaldrende. I poliklinikk har sykepleiere mulighet til å motivere ungdommen til å ta økt ansvar for sin sykdom gjennom deres helsefremmende funksjon. Litteraturstudien har som hensikt å undersøke hvordan MI bidrar til at ungdommene får økt egenomsorg til å håndtere utfordringene ungdomsårene møter på.
Metode: Generell litteraturstudie ble utført med strukturerte søk CINAHL-databasen, anvendt med kjerne-, anbefalt- og selvvalgt litteratur for å styrke troverdigheten i studiene, identifisert via PICO-skjema med søkeordene: «Diabetes mellitus, type 1», «Self-care», «Self-Management», «Motivational interviewing» kombinert med boolske operatorer. Søket ble avgrenset av databasens filtreringsinnstillinger, hvorav «adolescents», engelsk, peer-reviewed og tidsavgrensning på 9 år og resulterte i ni artikler. Inklusjons- og eksklusjonskriteriene resulterte i fire valgte artikler som er blitt kvalitetssikret gjennom sjekkliste-vedlegg, som finner sted nederst i oppgaven.
Resultat: Funnene viser at ungdommene opplever signifikante forskjeller i spesifikke barrierer som påvirker egenomsorg, og studiene belyste ut ifra lydopptak, skjemaer og intervjuer at ungdommene var tilfredsstilt med MI. Resultatene belyser også viktigheten med at sykepleiere har kommunikasjonsferdigheter for å fremme egenomsorg hos ungdommer med DT1.
Diskusjon: Funnene indikerer at MI forbedrer egenomsorg gjennom å styrke ungdommers selvtillit, engasjement og ansvar for helse, sunnere livsstilsvaner, bedret glykemisk kontroll. Resultatene kan forbedre behandling og ungdommers tidligere utfordringer i sykdomsforvaltningen. Imidlertid krever utfallene kommunikasjonsferdigheter, som empati, aktiv- og refleksiv lytting fra sykepleieren
Livmorhalskreft og seksualitet
Get PDFInnledning: Seksualitet er et grunnleggende behov og påvirker livskvaliteten. Sykepleier skal møte seksualitet på lik linje som andre grunnleggende behov, for å sikre en helhetlig omsorg. Problemstillingen i bacheloroppgaven er “Hvilke seksuelle utfordringer opplever kvinner etter endt behandling for livmorhalskreft, og hvordan erfarer de veiledning knyttet til dette?”
Metode: Vi har gjennomført en generell litteraturstudie med strukturerte søk i CINAHL. Søket ble gjort med emneord for kreft, gynekologisk kreft og seksuell helse. Dette søket ga oss et treff på 170 artikler, hvor vi satt igjen med 4 forskningsartikler som belyser problemstillingen.
Resultat: Mange kvinner opplever seksuelle utfordringer etter endt behandling for livmorhalskreft. I tillegg opplever de at informasjonen om seksualitet ikke er tilstrekkelig. Kvinnene har forskjellige behov og ønsker for når i behandlingsforløpet de ønsker å motta seksuell veiledning. Hvilken type veiledning kvinnene ønsker varierer fra konkrete råd til bruk av hjelpemidler til samtaler om utfordringer de opplever. Mange av kvinnene synes at seksualitet er et tabubelagt tema og ønsker dermed at sykepleiere skal ta initiativ til samtalen. Likevel er det flere som er skeptiske til sykepleiers kunnskap om temaet.
Diskusjon: Senskadene etter endt behandling for livmorhalskreft fører til utfordringer knyttet til seksualitet. Kvinner har ulike erfaringer om hvordan sykepleier veileder om dette temaet. Felles for alle er at det ikke er tilstrekkelig informasjon om konsekvenser av behandling og oppfølging knyttet til seksualitet etter behandling for livmorhalskreft. Mangel på veiledning, skyldes ulike barrierer som mangel på kunnskap, mangel på klare retningslinjer og at det er et tabubelagt tema. Sykepleier kan ta i bruk PLISSIT-modellen i veiledningen for å gjøre det lettere å snakke om seksualitet. Ved å gi tilstrekkelig informasjon om konsekvenser av behandlingen, vil kvinnene være mer forberedt og det kan gjøre senskadene av behandlingen lettere å håndtere.submittedVersio
Fra kaos til forståelse – Sykepleiers forebyggende arbeid med vold ved psykoselidelse
Get PDFInnledning:
Vold mot helsepersonell, og sykepleiere spesielt, er et anerkjent og internasjonalt problem i helsesektoren. Utøvelse av voldshandlinger mot helsepersonell er mest utbredt i psykisk helsevern, hvor pasienter med alvorlige psykiske lidelser og komplekst symptombilde gjerne behandles. Temaet for denne oppgaven er vold fra pasienter med primære psykoselidelser, og hvordan sykepleier kan forebygge dette gjennom bevisstgjøring av faktorer som øker eller minsker risiko for vold.
Metode:
Det er benyttet generell litteraturstudie som metode for denne oppgaven. Det er gjennomført strukturerte søk i PsycINFO og MEDLINE, som resulterte i utvelgelse av fem kvalitetssikrede forskningsartikler.
Resultat:
Ulike faktorer disponerer for økt voldsrisiko, blant disse er pasientens symptombilde, sykepleiers holdninger og kunnskap, og miljømessig struktur og utforming. Sykepleiers tilnærming, utøvelse og relasjonelle kompetanse anses som essensielt i forebygging av vold. Pasienter identifiserte faktorer og tiltak som øker eller minsker egen aggresjon. Fokus på bakenforliggende årsaker for vold og symptomhåndtering trekkes frem som forebyggende. Sykepleiere og pasienter kan ha ulike synspunkter på hva som trigger eller deeskalerer aggresjon og vold. Miljøfaktorer kan være vanskelig å påvirke, dog ses det som relevant for sykepleier å være bevisst disse perspektivene.
Diskusjon:
Resultatene fra utvalgte forskningsartikler diskuteres i lys av presentert sykepleieteori og relevant forkunnskap. Diskusjonen er presentert med fagdiskusjon ut fra tre hovedfunn; pasientfaktorer, personellfaktorer og miljøfaktorer, samt metodisk diskusjon avslutningsvis.submittedVersio
Ivaretakelse av foreldre til ungdom med Anorexia Nervosa i familiebasert behandling
Get PDFInnledning: Foreldre anses for å være den viktigste ressursen i tilfriskningsprosessen til ungdommer med anoreksi i familiebasert behandling. Fordi mange er pregede av situasjonen, er det viktig at sykepleieren ivaretar dem slik at de kan mestre behandlingen. Problemstillingen er: Hvilke miljøterapeutiske tiltak kan bidra til å fremme mestring hos foreldre til ungdom med Anorexia Nervosa som mottar familiebasert behandling i døgnavdeling?
Metode: Generell litteraturstudie er anvendt som metode for å finne aktuell forskning til å besvare oppgavens problemstilling. Det strukturerte litteratursøket ble foretatt i databasen CINAHL, og seks artikler ble valgt ut på bakgrunn av oppsatte inklusjons- og eksklusjonskriterier. Søkog utvelgelsesprosessen presenteres i tabeller i oppgavens metodedel.
Resultat: Foreldre opplever å ha en ungdom med anoreksi som en stor belastning. De har behov for informasjon, økte kunnskaper og veiledning i hvordan de skal håndtere ungdommens symptomer. Økt forståelse førte til økt empati overfor ungdommen, og redusert konfliktnivå i familiene. Mange foreldre fant mening i og kom styrket ut av prosessen. Å møte andre foreldre i tilsvarende situasjon opplevdes betydningsfullt. I behandlingen fremheves betydningen av relasjonen til hjelpeapparatet.
Diskusjon: Resultatdiskusjonen er tematisk bygget opp etter de tre komponentene i Antonovskys teori Opplevelse Av Sammenheng (OAS): begripelighet, håndterbarhet og meningsfullhet. Styrket OAS kan bidra til å fremme mestring hos foreldrene. Informasjon og hensiktsmessig bruk av miljøterapeutisk struktur, kan bidra til å styrke begripelighet. Psykoedukasjon og måltidsstøtte kan fremme foreldrenes ressurser slik at de kan oppleve håndterbarhet. Håp er sentralt for å oppleve meningsfullhet. Bearbeidelse av vanskelige følelser og motta sosial støtte fra sykepleier og foreldre i tilsvarende situasjon, kan fremme opplevelsen av håp. Metodediskusjonen tar for seg styrker og svakheter knyttet til litteraturstudien, herunder generell litteraturstudie som metode, søkeord og utvelgelse av artikler.submittedVersio
Effectiveness of a health communication intervention on health literacy in the first year following kidney transplantation – A randomized controlled study
Get PDFObjective: This study aimed to evaluate the effect of a new health communication intervention focusing on knowledge management skills on health literacy and medication adherence during the first year following kidney transplantation.
Methods: We randomized 195 patients during 2020–2021, to either intervention- or control group. Questionnaires were completed at baseline and at 12 months post-transplantation with a 12-month response rate of 84%. Health literacy was measured by the multidimensional Health Literacy Questionnaire (HLQ) instrument. Medication adherence was measured by the self-reported questionnaire (BAASIS©).
Results: Results showed that the intervention group had a significant increase in 2 HLQ domains compared to the control group capturing the “ability to appraise health information” Domain 5, (p-value = 0.002) and the “ability to navigate the healthcare system” Domain 7, (p-value <0.04). The effect sizes of SRM were 0.49 (Domain 5) and 0.33 (Domain 7). Medication adherence was comparable in the groups at any measure points.
Conclusions: This study contributes to important knowledge about how a health communication intervention focusing on knowledge translation using motivational interviewing techniques positively strengthens health literacy in kidney transplant recipients.
Practical implications: Current patient education practice may benefit from focusing on knowledge translation in combination with motivational interview technique.publishedVersio
Barn som pårørende til foreldre med psykoselidelse
Get PDFInnledning: Når barn er pårørende til en forelder innlagt med psykoselidelse, har sykepleiere en lovpålagt plikt til å ivareta barnets behov for oppfølging. Det viser seg at det er mangel på kunnskap og rutiner knyttet til dette arbeidet, og det er på bakgrunn av dette viktig at sykepleieren innehar dybdekunnskap om hvilke behov disse barna har for ivaretakelse. Problemstillingen for denne litteraturstudien er følgende: Hvilke behov for ivaretakelse har barn som pårørende til foreldre innlagt med psykoselidelse?
Metode: Oppgaven benytter generell litteraturstudie som metode for å finne resultater som kan bidra til å besvare oppgavens problemstilling, samt gi implikasjoner for praksis. De fem inkluderte forskingsartiklene er funnet ved ett systematisk søk i databasen CINAHL.
Resultat: Barna opplevde å ha liten innsikt i forelderens psykoselidelse, noe som etterlot dem usikre og forvirrede. Når en forelder var innlagt med psykose, ble barna usikre på hva som skjedde. Familieintenvensjoner i form av familiesamtaler har vist noe effekt i form av økt kunnskap, men det kommer også frem at forståelsen blant barna fortsatt var for vag. I noen tilfeller ønsket ikke barna å snakke om foreldrenes psykoselidelse fordi de trodde det skulle holdes hemmelig, og det kom frem at noen barn foretrakk å delta i samtaler uten foreldrene til stede.
Diskusjon: Barn som pårørende har behov for kunnskap og informasjon tilpasset barnets alder og modenhetsnivå. Dette er viktig for å trygge barnet og gi oversikt over situasjonen. Barn i aldergruppen seks til tolv år kan ha problemer med skyld- og ansvarsfølelse overfor foreldres sykdom, og det er viktig at helsepersonell arbeider med å avkrefte og støtte barnet på dette. For å få ivaretatt barnas behov for informasjon og støtte, er det viktig at sykepleieren klarer å skape et tillitsforhold til både barnet og foreldrene
Sykepleier og pasienten med sykelig fedme
Get PDFInnledning: Tema for oppgaven er personsentrert sykepleie til pasienter med sykelig fedme. Andelen mennesker med fedme øker på nasjonal- og verdensbasis. Forskning viser at mennesker med fedme opplever stigmatisering i samfunnet, også i møte med helsevesenet. Sykepleier-pasient-relasjonen er elementær for pasientens opplevelse av psykososial støtte og for opplevelsen av sykdom og behandling. Oppgavens hensikt er å bedre forstå hva som kan fremme eller hemme personsentrert sykepleie til pasientene ved å utforske hvilke faktorer som påvirker samhandlingen mellom sykepleier og pasienter med sykelig fedme.
Metode: Metoden generell litteraturstudie er benyttet for å besvare problemstillingen. Ett søk ble gjennomført i databasen CINAHL. Fem artikler innen gitte inklusjons- og eksklusjonskriterier ble utvalgt. Hovedfunnene i studiene ble diskutert opp mot fag- og forskningslitteratur for å besvare problemstillingen.
Resultat: Kvalitet og tilgjengelighet på tilpasset utstyr påvirket pasientene og sykepleierne, og samhandlingen dem imellom. Kommunikasjonen var av stor betydning for samhandlingen. Holdninger og kunnskap påvirket samhandlingen.
Diskusjon: Hovedfunnene ble diskutert opp mot rammeverket Person-centred Practice Framework og øvrig forsknings- og faglitteratur. Styrker og svakheter ved valgt metode og utvalgte artikler diskuteres.submittedVersio
Physical Activity Enforces Well-being or Shame in Children and Adolescents With Asthma: A Meta-ethnography
Get PDFAsthma symptoms and experiences of dyspnea challenge participation in physical activity (PA). Therefore, in-depth understanding of experiences with PA is essential. In this meta-ethnography, we synthesized published qualitative studies of experiences of children and adolescents with asthma that influenced, or limited, participation in PA. We followed Noblit and Hare’s 7 phases of meta-ethnography. We searched relevant databases by December 18, 2023 for published peer-reviewed studies (Medline (OVID), Embase (OVID), PsycINFO (OVID), CINAHL (EBSCHOhost), SPORTDiscus (EBSCHOhost), SocINDEX (EBSCHOhost), and Social Science Citation Index (WoS)) and theses (ProQuest Nursing & Allied Health Source, ProQuest Healthcare Administration Database, and ProQuest Public Health Database). We conducted study selection and assessment of methodological quality and data extraction using Joanna Briggs Institute’s methodology. Sixteen reciprocally related qualitative studies, representing experiences of 238 children and adolescents aged 4 to 18 years were included. We translated primary study concepts and findings into 3 themes covering relationships with others, emotions, and behaviors related to PA participation: (1) feeling related to and connected with friends and family in PA; (2) acquiring and managing new PA and asthma skills; and (3) enjoying PA and experiencing well-being. We also defined 3 themes covering aspects related to PA limitations: (4) feeling misunderstood and penalized in relation to PA; (5) experiencing nervousness, embarrassment, shame, and sadness during PA; and (6) withdrawing from PA due to asthma, environment, and/or socially imposed attitudes. The themes were synthesized into the following lines of argument: children and adolescents with asthma experience that PA enforces empathic/non-empathic relationships, vulnerability, and awareness; PA enhances resilient participation and well-being, or reinforces resignment to isolation and shame. From the outset of either relatedness or being penalized, youngsters with asthma either manage well and experience well-being, or experience shame and withdrawal.publishedVersio
Barn som pårørende
Get PDFInnledning: Om lag 3500-4000 barn og unge i Norge opplever hvert år at en forelder får kreft. Forskning viser at ungdom som pårørende opplever utfordringer med kommunikasjon rundt sykdommen. De etterlyser hjelp fra helsepersonell til å få sann, konkret og alderstilpasset informasjon, men også mulighet for å motta støtte i en hverdag preget av vanskelige følelser og uforutsigbare hendelser. Oppgaven tar for seg ungdom mellom 12-17 år.
Metode: Bacheloroppgaven er en generell litteraturstudie bygd opp av eksisterende forskning, funnet gjennom systematiske søk i databasene Medline Ovid og Cinahl. Totalt er det inkludert fire forskningsartikler, hvorav tre er kvalitative og én er kvantitativ. I metodekapittelet presenteres søkehistorikk og en skjematisk fremstilling av søkene i tabellform legges frem.
Resultat: Resultatene viser et gjennomgående behov hos ungdom for å få konkret, ærlig og alderstilpasset informasjon og støtte. De etterlyser også muligheten for samtale med sykepleier på egenhånd. Funnene viser blandede erfaringer i møte med sykepleier på sykehus. Det å bli sett, møtt og introdusert av sykepleiere på sykehus er noe ungdom anså som nødvendig under besøk på sykehus. Det understrekes også at inkludering av skolehelsetjenesten hadde positiv innvirkning på deres uforutsigbare hverdag.
Diskusjon: Dersom ungdom opplever å få utilstrekkelig med informasjon, kan de skape egne fantasier og konklusjoner som kan være mer skremmende enn virkeligheten. Sykepleier kan med fordel engasjere seg i deres situasjon ved å tilby foreldrene veiledning i forhold til å gi informasjon. Sykepleier kan også tilby ungdommene direkte støtte i form av samtaler. Sykepleiere er dog ofte preget av en hektisk hverdag og kan dermed henvise ungdommen til skolehelsetjenesten. Ungdom er spesielt sårbare for andres oppfatning av dem, og ved å henvise dem videre vil de få rett oppfølging fra fagfolk. Sykepleier sikrer på denne måten at ungdommens behov for informasjon, inkludering og støtte blir ivaretatt.submittedVersio